Det er relativt sjelden kost at kvinnelige klatrere i Norge går harde fjellruter i utlandet. Men nå har Paula Voldner sammen med Erik Nordbye gått Leavittation 29 i Red Rocks i Nevada, som gir 300-400 meter klatring opp til grad 7+.
Og i Frankrike har svenskimporten Johanna Stålnacka Tiensuu klatret den klassiske harde islinjen Repetence, som er et par hundre høydemetre med isgrad W6. Det er sjelden kost for kvinnelige isklatrere, så det er verd noen linjer her. Også for å kunne vise den fine bloggen hennes Alpine passion, hvor hun har fine bilder fra turen sammen med Gorm Gunleiksrud. Tidligere sportsklatrer Johanna har de siste årene blitt en av de mest ivrige alpinklatrerne, og med denne bestigningen nærmer hun seg også de litt vanskeligere alpingradene og rutene.
Mens nivået på kvinnelige klatrere i Norge har blitt veldig bra de siste årene, så er det fremdeles de færreste som klatrer spesielt mye alpint og på is. Av såpass hard isklatring har vel Annelin Henriksen har vært et gyldent unntak, med sine mange tøffe isturer inkludert førstebestigninger opp til grad WI6 på Kjerag (med Bjørn-Eivind Årtun og Stein Ivar Gravdal i 2011).
Her er et intervju med henne i anledning utstyrstips for isklatring fra Norsk klatring forresten.
Johanna er ikke eneste svensk-norske alpinist som støter bra heller, Anna Karin Berggren, som vel bor i Sogndal, var første svenske på toppen av Cerro Torre for et par år siden i en norsk-svensk tur.
Er det andre gode eksempler, fyll gjerne ut i kommentarfeltet.
Storvegger har det vært langt mer å vise til helt fra 80-tallet og oppover, men det har vært mest på norske storvegger. Derfor er Paulas bestigning interessant, selv om det er et stykke under hennes onsight av grad 8 på kiler ifjor.
Og i Frankrike har svenskimporten Johanna Stålnacka Tiensuu klatret den klassiske harde islinjen Repetence, som er et par hundre høydemetre med isgrad W6. Det er sjelden kost for kvinnelige isklatrere, så det er verd noen linjer her. Også for å kunne vise den fine bloggen hennes Alpine passion, hvor hun har fine bilder fra turen sammen med Gorm Gunleiksrud. Tidligere sportsklatrer Johanna har de siste årene blitt en av de mest ivrige alpinklatrerne, og med denne bestigningen nærmer hun seg også de litt vanskeligere alpingradene og rutene.
Mens nivået på kvinnelige klatrere i Norge har blitt veldig bra de siste årene, så er det fremdeles de færreste som klatrer spesielt mye alpint og på is. Av såpass hard isklatring har vel Annelin Henriksen har vært et gyldent unntak, med sine mange tøffe isturer inkludert førstebestigninger opp til grad WI6 på Kjerag (med Bjørn-Eivind Årtun og Stein Ivar Gravdal i 2011).
Her er et intervju med henne i anledning utstyrstips for isklatring fra Norsk klatring forresten.
Johanna er ikke eneste svensk-norske alpinist som støter bra heller, Anna Karin Berggren, som vel bor i Sogndal, var første svenske på toppen av Cerro Torre for et par år siden i en norsk-svensk tur.
Er det andre gode eksempler, fyll gjerne ut i kommentarfeltet.
Storvegger har det vært langt mer å vise til helt fra 80-tallet og oppover, men det har vært mest på norske storvegger. Derfor er Paulas bestigning interessant, selv om det er et stykke under hennes onsight av grad 8 på kiler ifjor.
