Årtun får prestisjestøtte til Himalaya-eventyr

Bjørn-Eivind Årtun har på ny fått den prestisjefylte Mugs Stumps award sammen med sin amerikanske alpinistpartner Colin Haley

Bladet The Alpinist skriver søndag at de to er et av syv team som får penger for å prøve nye krevende ruter. "Colin Haley, Ogre II, Pakistan; with Bjorn-Eivind Artun. An alpine-style ascent of the unclimbed, un-attempted north face of 6,960-meter Ogre II, a technical mixed route on this stunning alpine wall."

De to fikk også støtte i 2010, til den nye ruten på Mt. Foraker som ble gått før sommeren. Den turen ble en av de mest omtalte alpine førstebestigningene i fjor, og Alpinist har en ti siders artikkel i sitt siste nummer hvor Haley skriver om turen med overskriften "Redsel". Der omtaler han forøvirg Årtun som en av de sprekeste alpinistene han kjenner. "Bjørn-Eivinds største styrke er også en svakhet: Han vil alltid gå for det", skriver han også i forbindelse med den støtende turen.

Ogre 2 sin nordvegger nok en enda høyere og tøffere tur. Fjellet ligger i Karakoram i Pakistan, i grenseområdene mot Kina og India. Fjellet er ikke besøkt av nordmenn før, men ligger ikke så langt unna Latok hvor to norske ekspedisjoner har gjort noen av de bedre forsøkene på den ubestegne nordveggen der som kanskje er en av områdets mest ettertraktede. Fjellet ligger heller ikke så langt unna Trango, hvor det går to fantastiske norske førstebestigninger - på Great Trango i 1984 hvor Doseth og Dæhlie omkoog på vei ned, og som ble repetert for to år siden. Og på den litt lavere Trango Pulpit, hvor Robert Caspersen ledet an en av de vanskeligste rutene når det gjelder ren teknisk klatring i Himalaya.
Ogre-toppene, den høyeste kalles også Baintha Brakk, ligger vel også synlig på veien inn mot K2.

Mens Haley har vært i området før, så har ikke Årtun klatret i Karakoram.

Ellers er det vel et interessant poeng at de to fikk prispengene som gis ut for å minnes Mugs Stumps. En av hans mest imponerende bestigninger var en 15 timers solobestigning av Cassin-ryggen på Denali, og de to klatrerne er de eneste som har vært i nærheten av å matche den tiden. Store snømengder forhindret dem fra en raskere bestigning da de akklimatiserte seg til Foraker-turen i våres.

Takk for alle besøk. Hva er det størst interesse å lese om:

Det siste halvåret har jeg prøvd å holde bloggen sånn passe oppdatert på klatrenyheter som kan ha litt interesse, etter en periode med litt lite tid og prioritering av blogging.

Tilbakemeldingen har vært hyggelig, både fra endel klatrevenner og andre.
Det er også interessant å lese besøkstallene på Google analytics (ja, det er litt nerdede og kanskje litt forfengelig, men jeg har nå en jobb som innebærer at jeg også har et forhold til nettstatistikk)

Litt tall
6 957 personer besøkte dette nettstedet, ifølge statistikken. Jeg tror det vel er færre (det er tross alt noen som sletter cockies, for å bruke geekspeaks, særlig siden vi snakker om et helt år). Men at det er såpass mange gjør det litt morsomt å å holde på.

16 130 besøk totalt
26 225 sidevisninger
Nesten alt ser det ut til kom i andre halvår.

Her er de ti mest leste sakene:

1. Forsiden 10 003 visninger
2. /2010/08/det-er-bare-bye-seg-i-stvet-for-sindre.html 2 786 visninger
3. /2010/04/guide-til-norske-klatrere-som-blogger.html 1 287
4. /2010/04/crackoholic-nordens-beste-klatrefilm.html 846
5. /2010/08/hilde-bjrgaas-og-hanna-mellin-gar-hoka.html 318
6. /2010/08/supermann-med-ny-frirute-pa-blamannen-i.html 317
7. /2010/06/aldri-har-vel-ungdommen-vrt-sterkere.html 302
8. /2010/07/alt-du-trenger-vite-for-klatring-i.html 281
9. /2010/07/den-komplette-guiden-til-gode-svenske.html 269
10. /2009/07/ny-sommer-ny-klippe-derfor-er-bohuslen.html 266

Ellers er jeg litt usikker på hvordan bloggen kan tas videre. Jeg er åpen for innspill hvis det er noen lesere som har det.

