Stor rute på Veslehornet i Hemsedal

Sons Of Anarchy heter den nye og vanskelige miksruten i i østveggen på Veslehorn i Hemsedal. Den 500 meter lange ruta opp en av de mest markante toppene i Hemsedal er gradert M7, og det gjør den til en krevende lang rute i norsk sammenheng. Ruta er gått av Aaron Mulkey, Stephen Berwager og Kevin Craig, som jeg tror er amerikanske. De gikk den lørdag eller søndag, da det varme været hadde frosset til i Hemsedal.


Her er en beskrivelse jeg har fått takket være ski- og klatreguiden Jørgen Aamot i Hemsedal:
" The warm weather that had taken over Norway had just created an opportunity for us to possibly find ideal conditions for the route. On March 3rd we woke up to sunny skies and headed to the base of the route to find a thin vein of ice dropping off the first cliff band which became the common theme for the entire route. Every pitch had high quality true mixed climbing evolving thin ice, chockstones and quality rock as well as classic scottish frozen moss and turf climbing. All of the pitches were very enjoyable and runout providing very engaging climbing. We toped out the final pitch right at dark knowing we had just completed one of the best routes in our life.
Her er graderingene for hver taulengde:
P1- M4 40M
P2- STEEP SNOW 120M TO CHIMNEY
P3-25M M7
P4-M5 60M
P5- STEEP SNOW 120M
P6- M6 60MP7- M6 70M
P8- STEEP SNOW CORNICE EXIT 30M
----
Oppdatert 11. mars: Her er en lenke til en omtale av ruta på Rock&Ice som kom i dag
-----


Veslehorn regnes ofte for å være litt løst og vegetert, men jeg har ikke oversikt over hva som er klatret der og hva som er gjort vintertid. Det er morsomt at det gås så store linjer i vegger som har ligget midt i glaningen på klatrere i over en generasjon nå. Men det er kanskje slik at Hemsedal har vært så etablert med isrutene at det ikke er blitt tenkt så mye på alpinmulighetene som ligger med den moderne miksklatringen vi har hatt det siste tiåret, selv om det selvsagt er blitt klatret på både Skogshorn og noe på Tottenveggen vinterstid og sikkert andre steder. Eller så har det også skjedd mye som jeg ikke har fått med meg,


Her er et bilde av veggen og ruta tegnet inn av Jørgen Aamot, takk for det.

Her er nettsiden til Jørgen forresten.

Svensk skikjører vil kjøre ned Fiva-ruta i Trolltindene

Den svenske skikjøreren Andreas Fransson planlegger å kjøre ned klatreruta Fiva-ruta i neste uke. Ruta går fra bunnen av Romsdal og opp til skaret ved Store Trollting i Romsdalen, rett ved siden av Trollveggen, og er over 1800 meter lang.
Stuntet er omtalt som at han vil kjøre ned Trollveggen på NRK Møre og Romsdal sine nettsider, som igjen bygger på en sak fra Åndalsnes Avis (uten at jeg kan se at de har kreditert lokalavisen, hmm).

Det er strengt tatt feil, fordi ingen klatrere regner Fiva-ruta som Trollveggen. Det er kanskje pirk, og det er uansett ingen grunn til å undervurdere prestasjonen. Det vil likefullt bli den mest spektakulære nedkjøringen i Norge, hvor vi ikke har den samme tradisjonen for syke skinedkjøringer av snørenner slik det er i Alpene. Planen er ifølge avisen å klatre opp ruta sammen med den lokale fjellguiden Nils Nielsen.

