Buskerud får fortsatt en av landets fremste politiske tungvektere på Stortinget hvis partisekretær og liung Martin Kolberg får førsteplassen til Stortingsvalget neste høst, slik nominasjonskomiteen overraskende foreslo i går.
Når Jagland nå gir seg, så åpner det naturlig en plass på toppen av stortingslisten for Kolberg - selv det ikke var ventet. De to naboene fra Tranby fortsetter skjebnefellesskap de har hatt i lang tid.
Kolberg på Stortinget er bra for både Buskerud og Ap. Uansett parti er det en fordel for et fylke å ha politiske tungvektere. Slik har Jagland representert Buskerud, og slik kan Kolberg gjøre det.
For Ap er det viktig å få Kolberg. Det løser litt av Jens Stoltenbergs problem med alle de sentrale som nå gir seg på Stortinget. Selv om Kolberg er en generasjon eldre enn Stoltenberg, så vil han fylle det tomrommet.
Førsteplassen bygger opp under den forsinkede karrieren som Kolberg har som politiker. Han ble ikke partisekretær som forventet da Jagland styrte partiet. Et historisk dårlig valg holdt ham utenfor Stortinget i 2001. Men åtte år senere har Jagland trådd av, og da er det igjen plass for Kolberg.
På samme vis har han bygd sin sentrale posisjon etter at mange ikke trodde han skulle bli mer enn en veldig grå eminense i Ap. De siste årene har han blitt en av de mer avholdte og samtidig mer kontroversielle politikerne i Ap.
Avholdt fordi han har vært en av de få i Ap med en klar visjon for hva han vil, og med en vilje til å uttrykke det og kjempe for det. Kontroversiell fordi han har hatt en veldig omstridt strategi med sin klare konfrontasjonslinje mot Fremskrittspartiet og jakten på Frp-koden.
Kolbergs førsteplass skaper derfor en enda mer spennende valgkamp i Buskerud neste år. Som vi har skrevet før, blir Buskerud et av de mest spennende fylkene når valget skal avgjøres. Kolberg kan bli Stoltenbergs slagbjørn i valgkampen, og gjøre Buskerud til en enda mer sentral arena når velgerne skal overbevises om hvem som skal styre landet.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 27. september 2008
fredag 26. september 2008
torsdag 25. september 2008
Avisvinnerne kommer sjeldent og/eller er gratis
Avismarkedets sterkeste trend er at de avisene som gjør det best hos leserne, er de som kommer ut sjelden og de som kommer ut gratis sjelden.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
- Selvsagt er det interessant at i det året da nettlesingen kanskje stanger i taket på et ekstremt høyt nivå, så holder de fleste lokalaviser seg veldig stabile i lesertall.
- Eller at de store regionsavisene som har satset på kvalitet holder bra stand.
Men leservinnerne som ble kåret i gårsdagens nettaviser og dagens aviser, er først og fremst gratisavisene og lokalaviser som kommer ut en til to dager i uka.
Den som best oppsummerer trendene er gårsdagens mest fornøyde mann, redaktør Tore Bollingmo i Osloavisene. Han var på ledertreningen som mange av oss redaktører i Edda hadde i går. Der var mange passe fornøyd med å ligge stabilt i lesertall, Vardens nye redaktør deppet litt over egen nedgang og Telemarksavisens framgang. Og Bollingmo smilte som en sol og kom rett fra NRK-reportasje med kakefest i redaksjonslokalet til de hyperlokale ukesavisene som han har stått i spisse for å bygge opp de siste årene. Best av alt for dem er at de i målingen nå står oppførtmed flere lesere enn hovedkonkurrenten Aften.
Hamar Dagblad er en annen gratisavis som Edda gir ut, og som økte klart med 22 prosent mens betalkonkurrenten Hamar Arbeiderblad gikk ned.
To av vinnerne i prosent og rene tall, er begge ukesaviser.
- Onsdag intervjues Hilde Garlid fra Solabladet i VG, som har økt lesetallene fra 15 til 20 tusen. Hun virker veldig dyktig, og produktet virker bra. Men det kan også hende at avisen i tillegg til å være hyperlokal også tjener på å komme sjelden.