Godt nytt klatreår

Best i Norden

Jeg har for norsk klatring igjen oppsumert klatreåret, og siden jeg setter pris på å ha et godt nasjonalt klatretidsskrift så syns jeg dere som ikke har bladet bør kjøpe det framfor å lese det gratis her. Men i den forbindelse slo det meg hvor mye bra klatring som ble gjort i 2010. For å se om det bare var i Norge, så har jeg sett på hvem som utpeker seg innenfor de ulike grenene av klatringen i en nordisk sammenheng.

Jeg har gjort en subjektiv vurdering, selv om de i enkelte tilfeller er enkelt å basere seg på grad og plassering. Og selvsagt er det bare tull. Alt det viktige innen klatring kan ikke rangeres og graderes. Men innenfor det perspektivet kan det være interessant å lage en liten liste, slik det gjerne er så populært å gjøre ved årsskifter som nå.

Det ligger ingen stor prestisje i disse forslagene, så jeg er åpen for gode innspill hvis noen skulle bli engasjert i spørsmålet.
Vurderingene er gjort ut fra prestasjonene de siste årene.

De som er merket * betyr at prestasjonene ligger i verdensklasse.

Klatregrener
Buldring
Kvinner: Therese Johansen*, Norge: 8A+, flere 8A, flashet 7C. Rangert på topp på 8As buldreranking i sommer.
Menn: Nalle Huktavail*, Finland: Førstebesteget 8C, og gått flere av verdens antatt hardeste buldre. Magnus Midtbø er en god kandidat med førstebestigning av 8C, men har få andre harde buldrebestigninger.

Sportsklatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: Eneste som har gått mer enn en 8b og klatret 8a onsight.
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: 9b, 8b+ onsigth.

Konkurranseklatring
Kvinner: Hannah Midtbø, Norge: Bronse i buldre-EM 2009, vunnet en European Youth cup. Nordisk mester
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: Flere finaleplasser i World cup. 5. plass i EM i 2010.

Talent
Kvinner: Tina Johnsen Hafsaas, Norge: Nordisk mester senior, finale i Europeisk ungdomscup, sportsklatring grad 9-/9, og alt dette som 16 åring.
Menn: Bortsett fra Magnus Midtbø, som er blitt voksen, så er Jakob Heber Norum, Norge, en sterk kandidat: Nordisk juniormester, sølv buldring, klatret grad 9-/9 før fylte 15 år.


Trad klatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: flere ruter på 9- og 8+ i Bohuslen, i en egen klasse.
Menn: Petter Restorp/Stefan Wulf, Sverige: Av mange gode svensker er det vel Petter som har klatret hardest med 8b og mange andre bestigninger, mens Stefan har gått flest dårlig sikrede ruter.

Storvegg
Kvinner: Tie Hilde Bjørgaas/Hanna Mellin, Norge/Sverige: Litt usikker her, men tror dette norsk/svenske tauparet er i spiss med mye bra friklatring på storvegger på Grønland og Kjerag.
Menn: Sindre Sæther (fri), Norge: Her er det vel ikke særlig tvil når det gjelder fribestigning av Franskeruta og Arch Wall i Trollveggen, selv om Restorp og Wulf har gått harde friruter i Yosemite. Men Innøvde ruter i Yosemite er noe annet enn mørke, løse, krevende friførstebestigninger i Trollveggen.

Teknisk storveggsklatring kunne vært en egen disiplin, men jeg klarer ikke helt å plukke av flere gode norske taulag som har gått nye ruter opp til A4 på Kjerag (Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal), Baffin Island og vel også noen flere steder.

Isklatring
Kvinner: Annelin Henriksen: Norge: Førstebesteget fosser på Kjerag opp til grad 6.
Menn: Her er jeg usikker. Flere norske kandidater med lange og harde førstebestigninger på Vestlandet. Andreas Spak har klatret mye med Will Gadd, men det er nok den kjente Gadd som har hatt mest føring.

Alpint
Kvinner: Svært usikker på hvem som skal være kandidater her, ut over det som nevnes under andre grener.
Menn: Bjørn-Eivind Årtun, med flere, Norge: Norsk alpinisme har en gullalder med førstebestigninger som blir lagt merke til i noen av de viktigste områdene for krevende alpinisme som Alaska og Patagonia. Årtuns førstebestigning på Mount Foraker med Colin Haley står kanskje i en egen klasse.

Himalaya
Kvinner: Cecilie Skog*, Norge: Etter den tragiske ulykken på K2 hvor Rolf Bae omkom, er vel rangeringer det siste som står i fokus. Men tross alt, det er som kan måle seg med hennes prestasjoner i høyden med både Everest og K2.
Menn: Veikki Gustavson*, Finland: Har vel gått alle 8000 meterne uten oksygen, regnes blant de beste høyfjellsklatrerne.

Og vinneren er: Norge.
Og det er en klar seier også.
De siste par tiårene viser at det har vekslet litt på hvem som har de mest aktive klatremiljøene i de nordiske landene. Akkurat nå er det tidenes beste år for norsk klatring på et bredt felt for både kvinner og menn. Det er ikke så mange år siden det var svensker som var best i konkurranser og sportsklatring av begge kjønn, og hadde de beste kvinnelige buldrerne. Nå er det i tillegg et veldig aktivt norsk alpinmiljø, mens det knapt finnes seriøs svensk alpinisme.

Ellers er det morsomt at flate Finland, knapt uten fjell, har utøvere i verdensklasse. Vi er for så vidt vant til å møte grisesterke finner helt siden de kom ut av skogene og klatret høyere i nordiske konkurranser i siste halvdel av nitti-årene. Men nå har de altså spredt seg på de minste steinene og største fjellene. Det er allsidig.

Sverige utmerker seg særlig med støtende klatrere på naturlige sikringer i Bohuslen av begge kjønn, og med Malin Holmberg på vanskelig bolteklatring.

Caspersen og Årtun går Exocet i Patagonia

Robert Caspersen og Bjørn-Eivind Årtun har til nå klatret den kjente isruta Exocet på Cerre Standhart i Patagonia, skriver Robert på Norrøna-bloggen. Sterke vinder forpurret litt mer ambisiøse planer på Torre Egger, mens en kort soldag sørget for at Årtun endelig kom seg helt på toppen av Standhart etter noen forsøk tidligere.

Mens Årtun har gått mange harde ruter i Patagonia de siste vintrene, er dette den første til Caspersen. Robert har til gjengjeld en av de mest imponerende Klatre-CVene i Norge med ruter opp til 8c, 8a+ onsight, flere NM-titler og mange førstebestigninger av vanskelige og tekniske storvegger i kalde eller høye strøk opp Trango Pulpit i Himalaya og i Dronning Mauds land i Antarktis. Det er vel heller ikke så mange andre trebarnsfedre som går krevende Patagonia-ruter.

Norsk mesterskap med klare topper

Klatre-NM i Sogndal i helgen ga ingen overraskelser blant vinnerne.

Her er resultatlisten fra Sogndal klatreklubb, eksemplarisk raskt lagt ut av en klubb som får til alt fra klatrevegg i verdensklasse til gode arrangementer.

Og her er Norsk Klatring sitt gode referat allerede, i motsetning til meg har Henning Wang både skrevet saken og deltatt i konkurransen. Jeg oppdaget denne saken omtrent da jeg skrev ferdig denne bloggen.

