260 års klatreerfaring samlet til en liten sikringsstund

Det er overraskende få klatrere som slutter med det. Den beste påminnelsen på det fikk jeg en tidlig formiddag i helga da jeg hadde med tre barn som ønsket å dra å klatre (samt turne, spise gotteri og leke) på Klatreverket i Oslo. Vi var to grupper der så tidlig. Det var foreldre, som meg som sikret treåringen, seksåringen og tiåringen. Det er blitt mange slike barne klatrere.

Den andre gruppen som var der var de med den mest solide erfaringen. Plutselig begynte jeg å regne på hvor mye klatreerfaraing som var samlet i et lite hjørne på en klatrevegg i Oslo.
Det var Ralph Høibakk, som vel satte sitt første buemerke i norsk klatrehistorie med Trollryggen i 1958 eller noe lignende, sål la oss si han har minimum 55 års klatreerfaring. Siden preget han Klatre-Norge i et par tiår, og var også med i det først norske laget på Mount Everest i 1985, og har også vært med på førstebestigning i Himalaya ti år etter.
Det var Odd Eliassen, som vel kanskje startet noen få år etter, og som var først opp Trollveggen i 1965, som har gått haugevis med andre ruter, vært på den internsjonale Everest-ekspedisjonen tidlig på 70-tallet, og også var på Everest i 85, samt en million turer på Kilimanjaro osv. ca. 50 år.
Bo Nyborg Andersen har vel også rundt 40 års klatreerfaring, inkludert mange krevende vinterturer i den legendariske perioden på starten av 80-tallet, var den første anarkist som ledet Tindekluben, var grei og tok med meg som helt fersk 15 åring for kjempelengesiden, og nå er en av de fremste romekspertene.
Jappe Pålsgård var der også selvsagt, med barn, og vel også 40 års erfaring - inkludert mange hårete ruter i Bohus de siste årene.
Jeg var en slags ungsau med bare 29 års erfaring, og Arne Larsen og Ulrika Tiegs var jo nesten bare nybegynnere med 25 års erfaring hver omtrent.
Tilsammen var vi en drøy håndfull der i et hjørne med tilsammen omtrent 260 års klatreerfaring. Tilbake i tid er det på 1750-tallet. Det er lenge siden.
Selvsagt hadde erfaringsgrunnlaget vært mye større på NTKs generalforsamling noen uker tidligere, eller hvis Ben Campell-Kelly, Ben Johnsen eller noen av de andre aktive superveteranene tilfeldigvis også hadde vært her denne morgenen. Men jeg syns nå det var litt imponerende uansett.

Og så var det en haug med småbarn. Et bra spenn i tid og erfaring samlet på den samme veggen.

Og Magnus Midtbø vinner det åpne amerikanske mesterskapet

Han ledet etter kvalikken, og vant også hele konkurransen, viser resultatlisten.
Han vant også denne konkurransen i fjor.

Kvinneklassen ble vunnet av kjæresten Sasha DiGiulan, som i fjor.

Så mye mer enn det er det ikke lagt ut informasjon om, selv ikke på Magnus sin etterhvert svært så oppdaterte blogg, siden det fremdeles er blanke natta der borte. Magnus skriver i en kjapp oppdatering på bloggen sin at det var en veldig buldrede finale helt i toppen, hvor flere falt. Magnus vant på sin gode kvalikk.

Her er en blogg som går gjennom finalene deltaker for deltaker

Resultatlisten viser at den samler konkurranseklatrerne i USA, men at det er mange høyprofilerte klatrere som ikke deltar på det området. USA har alltid hatt mange gode sportsklatrerne, men ikke helt fått det til i internasjonale konkurranser på herresiden. Det gjelder nå også, hvor det vel er kanadieren Sean McColl som er det nærmeste som kan konkurrere med Magnus og de andre europeiske toppklatrerne. Lange reiseavstander og lite prestisje knyttet til konkurranser er vel en forklaring på det, samt at konkurranseklatring for de aller fleste krever et strengt treningsregime.

Nå viser vel oversikten over de hardeste bestigningene også at det er ingen andre enn Chris Sharma som har klatret hardere enn Magnus heller av amerikanerne. Men det er en annen diskusjon.