- Morgenladet er vinneren i rene tall, og det er imponerende – og kåres med rette som vinneren i en annen av onsdagens aviser.. Men det er ingen avis. Det er et intellektuelt ukeblad. Et bra et, som gjør det bedre enn alle andre slike blad. Men det kommer som et helgekrydder og åpnes samtidig med rødvninsflasken fredag kveld. Det er ikke like aktuelt å sprette den rødvinsflasken mandag morgen.
Det er noen veldig hederlige unntak ukesavis og gratisavis på topplisten over avisene som går fram i lesertall. Klassekampen og Telemarksavisa er to mellomstore lokalaviser som går tydelig fram. De to riksavisene har dyrket sine posisjon bra, og kanskje er det også viktig for posisjonen at de har markante redaktører som profilerer avisen sterkt. Til sammenligning har vel konkurrenten til TA, Varden, skiftet redaktør en håndfull ganger det siste tiåret.
Hva så med avisen jeg er redaktør i? Drammens Tidende gikk på en smell for et halvt år siden, da antall lesere ble redusert fra 116000 til 109000. Dette halvåret er det stabilt, så vi velger å fokusere på det. Men det var ikke rart at lesertallene gikk ned for et halvt år siden, siden opplaget har gått ned i fem-seks år. Det er nok flere årsaker til dette, inkludert kvaliteten på innholdet. Det ser ut til at det som gir avisen en større nedgang enn andre aviser innskrenkningen av nedslagsfeltet fra hele Buskerud til Drammensregionen. Det største frafallet skjer i områder som ikke dekkes lenger i resten av Buskerud, eller i Midtfylket hvor dekningen er redusert ned på et nivå som tilsvarer det de andre kommunene dekkes.
(skal lempe inn noen linker så snart jeg kommer til et bedre bredbånd enn der jeg reiser nå)
mandag 22. september 2008
En mulighet for Drammens-kirkene
Det ligger noen nye muligheter for Drammen og Den norske kirke når en ny prost skal utnevnes av Trond Giske og regjeringen i løpet av høsten. Men det krever en prost som kan fylle denne lederrollen for byens prester på flere områder enn det har vært tradisjon for.
Prosten har i seg selv en litt smal funksjon mellom biskopen og sogneprestene. Det er et lite synlig mellomledd i en til tider komplisert organisering av kirken som både er geistlig og folkelig, statlig og kommunal.
Drammen trenger nå en synlig og samlende representant for kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl er en spennende biskop, men det er overraskende langt fra Drammen til bispegården i Tønsberg. Det har bygd seg opp et behov for en tilstedeværende kirkeleder som må vise om Den norske kirke klarer å være viktig og relevant i byen. Det er ingen selvfølge. Dette gjelder selvsagt først og fremst alle som hører hjemme i statskirken. Men selv om man ikke deler denne troen, har samfunnet godt av omtanken og verdiutfordringen en levende kirke bør tilføre byen.
Denne utfordringen er like viktig som prostens arbeidsinstruks om å være administrerende leder for prestene, selv om det er viktig nok i seg selv for å hjelpe menighetene rundt om i byen til å fungere bra.
I tillegg har byen et mangfold av menigheter og religioner. Det bør kreve en prost som er levende engasjert i å samle de ulike kirkesamfunnene, og skape god dialog mellom de ulike religionene i byen. Som landets nest største innvandrerby bør det være en selvsagt oppgave, men det er en utfordring å gjennomføre det i hverdagen mellom festtalene.
Utnevnelsen av prosten er en lukket prosess sammenlignet med bispeutnevnelser. Derfor er det litt uklart hvem som ligger best an. Det er flere sterke kandidater. Det vil være en fordel om byens nye prost har med seg spennende tanker og erfaringer utenfra som kan berike Drammen, men samtidig vil bo og virke aktivt i byen.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 23. september
Prosten har i seg selv en litt smal funksjon mellom biskopen og sogneprestene. Det er et lite synlig mellomledd i en til tider komplisert organisering av kirken som både er geistlig og folkelig, statlig og kommunal.
