Islamdebatt fortsetter å dominere norsk politikk på andre måneden, til tross for at det reelt sett er ubetydelig debatter som får plass. Martin Kolberg fra Lier har bidratt til å gjøre dette til et hovedfokus som overskygger alt annet med sitt uttalelser den siste uken mot radikalt islam.
Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.
Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.
Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.
Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar