torsdag 25. oktober 2018

Stian og Martin har laget verdens beste bok om trening for klatring


Klatrebibelen er den første og mest omfattende rendyrkede boken i Norge om trening for klatring. Den er skrevet av to av de mest meritterte klatrerne i Norge, Martin Mobråten og Stian Christophersen. Tittelen kan også antyde også at de også er to av de mer selvsikre, men kvaliteten på innholdet gjør at tittelen ikke er helt fjernt fra sannheten.

Det er blitt en praktbok, og jeg mener også den beste boken som er laget om klatretrening. Den er en selvfølge for alle klatrere som har den minste ambisjon om å bli bedre, og et referanseverk for alle som også har et sterk engasjement for å bli bedre.

Det er flere årsaker til at den er den beste boken laget om klatretrening av alle jeg har sett. (Og det er ikke så få)
  • Den er svært omfattende med 350 sider fullstappet med bilder og tekst. Så den dekker omtrent alle tema som kan omfattes av klatretrening, fra et godt fokus på teknikk til det fysiske og mentale, og leken og inspirasjonen i det hele. 
  • Den er godt balansert på innholdet hvor det både er god bredde og samtidig en prioritering av det viktigste. Her kan andre bøker være for tynne på viktige tema, eller som mange amerikanske bøker alt for skjevt balansert i innholdet med et for stort fokus på litt lite klatrespesifikke tema som vekttrening, kosthold eller annet. 
  • Den har et godt fokus på klatregleden og balanserer godt viktigheten av leken og miljøet opp mot det mer treningsspesfikke. 
  • Den er lekkert laget med gode og inspirerende eksempler, som ofte mangler i lignende bøker. Det er flotte bilder både for å illustrere innholdet, noe som er sjeldent i slike bøker, og fine bilder av både historiske og nåværende prestasjoner. Og det er fin og ryddig design som gir god plass til bilder og presentasjoner. Mange andre bøker har elendig trykkvalitet, dårlige bilder og ræva design. 
  • Den er oppdatert der mange andre bøker enten er blitt litt gamle, selv om det kan være mye bra i dem fra den tiden, eller hvor forfatterne ikke har tyngde nok på alle områdene. 
Denne boka er skrevet av to klatrere som tilsammen overgår de fleste av konkurrentene. De har en tyngde som toppklatrerer begge to både ute og inne i konkurraser og fra buldring og tauklatring. Stian har en fysioterapierfaring som få kan matche, og som landslagstrener og skaper av den norske treningsstigen, mens Martins erfaring som trener og ruteskruer/kursholder osv er svært solid. Og de har kontakter opp mot noen av de beste klatrerne og trenerne, noe boka også bærer preg av. 

Å kalle den best i verden er selvsagt en frisk påstand, men jeg har sett gjennom alternativene på nytt og det er vanskelig å se hva som kan matche denne. Jeg tror heller ikke jeg er for preget av at jeg kan være inhabil siden jeg har kjent dem fra de var to ivrige tenåringer i Asker som ofte haiket ut på Damtjern etter skoletid og jobb for snart 20 år siden.

Dekker den alt? Det kommer an på behovene. De største treningsnerdene som vil ha tilpassede programmer og som sikter mer eller mindre realistisk på 8b+ og hardere, får selvsagt ikke alt. Stian og Martin har varslet en versjon om det senere. Det er også slik at det er gode onlineressurser med videoer og personlig oppfølgingsprogrammer som gir en mer tilpasset oppfølging. Er man primært interessert i klatreskader og forebygging, så er nok Gudmund Grønhaugs bok "Belastningsskader i klatring" en langt mer omfattende gjennomgang som også kan anbefales. Og det erstatter selvsagt ikke det å ha enten gode trenere og et inspirerende miljø - slik boka også vektlegger viktigheten av.

Men som en samlet og inspirerende ressurs for det store flertallet av klatrere som vil utvikle seg, så er det den riktige boka å ha. Ikke minst for alle som i større eller mindre grad fusker i instruktørfaget på diverse sentre, klubber og lignende uten å ha en grunnleggende trenerutdanning eller tyngden av å egen erfaring fra vanskelig klatring.

Den er såpass ferskt og jeg har ikke fått lest alt, og det er garantert ting å pirke på her og der hvis man absolutt ønsker å finne det. Men det er underordnet når helheten i innhold og presentasjon holder så høy kvalitet.

