Hannah Midtbø har gått to ruter gradert 8b (grad 9 på norsk) i Santa Linya, skriver hun på sitt scorecard på 8a.nu. Hun har også rapportert inn to 8a+ bestigninger fra vinteren i Spania, samt fire 8a og også en 7c-flash. Det plasserer 21-åringen sterkt og tydelig som tidenes norske sportsklatrer på kvinnesiden, for det er ingen andre som har gått så mange harde ruter. Det er strengt tatt bare noen få herrer også som har gått tilsvarende antall harde ruter det siste året, blant annet hennes bror Magnus.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.
Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.
Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.
Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.
onsdag 20. april 2011
tirsdag 19. april 2011
Klatrestrid om bistandhelten og suksessforfatteren Greg Mortenson
Det er en fantastisk historie som nå betviles i amerikanske medier etter at klatreforfatteren Jon Krakauer har gått til angrep på historien til suksessforfatteren og bistandshelten Greg Mortenson. Mortenson har skrevet bestselgeren "Tre kopper med te" og har fortalt sin historie på Skavlan sist høst og verden over om hvordan han startet sitt bistsandsengasjement på vei hjem fra et forsøk på å bestige K2 i 1993.
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
lørdag 16. april 2011
Ingen gylden isøks til Bjørn-Eivind Årtun
Den prestisjetunge Piolet d´or-prisen til årets beste alpinprestasjon ble delt ut fredag kveld til to klatrelag:
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
torsdag 14. april 2011
Noen superharde bestigninger, norske og svenske, før påsken
Supersvensken Petter Restorp skriver på sin blogg at han har flashet No Way Jose. Det er en av de hardeste kilerutene i Indian Creek-området, og kanskje en av de hardeste flashene på naturlige sikringer. Ruten er gradert 5.13c, norsk grad 9-/9. Den har også blitt omtalt som en av verdens hardeste kileruter etter førstebestigningen og en grad på 9/9+, men tror den fikk en litt mer nøktern gradering etter t Alex Honnold onsightet den.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Video av isklatring på europas høyeste foss, med dramatisk beinbrudd
Ble tipset av Kjetil Grimsæth på denne videoen:
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
onsdag 13. april 2011
Påsken lover bra for Bohuslen
Det ser ut til å bli en bra påske for oss som skal til Bohuslän.
Her er en guide jeg lagde i fjor for å få en bra klatretur i Bohuslän.
Da lagde jeg også en oppskrift for å klatre med barn i Bohus.
Ellers har jeg en gjestehytte som kan leies ut til familier og personer som ønsker et barnevennlig, varmt og godt sted å overnatte med kjøkken og bad osv. Bare ta kontakt hvis det er aktuelt, enten det gjelder påska, helgene framover, eller juni og august. Send epost til geir.arne.bore@dt.no
Sånn, det var reklamen.
Da gjelder det bare å bli kvitt litt smerte i en vond finger.
tirsdag 12. april 2011
Vinterens andre tur opp Eiger for Nils Nielsen
Nils Nielsen og den kjente amerikanske alpinisten Colin Haley ser ut til å ha hatt en fantastisk periode i alpene, som endte med vinterens andre tur opp Eiger nordvegg for Nielsen. Det ble en kjapp tur på litt over syv timer.
Før det hadde de klatret nordveggen på Les Courtes og nordveggen på Les Droites og noen andre turer.
Dette skjedde vel etter en guidet tur for Nielsen på Haute route, så det er noen som er i god form.
Her er en fin beskrivelse på bloggen til Nielsen
Her er hele beskrivelsen på bloggen til Haley.
Her er bloggposten om den første turen opp Eiger.
Før det hadde de klatret nordveggen på Les Courtes og nordveggen på Les Droites og noen andre turer.
Dette skjedde vel etter en guidet tur for Nielsen på Haute route, så det er noen som er i god form.
Her er en fin beskrivelse på bloggen til Nielsen
Her er hele beskrivelsen på bloggen til Haley.
Her er bloggposten om den første turen opp Eiger.
Campus - nå også med retningslinjer for klatrere som vil bli fingersterke
Campus-brett er en av de mer ekstreme treningsformene for fingerstyrke, men også en av de lettere å skade seg på. Kort forklart er det et brett med mer eller mindre tynne lister som man kaster seg oppover med hendene. Wikipedia har faktisk en forklaring. Det kan være armgang eller doble kast opp og ned. Nå har det britiske klatreforbundet laget retningslinjer for campus-bruk for de over og under 18 år.
De advarer unge i vekstfasen mot å bruke campus uten støtte av beina. Hmmm. Må huske på å si fra til tiåringen.
De er ikke alene om det. Dave MacLeod skriver i sin interessante treningsbok at campus-brett nesten alltid skader teknikken, så han anbefaler heller bare et fingerbrett for å trene styrke hvis man ikke har bra tilgang på buldring inne og ute, siden det nesten alltid er bedre. Det virker ihvertfall meningsløst å bruke tid og krefter og skader på campusbrett før man er godt oppe på åttertallet.
Det høres egentlig smart ut, så får det heller være at det har vært et greit tilskudd for enkelte av oss som ikke har så lett tilgang på klatrevegg, men som har en bakside av en kjellertrapp med noen fine tynne lister som frister til litt armgang i mangel av bedre alternativ.
Jeg slenger på en liten kommers-beskrivelse av campus også fra Moon Climbing, siden de har gjort en OK jobb med å presentere temaet og treningsmulighetene det gir.
Her er også en video fra et par år siden av Rich Simpson som trener på Campus før han går i gang med Action Directe, som er den samme ruten som Wolfgang Gullich utviklet dette treningsapparatet for å trene til førstebestigningen av - og deretter omkomme i en trafikkulykke. Videoen er laget før det startet et salig leven om Simpson hadde gått alle rutene han påstod, en av det siste årets klatrekontroverser.Videoen viser ihvertfall at han er sterk nok og vel så det.
De advarer unge i vekstfasen mot å bruke campus uten støtte av beina. Hmmm. Må huske på å si fra til tiåringen.
De er ikke alene om det. Dave MacLeod skriver i sin interessante treningsbok at campus-brett nesten alltid skader teknikken, så han anbefaler heller bare et fingerbrett for å trene styrke hvis man ikke har bra tilgang på buldring inne og ute, siden det nesten alltid er bedre. Det virker ihvertfall meningsløst å bruke tid og krefter og skader på campusbrett før man er godt oppe på åttertallet.
Det høres egentlig smart ut, så får det heller være at det har vært et greit tilskudd for enkelte av oss som ikke har så lett tilgang på klatrevegg, men som har en bakside av en kjellertrapp med noen fine tynne lister som frister til litt armgang i mangel av bedre alternativ.
Jeg slenger på en liten kommers-beskrivelse av campus også fra Moon Climbing, siden de har gjort en OK jobb med å presentere temaet og treningsmulighetene det gir.
Her er også en video fra et par år siden av Rich Simpson som trener på Campus før han går i gang med Action Directe, som er den samme ruten som Wolfgang Gullich utviklet dette treningsapparatet for å trene til førstebestigningen av - og deretter omkomme i en trafikkulykke. Videoen er laget før det startet et salig leven om Simpson hadde gått alle rutene han påstod, en av det siste årets klatrekontroverser.Videoen viser ihvertfall at han er sterk nok og vel så det.
onsdag 6. april 2011
Den rette mixen, en instruktiv isklatre-video fra Canada. Og tre klatreveggsniketips
På en rolig onsdag uten noen norske eller bohuslenske nyheter som jeg vet om får jeg heller gjøre et unntak å vise til en canadisk video som viser hvordan mix-klatring kan støtes på en bra måte. Det er selvsagt dårlig timing med tanke på våren som har vært i dag, men det er verd et par minutter.
Will Gadd bruker dette som et eksempel på riktig støting og som et motstykke til den stakkars filmen han slaktet sist måned.
Og når jeg først er på instruksjonsvideoer, så kom denne i dag på hvordan komme seg gratis inn på klatrevegger, laget v den irske (?) klatreskribenthumoristen Niall Grimmes. Høyst foraktelig selvsagt, siden det stort sett er ganske dårlig butikk å betjene klatrere som syns de er så utrolig spesielle at alltid mener de har krav på å slippe billig unna.
Jeg prøver å ha dette som en ren norsk/norsk-svensk nyhetsblogg, men jeg gjør litt unntak for trenings- og instruksjonsblogger og videoer som det ikke er så mange som bryr seg om. For video av Adam Ondra som sighter en hinsides vanskelig rute, så er det bare å gå til en av de 200 nettstedene som driver med slik.
Will Gadd bruker dette som et eksempel på riktig støting og som et motstykke til den stakkars filmen han slaktet sist måned.
Og når jeg først er på instruksjonsvideoer, så kom denne i dag på hvordan komme seg gratis inn på klatrevegger, laget v den irske (?) klatreskribenthumoristen Niall Grimmes. Høyst foraktelig selvsagt, siden det stort sett er ganske dårlig butikk å betjene klatrere som syns de er så utrolig spesielle at alltid mener de har krav på å slippe billig unna.
Jeg prøver å ha dette som en ren norsk/norsk-svensk nyhetsblogg, men jeg gjør litt unntak for trenings- og instruksjonsblogger og videoer som det ikke er så mange som bryr seg om. For video av Adam Ondra som sighter en hinsides vanskelig rute, så er det bare å gå til en av de 200 nettstedene som driver med slik.
tirsdag 5. april 2011
Det er linjer. Og så er det LINJER. Audun Bratrud har klatret Partage
Jeg starter med en tullegåte: Hva er likheten mellom Audun Bratrud og Dav id Graham, Jacky Godoffe, Marc Le Ménestrel, Nalle Hukkatavail, David Robertsen og andre store buldrenavn. De tilhører alle den relativt lille forsamling som har gått Partage i Fontainebleau.
Med en grad på 8A+ er det i seg selv mildt imponerende. Men som jeg blogget sist Audun gikk den graden i Font for et par uker siden, så er det forskjell på å gjøre det der og andre steder. Og det er en forskjell på Partage og de fleste andre buldre når det gjelder å stå fram som en flott linje. Derfor omtaler de fleste av bestigerne den også som "en av de beste", "den flotteste linja" osv.
Sjekk selv på denne guideomtalen, med bilder, video og registrerte bestigninger.
Svenske Carl-Ola Boström har også gått bulderen.
Med en grad på 8A+ er det i seg selv mildt imponerende. Men som jeg blogget sist Audun gikk den graden i Font for et par uker siden, så er det forskjell på å gjøre det der og andre steder. Og det er en forskjell på Partage og de fleste andre buldre når det gjelder å stå fram som en flott linje. Derfor omtaler de fleste av bestigerne den også som "en av de beste", "den flotteste linja" osv.
Sjekk selv på denne guideomtalen, med bilder, video og registrerte bestigninger.
Svenske Carl-Ola Boström har også gått bulderen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)