På nettsidene til Bratte Rogalands Venner er det en beskrivelse av repetisjonen til Eirik Birkelund Olsen av ruten som er den første 8c-ruten i landet.
Her er også noen bilder av Eirik på ruta Flickr-kontoen til BRV
Dermed er vel Eiriks del av kontrakten oppfylt i forhold til BRVs dusør på 5000 kroner, mot bestigning, bilder og tekst.
Her er også en sak fra NRK lokalt, som litt upresist omtaler det som landets vanskeligste rute. Siden det er blitt en håndfull ruter med denne graden, og kanskje et par til som ligger opp mot den, så er det vel ingen kåring av hva som er vanskeligst.
torsdag 23. juni 2011
mandag 20. juni 2011
Stein Gunnar Grastveit, norges ukjente 8c-klatrer
I all stillhet har Stein Gunnar Grastveit gått en av de hardeste rutene klatret av en nordmann da han ifjor april klatret ruten L´espiadimonis, gradert 8c, på feltet Margalef i Spania. Mens 8c fremdeles er en solid nyhet i den lille norske klatreverdenen, jamfør begeistringen over repetisjonen av Fryktelig i tvil, så har Grastveit repetert en rute uten at det er formidlet i særlig grad. Jeg ble varslet om det i en kommentar til mitt lille forsøk på en 8c-liste laget i all hast i går.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
Bestigningen er å finne langt inne i en liste på 8a.nu over repetisjoner av ruta. Og mellom Andrada, Ondra, Graham og noen andre sterkinger så står også Grastveit. Morsomt. Året før gikk han også en annen superhard rute på samme klippe som veksler litt i graderingen mellom 8b og 8c fra de ulike bestigerne, blant annet Magnus Midtbø (som satte den i 8b). Og han har også gått en 8b+ i Gorges de Tarn og en haug med 8b rundt omkring.
Enda en sterk og beskjeden rogalending med andre ord. Fine folk.
15 år gamle Anders Farestveit klatrer grad 9
Anders Faretveit fra Sognald har gått sin første rute av grad 9 med den ferske Stjernekrigen på Kvam i helgen. Farestveid har tidligere denne måneden klatret ruter av grad 9-/9 på det samme feltet, og har også flere andre ruter grad 9- før. Han føyer seg dermed inn i rekken av sterke tenåringer.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
Her er norsk klatring sin omtale av bestigningen
Både Magnus Midtbø og Martin Mobråten og Kristoffer Thorbjørnsen var omtrent like unge da de gikk sine første ruter på samme grad. Det blir uansett detaljer hvilke måneder som skiller de ulike, men det er morsomt å se at det er så bra bredde blant de beste unge klatrerne.
Farestveit er sammen med Jakob Heber Norum, Thilo Schröter, Endre Sandø Evensen en ny generasjon hvor langt flere klatrer hardt i ung alder. Og da har vi ennå ikke nevnt de minst like solide kvinnetalentene som Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu, som markerer seg bra i alt fra konkurranser til sportsklatring.
søndag 19. juni 2011
Eirik Birkelund Olsen repeterer Fryktelig i tvil, Norges første 8c-rute
Den unge tromsøklatreren har i helgen endelig sørget for at den 13 år gamle bestigningen av Fryktelig i tvil i Hunnedalen er repetert, melder Tromsø klatreklubb. (Takk til Ole Karsten Birkeland for facebook-henvisningen)
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
Det var den første ruten gradert 8c i Norge da den ble gått av Robert Caspersen sommeren 1998.Ruten ligger på klippen med det kryptiske navnet Planet Ø høyt i fjelldalen, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. (En liten bisetningn om rutenavnet. Det spiller selvsagt på en ørliten tvil om både graden og om ruta var mulig, men først og fremst var tittelen hentet fra en boktittel funnet i den fyldige samlingen med kiosklitteratur på nærmeste bensin- og daglivareforretning i Sirdal. )
Bratte Rogalands Venner utlovde tidligere i år en dusør på 5000 kroner til den første som repeterte ruta. Magnus Midtbø meldte sin interesse, men regnvarsel fristet ikke til særlige forsøk. Istedet ble det Eirik Birkelund Olsen, som viste at det selvsagt bor en 8c-klatrer hos ham etter mange andre harde bestigninger av sportsruter, buldring, og også kileklatring i våres.