Den selges sikkert etterhvert i diverse klatrebutikker og klatresentre, og er på fjellsport.no, vpg.no og hos klatrebibelen.com selv. Prisen er 499 kroner, men det er mye rart som gir mindre valuta.

Og hvis noen lurer på om dette er et betalt innlegg, så er det ikke tilfelle. Jeg har til og med betalt for boka.

lørdag 20. oktober 2018

Thilo Schröter går 9a i Oslo




Thilo Schröter ledet i dag Agnes Buen i Sørkedalen, og setter det i grad 9a. Agnes Buen (den går opp til og gjennom en bue selvsagt) er kanskje det siste store etablerte ruteprosjektet i Oslo, og har blitt prøvd av mange av de sterkeste klatrerne på Østlandet i omlag 25 år. Thilo har hatt snaut ti dager  i høst (men sikkert endel av dem i ganske varme forhold), og jobbet også med det for to år siden. Ifølge ham selv helt klart det mest krevende han har gått.
Agnes er en ganske kort rute, og bør derfor passe Thilo bra - som blant annet er nordisk mester i buldring.

Dette mener jeg er den hardeste ruta førstebesteget av en nordmann i Norge, Magnus Midtbø har selvsagt både klatret hardere og førstebesteget på denne graden - men i Santa Linya.

Ruta er også den hardeste sør for Trøndelag, bare de mange harde rutene i Hanshelleren i Flatanger og et par-tre Hell er på 9a eller hardere.

Av norske klatrere er det vel også bare Magnus Midtbø og Sindre Sæther som har gått etablerte ruter av denne graden så langt




Tina Johnsen Hafsaas til semifinale i verdenscupen i Kina



Tina er trygt på semifinaleplass med n 17. plass etter kvalifiseringen i verdenscupen i tauklatring i Wuijang i Kina. Søndag morgen norsk tid klatrer hun semifinale i det som nærmer seg sesongavslutning.
For Tina var det spenning til siste slutt om hun kunne få visum, og først i siste liten kunne hun kaste seg på flyet. La oss håpe det kan slå positivt ut på tampen av en sesong hvor hun har hatt litt uflaks i konkurransene - i motsetning til fjorårssesongen hvor hun etablerte seg i verdenscupen med flere finaler som første nordiske kvinne og en supersterkt 4. plass.

søndag 7. oktober 2018

Martin Mobråten går Nordic Plumber (8c), Henning Wang går Nordic Flower (8b+)

Martin Mobråten har gått fra buldring til 40 meter lange pumpfester med bestigningen av Nordic Plumber (grad 8c) i Hanshelleren i Flatanger. Han har tidligere gått harde ruter opp til grad 9a, men ifølge instagram stories aldri noe så langt.
Mellom sterk vind og harde regnbyger har også Henning Wang gått Nordic flower første taulengde, grad 8b+, ikke lenge etter at han tidligere i høst gikk Nordic Plumber. Men alle som kjenner Henning regner med at han snart topper 8c-delen av Nordic Flower også.

Her er noen instagrambilder fra Henning, som alltid knall bilder, av begge to.

Se dette innlegget på Instagram
Made it back to Flatanger for yet another weekend :) The weather got a bit more chilly then we might have prefered with frost during the night and about 6-8 degrees during the day. It turned out to be quite the challenge staying warm on the freezing rock, but once the pain was endured some good links were made. I started out yesterday with a test redpoint on the Nordic Flower, sending part 1 (8b/+), something I hadn't actualy done before(!), getting halfway through the crux on part 2 with a lot of mistakes and bad beta. I then made links and improved my beta on part 2 to the point I now feel confident I can do the full rig. Also struggeling with the temps, Martin devided not to try the Thors Hammer but instead go all in on the Nordic Plumber (8c), sending it in a impressive last go today. All in all a pretty good weekend :) In the first photo: Me on Nordic Flower part 1. In the second photo: Martin on the final rail of the Plumber/Thors a few weeks ago. #madskillzmedia #flatanger #endurance #cold #klatring #escalar #climbing #doyouclimb @climbflatanger #climbing_photos_of_instagram #norge #visitnorway #8c #redpoint #kneebarstars
Et innlegg delt av henning_wang (@henning_wang_)