Drammen trenger nå en synlig og samlende representant for kirken. Biskop Laila Riksaasen Dahl er en spennende biskop, men det er overraskende langt fra Drammen til bispegården i Tønsberg. Det har bygd seg opp et behov for en tilstedeværende kirkeleder som må vise om Den norske kirke klarer å være viktig og relevant i byen. Det er ingen selvfølge. Dette gjelder selvsagt først og fremst alle som hører hjemme i statskirken. Men selv om man ikke deler denne troen, har samfunnet godt av omtanken og verdiutfordringen en levende kirke bør tilføre byen.
Denne utfordringen er like viktig som prostens arbeidsinstruks om å være administrerende leder for prestene, selv om det er viktig nok i seg selv for å hjelpe menighetene rundt om i byen til å fungere bra.
I tillegg har byen et mangfold av menigheter og religioner. Det bør kreve en prost som er levende engasjert i å samle de ulike kirkesamfunnene, og skape god dialog mellom de ulike religionene i byen. Som landets nest største innvandrerby bør det være en selvsagt oppgave, men det er en utfordring å gjennomføre det i hverdagen mellom festtalene.
Utnevnelsen av prosten er en lukket prosess sammenlignet med bispeutnevnelser. Derfor er det litt uklart hvem som ligger best an. Det er flere sterke kandidater. Det vil være en fordel om byens nye prost har med seg spennende tanker og erfaringer utenfra som kan berike Drammen, men samtidig vil bo og virke aktivt i byen.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 23. september
Eplefestival som viser vei
Eplefestivalen i Lier har vært en suksess i helgen, med tusenvis av besøkende og nedplukkede trær på festivalområdet. Været skal selvsagt ta sin del, men æren ligger hos arrangørene av en god festival med et behagelig lavt kommersielt nivå.
I et land som oversvømmes av festivaler er det godt gjort å lykkes så bra med et så hverdagslig produkt som epler, og uten å ty til dyre artister eller andre lokkemidler. For å klare dette har arrangørene fått avgjørende hjelp av en sterk merkevare knyttet til frukt og grønt fra Lier. Festivalen viser at kommuneslagordet Grønne Lier ikke er tomt prat, selv om det ut fra eplefargen nå om dagen kanskje er like treffende med røde Lier.
I en tid med mye usikkerhet i landbruket om fremtiden, peker kanskje køene foran bodene på eplefestivalen ut noen viktige retninger. De viser blant annet hvor viktig det er å utvikle nye produkter som kan styrke bruken av tradisjonelle landbruksprodukter. Like viktig er det at høy kvalitet er avgjørende for å rettferdiggjøre den prisforskjellen som ligger mellom slike nisjeprodukter og masseproduktene. Her gir den økte interessen for økologiske matvarer en viktig drahjelp.
Kanskje er det også en styrke for lokale produsenter at vi kan bli mer interessert i mat fra nærmiljøet, både for å vite hva vi kjøper og for å unngå for lang reiseavstand. Nå er det langt fra all kortreist mat, som det så pent heter, som virkelig hjelper miljøet fordi en del av den er produsert i drivhus varmet opp med forurensende fyringsolje eller med tung drahjelp av andre innsatsvarer. Men for epler og en del andre varer er dette et relevant argument.
At de lokale butikkene så ikke har den kjente merkevaren Lierepler i sine butikker, slik avisen skrev lørdag, får stå som et kuriøst og passende eksempel på hvordan disse idealene møter den sentraliserte matindustrien. Det viser utfordringen med å lage spennende kvalitetsnisjer for en matindustri som først og fremst må ta hensyn til kostnader og kundenes jakt etter de billigste matvarene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 22. september
I et land som oversvømmes av festivaler er det godt gjort å lykkes så bra med et så hverdagslig produkt som epler, og uten å ty til dyre artister eller andre lokkemidler. For å klare dette har arrangørene fått avgjørende hjelp av en sterk merkevare knyttet til frukt og grønt fra Lier. Festivalen viser at kommuneslagordet Grønne Lier ikke er tomt prat, selv om det ut fra eplefargen nå om dagen kanskje er like treffende med røde Lier.