Tina Johnsen Hafsaas vinner nordisk, nå også i buldring

Lørdag kveld vant hun nordisk mesterskap i buldring i Finland, og ble dermed enda en gang nordisk mester etter at hun ble best i sportsklatring ifjor høst. Dermed har 16-åringen vunnet enda en mesterskapstittel i det siste året - ironisk nok unntatt junior-nordisk hvor det ble en litt overraskende 2. plass. Maria Sandbu Davies kom også til finalen og ble nummer fem.

Fjorårets norgesmester og kvinnen med overlegent flest harde buldre på lista, Therese Johansen, deltok ikke her i motsetning i NM/E9-konkurransen ifjor hvor hun vant.

Eirik Birkeland Olsen var eneste norske i herrefinalen, og ble nummer seks i finalen etter å ha varmet opp i noen uker på buldretur i USA.

Magnus Midtbø leder i USA-mesterskpet + noen tøffe bilder

Magnus Midtbø leder etter de to kvalifiseringsrutene til det åpne amerikanske mesterskapet før dagens finale - eller rettere sagt natt til søndag norsk tid. Det skriver han på sin blogg, hvor han virkelig er blitt god til å formidle hva som skjer.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så vant Magnus den tilsvarende konkurransen ifjor.

På bloggen sin har han også lenket til noen bilder fra en kjent amerikansk fotograf som har tatt noen litt annerledes bilder av Magnus til et kommende Fri Flyt. "Norges sterkeste mann" er tittelen på bildene.
Magnus har de siste ukene på bloggen mest

Ellers har bloggen til Magnus vært den raskeste nyhetskilden på de siste ukenes største sportsklatrenyhet for kvinner (lagt til i ettertid, se kommentarfeltet), kjæresten hans Sasha Digiulian sine fantastiske prestasjoner i Red River Gorge, hvor hun klatret to 8c+ og som første amerikanske kvinne gikk 8b+ i første forsøk. Det plasserer den unge klatreren blant de beste kvinnelige klatrere gjennom tidene målt i sportsklatreprestasjoner.
Hun leder forøvrig også den samme konkurransen i helgen, og vant også i fjor. Ifjor deltok hun også på ekstremsportveko på Voss sin buldrekonkurranse.
Magnus skriver selv på bloggen at han har brukt tiden på å trene utholdenhet. Ser ut som om det har virket før finalen i det åpne amerikanske mesterskapet.

Colin Haley og Nils Nielsen på alpintur opp Droites

"Norgesvennen" Colin Haley har fine bilder fra en tur med Nils Nielsen opp en rute på nordveggen av Les Droites i Alpene. Jeg lenker til bloggen siden det er en fin beskrivelse av turen, og viser hvordan gode alpinister gjør dagsturer ut av det som før ble regnet som seriøs støting.

Nielsen har vel klatret veggen før, og har tidligere i vinter klatret Eiger. Haley er vel i Norge først og fremst kjent for sine turer med Bjørn-Eivind Årtun, samt at han ofte i sine artikler refererer til sin evige ulykkelige kjærlighet til en vakker norsk klatrer. Slik er livet.

Droites er en av de fine og høye nordveggene, og var en gang regnet som en av de vanskelige veggene. Moderne isutstyr har vel redusert litt av det ryktet, men du verden for en flott vegg. For spesielt interesserte klatret de Ginat-ruten med Messner-varianten - som er godt omtalt her.