Se dette innlegget på Instagram

Back in 2012 I was there as @ethan_pringle bolted the link from The Nordic Flower into @magmidt yet unclimbed project The Thors Hammer. I watched with interest during Ethans redpoint attempts, and I was up at the anchor taking photo's during the first ascent (photo nr. 2). The line was originaly to be called Nordic Thunder, but based on a funny misunderstanding with some of the locals, ended up as The Nordic Plumber. I didn't really try the route then beyond bouldering a bit at the bottom boulder, and when I returned in 2014 I focused more on Nordic Flower, climbing this to the first chains from the second bolt, but never from the ground(!). I then returned in 2015 to try it, but frustrated with what seemed like constantly wet holds in the begining, and sub optimal beta on this sequence, I left the original start and opted to try it from the always dry Dvergtrollet just to the right instead. After several trips that year, I made the link from Dvergtrollet for a slightly easier version (The Troll Hammer), but it still haunted me that I hadn't done it from the original start. Fast forward to easter this year, I once again find myself in Flatanger, this time with my couisin @eivindumberto trying the Nordic Flower/Plumber start. We didn't have any redpoint attempts on it that trip, or that spring for that matter, but came back a few weekends here and there to learn/relearn the beta. After 4 months away from Flatanger, I came back to try it again 2 days 2 weeks ago, then last weekend, and finally this weekend for proper redpoint attempts. Having sussed out all the beta and recovered some endurance working the links, it all came down to waiting for conditions, and today, on my second time through the first boulder (made it through and fell on the rail in the photo's 2 days ago), I finally managed to battle it out all the way to the chains :) Nordic Plumber 8c, sent and done. Photo 1: Me on the final rail, the redpoint crux, by @firnenburgbrothers back in 2015. Photo 2: Ethan Pringle on the final rail during the actual first ascent back in 2012. #madskillzmedia #klatring #escalar #climbing #climbnorway @climbflatanger #climbing_photos_of_instagram #8c
Et innlegg delt av henning_wang (@henning_wang_)

lørdag 29. september 2018

Mie Kastet går prestisjebulderen Brad Pit (font 7C+) i Stanage i UK



Mie Kastet klatret den klassisk harde buldreproblemet Brad Pit, buldregrad 7C+ i Stanage i England. Brad Pit var et av de harde problemene da det ble gått for et par tiår siden, og skaper fremdeles interesse når det gås. Mie har vel heller ikke klatret hardere i utlandet, men har buldret 8A i Norge utenfor hjembyen Bergen. Hun har også kommet til semifinale i verdenscupen og vunnet norgescup-konkurranser. 

Tina Johnsen Hafsaas går Nordic Flower 8b+ start i Flatanger




Tina Johnsen Hafsaas klatret førstedelen av ruta Nordic Flower, grad 8b+, på en Flatanger-tur mellom VM og helgens verdencup i Kranj i Slovenia. Maria Davies Sandbu klatret den tidligere i sommer, mens Hannah Midtbø har gått den for noen år siden. Tina har gått flere ruter på denne graden og opp til grad 8c. 

søndag 23. september 2018

Norge tok 10 av 18 medaljer i nordisk mesterskap i buldring for junior

Jentene vant alle tre kvinneklassene, og tapetserte pallene i et par av dem, i helgens nordiske mesterskap i buldring for juniorer i Helsinki i Finland.

  • Emma Støver Wollebæk slo Sunniva Øvre-Eidre og Edel Lemvik i yngste juniorklasse. Her tok de norske jentene også de tre neste klassene, og bekrefter at en gyllen generasjon har etablert seg. 
  • Regine Storå vant foran Tuva Haave i mellomklassen youth A. 
  • Lisa Marie Kvandahl vant juniorklassen, selv etter å ha hatt en skadet fot i store deler av sesongoppkjøringen.
Det ble mindre gull i herreklassene, men flere sterke prestasjoner som bekrefter at i sum er juniorgutta også best i Norden. Ingen av de andre landene dominerte like mye. 
  • Theodor Kirkebø fikk 3. plass i yngste klasse Youth B. 
  • Albert Suthurst og Tobias Reidel fikk 2. og 3. plass i Youth A. 
  • Hauk Lem fikk 2. plass i juniorklassen, bak Samuel Wingårdh, som ble svensk seniormester i buldring i våres. 

