John Henry Nilssen har repetert Tuataket (buldregrad 8B), og gikk også Alice in Wonderland (8A) i Rogaland i helga. John Henry har gjort rogalanding av seg, og med temperaturene og forholdene er det naturlig nok buldring som står i fokus nå. Dette er pers for John Henry, som tidligere har gjort noen 8A+ buldre.
John Henry har markert seg mest som ruteklatrer med opp til 8c+, et par 8c og dusinet av 8b+, og med flash av 8b i Spania. Han ble også norgesmester i Stavanger i november.
Den spanske løpe- og skimaskinen Kilian Journet som bor i Rauma melder på instagram at han har kjørt ned Fiva-ruta, som er nærmeste nabo til Trollveggen og ender i skare mellom Trollveggen og Store Trolltind. Han skriver at han hadde to nedfiringer underveis, og på hans vegne er jeg glad for at han ikke prøvde seg på de to partiene.
Dette er første nedkjøring av det som i sin tid var den første ruta opp Trolltindene fra Romsdalen, gått av Arne Randers-Heen tidlig på 30-tallet. Den har heller ikke hatt så mange vinterbestigninger, selv om det er en veldig fin vinterrute med mye snø og noe renneklatring. Den nederste tredelen er et snø- og svafelt som bør være greit å kjøre. Den midterste delen er snørenne og snøfelt. Toppen er mest renne, med noen halvbratte opptak som jeg vil tro var det som krevde nedfiring. For en som bare har klatret oppover på vinteren er det ganske imponerende å kjøre de øverste rennene og opptakene, men jeg har ingen forutsetninger for å vite hvor vanskelig det er for de beste brattfjellkjørerne.
Han skriver at dette er det bratteste han har kjørt.
13 åringene Sunniva Øvre-Eide, Per Ravlo-Caspersen og Theodor Kirkebø har gått grad 9- (8a) i Sella i Spania på vinterferietur. Dette er de yngste bestigningene av graden for en kvinne i Norge, og det er nok også den yngste av en mann for det er bare en måned siden Per havnet i tenårene. Teodor var bare litt eldre da han gik sin første 8a i Thailand i jula. Jeg tror de var en årgang yngre enn andre som gikk graden som 13-åringer. Tidligere har Jens Kristian Hagaseth Aasmundsen og Jakob Heber Norum gått graden som 13-åringer, men jeg tror ikke så mange andre.
De tre har også gått en 8+ (7c+) rute på den samme klippen, The Wild side i Sella, en halvtime unna Benidorm på den spanske østkysten.
De tre har også markert seg som de største talentene i yngre junior-klassen i klatring, og tok de beste plassene i årets første norgescup. Det er spennende at de også klatrer hardt utendørs. Alle tre har klatret solid ifjor på åttertallet, og Per gikk også 7+ på egne sikringer i Bohuslän.
Her er noen instagram-bilder fra treneren, Tina Johnsen Hafsaas. Ikke alle juniorer har trenere med en fjerdeplass i verdenscupen.
Eline Næsheim på Kala Borraka (grad 8b+) i Siurana, noen dager før hun ledet den. Tusen takk for lån av bilde fra Henning Wang, som alltid er tilstede der det er fine ruter, gode motiver og sterke klatrere).
Eline Næsheim gikk i dag Kale Borraka, grad 8b+ i Siurana i Spania. Dette er ny pers, og også en svært eksklusiv grad for norske kvinner. Det er vel vare Hanna Midtbø, Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu som har gått den graden før. Det er ikke gått syv år siden Hannah klatret hardere enn grad 9, så dette er en sjelden begivenhet for norsk kvinneklatring. (Det er ikke så utrolig mange herrer heller som går den graden, så bestigningen til Eline vil uansett så høyt på lista over harde norske bestigninger når regnskapet for 2018 skal gjøres opp om et snaut år).