I en tid med mye usikkerhet i landbruket om fremtiden, peker kanskje køene foran bodene på eplefestivalen ut noen viktige retninger. De viser blant annet hvor viktig det er å utvikle nye produkter som kan styrke bruken av tradisjonelle landbruksprodukter. Like viktig er det at høy kvalitet er avgjørende for å rettferdiggjøre den prisforskjellen som ligger mellom slike nisjeprodukter og masseproduktene. Her gir den økte interessen for økologiske matvarer en viktig drahjelp.
Kanskje er det også en styrke for lokale produsenter at vi kan bli mer interessert i mat fra nærmiljøet, både for å vite hva vi kjøper og for å unngå for lang reiseavstand. Nå er det langt fra all kortreist mat, som det så pent heter, som virkelig hjelper miljøet fordi en del av den er produsert i drivhus varmet opp med forurensende fyringsolje eller med tung drahjelp av andre innsatsvarer. Men for epler og en del andre varer er dette et relevant argument.
At de lokale butikkene så ikke har den kjente merkevaren Lierepler i sine butikker, slik avisen skrev lørdag, får stå som et kuriøst og passende eksempel på hvordan disse idealene møter den sentraliserte matindustrien. Det viser utfordringen med å lage spennende kvalitetsnisjer for en matindustri som først og fremst må ta hensyn til kostnader og kundenes jakt etter de billigste matvarene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 22. september
onsdag 17. september 2008
"Støre-avsløring" har ligget på Wikipedia i over et år
Det er pussig at NRK nå gjør et stort nummer ut av at Jonas Gahr Støre ble tilbudt jobb i Høyre i 1988 (selv om Aftenposten i sin sak ved en feiltagelse skriver 98).
For enten følger journalistene i noen av landets største mediebedrifterdårlig med, eller så gjør de veldig slette digitale søk. For disse opplysningene har ligget åpent på Wikipedia i godt over et år. Det er to kilder til det. Det er Dagsavisen fra 29. desember 2007, og det er en artikkel i Morgenbladet i mars 2007. Jeg tror det var Morgenbladet som skrev om det første gang, mens det ble bekreftet i Dagsavisen - uten at jeg klarer å finne den saken på dagsavisen.no nå.
Så hvorfor NRK trenger å vise til at "Det bekrefter kilder overfor NRK som den gang jobbet i Stortingsadministrasjonen." er meg en gåte. Hva med å gjøre et google-søk, eller sjekke på Wikipedia? Det er det resten av verden gjør.
Alternativet er selvsagt at man later som om dette ikke var kjent før, og kjører det ut nå fordi timingen er viktig i slike saker siden Dagsavisen i dag fikk den første bekreftelsen fra Støre på at han har takket ja til nominasjonskomiteen. Men jeg tror egentlig ikke det er en slik kynisme. Jeg tror det bare det er mangelfulle sjekkerutiner - som vi alle har syndet i forhold til i "Støre" eller mindre grad.
For enten følger journalistene i noen av landets største mediebedrifterdårlig med, eller så gjør de veldig slette digitale søk. For disse opplysningene har ligget åpent på Wikipedia i godt over et år. Det er to kilder til det. Det er Dagsavisen fra 29. desember 2007, og det er en artikkel i Morgenbladet i mars 2007. Jeg tror det var Morgenbladet som skrev om det første gang, mens det ble bekreftet i Dagsavisen - uten at jeg klarer å finne den saken på dagsavisen.no nå.
Så hvorfor NRK trenger å vise til at "Det bekrefter kilder overfor NRK som den gang jobbet i Stortingsadministrasjonen." er meg en gåte. Hva med å gjøre et google-søk, eller sjekke på Wikipedia? Det er det resten av verden gjør.