Magnus Midtbø vant klart i en finale uten veldig stor konkurrase, og hvor resten av finalefeltet viste at på seniorsiden er det lite som skjer bak Magnus. Sølvvinner er Eirik Birkelund Olsen, noe som er svært hyggelig og imponerende med tanke på at han brakk ryggen i Ceuse for halvannet år siden. (Her er en reportasje fra NRK Nordnytt om come-backet tidligere i år)

I en tid hvor det skjer veldig mye spennende i norsk klatring, så gir finalefeltet i herreklassen grunn til å lure på om konkurranseklatringen for senior har stagnert på nivået bak Midtbø.
Jeg vil tro at klatrenivået på finalistene er omtrent som det var på 90-tallet. Med unntak av Lars Ole Gudvang som har hatt et sterkt klatreår med førstebestigning av 8c og flere harde onsighter på 8a/8a+-nivå på Kalymynos. Så selv om 2010 er et år hvor det har skjedd mer enn noensinne - så står også endel ting litt still. Det kan hende reiseavstanden til Sogndal reduserte deltakelsen litt, men finalen er stort sett folk som har gjort det bra i konkurranser - med litt unntak.

Kvinneklassen ser ut fra resultatlisten ut som en walk-over for 16 åringen Tina Johnsen Hafsaas, som legger enda en topplassering på listen over et sterkt klatreår som nordisk mester, nordisk juniorbuldremester, sølv i juniornordisk og finaleplasser i den europeiske ungdomscupen - i tillegg til sterk uteklatring selvsagt. Det var ingen andre av de andre kvinneklatrerne som har klatret hardt i år som stilte i denne konkurransen.

Juniorklassene for guttene var preget av de to vanlige duellene med flinke folk.
Martin Skaar Olsund vant over Tarjei Hamre. Og Jacob Heber Norum vant over Thilo Schröter. Men i den yngre juniorklassen var det også et par sterke kandidater til som utfordret de to første, og det gjør det spennende framover. Klassen for yngre gutter junior var også den største gruppen.

Kvinnejuniorklassene har jeg egentlig ikke grunnlag for å skrive noe om, siden jeg ikke kjenner dem og de i liten grad har markert seg til. Men juniorvinneren Ragnhild Eriksrud er intervjuet av NRK Sogn og Fjordane i forkant her.

Blånisser og Bleaunisser i Drammen

Alle med litt fjellkunnskap vet at blånissene vanligvis holder hus i Innerdalstårnet. Men her er et skjermbilde fra NRKs populære juleserie som viser at de også har tatt seg en tur til buldresteinene i det som heter 800 meteren i Drammensmarka, like ved Aron skisenter.

Her er Blånisse-episoden nrk super
Det krever nok litt spesiell steinkompetanse - samt at man følger med på barne-tv. Men klatreren Marius Grimsæth fra Oslo har fått barn og er klatrenerd nok til å kjenne igjen de kalkede starttakene på buldresteinen som ligger rett ved parkeringsplassen der lysløypa starter. Takk til han for bildene. Det dårlige ordspillet med blånisser og bleaunisser skal jeg ta ansvar for selv. (Henspeiler på Fontainebleau, populært kalt Bleau, utenfor Paris - som er verdens buldresentrum) (Vitser som må forklares er aldri veldig morsomme).

800 meteren er forøvrig et hyggelig lite buldrefelt som har blitt litt populært etter en solid omtale i Klatring og i gratismagasinet ID-Magasinet. Det er et par hundre meter å gå fra parkeringsplassen, og har ett 40-talls greie problemer og et par harde prosjekter.

Her er beskrivelsen av feltet på dkk sin hjemmeside.
Her er noen bilder fra buldreområdet, uten blånisser.

Og her er Anders Johansens fører for sitt morsomme tiltak med å lage en sirkel av bulderne der, kanskje den første av sitt slag i Norge. Slike sirkler finnes ellers mest i Fontainebleau, derfor er det faktisk relevant å snakke om Bleaunisser i Drammen.