Prosjekteringen var ikke uten dramatikk, for på instagram har hun beskrevet hvordan et stort steinfall nesten traff henne og de andre som var på bakken for en snau uke siden. Midt i et område hvor det ofte er mange klatrere. Eline fikk et sår av steinspranget, så ganske så tett på en tragisk ulykke i det svært populære klatreområdet.
På scorecardet sitt på 8a.nu skriver hun at det var skremmende med de første ledeforsøkene etter steinspranget, men at det i dag var en god atmossfære for å sette sin første 8b+.
Helges Norgescup i buldring i Trondheim ble en ren juniorkonkurranse. Takket være Trondheim klatreklubbs innsats i siste liten så ble den ikke avlyst på grunn av manglende arrangørklubb. De kunne bare påta seg et juniorarrangement, siden det er nesten dobbelt så mye arbeid å få med seniorene. Så all ære til klubben som har tatt mest ansvar for store konkurranser det siste året.
Det ble heller ikke anledning til streaming, men noen ivrige fedre/klubber livestreamet mye av finalene så sammen med resultatlistene får vi dette referatet. Kommenter gjerne hvis det er mangler.
70 deltakere sørget for en solid cup med bra deltakelse fra de fleste større klubbene, hvor de to Oslo-klubbene tok fem av seks medaljer blant gutta. I de to kvinneklassene var spredningen langt bedre.
En morsom detalj, ihvertfall for en blogger på min alder, er at halve finalen i yngre junior gutter bestod av barn av klatrefedre og en klatremor som selv har vært i NM-finaler, med både en gullvinner og to sølvvinnere av fedrene. Vinneren var allikevel Theodor Kirkebø, som ikke har foreldre med slike meritter. Han markerte seg solid i fjor i sitt første år som yngre junior, og nå er han både eldre og de sterkeste konkurrentene gikk over i eldre junior. Så i helgen var hans klareste konkurrent ett år yngre Per Ravlo-Caspersen, som gjorde en solid debut. De to var de eneste som toppet buldre, og tok tre og to hver. De to fra Kolsås klatreklubb var i en egen klasse med andre ord. Per markerte seg også som vinner av siste Østlandscup, så det skal bli spennende å følge ham også på taukonkurranser.
Yngre junior jenter ble vunnet av Sunniva Øvre-Eide fra Grenland klatreklubb, som fortsetter der hun slapp i sitt første år som yngre junior med å ta seieren. Edel Lemvik fra BRV tok sølv, bare ett forsøk bak vinneren. Nora Hovde sørget for medalje til arrangørklubben med tredjeplassen og jeg tror også debut på pallen for hennes del.
Eldre junior jenter ble vunnet av hjemmefavoritt Mia Støver Wollebæk, som rettet opp en litt svak kvalikk for sin del med å gå fire av fire finalebuldre. Hun slo Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelag, som tok en solid sølv i sitt første år som eldre junior. Marie Aagaard Lauridsen fra klatreklubben Ålesund tok tredjeplass.
Eldre junior gutter ble ble et rent Oslo-oppgjør om pallen, og fire av seks finalister fra de to Oslo-klubbene som har dominert buldring de siste årene. Jens Kristian Aasmundsen fra Oslo KK tok seieren, og det er vel en stund siden sist i buldring, foran Hauk Lem og Albert Suthurst fra Kolsås KK.
Eline Næsheim kunne tirsdag feire ny pers etter å ha gått sin første 8b med bestigningen av Dogma i Siurana, et par timers kjøring vest for Barcelona.
Dermed bekrefter hun sin status som en av de ivrigste og beste sportsklatrerne blant jentene det siste året. Selv om det er blitt noen kvinner i 8b-klubben, så er det fremdeles en passe eksklusiv forsamling.
Eline har vært legestudent i Bergen de siste årene og i Stavanger, og har gått et titals ruter med Materialtretthet (grad 9-/9) og diverse ruter i Bergen, Siurana og Jøssingfjord på grad 9-. Hun har også flashet 8+, og sightet grad 8/8+, som en av de få kvinnene.
