Klatrefører viser fram det nye superklatrefylket

Klatring i Norge startet på mange måter i Sogn og Fjordane med bestigningen av Store Skagastølstind for 145 år siden. Den ferske klatreføreren for Sogn og Fjordane viser at fylket også er blitt et av de mest imponerende sportsklatrefylkene det siste tiåret, med noen av landets hardeste ruter.

Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.

Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.

Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.

Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.


(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)

Verdensklasse fra to norske jenter det siste døgnet

Merns Therese Johansen enda en gang bekrefter at hun er en av verdens 2-3 sterkeste buldrere med sin tredje harde bestigning av en av de hardeste bulderne besteget av kvinner, så tar19 år gamle Maria Davies Sandbu steget opp til et høyt internasjonalt nivå med bestigningen av Satan Eksport, med grad 9.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.

Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.

Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.

Therese Johansen går sin tredje bulder gradert 8A+

Vi begynner å bli bortskjemt med hard buldring fra Therese Johansen. Nå har hun gått enda et hard problem i Rocklands. Black Shadow, som nå er gradert 8A+. Det var tidligere gradert 8B, men nå står den visst i 8A+ graden. Det er en grad Therese har klatret noen ganger før det siste året, hvor hun har tatt steget opp i verdenseliten.

Jeg må egentlig innrømme at jeg hadde tenkt å vente med å publisere dette, siden det godt kan hende det kommer mer fra Therese siden hun tross alt har vært der bare en uke eller så, men når jeg ser omtalen av prestasjonen hos 8a.nu og UK Climbing, så tenkte jeg det var greit å få det med her også.

Satan. Maria Davies Sandbu går grad 9,

Satan Eksport for å være helt presist. Den unge trondheimskvinnen ble den tredje kvinnen til å gå niergraden med ruten Satan Eksport på hell utenfor Trondheim, melder hun inn på 8a.nu og norsk klatring fanget det også opp fredag kveld.
Hun har tidligere markert seg med harde ruter opp til 8a+ tidligere med Selbuvuddu i år, og i ifjor, Også på Hell. Hun har buldret to buldre gradert 8A, og hatt gode konkurranseresultater med finale i junior-vm som det mest imponerende. Og nå også grad 9, der den harde klatringen virkelig begynner.
Ruta var regnet som 8b+, men er nå satt i hard 8b.

Grad 9 ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor med Eva Helgø på Hell, mens Hannah Midtbø har hatt en impnerende vinter og vår i Spania med flere bestigninger på graden.

Ny nier og andre varianter i Granittgrotten

Scott Mooney, en aktiv klatrer fra New Zeeland bosatt i Sverige, har gått et par nye varianter på grad 9- og 9 i Granittgrotten i Bohuslen som i seg selv gir mer fullverdige ruter. (Kilde er scorecardet hans på 8a.nu. For de som er kjent: Han har laget en start på ruten Yatzy, slik at man unngår å bruke den store steinvarden som er bygd opp for å komme til de første gode takene i det gigantiske overhenget. De fire-fem meterne inn i ruta starter i Magnus Midtbø sin Fysisk analyse, som er gradert 8b+, før den går ut til venstre til Yatzy - som isolert sett er en kjempefin 8+ eller rundt der.

Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.



Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.

Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.

Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.

Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.

Klatring i Lofoten brettes ut i internasjonale klatreblader

To av de største klatrebladene har solide presentasjoner av Lofoten over mange sider i sine sommer-numre.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.

Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.

Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.

Lær deg mer om klatretrening og konkurranser med Klatreforbundet

Klatreforbundet inviterer til seminar om treningslære, utvikling av klubber og konkurranser og barne- og ungdomsklatring. Det er lagt til helgen 20-21. august, så for de som skal dit for å følge et garantert interessant program så er det vel bare å bestille dårlig vær for å slippe å gå glipp en ellers fin helg.

Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.

Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.

Ny nier av Gudevang på Kvam

Lars Ole Gudevang har gjort en ny rute på Kvam-feltet utenfor Sogndal som han har satt i grad 9.
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010

8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b:  Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)

Notert: Therese buldrer hardt "down-under" og yngste bestigning av Pump

Therese Johansen har blogget om starten på en klatretur til Rocklands i Sør-Afrika, og de første dagene har hun lagt to nye 8A-buldre til sin allerede imponerende liste på totalt 14 buldre på 8A eller hardere.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.

Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.

Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.

Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.

Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.

Magnus Midtbø brettet ut i Dagens Næringsliv og på video

Vår verdensstjerne får solid omtale på fronten og over to sider i avisens trenings-del torsdag 1. juni. Morsomt, og en stort sett fin sak også for oss som er litt mer enn middels interessert i dette.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.

Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.