Et par fine klatrevideoer fra Bohuslän og Østmarka

Snøen har satt seg i Drammen, som for tiden er det største snøhullet i Norge. Fine greier. Det er uansett fantastisk med tørr klippe og perfekte forhold på Damtjern den første helga i november, og pang: Full vinter en drøy uke etterpå og deretter full fryser.
En tur til Bohuslen for å stenge hytta avdekket også litt kalde forhold, eller full vinter som det også heter. Det blir uansett lenge til neste tur dit. Men i går tikket det inn en fin video fra buldringen på Häller som gjør at vi kan drømme om våren igjen.

Den er laget av den amerikanske klatreren Walker Kearney. Han er en sterking bosatt i Gøteborg eller lignende som har en fin klatreblogg som i stor grad handler om buldring i Bohus og Gøteborg. Videoen viser fram noen av de fine og litt harde bulderne på steinene under den kjente klippen som utgjør hjertet av klatringen i Bohuslän.

I går kom det også en fin video fra buldring i Østmarka. Den er laget av Øyvind Ville Sæther, som også er en sterk og hyggelig klatrer med en fin blogg. Jeg har et litt spesielt forhold til buldringen i Østmarka, siden jeg var med på å utvikle området da vi flyttet inn i nabolaget til den buldrebare delen av Østmarka for drøyt ti år siden. Kona var gravid med førstejenta, og vi gikk mange turer i marka hvor den ene bratte steinen etter den andre. Det er andre, spesielt Hjarrand Julsrud, som også flyttet opp i området omtrent samtdig, som skal ha æren for å ha vært mest aktive. Siden har det blitt mange buldre på mange områder pusset fram av mange ivrige klatrere, og en egen fører laget av Truls Larsen. Nå er det kanskje et av de viktigste buldreområdene i landet. Det er nok mest fordi det er bynært den største samlingen buldrere i Norge, men det er også mange fine problemer i et fint naturområde.

Her er forøvrig en oversikt over litt av buldringen der på det fine nettstedet Bouldering.no, som har den beste nettoversikten over buldringen i Østmarka.

Her er en liten sak fra Norsk-klatring.no om området

Buldre-NM med harde krav for å komme på pallen

Det har vel knapt vært mer krevende å bli blant de beste enn i helgens buldremesterskap.

Magnus Midtbø ble norsk mester i buldring i det kombinerte NM/E9 Masters på Lillehammer, foran Stian Christophersen og Robin Mjelle. Det er ikke superoverraskende, men det er vel første gang at det bare er 8B-buldrere på pallen.

Therese Johansen ble også norsk mester, foran Hannah Midtbø og Maria Sandbu. For det førset er supersterke Therese igjen blitt en konkurranseklatrer etter å ha vært utendørs store deler av det siste året - uansett vær og føre virker det som på den morsomme bloggen hennes. For det andre er det definitivt første gang det bare er 8A-buldrere på pallen i kvinneklassen. Det har vært en solid nivåheving, og jeg tror ikke det er mange land som har så gode buldrere på pallen av begge kjønn. Det er et helt annet toppnivå blant buldrerne enn ruteklatrerne på nasjonalt nivå i forhold til det internasjonale nivået.

Thilo Schröter vant juniorklassen. Hans jevnaldrende klatrekollega Jakob Heber Norum var istedet med i det nordiske juniorbuldremesterskapet i Stockholm, hvor han tok sølv.

I det samme nordiske mesterskapet deltok Tina Johnsen Hafsaas, og tok gull i sin klasse. Bra uttelling på de to som deltok, og enda en fjær i hatten for Tina som ble nordisk mester i seniorklassen på ruteklatring tidligere denne måneden.

For oss i Drammen, siden bloggen heter Drammensgranitt, er det mest den årlige buldrejammen til Drammen Klatreklubb som er konkurransebegivenheten. Det dukker opp stadig flere lokale konkurranser landet over, og i år var det flere deltakere i den litt uformelle lavterskelskonkurransen. Bare en deltaker deltok på begge konkurransene, Martin Skaar Olsund. Som fikk en god sølvmedalje i junior-NM på Lillehammer i helgen.(og en fin sølvmedalje fra buldrejammen også, he-he)

Her er forøvrig en fin artikkel fra DKK på Mitt DT (en veldig bra publikasjon), og bilder fra konkurransen fra DKK.

