Sommerens andre verdenscup starter i Briancon fredag, med kvalfisering på dagen og semifinale allerede fredag kveld. Magnus Midtbø var dessverre et par tak unna finaleplass sist helg i den første verdenscup-konkurransen i Chamonix, men har sjansen på nytt i den nærliggende franske byen hvor han også har gjort sterke finaleprestasjoner tidligere med en fjerdeplass for noen år siden.
Instagram-videoen Magnus la ut torsdag viser forøvrig en fin oppvarming til konkurransen; 35 flytts rute klatret uten å bruke beina. Gratis øl til alle som klarte det, ifølge billedteksten.
Bilde av Martin på vei opp cruxtaulengden i første ledeforsøk i fransk fri, før han øvde inn flyttene og gikk hele taulengden i fra i grad 9/8b. Foto: Torbjørn Solheim, takk for lånet av bilde.
Martin Skaar Olslund fribesteg i går Genus Locy på Storpillaren på Vågekallen i Lofoten. Han vurderer den vanskeligste taulengden som grad 9, fransk 8b.
Dermed kan ruta være den hardeste fribestigningen av en storvegg i norske fjell.
Graden rimer med andre sterkinger som har forsøkt på ruta uten å klare å gå de harde flyttene samlet i et støt. Oskar Alexandersson og Petter Restorp kom et godt stykke for noen år siden og viste at dette var et friklatreprosjekt av dimensjoner, og Adam Pustelnik og Andreas Klarström prøvde i fjor før de gikk The Corner Kick på samme vegg ifjor.
25 timer
Martin gikk den alpin stil med Torbjørn Solheim, som jumarerte de harde lengdene, og de brukte totalt 25 timer fra fjord til fjord. Martin melder at han aldri har vært på ruta før, men at alle rutene ble klatret i fri. Cruxtaulengdene ble ledet i fri etter aiding og endel jobbing på topptau.
Ruta er en variant av den etterhvert moderne klassikeren Storpillarruta, men går til venstre for den opp fra den store hylla litt opp i veggen. Her er det et bratt dieder med den vanskeligste klatringen. Neste taulenge er grad 8-, og siste harde taulengde på denne ruta ble grad 8/8+ før den avsluttes med sekserklatring inn i Storpillaren.Ruta tangerer også ruta Freya, som går til venstre.
Ruta ble gått teknisk av Martin Jakobsson og Fredrik Rapp i juli 2003, mens de første taulengdene i starten opp til storhylla ble gått av Arild Meyer og og Nils Paulsen for lenge siden i et friforsøk av Storpillaren.
Storpillaren seiler dermed opp som en av de viktigste friklatreveggene etter flere harde bestigninger. Storpillaren har i seg selv blitt gått flere ganger med klatring opp til grad 7. Freya ble gått av Jasper-brødrene i 1998, og har klatring opp til grad 8 og teknisk A3-klatring. Og i fjor ble The Corner Kick gått av Andreas Klarström og Adam Pustelnik, med hard klatring opp til grad 9-. Stormpillaren er den siste ruten, gått av to engelske klatrere, og hvor det ifølge føreren også er noe teknisk klatring som kan gås i fri. Så det er kanskje mer å gjøre.
Hardeste ruter
Det er svært få ruter på grad 9 gått med naturlige sikringer i det hele tatt, og jeg tror ingen andre har klatret like hardt i en større vegg. Det er klatret like hardt og hardere korte ruter på Profilveggen i Jøssingfjord. Både på Kjerag og på Blåmannen er de hardeste rutene gradert 9-/9, og Martin har gått to av dem i fri inkludert fribestigningen av Tsunami med Sindre Sæther for et par år siden.
Martin i et arkivbilde tatt under en av de to fribestigningene på El Capitan.
Paula Voldner gikk bolteruta Odon, grad 9- på Skëlefjell i Lysekil kommune lørdag. Den ble også repetert av Hilde Bjørgaas for et par uker siden. Senere ledet hun kileruta Boomerang på Hallinden, en hard 8/8+ eller 8+. Det er få kvinner som pusher de harde gradene om dagen, så da må også kileklatrerne trø til på sportsrutene.
Litt stang ut for Magnus Midtbø i den kombinerte verdenscupstarten og EM i ledklatring i Chamonix i dag. 12 plass og to tak unna finaleplass er like fullt en grei sesongstart som viser at Magnus kan sparke bra fra seg i årets verdenscup. Han kom rett bak tyske Halenke, som kom på pallen i finalen.
Her er en video av Martin Mobråten som repeterer Tore Årthuns ferske førstebestigning Grateful dead (buldregrad 8B) på Sagland sør for Vikeså i Rogaland.
Fra Magnus sin instagramkonto for et par dager siden
Lørdag startet verdenscupen i klatring for 2015 med Magnus som eneste norske deltaker. Han klatret inn til en komfortabel 10.plass etter de to kvalikkrutene. Søndag kan du følge semifinale og finale live fra Chamonix, den kanskje mest klassiske av sommerkonkurransene med Mont Blanc som bakteppe.
Konkurransen, med semifinale søndag og finale sent søndag kveld, er samtidig årets EM i klatring.
Dette er starten på en hektisk sesong for verdenscupen som i år er den mest interessante noensinne sett med norske klatreøyne fordi verdenscupen havner i Stavanger i august. Det er den første konkurransen i Norden.
For Magnus må Chamonix være et av de beste stedene å konkurrere. Han har hatt fire fantastiske konkurransesesonger som alle har startet i Chamonix i juli.
Magnus har ofte gjort det bra i Chamonix. Ifjor ble han nummer 7, men tok også 6. plass senere i cupen. I EM i 2013 ble han syv i Chamonix. I 2012 ble han nummer fem i Chamonix og fulgte opp med utrolig sterke 4. plass i Briancon, og i Imst. I 2011 ble han nr. 3 i Chamonix og fire i VM senere på sommeren.
