lørdag 3. januar 2009
Ros til Sæland og Lieds bestigning fra Patagonia-veteran
Trym Sæland og Ole Lied sin nye rute/variant på Cerro Torre, omtalt her på bloggen tidligere, får solid omtale av en av Patagonia-klatringens mest erfarne klatrere. Den italienske veteranen Ermanno Salvaterra, som har vært en av de viktigste førstebestigerne i området, gir den masse ros i sin gjennomgang av alle fribestigningene av Cerro Torre uten bruk av den skammelige boreboltstigen. Med de to sin rute, og klatring på nordpilaren på Fitzroy, og ikke minst Bjørn-Eivind Årtuns svært aktive sesong, har det aldri skjedd før at norske alpinister har satt så tydelige spor i en sesong i et av verdens sentrale alpinområder.
Finanskrisen avlyste duellen mellom Ap og Frp i Buskerud
Har skrevet en valganalyse for Buskerud i dagens avis, som viser hvordan Frp har tapt terreng siden meningsmålingen for Buskerud i august som Drammens Tidende fikk laget.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Opp- og nedtur for regionen
Drammensregionen ble kåret til Norges beste region rett før jul. Det er spennende og verdifullt, fordi det både kan gi hele regionen et ekstra fortrinn i forhold til å tiltrekke seg bedrifter og innbyggere. Det er bra i den trange tiden vi er i starten av.
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
torsdag 1. januar 2009
Kongemål for Drammen
Kong Harald holdt en aktuell nyttårstale for Drammen. Det gjaldt på flere områder, som rus og faren for at høye krav fører til sykdom. Men spesielt for Drammen var hans bekymring for hvordan vi følger opp menneskerettighetene i praksis: “Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge”, sa kongen og tok opp hvordan dette er aktuelt på noen av de mest sentrale områdene i livet.
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
søndag 28. desember 2008
Brann-alarm før nytt år
13 mennesker har omkommet så langt i år, og vi må be om at det ikke blir flere i det verste brannåret i vår region Tragedien på Gulskogen hvor syv fra Polen døde i en brann gjør at Buskerud er det hardest rammede fylket, men selv uten den brannen ville det vært et ille brannår. I tillegg gjør barnehagebrannene året spesielt.
Vi er heller ikke ferdig med årets verste brannuke, romjulen. Så får vi håpe at alle brannene ikke bare skaper den usikkerheten som vi skriver om i dag, men også skaper større aktpågivenhet når vi nærmer oss nyttårsaften. Problemet er selvsagt at et høyt alkoholinntak kan være en medvirkende årsak til at brannene starter eller får så store konsekvenser, og det er ikke sikkert brannfrykten er like levende etter en del alkoholinntak.
Problemet med dødsbrannene er at vi i hvert fjerde tilfelle ikke vet hva som er årsaken, viser tall fra Norsk brannvernforening. Foreløpig er det heller ingen konklusjon fra politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på hva som skjedde på Gulskogen. Det er viktig å finne årsakene slik at dødsbrannene kan reduseres.
Dødsbrannene setter et viktig fokus på krav til gårdeiere og andre med et ekstra ansvar. Men det er vanskelig å komme forbi enkeltmenneskenes ansvar så lenge en så stor andel av de kjente dødsfallene skyldes røyking, bruk av levende lys og andre årsaker som hver enkelt må ta ansvar for. Halvparten av de omkomne mangler også brannvarsler som virker.
Et område som også peker seg ut er feil i elektriske anlegg. Det rager ikke høyest på årsaken til kjente dødsbranner, men står bak hver femte brann ifølge statistikken. Her har hver enkelt og myndighetene mulighet til å gjøre en bedre jobb. Mens det har vært en enorm vilje til å oppgradere kjøkken og bad, så er interessen mindre for å skifte ut gamle elektriske anlegg. Det får også lite oppmerksomhet ved takst og eierskifte. Her ligger det muligheter her til mer regelmessige kontroller og grundigere krav ved eierskifte. Her er det bare å kopiere de mer regelmessige kontrollene som kreves for piper og ildsted, som står for en mindre andel av brannene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 29. desember 2008
Vi er heller ikke ferdig med årets verste brannuke, romjulen. Så får vi håpe at alle brannene ikke bare skaper den usikkerheten som vi skriver om i dag, men også skaper større aktpågivenhet når vi nærmer oss nyttårsaften. Problemet er selvsagt at et høyt alkoholinntak kan være en medvirkende årsak til at brannene starter eller får så store konsekvenser, og det er ikke sikkert brannfrykten er like levende etter en del alkoholinntak.
Problemet med dødsbrannene er at vi i hvert fjerde tilfelle ikke vet hva som er årsaken, viser tall fra Norsk brannvernforening. Foreløpig er det heller ingen konklusjon fra politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på hva som skjedde på Gulskogen. Det er viktig å finne årsakene slik at dødsbrannene kan reduseres.
Dødsbrannene setter et viktig fokus på krav til gårdeiere og andre med et ekstra ansvar. Men det er vanskelig å komme forbi enkeltmenneskenes ansvar så lenge en så stor andel av de kjente dødsfallene skyldes røyking, bruk av levende lys og andre årsaker som hver enkelt må ta ansvar for. Halvparten av de omkomne mangler også brannvarsler som virker.
Et område som også peker seg ut er feil i elektriske anlegg. Det rager ikke høyest på årsaken til kjente dødsbranner, men står bak hver femte brann ifølge statistikken. Her har hver enkelt og myndighetene mulighet til å gjøre en bedre jobb. Mens det har vært en enorm vilje til å oppgradere kjøkken og bad, så er interessen mindre for å skifte ut gamle elektriske anlegg. Det får også lite oppmerksomhet ved takst og eierskifte. Her ligger det muligheter her til mer regelmessige kontroller og grundigere krav ved eierskifte. Her er det bare å kopiere de mer regelmessige kontrollene som kreves for piper og ildsted, som står for en mindre andel av brannene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 29. desember 2008
lørdag 27. desember 2008
Og dermed er det 15 igjen
Neste år forsvinner hver fjerde melkebonde i Sigdal, slik vi skriver i dagens avis. Da blir det bare 15 melkebruk igjen, i en av de største melkekommunene i vår region. Dette er bare forsterkning av en lang trend. Antall melkebønder er mer enn halvert det siste tiåret.
Dette skjer ikke bare i Sigdal, men i de fleste bygder med melkeproduksjon. Konsekvensene rammer ikke bare hver enkelt bonde, men lokalmiljøet og arbeidsplasser knyttet til landbruket, mens naturmangfoldet blir svekket ved at landskapet gror igjen. Mens resten av landet stort sett bare har opplevd velstandsvekst i mange år, så har melkebøndene hatt det tøft i hele denne perioden. Den vanskelige perioden som resten av næringslivet har merket i noen måneder, har landbruket levd med i årevis. Det har vært en stille finanskrise hvor landbruket ikke har høstet noen av de fordelene fra den utviklingen som har gjort at resten av Norge har opplevd tidenes velstandsvekst. Naturlig nok har mange melkebønder gått lei av å drive med tap, og selger kvoten.
Dette skjer mens Senterpartiet sitter i regjering på det fjerde året, og ingen WTO-avtale har utfordret verdens beste landbruksstøtte. Så å finne en god vei ut av dette er krevende. Gevinsten av at flere bruk går sammen, eller større enkeltbruk, har til nå ikke materialisert seg. Det fins noen kreative nisjer, men bare noen få får plass i dem. Det er vanskelig å vite om bunnen er nådd, selv om finanskrisen kanskje kan gi bøndene et pusterom i form av lavere olje- og kunstgjødselpriser og lettere tilgang på arbeidskraft.
På sikt er det to motgående trender. Den ene medfører press på prisen, økt verdenshandel og økt fokus på å fjerne landbruksstøtten. Den vil utfordre melkebøndene i Sigdal enda mer. Den andre innebærer et økt globalt behov for matvarer, til fordel for land som er godt utstyrt med vann, samt en økt vilje til å betale mer for gode landbruksprodukter. Den er hyggeligere for de resterende melkebøndene i Sigdal, men det er en fare for at den ligger litt vel langt inn i fremtiden.