tirsdag 18. september 2018

Henning Wang leder Nordic Plumber (8c) i Flatanger

Se dette innlegget på Instagram
Back in 2012 I was there as @ethan_pringle bolted the link from The Nordic Flower into @magmidt yet unclimbed project The Thors Hammer. I watched with interest during Ethans redpoint attempts, and I was up at the anchor taking photo's during the first ascent (photo nr. 2). The line was originaly to be called Nordic Thunder, but based on a funny misunderstanding with some of the locals, ended up as The Nordic Plumber. I didn't really try the route then beyond bouldering a bit at the bottom boulder, and when I returned in 2014 I focused more on Nordic Flower, climbing this to the first chains from the second bolt, but never from the ground(!). I then returned in 2015 to try it, but frustrated with what seemed like constantly wet holds in the begining, and sub optimal beta on this sequence, I left the original start and opted to try it from the always dry Dvergtrollet just to the right instead. After several trips that year, I made the link from Dvergtrollet for a slightly easier version (The Troll Hammer), but it still haunted me that I hadn't done it from the original start. Fast forward to easter this year, I once again find myself in Flatanger, this time with my couisin @eivindumberto trying the Nordic Flower/Plumber start. We didn't have any redpoint attempts on it that trip, or that spring for that matter, but came back a few weekends here and there to learn/relearn the beta. After 4 months away from Flatanger, I came back to try it again 2 days 2 weeks ago, then last weekend, and finally this weekend for proper redpoint attempts. Having sussed out all the beta and recovered some endurance working the links, it all came down to waiting for conditions, and today, on my second time through the first boulder (made it through and fell on the rail in the photo's 2 days ago), I finally managed to battle it out all the way to the chains :) Nordic Plumber 8c, sent and done. Photo 1: Me on the final rail, the redpoint crux, by @firnenburgbrothers back in 2015. Photo 2: Ethan Pringle on the final rail during the actual first ascent back in 2012. #madskillzmedia #klatring #escalar #climbing #climbnorway @climbflatanger #climbing_photos_of_instagram #8c
Et innlegg delt av henning_wang (@henning_wang_)


Henning Wang har gått Nordic Plumber (grad 8c) i Hanshelleren på Flatanger. Jeg tror ruta tidligere bare er gått av Magnus Midtbø av norske klatrere. Dermed har Henning gått en håndfull ruter på denne graden, inkludert hans egen variant "The Troll Hammer" i Hanshelleren, og han har også ledet to 8c+ i Spania. 

Maria Augusta Salvesen leder Masters Edge




Mari Augusta Salvesen har gått enda en hard rute på egne sikringer med Masters Edge i Millstone Quarry i Peak Distrikt i Nord-England. Masters Edge er vel gradert rundt grad 8, men kjennetegnes først og fremst ved at den er veldig lite sikret. Midtveis i ruta er det to hull som det kan sikres i, og deretter er det et passe langt fall hvis man faller på de utsatte flyttene opp til toppen.

Når vi først er inne på temaet "Mari klatrer åttere på egne sikringer", så gjorde hun det jeg tror er den første norske bestigningen av Den svenske ballettskolan, en offwidth og overhengende åtter på sjøklippen på Ulorna i Bohuslän.

Tilbake til Masters Edge, som var en de virkelig store "hard grit" rutene siden Ron Fawcett gitt den for 35 år siden. Ruta har hatt et par norske bestigninger. Espen Samuelsen gikk den i god stil med å støte fra bakken, og ta fallet før han gikk ruta. Deretter gikk Magnus Midtbø den, imponerende nok som sin første harde naturlige sikrede rute, på et klatretreff med sponsoren hans. Det er vel ikke utenkelig at flere har gått den, men ikke som jeg kommer på her jeg sitter nå. Ifølge Mike Hutton, som tok bildet, er dette kanskje den tredje kvinnelige bestigningen av ruta.





