Klatreforbundet inviterer til seminar om treningslære, utvikling av klubber og konkurranser og barne- og ungdomsklatring. Det er lagt til helgen 20-21. august, så for de som skal dit for å følge et garantert interessant program så er det vel bare å bestille dårlig vær for å slippe å gå glipp en ellers fin helg.
Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.
Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.
tirsdag 7. juni 2011
mandag 6. juni 2011
Ny nier av Gudevang på Kvam
Lars Ole Gudevang har gjort en ny rute på Kvam-feltet utenfor Sogndal som han har satt i grad 9.
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010
8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b: Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010
8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b: Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)
søndag 5. juni 2011
Notert: Therese buldrer hardt "down-under" og yngste bestigning av Pump
Therese Johansen har blogget om starten på en klatretur til Rocklands i Sør-Afrika, og de første dagene har hun lagt to nye 8A-buldre til sin allerede imponerende liste på totalt 14 buldre på 8A eller hardere.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
onsdag 1. juni 2011
Magnus Midtbø brettet ut i Dagens Næringsliv og på video
Vår verdensstjerne får solid omtale på fronten og over to sider i avisens trenings-del torsdag 1. juni. Morsomt, og en stort sett fin sak også for oss som er litt mer enn middels interessert i dette.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
mandag 30. mai 2011
Nytt buldrefelt i hule i Røyken, Enden av regnbuen
I Røyken har noen sterkinger fått fram en rekke nye buldre den siste uka, på det nye buldrefeltet som omtales som Storhella og Enden av regnbuen. Bulderne ligger litt nord for Røyken stasjon, med andre ord ikke så langt unna Hyggen og Lahell litt inni landet, for de som ikke er mer kjent enn som så på de kanter. Og for de som er ekstra kjent, så ligger den ikke så langt fra buldringen på Luftfartsverkets parkering, en drøy kilometer på den andre siden av riksvei 23
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
søndag 29. mai 2011
Barne- og ungdomsklatrekonkurranse med 55 deltakere
Det var imponerende mange barn og unge i alderen 8-15 år på klatrekonkurransen som Oslo klatreklubb arrangerte i går. Topptaukonkurransen viste tydelig at klatring er blitt rimelig stort blant mange unge, siden det heller ikke er alle unge som liker å konkurrere i klatring.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
lørdag 28. mai 2011
Bjørn-Eivind Årtun gikk superrisslinja på Lier.
Endelig ble den lange og flotte risslinjen på Askfjell besteget av Bjørn-Eivind Årtun. Det er en av de lengste og mest imponerende linjene gått på naturlige sikringer på Østlandet. Steepstone skriver at linjen har fått graden 9-.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Ny nier fra Hannah Midtbø - flest harde bestigninger i år
Hannah Midtbø utnyttet den siste uka bra på sitt lange opphold i Spania, og gikk en ny nier-rute for et par dager siden ifølge scorekardet hennes på 8a.nu. Ruta Espirit Rebeld er en lang og bratt sak i Rodellar, og ifølge 21-åringens egen beskrivelse en "soft" nier. "Men med fantastisk klatring, så hvem bryr seg".
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
torsdag 26. mai 2011
Se bildene til Magnus Midtbø fra Flatanger
Magnus Midtbø har lagt ut noen bilder på bloggen sin fra den overhengende hula i Flatanger. Han og flere andre har den siste tiden utviklet nye ruter i det som omtales som en av de største overhengende hulene i Europa med 120 meter bratt.
Her er også NRK Trøndelag sin sak
De siste dagene har det vært litt medieomtale av det også, i Namdalsavisa og deretter Norsk Klatring.
Det blir spennende å se om innsatsen både fører til den samlingen som er varslet neste år, og om det blir gått ruter av en lengde og bratthet vi ennå har til gode å se i Norge. På dette området har vel Runar Carlsen, som en av de mest sentrale klippeutviklerne over mange år, mye av æren for at det endelig ser ut til å skje noe ekstraordinært på en ekstraordinær klippe. Han står blant annet bak Norges Boltefond.
Føreren, inntil de siste nyruteprosjektene ligger på Headwall.no
Her er også wiki-prosjektet Sverigeføreren sin omtale av klippene
Her er forøvrig en bloggomtale av helleren og av den mindre vvs-veggen av Mikael Andersson, som gikk de vanskelige rutene der opp til grad 8a+ ifjor sommer. Han er en av de mest ivrige svenske klatrerne, bor over grensen i Midt-Sverige, og lovpriser helleren like mye som han forundres over at det er klatret så lite på den.
De siste årene har det vel strengt tatt vært svenske klatrere som har vært mest aktive. De to hardeste rutene, grad 8a+ og 8b, ble gått av Erik Massih for fem år siden, han har bodde en periode i Trondheim før han flyttet tilbake til Stockholmstrakene.
Flatanger har ligger der som et av de store mulighetslandene for hard sportsklatring siden Pål Reiten, Thomas Vekve og flere andre fra den harde sportsklatrebastionen i Trondheim på 90-tallet begynte å utvikle hula. Her er et søtt bilde av Pål og håret hans hengende svært opp ned på en av de harde rutene hans. Det har blitt noen harde ruter, i norsk sammenheng, men relativt sett lite i forhold til det fantastiske potensialet. Det skyldes gjerne en kombinasjonen av reisevei og at klippen sikkert virker så overveldende.
