Svensk førstebestigning av ..... verdens rareste fjellnavn

Den svenske alpinisten Hannes Granberg har sammen med noen engelske klatrere gått nye ruter og førstebesteget topper i Kirgisistan, skriver The Alpinist.
Det er i seg selv imponerende, og en av rutene ble grader E1, som vitner om at det var litt krevende klatring og ikke bare snøvassing.
Men det som først og fremst påkaller oppmerksomheten er det utrolig tøffe navnet på den mest markante toppen de var først på: Eggmendueluek.
Kirgisistan virker som et fantastisk fjellområde med mange flotte topper og vegger, men det har vært få nordiske klatrere der opp gjennom årene.

Petter Restorp om å forsøke Zodiak i fri med Stefan Wulf

Her er bloggen til Petter Restorp om de første dagene på den knallharde storveggsruten Zodiak som han prøver å klatre i fri sammen med Stefan Wulf i en svært varme oktoberdager i Yosemite.  Det ser ut til at de har klatret et par av de vanskelige taulengdene opp til 9-, men ikke cruxtaulengden på 9 blank.
Her er min forrige blogg på forsøket fra de to supersvenskene og litt om ruta.

Og er er bloggen El Cap-report med et bilde (litt nede i bloggen) av det han bare omtaler som to "well dresset swedish women", siden han som fotograf nede i dalen vil ha tydelige klær.

Og her er Petters siste innlegg, hvor det ser ut til at varmen og vanskelighetene gjorde sitt. Imponerende støtet, som vanlig av de to svenskene.

En av verdens beste klatrere repeterer noen av Norges hardeste buldre

Denne kommer litt sent etter et innspill fra en leser, men Ethan Pringle har hatt noe som ser ut som et fint besøk på de stadig mer berømte bulderne i Sør-Trøndelag. Han har gjort tredje bestigning av Diamanten (buldregrad 8B), Fokus (8A+) på Harbak, og en håndfull andre buldre rundt grad 7C/7C+. Kilde: 8a.nu.

Han gikk også noen niere på Hell under sitt Trøndelagsbesøk.

Ethan er en av de kjente amerikanske klatrerne, med bestigninger opp til 9a+, og føyer seg inn i rekken av profilerte klatrere som har blitt skap-trøndere det siste året.

Martin Skaar Olslund forklarer hvorfor han fjernet boltene på Electric Avenue

I dette innlegget som ligger på hjemmesiden til Bohuslän klatreklubb.

Her er den første omtalen av boltefjerningen av den fineste linja i Sverige.

Her er reaksjonene til Bohusklubben i den første runden.

Her er en tråd på 8a.nu (hvis lenken er korrekt, det er litt trøblete med 8a.nu) hvor førstebestiger Henrik Bolander kommenterer saken, og det er en lengre diskusjon om fjerningen og om ruta bør være boltet eller naturlig sikret

Kult bilde av Petter Restorp og Stefan Wulf som friklatrer på Zodiak i Yosemite

De to svenske fristøterne Petter Restorp og Stefan Wulf  er her avbildet mens de forsøker å friklatre Zodiak på El Capitan. Dette er en original blogg fra en fotograf som tar bilder fra bakken av klatrere på den 900 meter høye veggen El Cap med en hestestor telelinse. Foreløpig tyder beskrivelsen på bloggen til Hanna Mellin på at det er et krevende prosjekt, selv for to av de beste i Skandinavia på dette området.

Zodiak er en av de vanskeligste frirutene på El Cap, og ble gått i fri på grad 9 av de tyske superklatrebrødrene Thomas og Alexander Huber i 2003. (De var en av Huber-brødrene som mente at han kunne kompensere for manglende rissteknikk med å være en av verdens beste friklatrere på 90-tallet (I got power to waste").

Stefan og Petter er forøvrig de eneste skandinavene som har klatret El Capitan i fri, som jeg vet om. De har gått Golden Gate (9-) og Freerider (8/8+). Og de har gått noen av de hardeste (Petter) eller minst sikrede (Stefan) naturlig sikrede rutene i Bohuslen. Petter gjorde også en av de hardeste bestigningene i første forsøk av en naturlig sikret rute på grad 9-/9 i Indian Creek i vinter.

Svensk førstebestigning i Pakistan (av tromsøværing)

Magnus Eriksson, bosatt i Tromsø, har gått en ny rute i Pakistan sammen med den svenske klatreren Martin Jakobsson. Martin har blogget om turen, og jeg må innrømme at jeg er ikke så stø på geografien til at jeg helt klarer å single ut hvilket fjell det var snakk om. Men ut fra bildene: Kul tur. Flott med klatrere som tar slike turer og prøver seg på de utallige ubestegne veggene og tildels toppene i Pakistand utenom de høyeste og mest prestisjetunge fjellene.

Magnus har en dreven klatrer som har flyttet til Tromsø for å få klatret mer, hvilket blant annet har ført til nyturer på Blåmannen i sommer. Sammen med Tromsø-kollega Thomas Meling gjorde han en flott tur på Fitzroy i vinter.

Andy Kirkpatricks fine video av soloforsøket ved Trollveggen

Denne bloggen har fulgt den engelske eventyrsklatreren Andy Kirkpatricks soloforsøk opp Suser gjennom Harryland. Forsøket endte en taulengde eller lignende under der ruten slutter halvveis opp Trollryggen, med en av de mer originale begrunnelsene for å snu (hørte barnas stemmer).

Han har laget en fin videobeskrivelse på bloggen sin, som også kan sees her:


Troll Wall from Andy Kirkpatrick on Vimeo.

Jøss, 2000 besøk på bloggen sist uke

Takk for interessen hos alle dere som leser bloggen. Denne uka var det rekord med hele 2000 besøk fra søndag til lørdag, ikke minst fordi endel svenske klatrere havnet her med nyheten om at boltene på Electric avenue var tatt bort. Det bidro også til at det for første gang kom nesten 7000 besøk i september. Siden de fleste er innom flere ganger, så var det samlede antall personer over 2000 i hele måneden.

Det er jo nesten mange til å være en liten hobbyblogg på et lite nisjeområde. Men man skal være ydmyk for alle lesere, så hvis det er noen som har noen ønsker til litt mer generelle saker så kan jeg se hva jeg finner. Det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet. Av erfaring er det vel en litt mer tørkepreget sesong vi går inn i snart, når været ikke helt åpner for de største prestasjonene her hjemme ihvertfall. Men bare ta hensyn til at jeg er en overarbeidet mann med tre litt hypre barn, så altfor mye morro kan jeg ikke love.

Rettelse: To norske bestigninger av storvegg i Pakistan

Sånn er det med litt beskjedne vestlendinger. Ikke før jeg har rapportert om en norsk førstebestigning av  storveggen Nafees Cap  i Pakistan, så får jeg beskjed om at det er gått en linje til på den samme store veggen.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.

Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.

Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.

De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.

Klatrefilmen Crackoholics fra Bohuslän skal konkurrere på filmfestival

Den svenske klatrefilmen Crackoholics som kom i fjor, har blitt antatt på Banff Mountain Film Festival i november. Det skriver Jonas Paulson, en av de to som lagde den, på sin facebookside. Jeg stoler på at han har rett, selv om det ennå ikke står på nettsiden til den store filmfestivalen, som jeg tror er den største innen friluftslivsfilmer.
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles