Ikke gull for Gullaug

Det har vært en dårlig periode for alle som mener Gullaug er eneste alternativ for å få et nytt moderne sykehus i regionen. Selv om Thorbjørn Jagland i sin siste kronikk her i avisen fremdeles hadde tro på sykehusplanene, så er det mye som butter.

Den nye helseminister Bjarne Håkon Hanssen har ikke gitt noen løfter om å bygge nytt sykehus her, i motsetning til Sylvia Brustad. Hun oppnådde lite i forhold til de enorme forventningene som ble stilt til henne, og det var ikke bare hun selv som mente tiden var ute og at en avløsning derfor var nødvendig. Statsrådskiftene er politisk sett like spennende som stolleken. Men med Hanssen kan skiftet nulle ut alle løfter og planer - sikkert med unntakt av siste trinn til det nye sykehuset hjemme i Trøndelag.

Diskusjonen i utvalget som så på sykehusstrukturen rundt Oslo bekreftet at sterke krefter vil ha flere spesialisttjenester i Oslo, og mindre her i regionen. Underskuddene ved sykehuset tross rekordbudsjetter skaper også en debatt om det er nødvendig med mer nøkterne utbyggingsplaner.

Den siste planen fra sykehuset her om å bygge et supersykehus for en større region, inneholdt ingen planer om å samle vanlig sykehusdrift og psykiatrien. Det har vært en viktig grunn for å velge Gullaug.

Lierposten skrev torsdag at tomteeieren Orica vil flytte sykehusområdet til dyrket mark, og bygge flere boliger der sykehuset først var planlagt. Det bryter med jordvernet, og skal slite med å bli godtatt.

Vi kan håpe på en rask politisk avklaring, men det er bare ett drøyt år til valget. Det er flere tegn på at det ikke blir avklart før den tid enn at det blir en løsning. Med ny regjering er planene i spill igjen.

Alt dette kan gi en omkamp, inkludert en debatt om å beholde og utvide dagens plassering. Faren ved en slik strategi er at den kan vanne ut Gullaug-alternativet enda mer. Fordelen med en slik framgangsmåte, er at det da ligger klart et nytt alternativ hvis Gullaug-planene skulle bli begravd for godt i den fine matjorden som det nå forhandles om.
Leder i Drammens Tidende, 22. juni 2008