Adam Ondra skal ha gått 9a på Hell

Adam Ondra har gått det såkalte Skjærsild-prosjektet på Hell utenfor Trondheim, ifølge en tipser og nettsiden Møteplassen til Tindegruppa. Graden er visstnok satt til 9a. Og som tipset så riktig påpeker, så er dette den første ruta på denne graden utenfor Flatanger-hula, hvor som kjent Ondra ifjor gikk verdens da hardeste sportsklatrerute.

Ifølge beskrivelsen er ruta en buldrete start som alene vil gi buldregrad 8B, fulgt av hard klatring til topps.

Hell har også før denne ruta hatt noen av Norges hardeste sportsklatreruter, spesielt på midten av 90-tallet da feltet ble utviklet, hvor Pål Benum Reiten gikk Tro på Mirakler, en av de to første rutene som ble gradert 8b+. Og Alv Borge gikk flere ruter gradert ni. Siden har Torstein Eide innført 8c-graden med Flykræsj. Og nå altså 9a-graden med Adam Ondra, som visstnok stoppet på klippen på vei opp til Flatanger igjen. Så vi får håpe på flere harde ruter. 

Ut fra hans scorecard på 8a.nu, så har han tidligere gått 6 førstebestigninger på grad 8c+ eller hardere. Skjærsild-prosjektet blir isåfall det syvende

Tormod Granheim på vei mot 82 topper over 4000 meter i Alpene

Tormod Granheim prøver nå å klatre alle toppene over 4000 meter i Alpene. Det er 82 tilsammen, og han er kommet godt igang. Du kan følge toppturene på bloggen hans.

Her beskriver han prosjektet, som han startet i april. 

I det foreløpig siste blogginnlegget skriver han om de 18 toppene han forsøker på nå i Monte Rosa-massivet. 

I mangel av noen særlige Himalaya-turer, ihvertfall som jeg kjenner til, så er dette et av de mer ambisiøse fjellprosjektene fra norsk klatrer på lang tid.

Tormod har kjørt mye ski i alpene, også ned mange av de brattere og mer krevende linjene, i mange år som mer eller mindre profesjonell skikjører. Han har også klatret og kjørt ned mange stortopper i flere fjellkjeder, blant annet Cho Oyo. Han ble svært kjent for å ha stått på ski ned nordveggen på Everest, dessverre med tragisk utfall da Thomas Olsson omkom i den nedfiringen de hadde.

I vinter var han også førstereisegutt og lærling i bratt vinterklatring på den svært krevende tekniske ruta ruta Suser gjennom Harryland, som går i venstre kant av Trollveggmassivet, opp veggen til halvveis på Trollryggen. Ruta ble klatret av engelske Andy Kirkpatrick, med hjelp av Granheim og den svært erfarne polfareren og ferske klatreren Alexander Gamme.

Her forteller Siv Wikberg om ulykken da ektemannen Håkon Hansen døde

Samme dag som mange Håkon Hansen ble begravet i Haugesund med familien og mange av oss klatrevenner, så kommer den sterke fortellingen fra Siw Wikberg i Bergens Tidende om hvordan hun opplevde ulykken for snart to uker siden hvor Håkon Hansen omkom i snøfeltet nesten helt nede ved Bandet etter at de hadde klatret Skagastølsryggen.
Saken ble publisert i avisen i går, og ligger på nett nå. 

Tina Johnsen Hafsaas 3. plass i junior-EM

Tina holdt plassen blant de tre beste i søndagens finale. Hun kom bare etter to av verdens fremste konkurranseklatrere, som begge kom til finalen i senior-EM for et par uker siden.
Dette er kanskje hennes sterkeste konkurranseprestasjon, på linje med tredjeplassen i Junior-VM for to år siden i den mellomste aldersklassen.
Hannes Puman vant Em i sin klasse Youth A, og bekrefter at svenskene har fått sitt kanskje største konkurransetalent på herresiden.
Jakob Heber Norum endte på niendeplass i sin finale. 

To nordiske i ledelsen før finalene i Junior-EM

Tina Johnsen Hafsaas ligger på delt førsteplass i juniorklassen sammen med to av de beste konkurranseklatrerne i verden. Svenske Hannes Puman ligger på førsteplass i herreklassen Youth B i Junior-EM i Imst i Østerrike etter dagens to kvalikkruter.
Jakob Heber Norum er også klar for finalen og ligger på en niendeplass (jeg skrev i første utkast at han ikke kom til finalen, men jeg visste ikke at ti gikk til finalen i Junior-EM). Han klatret en veldig god andrekvalikk, og fikk fjerdeplass der og gjentar han det kan det bli en ny spennende finale. Jakob var en av de store overraskelsene på Junior-VM for to år siden med sin fjerdeplass i den yngste juniorklassen.
Svenske Katrin Amman kom også til finalen i juniorfinalen kvinner med sin sjetteplass etter kvalikken.
For de andre nordiske klatrerne var det et stykke igjen til finalen, slik jeg ser det etter en rask gjennomgang av kvalikkresultatene.