Leder Drammens Tidende søndag 28. desember
Dette skjer ikke bare i Sigdal, men i de fleste bygder med melkeproduksjon. Konsekvensene rammer ikke bare hver enkelt bonde, men lokalmiljøet og arbeidsplasser knyttet til landbruket, mens naturmangfoldet blir svekket ved at landskapet gror igjen. Mens resten av landet stort sett bare har opplevd velstandsvekst i mange år, så har melkebøndene hatt det tøft i hele denne perioden. Den vanskelige perioden som resten av næringslivet har merket i noen måneder, har landbruket levd med i årevis. Det har vært en stille finanskrise hvor landbruket ikke har høstet noen av de fordelene fra den utviklingen som har gjort at resten av Norge har opplevd tidenes velstandsvekst. Naturlig nok har mange melkebønder gått lei av å drive med tap, og selger kvoten.
Dette skjer mens Senterpartiet sitter i regjering på det fjerde året, og ingen WTO-avtale har utfordret verdens beste landbruksstøtte. Så å finne en god vei ut av dette er krevende. Gevinsten av at flere bruk går sammen, eller større enkeltbruk, har til nå ikke materialisert seg. Det fins noen kreative nisjer, men bare noen få får plass i dem. Det er vanskelig å vite om bunnen er nådd, selv om finanskrisen kanskje kan gi bøndene et pusterom i form av lavere olje- og kunstgjødselpriser og lettere tilgang på arbeidskraft.
På sikt er det to motgående trender. Den ene medfører press på prisen, økt verdenshandel og økt fokus på å fjerne landbruksstøtten. Den vil utfordre melkebøndene i Sigdal enda mer. Den andre innebærer et økt globalt behov for matvarer, til fordel for land som er godt utstyrt med vann, samt en økt vilje til å betale mer for gode landbruksprodukter. Den er hyggeligere for de resterende melkebøndene i Sigdal, men det er en fare for at den ligger litt vel langt inn i fremtiden.
Leder Drammens Tidende søndag 28. desember
tirsdag 16. desember 2008
Tre nordmenn på Cerro Torre - avslutter tidenes alpinistår
Tre norske bestigninger av Cerro Torre, og en på nordpilaren på Fitzroy, bekrefter at dette blir tidenes norske alpinår.
På en uke dobles antall norske bestigninger av Cerro Torre. Fjellet er et av verdens fineste og teknisk sett mer krevende, i forblåste Patagonia lengst sør i Sør-Amerika.
Selv om fjellet ikke er så høyt, så ligger det forferdelig utsatt til for dårlig vær og det er mye klatring for å komme opp på toppen.
Turene er solid omtalt på nettsidene til Norsk Klatring.(Oppdaget det etter at jeg hadde publisert første versjon av denne saken).
Ole Lied og Trym Sæland går den noe pussig døpte "korketrekkerruta" på Cerro Torre. Ut fra beskrivelsene kan dette se ut som en slags førstebestigning. Bjørn-Eivind Årtun gikk bare en uke senere noe som ser ut som en variant av vestveggen, sammen med en amerikansk klatrer. Begge bestigningene er omtalt på denne bloggen. Climbing skriver også om Trym og Ole sin bestigning i en samleartikkel.
Dette året er et gjennombrudd for å bestige denne toppen uten bruk av boreboltstigen til Maestri, skriver den kjente argentinske alpinisten Rolando Garibotti, som forøvrig har gjort noen av de flotteste bestigningene i området. Boreboltruta var den første bestigningen, og gjorde Mastri beryktet og berømte da han borret opp hele toppveggen på det som til nå har vært den vanligste ruten opp fjellet.
Det var Maestri-ruten Trym brukte på sin første bestigning av toppen for ni år siden, og det var den Øyvind Vadla og Aslak Aastorp klatret for omlag 20 år siden.