Alternativet er selvsagt at man later som om dette ikke var kjent før, og kjører det ut nå fordi timingen er viktig i slike saker siden Dagsavisen i dag fikk den første bekreftelsen fra Støre på at han har takket ja til nominasjonskomiteen. Men jeg tror egentlig ikke det er en slik kynisme. Jeg tror det bare det er mangelfulle sjekkerutiner - som vi alle har syndet i forhold til i "Støre" eller mindre grad.
tirsdag 16. september 2008
Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best
Journalisten.no blander redaksjonelt innhold og distribusjonskanal når de melder at Drammens Tidende vurderer å legge ned lokal-tv. Det kan lett misforstås når Journalisten, og også NRK Østafjells, skriver og melder at vi vurderer å legge ned DTTV etter 2009. Det er det ingen planer om. DTTV er i dag de levende bildene fra Drammens Tidende, som i dag distribueres på nett først og som sendes i en loop på lokal-tv.
Men det er riktig at vi ser på hvilke kanaler som er de beste å distribuere det redaksjonelle innholdet i. Konsesjonsperioden for å distribuere lokal-tv går ut nyttårsaften 2009. I likhet med alle andre lokale mediehus vurderer også DT hvordan levende bilder skal distribueres. Dette skjer blant annet fordi vel alle sliter med å finne reklamekrone til lokal-tv.
Drammens Tidende jobber med strategien for levende bilder, blant annet fordi levende bilder er noe av de viktigste innholdet som har utviklet og beriket nettinnholdet på dt.no det siste halvåret. Tradisjonelt har lokal-tv vært drevet i egne organisasjoner som i større eller mindre grad har vært integrert i Mediehusene, både i Drammen og andre steder. Stort sett har det vært underskuddsprosjekter i millionklassen, drevet videre av aktører som har fryktet at andre aktører skal kjøpe seg inn på annonsemarkedene.
For halvannet år siden ble TV-Drammen integrert i DT Nye medier, som ble opprett for å være et felles selskap for dt.no, lokal-tv og radioen Kanal 1. Fra årsskiftet ble selskapet integrert i Mediehuset Drammens Tidende. I vinter gjorde vi en viktig endring fra den noe tungvinte tv-produksjonen med avvikler osv til en ren digital tv-produksjon der innslagene først ble publisert på nett.
Samtidig med dette har det skjedd store endringer i seervanene. Vi ser at lokal-tv ligger stabilt eller litt synkende, mens web-tv har doblet antall visninger per måned fra mars til juni.
Samtidig er distribusjonen blitt svekket gjennom innføring av digital-tv, fordi mange er gått over til parabol.
Annonsekronene har alltid sittet langt inne for lokal-tv, og nå virker det som om alle sliter enda mer enn før med å få dem inn. Dette har aldri vært god butikk for noen, men nå er vikårene enda tøffere. For DTTV er dette en utfordring. Samtidig driver vi mer effektiv enn veldig mange andre fordi det er snakk om gjenbruk av web-tv innslag, og det skjer uten programledere og en kostnadskrevende produksjon. Multimediebloggeren Tord Nedrelid er klar i sin konklusjon i denne bloggen, hvor han blant annet roser den omleggingen som DTTV har gjort.
Så får vi se hva Drammens Tidende gjør med distribusjonen av levende bilder på lokal-tv. Vi skal gjennom en vurdering av dette i mediehuset.
Men det er riktig at vi ser på hvilke kanaler som er de beste å distribuere det redaksjonelle innholdet i. Konsesjonsperioden for å distribuere lokal-tv går ut nyttårsaften 2009. I likhet med alle andre lokale mediehus vurderer også DT hvordan levende bilder skal distribueres. Dette skjer blant annet fordi vel alle sliter med å finne reklamekrone til lokal-tv.
Drammens Tidende jobber med strategien for levende bilder, blant annet fordi levende bilder er noe av de viktigste innholdet som har utviklet og beriket nettinnholdet på dt.no det siste halvåret. Tradisjonelt har lokal-tv vært drevet i egne organisasjoner som i større eller mindre grad har vært integrert i Mediehusene, både i Drammen og andre steder. Stort sett har det vært underskuddsprosjekter i millionklassen, drevet videre av aktører som har fryktet at andre aktører skal kjøpe seg inn på annonsemarkedene.