Dogma har blitt gradert 8b+ av flere, men den står i grad 8b i føreren og hun mener det kjennes riktig for den bratte og buldrete ruta.
Hun har også gjort det bra som sportsklatrer, selv om fingerskade har satt henne tilbake på innekonkurransene det siste året.
Crackoholic er navnet på en av de beste, eller den beste, klatrefilmene fra Skandinavia. Jonas Paulsson og Mikael Widerberg lanserte den i 2010 etter et par års filming i området. Filmen presenterte klatringen i Bohuslän gjennom noen de skarpeste klatrerne da den ble laget, og noen av de historiske viktige klatrerne, samt noen av oss som tilfeldigvis var der endel de årene filmen ble laget.
Kul film med mange av de fineste rutene i et av de fineste klatreområdene i Skandinavia. Filmen tåler definitivt lagringstiden, mange av opptakene er omlag ti år gamle. Om sitatene i alle intervjuene gjør det får den enkelte vurdere, mye kan endre seg på ti år.
Og et av de fremste granittklatreområdene i verden ifølge denne ferske artikkelen i UK Climbing fra en av øyas beste tradklatrere Pete Whittaker, som har tilbrakt mange uker i Bohuslän.
En av2017 kule turer som jeg ikke har fått blogget om ennå var Paula Voldner og Mari Augusta Salvesens friklatreforsøk på Freerider på El Capitan i Yosemite i California, samt andre tøffe bestigninger av dem på den amerikanske vestkysten opp til Squamish i vest i Canada.
Nå fikk de ikke gått den 900 meter høye veggen med klatring opp til grad 8/8+ på naturlige sikringer helt i i fri, i likhet med noen andre sterke norske forsøk som aldri har tatt seg tid til å øve inn taulengdene i fri før de ledes. Til nå er det vel bare Martin Skaar Olslund og Thomas Meling som har gått den i fri av norske klatrere, med et støt på fire dager i 2012. Men det virker som det ble klatra mye bra på ruta, som vel er deres debut som storveggsteam. De to var de sterkeste norske kvinnene på egne sikringer i 2017, med Paula som har gått flere ruter opp til grad 9- på egne sikringer, mens Mari i år markerte seg med to bestigninger på grad 8+ på egne sikringer.
Paula fikk også onsightet en flertaulengders mixrute på grad 8/8+ i Squamish, også en sterk prestasjon. Og de klatra flere harde riss- og off-widthlinjer under turen.
Nå har det nye året blitt startet med at Paula, Pistol P, har lastet opp en stilig film fra turen opp Freerider.
Dette skjedde i høst da jeg var mye på reise med jobben, så jeg bruker denne filmen som unnskyldning for å hente fram prestasjonene.
Litt oppdatering sånn på tampen av året, siden det har vært noen nordmenn som har klatret hardt rundt juletiden.
Tina Johnsen Hafsaas har gått enda en 8b, med Marroncita i Oliana. Dette er hennes sjette rute på denne graden eller graden over.
På samme klippe i Katalonia har John Henry Nilssen flashet samme grad, 8b, med Picos Pardos. Han har tidligere onsightet en rute på denne graden. På samme turen før jula flashet han også 8a+ ruta Mon Dieau, en rute Tina også har klatret på sitt julebesøk.
Henning Wang har tidligere i desember klatret 8b+ ruta Mundo Feliz på klippen Villnueva del Rosaria, som jeg mener ligger sør i Spania. Han klatret også 8b på samme tur.
Mia Kvåle Løvmo gikk enda en 8a-rute i år, med bestigningen av Ayotzinapan i El Boca, et klatrefelt i Mexico som jeg ikke tror har hatt så veldig mange andre harde norske bestigninger.
Hun har også gått en haug med 8+ ruter i Red River Gorge, og seiler opp som en av de mer hardtklatrende kvinnene utendørs i år.
Hannah Midtbø tok sitt fjerde NM-gull i buldring på rad. Og fikk kongepokal.