Den ble først gått av Arne Randers Heen, og var den første linja opp Trolltindmassivet fra dalen.
Den er gått noen ganger om vinteren, blant annet hadde jeg en flott tur opp i 1994 med Jo Wang (som har lagt ut et bilde på nettet her, memory lane) og flere romsdalsklatrere har senere gått en tøffere variant i starten hvor man følger en brattere islinje opp fra Trollveggsura.
Som Halvor Hagen (som var den første til å gå den sistnevnte varianten av Fiva-ruta) sier til lokalavisen så er det ikke umulig å kjøre ned den ruta med tanke på de bratte linjene som ekstremskikjørere har gjort i alpene. Store deler av den egner seg for nedkjøring, for mesteparten av veien følger den en lang snørenne og en liten hengebre, men de øverste 150 meterne er stort sett klatring, og med et tynt parti på et titalls meter som sikkert blir forsert med rappell. Den nederste delen av originalruta er snøfelt og snødekte sva som kan gjøres med gode snøforhold, Men som Åndalsnes avis helt riktig skriver, så har det også omkommet klatrere på grunn av snøskred på denne ruta.

Her er bloggen til Fransson, hvor jeg egentlig ikke kan se at han omtaler planene.

Ulykkesrapporten om Årtun og Gravdal fra Rogaland alpine redningsgruppe

Rogaland alpine redningsgruppe er ferdig med rapporten om dødsulykken på Kjerag som tok livet av Stein-Ivar Gravdal og Bjørn-Eivind Årtun for fire uker siden. Den ligger på nettsiden til Bratte Rogalands Venner, hvor den kan lastes ned. Norsk klatring har også laget en sak på rapporten, som konkluderer med at klatrerne ble drept da en fem tonn tung fjellblokk løsnet under klatringen.

Magnus Midtbø selger kalk som støtter rebolting

Kjøper du eller klatreklubben din kalk fra det nystartede firmaet Gear2Get, så går en del av overskuddet til å finansiere rebolting på norske klipper. Selskapet er startet av toppklatrerne Magnus Midtbø og Eirik Birkelund Olsen. Foreløpig selger de bare denne kalken.

Så fint er det på alpintreff i Lofoten

Klatrelivet er selvsagt alt mulig annet enn bare førstebestigninger og harde flytt. Så selv om jeg allerede har blogget om et par tøffe bestigninger på Norsk Tindeklubs alpintreff i Lofoten, så er det nok et langt bedre bilde av treffet som vises fram i den fine bloggen Alpine passion. Johanna blogger i tråd med navnet, og gir en vakker beskrivelse av hvor fint og flott det er å klatre og stå på ski under denne etterhvert så gode tradisjonen som Norsk Tindeklub har etablert.

Nye og vanskelige alpinruter under Lofoten-treff

Det ser ut til å ha blitt klatret flere vanskelige ruter i Lofoten i forbindelse med alpintreffet til Norsk Tindeklub.

All in. på Abrahamstind er en av de vanskeligere rutene gått i Lofoten, ser det ut som for meg. Gått av Andreas Klarström og Martin Skaar Olsl, og gradert WI 7 og M8 400m.

Her er en rapport fra Andreas på facebooksiden til treffet.

"Tonight at around 21:30 me and Martin Skaar Olslund where standing 70m under the top of Abrahamstind. After a whole day of difficult pitches a new route where at stake. We where tired, hungry and scared. Above us where the last crux, a looming roof. The odds where obviously not at our side. Nevertheless Martin decided to go all in, with a good bit of hesitation I must say. With some nervewrecking screaming he held it together on the onsight. With the roof behind us we walked to the top to cash out the whole lot. :) $chi ching$

Thomas Meling, Magnus Erikson og Joel Frans har rapportert inn:

Green &Grey, WI 4+, M6, 400m, Abrahamstind, Lofoten
"After bailing on the first pitch of the Swiss Route we went up to the right, to find a 4-pitch line that eventually traversed in to the third pitch of the Swiss Route which included som slab traversing, a lot of frozen turf and some steep, well protected mixed climbing. We topped out in the dark."

9. mars: Her er er Thomas Meling sin egen beskrivelse av ruta på alpinist.no

Det er sikkert gjort mer, men det får følge etterhvert.

