Drammens Tidende skifter språk

I dag skifter Drammens Tidende skriftspråk. Blant annet innfører avisen nå hunkjønn som artikkel, og blir språklig likestilt. Vi skifter språknorm i dag av tre grunner:
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.

Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.

Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.

Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.

Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.

Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.

Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar

Skihelg som forplikter

Nok en helg har Ole Einar Bjørndalen befestet posisjonen som en av tidenes beste idrettsutøvere. Men det spørs om ikke rekorddeltakelsen på Hauer´n og de andre tegnene på økt skiinteresse er enda viktigere for fremtiden til skisporten.

For alle deltakerne i Thorleif Haugs minneløp, og på de andre løpene, viser at interessen for å gå på ski igjen er bred og stor. De to prestasjonene henger sammen, for topp og bredde lever i en god symbiose i Norge.

Enda mer interessant er det at skideltakelsen vokser i de yngre årsklassene. Det er ikke lenge siden mange spådde feilaktig at langrenn måtte gi tapt for snøbrett og andre alpinaktiviteter. I år er det rekorddeltakelse på onsdagsrennet på Konnerud, regionens største. De andre barne- og ungdomsarrangementene har stort sett vært godt besøkt, og flere skiklubber melder om fulle treninger og sprengt kapasitet. Dette gjelder ikke bare den organiserte skisporten. Der det før var høy gjennomsnittsalder på turene i marka, er det nå like mange barnefamilier på tur som av de eldre aldersgruppene.

Denne utviklingen har pågått i noen år, men er selvsagt aller mest tydelig når vi får så mye fin snø som i vinter. Det har vært noen dårlige år innimellom, og det kan bli lengre mellom de snørike og kalde vintrene i fremtiden.

Verdien av at flere går på ski er først og fremst stor for alle som får utnyttet denne fine vinteren. Det skaper forhåpentligvis større interesse for å bruke og bevare de fine turområdene som ligger nært for alle i regionen vår. På samme vis er det bra for alle som beveger seg mindre enn før. Derfor er det viktig å hjelpe lokale ildsjeler med å utvikle klubber og anlegg fremover.

Så er det selvsagt fristende å fleipe med skisportens nasjonsbyggende effekt i og utenfor landet, særlig med Jonas Gahr Støre som deltaker på Hauer´n. Drammenseren Tor Bomann-Larsen sier til Dagsavisen lørdag at vårt nasjonale selvbilde kan forsvinne med snøen. Det er kanskje å spisse det litt til, selv om han har gode argumenter. Men etter en skihelg som dette, er det lett å dele hans syn på at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i front for å stoppe klimaendringene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 16. februar 2009

Unge ledige må tas i skole

Som forventet økte ledigheten kraftig i januar. Den største utfordringen for Drammensregionen er økningen i ledigheten for de unge fra 18 til 24 år. Den doblet seg på et år, langt mer enn ledigheten ellers har utviklet seg.

Dette skjer til tross for at et godt samarbeid i Drammen har gitt gode resultater med å få unge ut av ledighetskøen og vekk fra sosialhjelp. Selv om innsatsen har oppnådd gode resultater, så øker antall unge voksne på vei ut av arbeidslivet kraftig. Oppsummeringen av dette arbeidet, som kom fra kommunen i går, levner ingen tvil om at dette vil bli et enda større problem i tiden fremover. Selv om det er færre tenåringer som får sosialstøtte nå etter å ha vært gjennom prosjektet i Drammen, så er det ifølge Nav Buskerud en «dramatisk» vekst i ledigheten for 20-åringene.

Den kraftige økningen vi ser nå av unge ledige skyldes selvsagt finanskrisen, i tillegg til de utfordringene som ligger hos den gruppen i Drammen som sliter med språk, rus eller psykiske problemer og ikke har fullført videregående. Unge uten studier og arbeidserfaring er blant de første som ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Siden så mange er ufaglærte og mangler ansiennitet, så forsvinner de også raskest fra både offentlige og private stillinger. For Drammen er dette en spesiell utfordring, som har flest unge på sosialhjelp av de største byene. Men det rammer også andre kommuner i området.