Vi må tilbake til 2010 for å finne en litt mindre god sesongstart for Magnus i Chamonix, men da ble han til gjengjeld nr. 5 i EM senere i sesongen. Året før kom han heller ikke til finalen, før han hadde sitt gjennombrudd som seniorklatrer senere i sesongen med finaleplass.
Magnus Midtbø ble nummer ti i fjorårets verdenscup, og er også ranket som en av verdens ti beste konkurranseklatrere. Det var en klar forbedring av en litt mer trøblete verdenscup 2013-sesong hvor han vel ikke var med i alle konkurransene og ble nummer 15. Men da kom han til gjengjeld på 3. plass i World Games, et flytt under vinneren, som er å regne som OL for idretter som ennå ikke har OL-status.
Så uansett hvordan man skal rangere norske klatreprestasjoner, så har Magnus til nå i sitt 25 årige liv hatt topplasseringer konsistent over mange år og har en enestående posisjon ikke bare i norsk og nordisk klatrehistorie, men også som kanskje den beste klatreren nord for alpene i denne perioden.
Magnus har de siste ukene trent i Innsbruck sammen med flere av de andre mulige favorittene, og på et sted hvor han flere ganger har reist for å kunne trene på ruter og med andre klatrere som kan matche hans nivå, Det blir derfor spennende å se om Magnus nok en sesong som eneste norske klatrere gjennom historien kan være med å prege verdenscupen.
Dessverre måtte Tina Johnsen Hafsaas melde avbud tidligere i sesongen til de første verdenscupene på grunn av mangelfullt treningsgrunnlag etter flere år med skade og sykdom. Til gjengjeld onsightet hun en 50 meter lang 8+ i Gorges du Tarn i Frankrike den siste uka, så kanskje er det en bra konkurranseform i anmarsj som gjør at hun ka være med på verdenscupen i Stavanger i august.
Rocklands 2015 from martin mobraten on Vimeo.
Her er en video Martin Mobråten har lagt ut fra sommerens Rocklandstur for en sterk norsk delegasjon.
Thilo har gått 8B før, men på denne turen til Rocklands har han gått to harde 8B-buldre, som begge har vært gradert opp mot 8B+ før.
Thilo har gått Madiba og King of Limbs på turen sin til Sør Afrika. Martin Mobråten har også gått King of Limbs, i tillegg til en 8B som jeg har blogget om for litt siden. Så sterke folk på tur.
Thilo har gått 8B i Sør Afrika før med Mooisty Meise i 2014. Ifjor førstebesteg han også sittstarten på Blå blomster.
Tore Årthun har gått Grateful dead, en svært bratt bulder gradert 8B innerst i helleren i buldreområdet Sagland som ligger like ved europaveien sør for Vikesånd halveis til Egersund.
Dette er en av de hardere bulderne i buldrefylket Rogaland, og jeg tror også den hardeste førstebestigningen fra Tore. Årthun har sammen med Jarle Risa vært en av de mest produktive førstebestigerne av harde buldre i Norge i flere år, og ticklisten hans på den lokale buldresiden buldreinfo.com er imponerende lang.
Takk til facebookoppdatering fra Stian Engelsvoll for tipset.
Da har endelig den nye Bohuslänføreren kommet, 13 år og utallige nye klipper og hundrevis av ruter etter den forrige fra 2002 - som for lengst er utsolgt.
Mens dette skrives kjøres fem kasser med førere til Klatreverket i Oslo av Paula Voldner, jeg tror det er de første som er til salgs i Norge. Også Sportsnett og Pitaraq selger føreren, ifølge denne fine oversikten over salgssteder. For de som allerede er i Bohus, eller som ikke skal innom Oslo, så selges den også i den fine nærbutikken Temp i Brodalen.
Føreren er laget av Petter og Hanna Restorp, som har drevet Klättertorpet i Bohuslän før de flyttet til Sveit/Frankrike i fjor.. Tilfeldighetene ville ha det til at de fikk tvillinger samme dag som føreren kom fra trykkeriet.
Føreren er en fin anledning til å teste ut området, for de som vitterlig ikke har kommet seg hit ennå. Selv om området er mest populært blant norske klatrere i vårhelgene, så er det også strålende å klatre her gjennom hele sommeren. I dag var vi et dusin klatrere på Hallinden og klatret bra i skyggen til kl.14, da den stekende hete solen kom og gjorde det naturlig å bade eller padle eller gjøre andre sommerting. Det er mange klipper i skyggen om formiddagen, og noen i skyggen på kvelden, og det kan uansett være fint å klatre i sola helt ute ved sjøen. Så det er utallige muligheter,
Føreren gir den første komplette oversikten fra Kvernberget ved norskegrensa og ned til Gullmarsfjorden og fanger opp omlag 100 klipper i et av verdens beste granittområder. Det er altså ikke en fører for sporsklatrefeltene mellom Uddevalla og Gøteborg, som dekkes av Gøteborgsføreren.
Her er et vedlegg over nye ruter fra Bohuslän Klatreklubb som Joakim Olofsson har gitt ut i starten av juli, etter at Restorp-familiens fører utkom. Som det står i kommentarfeltet nedenfor, så har den noen klipper og ruter som ikke er med i den nye føreren. Mange av dem er klatret av Joakim. Han har klatret mye i mange år. Det har vært noen kontroverser opp gjennom årene på hvem som har førstebesteget hvilke ruter. Uansett: Her er BKKs oversikt, i stor grad ført i pennen av Jokke, over de nye rutene de siste 15 årene.