Hannah Midtbø blogger hvorfor hun sluttet med konkurranser

Hannah Midtbø har startet en blogg, og bruker det første innlegget til å beskrive sin andre sesong som fulltidsklatrer i Spania. Hun skriver om hvordan hun mistet motivasjonen til å være konkurranseklatrer mer eller mindre på heltid, og hvordan hun nå trives i sin andre vinter i det fantastiske sportsklatreområdet med fine huler og fine folk, og mange av verdens hardeste ruter. Det har til nå ført til mange imponerende bestigninger, inkludert at hun er blitt en av de ytterst få kvinnene som har gått både en og to ruter gradert 8c.

To tøffe alpinruter på Østlandet

Det er ikke mange tøffe alpinruter på tjukkeste Østlandet, men her er et par nye linjer på en bratt og høy vegg påå Midtre Sølen. De er gått i forrige uka av Glenn Edvardsen og Eirik Olesen, og siden de ikke har hørt om klatring i veggene eller sett noe tegn til det så tror de at rutene er nye.

For de som er kjent i området så klatret de opp Sølenholet og opp nord-vest veggen.

• Forsvunne forbilder: 350m WI4, M5
• Spinndriv: 300m M5

Selv om de er litt usikre på graderingen, så skriver Glenn at det er "Et veldig tøft fjellmassiv med potensiale for mange ruter!".

Og vi får tro han på det, siden Glenn har klatret vanskelige ruter i alpene, førstebesteget fjell i Tadsjikistan og gjort mye annet stilig som en av de relativt få aktive unge alpinistene på Østlandet.

Nå er ikke Østlandet helt uten alpine vegger. Andersnatten er jo ganske nært Oslo. Det er flere bratte ting i Rondane, i Hemsedal har Skogshorn endel vinterklatring, noen av oss har tullet litt rundt i Totten-veggen. Og det finnes flere andre vegger. Men det er ikke helt Vestlandet eller Nord- Norge heller.

Her er et par bilder som jeg har fått fra Glenn fra turen.

Minneord for Bjørn-Eivind Årtun i Bohuslän klätterklubb

Jappe Pålsgård har skrevet et fint minneord om Bjørn-Eivind Årtun til nettsiden til Bohuslän klätterklubb. Bjørn-Eivind, som omkom på Kjerag for tre uker siden, var aktiv i området. Han var en av de aktive førstebestigerne i området, med noen av de fineste rutene de siste årene med Ibens bok Ulorna og Dangan Runner og Dynamo på Galgberget.

Norske klatrekvinner i verdenstoppen

Norge har to kvinner på 8a.nu sin ranking over de hardeste bestigningene blant kvinner, både når det gjelder sportsklatring og buldring. Bare USA har flere kvinnelige klatrere på toppen, mens Frankrike har like mange. Hannah Midtbø tar en sjetteplass med sin andre bestigning av 8c-rute, mens Maria Davies Sandbu er på 11. plass. På buldring ligger Therese Johansen på 2. plass med sine mange harde bestigninger, mens Maria Davies Sandbu er på 5. plass.

Det svenske nettstedet 8a.nu er det største nettstedet som viser fram klatrernes egne bestigningslister, og samler svært mange av de beste klatrerne i verden. Men det er også gode klatrere som står utenfor systemet, og mange av de beste konkurranseklatrerne er ikke så ofte utendørs at de har slike lister. Rankingen er laget ut fra et poengsystem for hver grad og med et tillegg for ruter gått i første forsøk på enten onsight eller flash. Rankingen er laget ut fra bestigninger det siste året.

Systemet er det mest omfattende som finnes, men også litt omstridt fordi det skaper et veldig fokus på grader og nettopp rangeringer. Therese Johansen har for eksempel istedet valgt å samle sine buldrebestigninger på en egen side fra i vinter.

Så i denne sammenheng gir det ikke nødvendigvis en helt korrekt rangering av de beste klatrernes prestasjoner, men det viser at Norge for tiden har en svært talentfull gruppe unge klatrere som opererer i verdenseliten. Og det alltid morsomt.