Med Eirik begynner det å bli noen 8c-klatrere i Norge:
Robert Caspersen
Sindre Sæther
Magnus Midtbøe
Torstein Eide
Stein Gunnar Grastveit
Lars Ole Gudevang
Stian Christophersen
Eirik Birkelund Olsen
(Og kanskje Klaus Øiseth - henger vel litt på graden på Rekyl direkte)
Forøvrig er det 13 år siden graden ble introdusert til Norge.
Det er det lengste oppholdet for en ny grad på svært lenge.
Jeg skal ikke kjede med graderingen opp til 8, men her er omtrent tiden for de andre gradshevingene:
8: 1982
8+: 1986 (Eller 1983 av samme Morstad hvis man regner Hjallabrui som 8+)
9-: 1987 (litt uklart her med grad og tid, men det skal jeg ta en runde på senere for nerdene.)
9: 1988
9/9+: 1995
9+: 1998
Så det er kanskje på tide med en 8c+, 9a og 9a+. Flatanger anyone?
fredag 17. juni 2011
Klatrefører viser fram det nye superklatrefylket
Klatring i Norge startet på mange måter i Sogn og Fjordane med bestigningen av Store Skagastølstind for 145 år siden. Den ferske klatreføreren for Sogn og Fjordane viser at fylket også er blitt et av de mest imponerende sportsklatrefylkene det siste tiåret, med noen av landets hardeste ruter.
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
Lenge var Sogn og Fjordane bare et fjellklatrefylke med alpinismen i Hurrungane og brevandring på Josten og fosseklatring de kalde vintrene. Men det siste tiåret har dette endret seg dramatisk, selv om Sogndalsmiljøet hadde noen ruter på Kvam og de tøffe gutta fra Høyanger hadde et par bra felt.
Nå er det utviklet sportsklatreklipper over hele fylket, og mange av dem er så bratte at de også tåler møtet med barsk vestlandsvær. Med Bølgen og Beachen som den første bratte klippen, Loven i Aurlandsdalen som en kvalitetsklippe helt sør i fylket, og deretter en hel haug andre fine steder som man bare får lyst til å besøke av å bla i den fine føreren til Robert Tellvik og Ole Karsten Birkeland. Birkeland er forøvrig leder for Norges klatreforbund, og har tidligere laget klatreførere for Sørlandet og Telemark.
Det siste året er det vel særlig Kvam som har utviklet seg til å bli en av de mest spennende sportsklatreklippene, med både en av landets få 9+ ruter med Fraulein og landets kanskje hardeste naturlige sikrede rute med Petit voyage med grad 9-/9. I det hele tatt mye spennende. Misunnelig.
Den nye føreren følger en fin trend med klatreførere av høy grafisk kvalitet med gode oversiktsbilder, grafiske framstillinger og ryddig presentasjon, slik vi blant annet har sett i Drammensføreren og flere andre førere.
(Denne bloggposten er skrevet på bakgrunn av føreren som jeg fikk av Lars Ole Gudevang, men uten at det ligger noen bindinger eller forpliktelser i forhold til utgiverne)
lørdag 11. juni 2011
Verdensklasse fra to norske jenter det siste døgnet
Merns Therese Johansen enda en gang bekrefter at hun er en av verdens 2-3 sterkeste buldrere med sin tredje harde bestigning av en av de hardeste bulderne besteget av kvinner, så tar19 år gamle Maria Davies Sandbu steget opp til et høyt internasjonalt nivå med bestigningen av Satan Eksport, med grad 9.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Dette har jeg omtalt i to korte bloggposter det siste døgnet, men det slår meg at det er verd en tilleggskommentar på at dette bekrefter at det er en enestående tid for klatring i Norge, og spesielt for de litt yngre kvinnene hvor det er flere som presterer svært høyt internasjonalt. I lille Norge er det en håndfull som klatrer 9-/9 og 9, og også tre som buldrer grad 8A og mer. Det er også kvinner, som med unntak for Eva Helgø alle er 21 år eller yngre. Jeg tror man må sammenligne seg med store klatrenasjoner for å finne tilsvarende bra miljø på kvinnesiden. Selv i England, Italia og kanskje også Frankrike vil det ikke være lett å matche en slik bredde i toppen.