Verstingene på Vestlandet har det fint

Forskjellene på klatremulighetene gjennom året er blitt tydelig vist med en rekke harde bestigninger på Vestlandet mens østlandsklatrerne har hugget is, vært innendørs, gått på ski eller rømt til utlandet.
På Vestlandet har det blitt klatret hardt ute i ukevis, og nå har også årets første 8b+ blitt gått av Jarle Kalland, ifølge 8a.nu-scorecardet hans. Han har repetert Sindre Sæthers Per Aspara ad astra i Loddefjord, som fjerdemann. Det er hans første på den graden.
Tidligere i mars har jeg også blogget om Therese Johansens 8A-buldring i Oltedal, og Endre Sandø Evensen og John Henry Nilssens harde bestigninger i Loddefjord. Klatreforbundets sportssjef Lars Ole Gudvang har også rukket å gå en ny rute på Kvam, Tørr faen, med grad 9- (8a), ifølge ham selv en ren linkup av andre ruter, før det er våknet noe utendørs i resten av landet.
Først den siste uka har det egentlig blitt forhold på Østlandet. Foreløpig uten de helt store gradene, selv om 15 år gamle Jakob Heber Norum sørget for den klart yngste repetisjonen av Stive dempere på Damtjerne for et par dager siden.
Selv om det enkelte år har blitt klatret hardt på Damtjern fra februar, så er det som regel slik at vestlandsklatrerne har helt andre sesongåpninger enn på østlandet. Eller kanskje de bare er mer gira på klippeklatring.
----
Ikke før ble denne bloggposten publisert, før Stian Christophersen logget inn årets første bestigning av grad 9 i år på Østlandet, med Maraton. Samme dag ryddet han opp litt, og klatret Stive Dempere (grad 8+). Dermed gikk han på samme dag den første ruten av begge disse to gradene i Norge (ja, en litt søkt kuriosa-opplysning, jeg ser det).

Video av den beste på Bestkysten (aka Daniel Andrada klatrer på Vestkysten

Denne uka kom en fin video fra Daniel Andrada sitt klatrebesøk på den svenske vestkysten sist sommer. Han besøkte sin venn Said Belhai i en ti dagers tid.

Den halvtimes lange videoen viser fram noen av de boltede sportsklatrerutene i Gøteborg og opp mot Bohüslen - som Hyltberget, Viks kile og Granittgrotten.

Spanske Andrada er ved siden av Chris Sharma den som har klatret flest av verdens vanskeligste ruter. Said fra Gøteborg (og Finland og Marokko) er tidenes beste svenske klatrer hva gradene angår, med bestigning helt opp til grad 9a. Det er en fin og hyggelig film, godt laget. Og så får været og kanskje litt uvant granitt kanskje være forklaringen på at det ikke ble introdusert helt nye graderinger i den bratte granittgrotten slik enkelte hadde "bestilt".

To nye vanskelige isruter i Troms

Albert Leichtfried and Benedikt Purner er to alpinister som gikk to nye islinjer i Sørdalen i Indre Troms i forbindelse med alpintreffet til Tindeklubben i Lofoten, skriver The alpininst på nettsidene i en sak med fine bilder og greier. De to klatret Stalker (WI6 M7, 700m) og Remember Mi (WI7-M8, 200m) - oppkalt etter en død venn. The Alpinist skriver at Stalker er en variasjon av den klassiske ruten Skredbekken, men 300 var selvstendig linje.
De to østerrikske klatrerne gikk også en håndfull nye vanskelige ruter i Lyngen i fjor, med gradering opp til M7.

Her er en artikkel fra turen jeg har funnet i ettertid fra et bra italiensk klatrenettsted.

Litt på tampen av issesongen, men godt hugget av Will Gadd

Will Gadd slakter en videofilm om isklatring, og gir en rekke gode vurderinger på hvorfor det ikke skal støtes for hardt på is på sin blogg. Han er tydelig på hvorfor det er stor forskjell på dette punktet mellom isklatring og klippestøting.

Audun Bratrud er en sterk tobarnsfar i Font

Audun Bratrud Skjevling viser hvor godt det er mulig å være som buldrer når det kombineres med to barn og full jobb. Tirsdag gikk han bulderen Gecko i Fontainebleau, som er gradert 8A+. Selv om en håndfull norske buldrere har buldret hardere grader enn dette, så står det en egen aura rundt de hardeste buldrene i den store skogen med steiner sør for Paris hvor buldringen ble "oppfunnet". De står gjerne litt høyere i kurs gradene der, og jeg tror ikke noen andre nordmenn har klatret hardere i Font.

Bratrud var en av de første som klatret grad 8A der nede for ti år siden (husker det godt fordi jeg selv hadde pappaperm der nede da og trillet rundt på barnevogn) og han har klatret like hardt med Ubix (8A+) for noen år siden. For meger det noe ekstra når dette gjøres med alt det ekstra som følger et foreldreansvar og full jobb. I tillegg har Audun gjort en solid jobb med å lage Tidsskrift for norsk alpinklatring som den solide og kreative designeren han er.

De siste dagene har han også gått Atresi, grad 8A, og T-Rex, grad 7C+.