Fram til relativt nylig var det sjeldent at fjellet ble besteget i det hele tatt, og bare noen få hadde klatret uten boreboltstigen. (Nå tvang en større snøsopp Ole og Trym
Lied og Sæland klatret også en annen flott rute i området opp nordpilaren på Fitzroy, den andre store toppen i området. Nordpilaren er en av de flotteste siluettene i området, og de to gikk en rute som er blitt repetert av flere etter at den ble gått i fjor. Ruta stopper på toppen av pilaren, et par hundre meter unna toppen. Ut fra beskrivelsen klatret de til topps på ruta, men ikke opp til toppunktet.
Bjørn-Eivind klatret ruten Supercanaleta, som går til topps på Fitzroy. Dette er den første bestigningen av denne kjente toppen siden Marius Morstad klatret den sammen med legendariske Mugs Stomp (tror jeg det var) på 70-tallet. Det var en tidlig bestigning, før sportsklatringen tok Morstad i en mannsalder (han har tatt opp miksklatringen de siste vintrene).
Årtun klatret tidligere i høst en annen kjent rute i området, Exocet, sammen med Marius Olsen, og gikk også flere andre ruter i området på en svært produktiv tur med mye fint vær.
For Trym og Ole ser dette ut til å bli en knallsesong, med sterke bestigninger i Alaska før sommeren.
Dermed er det bare å konstatere at min årlige årlige oppsummering av klatrehøydepunktene i Norsk Klatring allerede er utdatert. Ingenting er hyggeligere. Og ennå har ikke Magnus Midtbø begynt en utvidet juleferie i Spania.
På en uke dobles antall norske bestigninger av Cerro Torre. Fjellet er et av verdens fineste og teknisk sett mer krevende, i forblåste Patagonia lengst sør i Sør-Amerika.
Selv om fjellet ikke er så høyt, så ligger det forferdelig utsatt til for dårlig vær og det er mye klatring for å komme opp på toppen.
Turene er solid omtalt på nettsidene til Norsk Klatring.(Oppdaget det etter at jeg hadde publisert første versjon av denne saken).
Ole Lied og Trym Sæland går den noe pussig døpte "korketrekkerruta" på Cerro Torre. Ut fra beskrivelsene kan dette se ut som en slags førstebestigning. Bjørn-Eivind Årtun gikk bare en uke senere noe som ser ut som en variant av vestveggen, sammen med en amerikansk klatrer. Begge bestigningene er omtalt på denne bloggen. Climbing skriver også om Trym og Ole sin bestigning i en samleartikkel.
Dette året er et gjennombrudd for å bestige denne toppen uten bruk av boreboltstigen til Maestri, skriver den kjente argentinske alpinisten Rolando Garibotti, som forøvrig har gjort noen av de flotteste bestigningene i området. Boreboltruta var den første bestigningen, og gjorde Mastri beryktet og berømte da han borret opp hele toppveggen på det som til nå har vært den vanligste ruten opp fjellet.
Det var Maestri-ruten Trym brukte på sin første bestigning av toppen for ni år siden, og det var den Øyvind Vadla og Aslak Aastorp klatret for omlag 20 år siden.
Fram til relativt nylig var det sjeldent at fjellet ble besteget i det hele tatt, og bare noen få hadde klatret uten boreboltstigen. (Nå tvang en større snøsopp Ole og Trym
Lied og Sæland klatret også en annen flott rute i området opp nordpilaren på Fitzroy, den andre store toppen i området. Nordpilaren er en av de flotteste siluettene i området, og de to gikk en rute som er blitt repetert av flere etter at den ble gått i fjor. Ruta stopper på toppen av pilaren, et par hundre meter unna toppen. Ut fra beskrivelsen klatret de til topps på ruta, men ikke opp til toppunktet.
Bjørn-Eivind klatret ruten Supercanaleta, som går til topps på Fitzroy. Dette er den første bestigningen av denne kjente toppen siden Marius Morstad klatret den sammen med legendariske Mugs Stomp (tror jeg det var) på 70-tallet. Det var en tidlig bestigning, før sportsklatringen tok Morstad i en mannsalder (han har tatt opp miksklatringen de siste vintrene).
Årtun klatret tidligere i høst en annen kjent rute i området, Exocet, sammen med Marius Olsen, og gikk også flere andre ruter i området på en svært produktiv tur med mye fint vær.
For Trym og Ole ser dette ut til å bli en knallsesong, med sterke bestigninger i Alaska før sommeren.