Se dette innlegget på Instagram

📸 1-2. @mariaugustahs smashing out and making very short work of Svenska Balettskolen with no bother whatsoever 3. making a cheeky little onsight 4. Bohuslan talk at Villa Bro . 4 years since my last visit, great to make a short trip back to Bohuslan. Fun to give a couple of presentations, including 1 at a 'Wide Climbing Meet' in Bohus itself. Cool to see so many folk coming to this and getting involved. Managed to get a few cheeky ascents in after the meet; first Trad ascent of French Connection, the balancy Skråkpropoganda, and the one pictured... Wide shizzle in a roof! Even though I don't climb many offwidths anymore it's always satisfying to get a travelling wide ascent. . Thanks Bobo, Bobby, and the Gothenburg and Bohuslan Climbing Clubs 🤙 . @patagonia_climb @fiveten_official @wildcountry_official @sterlingrope @hard.bar @betaclimbingdesigns
Et innlegg delt av PETE WHITTAKER (@petewhittaker01)



Mari Augusta Salvesen har gått enda en hard rute på egne sikringer med Masters Edge i Millstone Quarry i Peak Distrikt i Nord-England. Masters Edge er vel gradert rundt grad 8, men kjennetegnes først og fremst ved at den er veldig lite sikret. Midtveis i ruta er det to hull som det kan sikres i, og deretter er det et passe langt fall hvis man faller på de utsatte flyttene opp til toppen.

Når vi først er inne på temaet "Mari klatrer åttere på egne sikringer", så gjorde hun det jeg tror er den første norske bestigningen av Den svenske ballettskolan, en offwidth og overhengende åtter på sjøklippen på Ulorna i Bohuslän.

Tilbake til Masters Edge, som var en de virkelig store "hard grit" rutene siden Ron Fawcett gitt den for 35 år siden. Ruta har hatt et par norske bestigninger. Espen Samuelsen gikk den i god stil med å støte fra bakken, og ta fallet før han gikk ruta. Deretter gikk Magnus Midtbø den, imponerende nok som sin første harde naturlige sikrede rute, på et klatretreff med sponsoren hans. Det er vel ikke utenkelig at flere har gått den, men ikke som jeg kommer på her jeg sitter nå.

Her er en video fra Youtube som viser Magnus på Masters edge.

søndag 2. september 2018

Vibeke Sefland klatrer Afghanistans høyeste fjell i første afghanske kvinnebestigning




Her er et bilde fra det spanske klatrebladet Desnivel, som er en av flere som har fanget opp at den første afghanske kvinnen har besteget Afghanistans høyeste fjell, tross fare fra Taliban. Norske Vibeke Sefland klatret med henne til topps i enda et storfjellseventyr. 




Har embedded et bilde fra instagramkontoen til Vibeke, hvor det ikke er noen bilde fra selve bestigningen av toppen ennå men et fint bilde fra reisen inn til fjellet helt nordøst i landet. 



Vibeke Sefland har klatret Noshaq (7492), Afghanistans høyeste fjell, og var med å hjelpe Hanifa Yousoufi til å gjøre den første kvinnelige bestigning av en afghaner. Dette er også andre afghanske bestigning av fjellet.

Turen har fått omtale i både Alpinist, Rock&Ice og diverse andre klatre- og alpinmagasiner.

Lagt til i ettertid: Ser også at Norsk klatring har omtalt bestigningen.

Dermed har Vibeke gjort enda en høyfjellsbestigning. Ifjor fikk hun endel oppmerksomhet da hun klatret både Mount Everest, etter at hun var med på en dramatisk redningsaksjon, og Lhotse på en uke gjennom to ulike ekspedisjoner. Det er ingen norske menn som har klatret det så raskt, mens det var to norske kvinner som kombinerte verdens høyeste og fjerde høyeste fjell i en tur. i fjor Hun har også klatret Manaslu og vært på Seven summits, de høyeste toppene i hvert kontinent.

Vibeke var en av kandidatene til årets eventyrer i fjor med bestigningene. Hun jobber ellers som hjelpearbeider for FN, og er nå i en ny periode i Sør Sudan. Hun har også vært militær obeservatør for FN og sykehussjef for FN.

Hun har sin egen blogg og guideselskap på Mountainsvibes.

Fjellet fikk forøvrig sin første norske bestigning i 1972 i en smått legendarisk Hindukush-ekspedisjon da Odd Eliassen, Per Gran, Ove Skjerven og Erik Boehlke kjørte fra Norge til Kabul, og hvor Gran og Boehlke kom seg helt til topps og ned igjen.