Thilo Schröter tok sitt tredje NM-gull i buldring, og fikk kongepokal.
Kolsås KK ble beste klubb foran Oslo KK. Totalt tok Oslo fem av åtte klasseseire i tidenes største norske klatrekonkurranse på Oslo klatresenter.
Herrene
Thilo klarte ikke sone på den første svabulderen, men ingen andre klarte den. Han markerte seg i toppen med den eneste flashen av bulder to. Han flashet også bulder tre, i likhet med Erik Grandelius og Audun Bratrud. Ingen klarte heller den siste bulderen, selv om Thilo var nærme. Erik fikk andreplass med to buldre, men flere forsøk enn Thilo. Audun tok en tredjeplass med flash av en bulder.
Kvinner
Hannah festet også grep om konkurransen da hun var den eneste som gikk den andre bulderen, selv med en sterk forkjølelse. Hun gikk tre buldre. Tina Johnsen Hafsaas fikk sølv med to buldre flashet, og tok enda en andreplass i Buldre-NM. Dermed byttet Hannah og Tina plasseringene .
Mie Kastet fra Bergen Klatreklubb tok tredjeplass med flash av en bulder. Dermed byttet Tina og Mie plassering fra fjorårets Buldre-NM. Også verd å nevne at Bibiane Dahle Næss fra Lillehammer for andre år tok fjerdeplass, og året før det tok femteplassen - en solid prestasjon rett bak de mer kjente stjernene.
Eldre junior kvinner
Ingrid Helene Amundrød fra Oslo Klatreklubb vant foran Mia Støver Wollebæk fra Trondheim klatreklubb med bare to forsøk, så forskjellen mellom de to var kanskje mindre enn ventet. Og Mia viser en imponerende form med NM-gull i tauklatring og så NM-sølv i buldring i sin første sesong som eldre junior. Lisa Maria Kvandahl fra Kolsås klatreklubb tok tredjeplassen.
Eldre junior herrer
Albert Ilsaas Suthurst fra Kolsås KK vant en klar og kanskje litt overraskende seier i sitt første år som eldre junior, og den eneste i finalen som gikk alle fire bulderne. Leo Chiba fra Tromsø KK tok sølv og viste at seieren i Drammen ikke var et lykketreff. Christian Eliassen fra Trondheim KK tok tredjeplassen i en ganske jevn og fint spredt finale.
Yngre junior kvinner
Sunniva Øvre-Eide fra Grenland tok et litt overraskende gull som førsteårs junior, hun har til nå vist mest styrke i norgescupen i tau med seier der. Men hun var den eneste som tok tre buldre i finalen. Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelag tok to buldre og andreplass. Hun slo Emma Støver Wollebæk fra Trondheim, som tok ett bulder i første forsøk. Så her ble det hardt
Yngre junior herrer
Kristian Grigson Eian fra Oslo KK vant duellen mot Tobias Reidel fra Kolsås KK. Ørjan Rødland Vaage fra Haugaland klatrelag tok tredjeplassen. Etter kvalikken var 13 år gamle Theodor Kirkebø på topp, men finalen var litt mer brutal mot den yngste utøveren som endte på fjerde plass.
Kolsås beste klubb
Kolsås ble beste klubb med tre gull og totalt seks medaljer, fulgt av Oslo med to gull. Til sammen dominerte Oslo med fem av åtte klasseseire, slik det har vært de siste årene. Det er en ganske solid dominans.
Hvis Oslo-klubbene dominerte resultatlista, så var det også en styrkemarkering av de samme to klubbene som arrangerte tidenes største norske klatrekonkurranse. NM ble på alle måter et knall arrangement, slik det sømmer seg når Oslo klatresenter er den nye storstua og det arrangeres av de to mest meritterte klubbene i Norge med totalt 80 frivillige sammen med Norges Klatreklubb. Rekordstor deltakelse og fine buldre laget av Martin Mobråten og Kenneth Elvegård. Og fin produksjon for alle som fulgte hele eller deler av konkurransen fra skjermen.