Dermed er det bare å konstatere at min årlige årlige oppsummering av klatrehøydepunktene i Norsk Klatring allerede er utdatert. Ingenting er hyggeligere. Og ennå har ikke Magnus Midtbø begynt en utvidet juleferie i Spania.
mandag 15. desember 2008
Anne-Cath Vestlys død (nesten) like raskt omtalt på Wikipedia som i nyhetsmediene
Meldingen om at Anne-Cath Vestly døde klokken tre i natt ble sendt ut på ntb i syv-tiden, og før det var gått halvannen time var Wikipedia oppdatert. Det er omtrent like raskt som flere av riksavisene som har betalt beredskap på denne tiden av døgnet.
Det imponerte ihvertfall en av våre morgenvakter som gikk inn på wikien for å bygge ut ntb-meldingen. Siden Anne-Cath Vestly døde sykehhjem i Nedre Eiker, så er dette viktig stoff for Drammens Tidende.
Endringen i artikkelen ble gjort av en av de mange frivillige wiki-skribentene: Programvareutvikleren Harald Hansen fra Kongsberg. Han skriver i omtalen av seg selv at da han hadde sitt første norske bidrag i 2005, så var det 20000 artikler i den norske Wikipediaen. Nå har den norske utgaven rundet 2ooooo, etter en sterk dugnadsinnsats fra mange hold.
Dødsfallet er ikke fanget opp av Aftenpostens forfatterindeks, NRKs litteraturoversikt, Dagbladets forfatteroversikt (hvor hun fremdeles bor i Oslo?) osv.
Og forøvrig er hun fremdeles i live i den nynorske utgaven av Wikipedia. Her har jo målbevegelsen en utfordring hvis det ligger ulike utgaver ute.
Tidligere i høst skrev jeg om hvordan Wikipedia slo Dagsrevyen med halvannet år etter at NRKs flaggskip hadde gjort et stort nummer av at Jonas Gahr Støre var blitt tilbudt jobb i Høyre. Wikipedia hadde selvsagt fanget opp dette, som først ble omtalt i Morgenbladet og bekreftet i Dagsavisen av Støre selv - lenge før NRKs gravereportere lagde drama av dette med skjulte kilder.
Det spennende i dette er jo i hvilken grad den frivillige wiki-bevegelsen klarer å utfordre ikke bare de etablerte oppslagsverkene, som den jo forlengst har klart, men også nærme seg nyhetsorganisasjonene med sine døgnvakter.
Det imponerte ihvertfall en av våre morgenvakter som gikk inn på wikien for å bygge ut ntb-meldingen. Siden Anne-Cath Vestly døde sykehhjem i Nedre Eiker, så er dette viktig stoff for Drammens Tidende.
Endringen i artikkelen ble gjort av en av de mange frivillige wiki-skribentene: Programvareutvikleren Harald Hansen fra Kongsberg. Han skriver i omtalen av seg selv at da han hadde sitt første norske bidrag i 2005, så var det 20000 artikler i den norske Wikipediaen. Nå har den norske utgaven rundet 2ooooo, etter en sterk dugnadsinnsats fra mange hold.
Dødsfallet er ikke fanget opp av Aftenpostens forfatterindeks, NRKs litteraturoversikt, Dagbladets forfatteroversikt (hvor hun fremdeles bor i Oslo?) osv.
Og forøvrig er hun fremdeles i live i den nynorske utgaven av Wikipedia. Her har jo målbevegelsen en utfordring hvis det ligger ulike utgaver ute.
Tidligere i høst skrev jeg om hvordan Wikipedia slo Dagsrevyen med halvannet år etter at NRKs flaggskip hadde gjort et stort nummer av at Jonas Gahr Støre var blitt tilbudt jobb i Høyre. Wikipedia hadde selvsagt fanget opp dette, som først ble omtalt i Morgenbladet og bekreftet i Dagsavisen av Støre selv - lenge før NRKs gravereportere lagde drama av dette med skjulte kilder.