Gode resultater for Sandbu og Hafsaas

Tina Johnsen Hafsaas perset og fikk en sjetteplass i klasse A mens Maria Davies Sandbu fikk åttendeplass i juniorfinalen i den europeiske ungdomscupen i Kranj søndag. Dette er den viktigste konkurransen på nivået under verdenscupen for de yngste klatrerne.

Dermed fortsetter det gode året for de to fremste konkurranseklatrerne for øyeblikket. Dette er 16 år gamle Tinas beste plassering i denne cupen, og hun ble nettopp nordisk mester for senior. 18 år gamle Sandbu fikk den samme fine åttendeplassen i Junior-VM i Edinburgh i september, og vant junior-nior-nordisk tidligere i høst.
Begge har perset solid i år med ruter opp til 9-/9, mens Sandbu er en av de ytterst få (tre) jentene som har buldret grad 8A.
Jakob Heber Norum ble nummer 19 i gutteklassen.

Bladet Klatring i 100

Norsk klatring i 100

I kveld er det jubileum for Norsk klatring sitt nummer 100. Det blir sikkert en fin fest med bra folk, og en naturlig feiring for et klatreblad som har en over 30 år lang historie siden de spede dagene som Norklatt.

Det er grunn til å feire en så lang sammenhengende utgivelse, for jeg tror det har holdt hardt en del ganger. Det er ingen selvfølge at en liten idrett i et lite land skal ha et samlende blad. I jubileumsnummeret er det også hyggelig å konstatere at bladet aldri har vært mer solid enn nå, og er i relativt trygge og ikke minst profesjonelle hender i Fri flyt. Jeg tror kanskje ikke klatremiljøet er klar over hvor krevende det er å få et slikt blad til å gå rundt, og at den kvaliteten Klatring har hatt de siste årene gjør det til et av de mer solide nasjonale klatrebladene i Europa.

Dagens feiring er for det hundrede nummeret siden bladet skiftet navn, format og etter hvert utgivelsestakt fra 1994. Da var jeg med i redaksjonen, og hadde noen morsomme år med å lage en del innhold og i perioder tegne ut bladet. Med kreative venner, kanskje spesielt Einar Broch Johnsen og etter hvert Gry Hansen, så syns jeg vi fikk til en del interessante numre. Etter å ha vært ute av bladet i en periode har jeg de siste årene bare levert en årsoppsummering.

Det har alltid vært et spørsmål om hvordan et slikt blad skal drives.
I Norklatt-tiden hadde bladet i 10-15 år vært laget som en ren dugnad. På 90-tallet skjedde det en gradvis endring i forhold til eierskap og heltidsjobbing for den ansvarlige. Det var nok nødvendig for å lage mer enn fire små numre i året. Men på tampen av 90-tallet og noen år framover var det noen turbulente år både med eierskap og økonomi. Nå tror og håper jeg det er ro rundt dette, og jeg håper alle kreftene i Klatre-Norge klarer å samle seg rundt det vi har som er bra.

Alternativet er flere svake miljøer som lager sine egne greier. Det kan fungere mer eller mindre bra i en liten periode, slik vi har sett gode eksempler på, men i det lange løp er det riktig å holde fast på en felles satsing på klatreblad. Hvis ikke er det knapt grunnlag for et blad i Norge.

Det gjelder spesielt i disse digitale tider hvor bestigningene rapporteres nesten i ”realtime”, hvor steepstone har gjort en god jobb på nett i snart ti år, og hvor det er mange blogger som dette som skriver og leverer gratis innhold. Det kan gjøre det mer krevende å lage et tidsskrift, men det er en stor fordel å ha et samlende blad som favner og oppsummerer flest mulig sider ved klatringen. Det syns jeg vi skal være takknemlige for i forhold til kveldens fering.