Det er også morsomt at de fleste av disse klatrerne ikke har levert "one hit wonder", men er gjengangere på denne bloggen med harde bestigninger og bra konkurranseresultater.
Jeg får sikkert en halvsur reaksjon fra noen som sier at i resten av verden blir grad 9 gått hele tiden. Men for det første er det ikke så mange. Og for det andre så er det ofte på lange utholdenhetsruter på kalkstein. Selv om det kan være like krevende å gå som de korte og harde, så er det noe mer trenbart og tilpasset gode kvinneklatreres fysikk. Så når Sandbu går en kort og svært intens rute på Hell, så er det rett og slett imponerende.
Therese Johansen går sin tredje bulder gradert 8A+
Vi begynner å bli bortskjemt med hard buldring fra Therese Johansen. Nå har hun gått enda et hard problem i Rocklands. Black Shadow, som nå er gradert 8A+. Det var tidligere gradert 8B, men nå står den visst i 8A+ graden. Det er en grad Therese har klatret noen ganger før det siste året, hvor hun har tatt steget opp i verdenseliten.
Jeg må egentlig innrømme at jeg hadde tenkt å vente med å publisere dette, siden det godt kan hende det kommer mer fra Therese siden hun tross alt har vært der bare en uke eller så, men når jeg ser omtalen av prestasjonen hos 8a.nu og UK Climbing, så tenkte jeg det var greit å få det med her også.
Jeg må egentlig innrømme at jeg hadde tenkt å vente med å publisere dette, siden det godt kan hende det kommer mer fra Therese siden hun tross alt har vært der bare en uke eller så, men når jeg ser omtalen av prestasjonen hos 8a.nu og UK Climbing, så tenkte jeg det var greit å få det med her også.
Satan. Maria Davies Sandbu går grad 9,
Satan Eksport for å være helt presist. Den unge trondheimskvinnen ble den tredje kvinnen til å gå niergraden med ruten Satan Eksport på hell utenfor Trondheim, melder hun inn på 8a.nu og norsk klatring fanget det også opp fredag kveld.
Hun har tidligere markert seg med harde ruter opp til 8a+ tidligere med Selbuvuddu i år, og i ifjor, Også på Hell. Hun har buldret to buldre gradert 8A, og hatt gode konkurranseresultater med finale i junior-vm som det mest imponerende. Og nå også grad 9, der den harde klatringen virkelig begynner.
Ruta var regnet som 8b+, men er nå satt i hard 8b.
Grad 9 ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor med Eva Helgø på Hell, mens Hannah Midtbø har hatt en impnerende vinter og vår i Spania med flere bestigninger på graden.
Hun har tidligere markert seg med harde ruter opp til 8a+ tidligere med Selbuvuddu i år, og i ifjor, Også på Hell. Hun har buldret to buldre gradert 8A, og hatt gode konkurranseresultater med finale i junior-vm som det mest imponerende. Og nå også grad 9, der den harde klatringen virkelig begynner.
Ruta var regnet som 8b+, men er nå satt i hard 8b.
Grad 9 ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor med Eva Helgø på Hell, mens Hannah Midtbø har hatt en impnerende vinter og vår i Spania med flere bestigninger på graden.
onsdag 8. juni 2011
Ny nier og andre varianter i Granittgrotten
Scott Mooney, en aktiv klatrer fra New Zeeland bosatt i Sverige, har gått et par nye varianter på grad 9- og 9 i Granittgrotten i Bohuslen som i seg selv gir mer fullverdige ruter. (Kilde er scorecardet hans på 8a.nu. For de som er kjent: Han har laget en start på ruten Yatzy, slik at man unngår å bruke den store steinvarden som er bygd opp for å komme til de første gode takene i det gigantiske overhenget. De fire-fem meterne inn i ruta starter i Magnus Midtbø sin Fysisk analyse, som er gradert 8b+, før den går ut til venstre til Yatzy - som isolert sett er en kjempefin 8+ eller rundt der.
Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.
Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.
Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.
Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.
Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.
Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.
Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.
Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.
Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.
Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.
Klatring i Lofoten brettes ut i internasjonale klatreblader
To av de største klatrebladene har solide presentasjoner av Lofoten over mange sider i sine sommer-numre.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)