Det spennende i dette er jo i hvilken grad den frivillige wiki-bevegelsen klarer å utfordre ikke bare de etablerte oppslagsverkene, som den jo forlengst har klart, men også nærme seg nyhetsorganisasjonene med sine døgnvakter.
fredag 12. desember 2008
Hva er Medie-Norges fremste mannsbastion?
Jeg tror det er Tantas representanter på Stortinget.
Spørsmålet melder seg etter at jeg fikk tilsendt en oversikt fra Stortingets presselosje over medlemmene. Der er det pussig i 2008 å se oversikten over Aftenpostens politiske journalister/redaktører på Stortinget: 16 personer, 14 av dem er menn. Nå jobber Solveig Ruud for to, men allikevel. I tillegg er det Christine Engh som lyser opp et ellers mannstungt panel på pamfletten til Presselosjen. (Min gamle arbeidsplass Dagsavisen har for eksempel klart flertall kvinner som skriver om politikk)
Aftenpostens stortingsreportere får ledertreffene i Edda Media eller Oslo redaktørforening (for å ta de to siste litt mannstunge forsamlingene jeg har deltatt i) til å stå fram som møter i likestillingskommisjonen til sammenligning.
Jeg lurte litt på om A-pressens ansvarlige redaktører også kom litt dårlig ut i den dimensjonen, men en liten sjekk viste at der er det et par redaktører blant dagsavisene (Rana Blad og Finnmarken), og en håndfull til blant fådagersavisene.
Edda har kvinnelig redaktør i noen av sine større aviser, Sunnmørsposten og Østlandets blad, og også endel i de litt mindre titlene. Og i Media-Norge er det for tiden veldig sterk likestilling, med nyutnvente Trine Eilertsen i Bergens Tidende og Hilde Haugsgjerd som konstituert redaktør i Aftenposten.
Men jeg har selvsagt ikke oversikt over alle miljøer, så det kan hende det ligger noen enda mer mannstunge miljøer i skjul. Kom gjerne med innspill.
Spørsmålet melder seg etter at jeg fikk tilsendt en oversikt fra Stortingets presselosje over medlemmene. Der er det pussig i 2008 å se oversikten over Aftenpostens politiske journalister/redaktører på Stortinget: 16 personer, 14 av dem er menn. Nå jobber Solveig Ruud for to, men allikevel. I tillegg er det Christine Engh som lyser opp et ellers mannstungt panel på pamfletten til Presselosjen. (Min gamle arbeidsplass Dagsavisen har for eksempel klart flertall kvinner som skriver om politikk)
Aftenpostens stortingsreportere får ledertreffene i Edda Media eller Oslo redaktørforening (for å ta de to siste litt mannstunge forsamlingene jeg har deltatt i) til å stå fram som møter i likestillingskommisjonen til sammenligning.
Jeg lurte litt på om A-pressens ansvarlige redaktører også kom litt dårlig ut i den dimensjonen, men en liten sjekk viste at der er det et par redaktører blant dagsavisene (Rana Blad og Finnmarken), og en håndfull til blant fådagersavisene.
Edda har kvinnelig redaktør i noen av sine større aviser, Sunnmørsposten og Østlandets blad, og også endel i de litt mindre titlene. Og i Media-Norge er det for tiden veldig sterk likestilling, med nyutnvente Trine Eilertsen i Bergens Tidende og Hilde Haugsgjerd som konstituert redaktør i Aftenposten.
Men jeg har selvsagt ikke oversikt over alle miljøer, så det kan hende det ligger noen enda mer mannstunge miljøer i skjul. Kom gjerne med innspill.
Kanskje ikke det beste billedbeviset
Det er ikke meningen å henge ut Moss Avis, avisen er en av de mellomstore lokalavisene som har vokst mest på nett det siste året. Men det var fristende å legge ut den fine koblingen mellom tittel og bilde.
Bakken er forøvrig oppvekstbakken til kona i litt flate Son, og det er litt fint å se at den holder stand mot både klimaendringer og økte forventninger til alpinanlegg.
Dette er forøvrig min premiere i forhold til å legge ut skjermdumper, ja bilder i det hele tatt, på denne bloggen. Til nå har det mest blitt på lesernes avis på dt.no
Abonner på:
Kommentarer (Atom)