Det er ikke første gang det har skjedd med flotte klatreklipper. Både Bergflødt og senere Hvarnes er superklipper utenfor Oslo som nærmest lå brakk i ti år fra det ble startet å klatre på dem til det virkelig ble tatt tak for å få gått de mest opplagte linjene.
Her er også NRK Trøndelag sin sak
De siste dagene har det vært litt medieomtale av det også, i Namdalsavisa og deretter Norsk Klatring.
Det blir spennende å se om innsatsen både fører til den samlingen som er varslet neste år, og om det blir gått ruter av en lengde og bratthet vi ennå har til gode å se i Norge. På dette området har vel Runar Carlsen, som en av de mest sentrale klippeutviklerne over mange år, mye av æren for at det endelig ser ut til å skje noe ekstraordinært på en ekstraordinær klippe. Han står blant annet bak Norges Boltefond.
Føreren, inntil de siste nyruteprosjektene ligger på Headwall.no
Her er også wiki-prosjektet Sverigeføreren sin omtale av klippene
Her er forøvrig en bloggomtale av helleren og av den mindre vvs-veggen av Mikael Andersson, som gikk de vanskelige rutene der opp til grad 8a+ ifjor sommer. Han er en av de mest ivrige svenske klatrerne, bor over grensen i Midt-Sverige, og lovpriser helleren like mye som han forundres over at det er klatret så lite på den.
De siste årene har det vel strengt tatt vært svenske klatrere som har vært mest aktive. De to hardeste rutene, grad 8a+ og 8b, ble gått av Erik Massih for fem år siden, han har bodde en periode i Trondheim før han flyttet tilbake til Stockholmstrakene.
Flatanger har ligger der som et av de store mulighetslandene for hard sportsklatring siden Pål Reiten, Thomas Vekve og flere andre fra den harde sportsklatrebastionen i Trondheim på 90-tallet begynte å utvikle hula. Her er et søtt bilde av Pål og håret hans hengende svært opp ned på en av de harde rutene hans. Det har blitt noen harde ruter, i norsk sammenheng, men relativt sett lite i forhold til det fantastiske potensialet. Det skyldes gjerne en kombinasjonen av reisevei og at klippen sikkert virker så overveldende.
Det er ikke første gang det har skjedd med flotte klatreklipper. Både Bergflødt og senere Hvarnes er superklipper utenfor Oslo som nærmest lå brakk i ti år fra det ble startet å klatre på dem til det virkelig ble tatt tak for å få gått de mest opplagte linjene.
søndag 22. mai 2011
Jakob Heber Norum vant bronse i europeiske ungdomscupen
15 år gamle Jakob Heber Norum har fått et slags gjennombrudd i internasjonale konkurranser med sin 3. plass i helgens konkurranse i Den europeiske ungdomscupen i Edinburgh.
Tina Johnsen Hafsaas lå på andreplass etter kvalifisieringen, og med små marginer i toppen ble det en sjetteplass i finalen.
Jakobs tidligere beste plassering var en åttenplass i fjor. For en uke siden vant han juniornordisk i Stavanger.
Søndagens finaleplassering tror jeg av internasjoanle resultater bare er overgått av søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har vunnet konkurranser i denne cupen. Magnus juniorverdensmesterskap og Hannas bronse fra buldre-EM for seniorer er vel den høyeste plasseringen i offisielle mesterskap arrangert av den internasjonale sporstklatreforeningen.
Tinas sjetteplass tangerer hennes beste resultat fra i fjor høst i den samme ungdomsserien, som pleier å samle de beste klatrerne i sine alderkategorier. Sist helg vant hun nordisk for både senior og junior. Hun konkurrerer i 16-17 årsklassen, mens Jakob er i 14-15 årsklassen. I den samme klassen deltok Jon Hamre fra Trondheim, som kom på 38. plass i sin debut. Resultatene fra både Tina og Jakob viser at det gjerne tar noen konkurranser før resultatene kommer.
Tina Johnsen Hafsaas lå på andreplass etter kvalifisieringen, og med små marginer i toppen ble det en sjetteplass i finalen.
Jakobs tidligere beste plassering var en åttenplass i fjor. For en uke siden vant han juniornordisk i Stavanger.
Søndagens finaleplassering tror jeg av internasjoanle resultater bare er overgått av søsknene Magnus og Hannah Midtbø, som begge har vunnet konkurranser i denne cupen. Magnus juniorverdensmesterskap og Hannas bronse fra buldre-EM for seniorer er vel den høyeste plasseringen i offisielle mesterskap arrangert av den internasjonale sporstklatreforeningen.
Tinas sjetteplass tangerer hennes beste resultat fra i fjor høst i den samme ungdomsserien, som pleier å samle de beste klatrerne i sine alderkategorier. Sist helg vant hun nordisk for både senior og junior. Hun konkurrerer i 16-17 årsklassen, mens Jakob er i 14-15 årsklassen. I den samme klassen deltok Jon Hamre fra Trondheim, som kom på 38. plass i sin debut. Resultatene fra både Tina og Jakob viser at det gjerne tar noen konkurranser før resultatene kommer.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)