Finalene er søndag formiddag.

Håkon Hansen begraves i Haugesund 1. august.

For klatrere som kjente Håkon eller ønsker å være med på begravelsen, så skjer den torsdag 1. august 10.30 fra Vår Frelses Gravlund, Viljarshaugen 40, 5538 Haugesund. Det blir minnesamvær etterpå, opplyser familien.  

Følg de norske i Junior-EM i helgen

Kvalikkene starter lørdag morgen og kan følges på det internasjonale sportsklatreforbundets hjemmesesider. 
Størst håp om finale er det for Tina Johnsen Hafsaas, som var en feildømming unna semifinale i seniorenes EM for to uker siden.
Endre Sandø Evensen stiller i juniorklassen, og gjorde det bra i den siste ungdomscupen.

Jakob Heber Norum hadde en fantastisk prestasjon med fjerdeplassen i Junior-EM for to år siden, men har ikke helt funnet formen i år. Han stiller i Youth A. 

Rolf-Martin Bjørngaard og Brage Birkelund Olsen stiller også i Youth A-klassen. Her er svenske Hannes Puman en av favorittene, med sølv i junior-VM for et halvt år siden og en sterk semifinale i senior-EM og en fersk onsight av grad 9.
Martine Limstrand stiller i Youth A. Lisa-Marie Kvandahl har vært skadet, men prøver seg i den yngste klassen Youth B.

Olslund og Sæther fribestiger hardeste norske storveggsrute

Martin Skaar Olslund og Sindre Sæther har fribesteget Tsunami på Kjerag i går, og setter 9-/9 som grad på den vanskeligste taulengden i hovedveggen. Dermed har Norge fått nok en storveggsrute på denne graden, det er to fra før av. Tsunami ble klatret av Trym Sæland og avdøde Stein-Ivar Gravdal for noen år siden, og var den eneste storveggsruten gradert A4 førstebesteget av norske klatrere. Martin har prøvd på ruten tidligere, blant annet med Sindre i fjor. De har også jobbet på den nå før bestigningen.

I toppveggen ble graderingen på taulengdene 8+. 9-/9, 8, 8/8+, 8/8+, 7+ og 6-.Det er dermed også en av de få kontinuerlig vanskelige storveggsrutene over flere taulengder i Norge.

Og dette er den vanskeligste førstebesteget av et norsk team. For Martin er det også den andre ruten på dennne graden, han var med på på repetisjonen av Arctandria på Blåmannen for to år siden. Den tredje ruten på denne graden er en urepetert rute klatret av et spansk team (har for dårlig dekning til å finne fram navn og bestigere) til venstre for Hooka Hey med en vanskelig taulengde i en ellers grei relativt vegg. Tsunami går til høyre for Hooka Hey, på det store skjoldet på Kjerag og til venstre for Skjoldet (grad 8 i fri). Det går også en russisk vinterrute i dette området, som visstnok deler en taulengde med Tsunami mot toppen. 

Fribestigningen ble ifølge Martin på en sms gjort i et støt på et døgn med et preplassert depot av utstyr, en vanskelig praksis mange steder. Vi vil garantert få sett fine bilder fra den siden Henning Wang har vært med på turen og tatt bilder hengende underveis. Så det blir spennende å se mer til denne imponerende bestigningen.

Sindre og Martin er til sammen det nå klart mest erfarne storveggsteamet. De klatret også Golden Gate i Yosemite i fri i våres, en rute gradert 8+. Sindre har fått et internasjonalt navn med sine sterke fribestigninger av vanskelige ruter i Trollveggen som ingen trodde det var mulig å gå i fri, sammen med sin far. Martin har også gått flere storvegger i fri, blant annet Freerider på El Cap for to år siden (grad 8/8+) og som sagt Arcandria samt førstebestigninger på Blåmannen, slik også Sindre har gjort. 

Håkon Hansen er død og norsk sportsklatring har mistet sin fremste ildsjel

Det var da som helvete. Håkon Hansen omkom på Store Skagastølstind søndag, mens kona er skadd på Haukeland sykehus. Tilbake sitter selvsagt først og fremst kona, to barn og resten av familien, men også et stort klatremiljø som har hatt Håkon som helt og inspirator siden 80-tallet.

Jeg orker nesten ikke å skrive om dette. Enda en gang er det en god klatrevenn som har omkommet. Enda en gang skal vi sørge over det som har gått tapt og minnes alt Håkon har vært for familien og for oss klatrevenner.

Siden ikke alle kjente Håkon så godt som klatrer, så skriver jeg noen ord om hvorfor han var så viktig for norsk sportsklatring i mange år. Håkon var selvsagt først og fremst far og ektemann, og en veldig god venn for mange. Mange kjenner han bedre enn meg, selv om vi har vært klatrevenner i 30 år, og vil sikkert kunne beskrive Håkon som person enda nærere og mer treffsikkert -  ikke minst fra de siste årene hvor familien har bodd i Spania.