For halvannet år siden ble TV-Drammen integrert i DT Nye medier, som ble opprett for å være et felles selskap for dt.no, lokal-tv og radioen Kanal 1. Fra årsskiftet ble selskapet integrert i Mediehuset Drammens Tidende. I vinter gjorde vi en viktig endring fra den noe tungvinte tv-produksjonen med avvikler osv til en ren digital tv-produksjon der innslagene først ble publisert på nett.
Samtidig med dette har det skjedd store endringer i seervanene. Vi ser at lokal-tv ligger stabilt eller litt synkende, mens web-tv har doblet antall visninger per måned fra mars til juni.
Samtidig er distribusjonen blitt svekket gjennom innføring av digital-tv, fordi mange er gått over til parabol.
Annonsekronene har alltid sittet langt inne for lokal-tv, og nå virker det som om alle sliter enda mer enn før med å få dem inn. Dette har aldri vært god butikk for noen, men nå er vikårene enda tøffere. For DTTV er dette en utfordring. Samtidig driver vi mer effektiv enn veldig mange andre fordi det er snakk om gjenbruk av web-tv innslag, og det skjer uten programledere og en kostnadskrevende produksjon. Multimediebloggeren Tord Nedrelid er klar i sin konklusjon i denne bloggen, hvor han blant annet roser den omleggingen som DTTV har gjort.
Så får vi se hva Drammens Tidende gjør med distribusjonen av levende bilder på lokal-tv. Vi skal gjennom en vurdering av dette i mediehuset.
Ap har pekt ut Drammen som nasjonal kamparena
Drammen er en av byene som Arbeiderpartiet har pekt ut som kamparena i de neste valgene, skriver Drammens Tidende. Dette bekrefter analysen min, gjengitt i denne bloggen, på at Drammensregionen blir et av de viktigste områdene i neste års valg.
Valget blir avgjort i Buskerud (kanskje)
Kampen om hvem som skal styre Norge avgjøres i større grad her enn i de andre fylkene. Ingen andre steder er de rødgrønne så utsatte for å miste de avgjørende plassene på Stortinget.
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
På valgnatten om et år er det her i Buskerud de rødgrønne har mest å tape mandatene som skaffet dem flertallet på Stortinget De rødgrønne partiene fikk full uttelling i Buskerud for tre år siden, ikke minst takket være et godt valg i Drammensregionen. Men det gjør Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) også ekstra utsatt på valgdagen 14. september neste år.
Ingen andre fylker har like mange rødgrønne mandater i faresonen. Fire av de seks rødgrønne stortingsrepresentantene står på de mest utsatte plassene. Ap og SV har de tre siste mandatene i Buskerud. I tillegg har Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utjevningsmandatet, og det er en utsatt posisjon. Uten tre av disse mandatene ville vi ikke hatt noen rødgrønn regjering. Så knapp var seieren for tre år siden.
Mest utsatt. Buskerud er ikke alene om å ha utrygge rødgrønne stortingsplasser. I Rogaland, Oppland og Hedmark har de rødgrønne også de mest utsatte mandatene. Men i disse fylkene er marginene litt større til sistemandatet. I Buskerud var det bare litt over seks hundre stemmer som berget Aps fjerde mandat. Dessuten er det bare Buskerud av disse fylkene som har et rødgrønt utjevningsmandat.
Jens Stoltenberg sa denne uken at valget avgjøres i Oslo. Men der er mandatene langt mindre utsatt. Bare ett av de tre siste mandatene tilhører venstresiden. Ap og SV har som regel vekslet mellom seks og åtte mandater de siste valgene. Oslo er viktig i kraft av sine mange stemmer. Men mandatene er ikke like utsatt som her i området. Så ut fra denne vurderingen er ingen andre fylker så utsatte for de rødgrønne, selv om det også står mye på spill i andre steder. Av samme grunn er det ingen andre fylker som så lett gir gevinst for opposisjonen.
Målingen bekrefter. Målingen til Drammens Tidende som ble tatt opp i slutten av august viser hvordan dette kan slå ut. Hvis den er representativ for valgnatten om et år, så har Ap og SV mistet et fast mandat hver til Høyre og Frp. Og selv om SV kaprer utjevningsmandatet fra Sps Per Olaf Lundteigen, så kan det også havne hos KrF.
Nå er målingen tatt opp før Stoltenberg varslet innstramningene i asylpolitikken og diverse vei- og togmilliarder. Det vil nok komme flere slike løfter, og det er lenge til valget. Men avstanden til valget og den store spenningen knyttet til om og hvordan hjemmesittergruppen stemmer gjør at valget mellom blokkene kan bli mer spennende enn det ser ut som nå.
Samles i byen. Det er også all grunn til å tro at Drammensregionen kan stå mer sentralt enn resten av fylket, selv om det er vanskelig å begrunne det veldig sterkt. l Halvparten av velgerne i Buskerud bor i Drammensregionen, og de fleste i de tettbygde strøkene fra Røyken/Lier, Drammen og Eiker-kommunene. Tradisjonelt er velgerendringene størst og skjer først i tettbygde strøk.
Drammens Tidende sin måling av både fylket og Drammensregionen bekrefter et stykke på vei dette. Utslagene er større her enn i resten av fylket, blant annet har de to høyrepartiene nesten halvparten av velgerne. Til sammenligning er denne regionen like stor som Groruddalen, og er et av de større og mer spennende bystrøkene i Norge. I tillegg er det her de fleste representantene kommer fra. I denne perioden har det vært en voldsom konsentrasjon av representanter fra Drammen og nabokommunene. Bare Sigrun Eng kommer utenfra.
Kan få betydning. Det kan få betydning for velgermobiliseringen om de utsatte mandatene klarer å hente velgere i de mest folkerike områdene. Sist tapte Høyre annenmandatet med en representant fra Ringerike mens Ap mobiliserte overraskende bra med Drammens-kandidater på sine siste plasser. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette har noen betydning, men det er vanskelig å utelukke det helt også.
Spørsmålet er om det vil prege Drammensregionen at mandatene her er såpass utsatt for de rødgrønne og såpass lett tilgjengelige for opposisjonen. Det er ingen tradisjon i Norge for å gå etter utsatte mandater, i motsetning til i USA hvor presidentvalget i høst i stor grad avgjøres i tre-fire nøkkelstater. I Norge utjevner valgordningen, gjennom utjevningsmandater, slik at stemmene fordeles på tvers av fylkene. Men hvis partiene ser etter hvor de kan få størst gevinst, så kan det også føre til en ekstra oppmerksomhet og innsats for valget her. Det kan gjøre valgkampen enda mer spennende i vår region.
Buskerudkapret flest
Her er fylkene hvor de rødgrønne kapret flest av de siste mandatene til Stortinget i valget i 2005:
Buskerud: 4 siste mandatene
Oppland: Tre siste
Hedmark: Tre siste
Rogaland: Tre siste
Troms: To siste
Analyse i Drammens Tidende, 14. september
mandag 8. september 2008
Edda-avisene - ikke lenger en konservativ høyborg
I debatten om LOs formålsparagraf og Edda-avisene sine tradisjonelle konservative formålsparagrafer er det litt morsomt å se hvordan de konservative høyborgene har utviklet seg. For i helgen skrev både Drammens Tidende, Tønsberg Blad og Varden kritiske artikler om A-pressens sosialdemokratiske formålsparagraf (men ikke nødvendigvis negativt om a-pressen som aviseier).
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
Beste norske klatre-plassering - Magnus Midtbø selvsagt
Magnus Midtbø kom på tredjeplass i Arco Rock Master på onsight-konkurransen og femteplass etter onsight og arbeidsruten. Arco er kanskje verdens mest prestisjetunge konkurranse ved siden av VM, hvor bare de aller beste får delta. Onsight er den mest imponerende prestasjonen, hvor han kom etter de to spanjolene Usiobiaga og Puigblanque og foran to tidligere verdensmestre.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)