Men siden jeg har kjent ham og fulgt ham som klatrer nesten siden starten så skriver jeg litt om hva han har representert og gjort for klatringen, siden det kan være greit å få samlet det for alle som kjente ham men som kanskje ikke helt vet hvor sentral og viktig han har vært for utviklingen av sportsklatringen i Norge.

Jeg tror Håkon var den viktigste enkeltpersonen i utviklingen av sportsklatring i Norge. Han bidro til å øke nivået på klatring både generelt og i Norge ved to anledninger. Først i ettertid er det blitt klart begge gangene at dette må ha vært norges hardeste ruter på den tiden. Først med Stimulator på Dale, som kanskje innførte 9-/9 graden i Norge i 1997, og så med Morrison i 1991, som nå i ettertid av flere regnes for å være den første 9/9+ i Norge. Han var også tidlig ute med å gå harde ruter i utlandet, med bestigninger i Frankrike og Østerrike i siste halvdel av 80-tallet som var hardere enn andre norske klatret da.

Han åpnet flere harde ruter og flere klatrefelt for sportsklatring enn noen andre før og etter over store deler av Norge. Han var fra 1985 og minst ti år fram i tid den fremste til å utvikle felt rundt Haugesund og Stavanger, som Lølkenhavna, Megaløkenhavna og Sørkedalen i Oslo, Jøssingfjord, Sirikrok, Monsterveggenog mange andre felt med harde ruter på sørvestlandet. Det siste tiåret lagde han mange klatrefelt i Biar i Spania, hvor familien bor, og på hjemtraktene innenfor Haugesund.
Han var en beskjeden ildsjel som skapte engasjement for å finne de bratte og harde linjene rundt om i Norge, og var også sjef og var med på å bygge opp et av de første store klatresentrene i Norge - Skøyen klatresenter.

I tillegg var han en allsidig klatrer som gikk harde ruter på kiler og spesielt med fribestigningen av Butterarms i Lofoten i 1997 som er gradert 9- eller 8+, og som var den hardeste av sitt slag da den ble gått. Og han har klatret store fjell som Kilimanjaro, Denali, Aconcagua og Ama Dablam.  Merkelig nok startet klatringen med en ungdomstur på Store Skagastølstind, fjellet hvor han omkommer på vei ned drøye 30 år senere.

Han var også en ivrig konkurranseklatrer i flere år, og ble norgesmester i 1995 og i 1997, og med mange norgescupseire i årene før det og vant den første norgescupen sammenlagt i 1993 og så i 1995.

Opp gjennnom årene hadde også Håkon endel skader og sykdom som forhindret ham fra å klatre enda mer. I år hadde han også et åpent intervju med Norsk klatring hvor han blant annet fortalte om hvordan det var å leve med mye angst. Også på det området, med en åpenhet som få andre klatrere har vist, var Håkon en foregangsmann.

Og så var han selvsagt så veldig mye mer for veldig mange.

Vi er mange som har blitt båret fram av Håkons engasjement, slik han var den som tok meg med på min første klatretur da jeg flyttet til Stavanger for 30 år siden og ble med den tre år eldre Håkon på en førstebestigning i Maudalen samme helg. Siden har det blitt utrolig mange turer for meg og mange andre som vil sørge over at Håkon har gått bort, og ønske familien alt godt

Jeg tror jeg nøyer meg med dette i denne omgang. Det er 22. juli, og denne svarte merkedagen i norsk historie er ikke blitt noe bedre.

Dødsulykken på Storen den andre på ti år

Søndag 21. juli omkom en klatrer og en er sterkt skadd og fløyet ut fra fjellet. Her er allerede en rapport fra norsk klatreforbund som viser hvordan ulykken skjedde i forbindelse med en utgliding på snøfeltet på vei ned. 
Dette er den andre dødsulykken registrert på Storen siden klatreforbundet/Stein Tronstad starter sin veldig solide ulykkesstatistikk for 15 år siden. Den forrige ulykken skjedde en uke tidligere i juli, i 2013, og da også i forbindelse med retur i det relativt slake området nedenfor klatringen. Da var det en varm sommer og en stor stein som kanskje ellers satt fast i telen løsnet ved belastning og tok med en en klatrer som omkom i forbindelse med retur ned til bandet.
Ellers er det rapport om en håndfull andre ulykker på Storen disse femten årene, med noe armbrudd og ryggskader og en svært alvorlig kneskade blant annet. Flere av disse har også skjedd med utglidinger i forbindelse med returer.
Samlet sett har det vel vært en håndfull dødsfall i Hurrungane på 90- og 20-tallet så vidt jeg husker.
Og endel andre ulykker, inkludert min egen kronisk vonde ankel fra et beinbrudd en vintertravers på Skagastølsryggen tidlig 90-tall. Så det er et utsatt fjellområde.