Det store ledighetstrollet er det vanskelig å gjøre noe med ut over de avbøtende tiltakene som kom i krisepakken tidligere i uken. Selv om dette er trist for hver enkelt som opplever det, så er ledigheten foreløpig innenfor et nivå som vi må regne med å takle. Det viktigste nå er å unngå at mange unge ledige står uten et tilbud. Den viktigste og mest realistiske veien er å hjelpe til med få utdanning, og så eventuell opplæring i bedrifter. Det bør også være hovedtemaet når utdanningsminister Bård Vegar Solhjell kommer til Drammen på tirsdag for å se på innsatsen som gjøres her i byen på dette området.
Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar

Ventelister i lengste laget

Økningen i ventelistene er dramatisk for Sykehuset i Buskerud det siste året. Selv om det er ventet at ventelisten blir lengre, så er veksten for de med lengst ventetid sannsynligvis på norsktoppen.

Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.

Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.

Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.

Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009

Psykiatriske kriser uten kontortid

Vi har fått et bedre tilbud for mennesker i en livskrise med det omreisende kriseteamet som både har en lav terskel og som har fått en bredere åpningstid. Litt i etterkant er det all grunn til å ønske velkommen dette utvidede psykiatritilbudet i Drammen til Sykehuset i Buskerud.

På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.

Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.

Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.

Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.

Desperat PR-stunt

Et av de enkleste lovlige PR-triksene i Norge er å stille liste til valg. Noen hundre underskrifter og en liste kandidater er en sikker oppskrift på oppmerksomhet for marginale grupper som ellers helt mangler forankring til samfunnslivet.

Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.

Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.

Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.

Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009

Et viktig alternativ for elever

Det har kommet en viktig og spennende skoledebatt etter at lærerne på Vestfossen ungdomsskole tok opp problemene med urolige og voldelige elever. Debatten må løsrives fra Vestfossen, for dette er et gjennomgående problem i norsk skole. Forslaget fra Aps Torgeir Micaelsen om å gi flere av de urolige elevene et alternativt tilbud utenfor fellesskolen, bryter med norsk skolepolitikks klare mål om en enhetsskole som fremmer likeverd og integrering. Derfor skaper det også debatt.

Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.

Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.

Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.

Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.

Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008

Et positivt engasjement

Kontrasten er enorm mellom gårsdagens arrangementer i Drammen og Oslo. Det er et imponerende engasjement når oppimot 2500 drammensere, små og store, møtes langs elvebredden for å lage det som kanskje er verdens største juletrevandring. Marsjen rundt Ypsilon og bybrua er en samlende markering og hyggelig avslutning på julefeiringen.

At så mange møter opp i sentrum en kald januarlørdag er fint i en by som tidligere ikke har vært kjent for å ha det aller største engasjementet på ulike områder. Men når så mange samlet seg i går, så følger det opp andre arrangementer som viser et økende engasjement i byen over flere år takket være mange ulike bidrag.

Avstanden kunne knapt vært større mellom den uskyldige og helt upolitiske elvejulevandringen i Drammen, og de gateslagene som samtidig finner sted i Oslo i kjølvannet av krigsdemonstrasjonene mot Israel. Tirsdag er det varslet støttemarkering for befolkningen i Gaza også her i Drammen. Noe annet ville vært merkelig med tanke på all lidelsen i denne krigen, som opprører og engasjerer på alle sider.

Arrangørene forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at den lokale markeringen går fredelig for seg. Det bør være viktig for den samlede venstresiden her i byen som står bak demonstrasjonen. Volden i Oslo avsporet debatten i en konflikt som allerede er mer enn nok voldelig. Det er ingen grunn til å frykte tilsvarende hendelser her i byen. Konfliktnivået er et helt annet, og det er ingen særmiljøer her i distriktet som ønsker tilsvarende konfrontasjoner.

Det skader heller ikke at Drammen Frp har bestemt seg for å holde en mye lavere profil enn partiformannen hadde i Oslo, uten at hun skal lastes for det som skjedde. Begrensninger i ytringsfriheten er aldri bra, men det skader heller ikke å tenke fornuftig i en så opphetet konflikt.

Så lenge engasjementet er fredelig og konstruktivt, er det bra for området at flest mulig engasjerer seg og deltar på ulike vis. Det gjelder fra de helt uskyldige bymarkeringene til konfliktfylte saker i både nærmiljøet og i den storeverden.
Leder i Drammens Tidende, søndag 11. januar

Belastningen for Dalheim - tilliten til Kosmo

Pensjonsskandalen på Stortinget har nesten bare tapere, men det er to lokale unntak. Erik Dalheim er den ene av de to som er frikjent for anklagene. Granskningsrapporten konkluderte med at han oppførte seg i tråd med pensjonsregelverket, slik han hele tiden har sagt. Den andre er Thorbjørn Jagland, som har håndtert saken ryddig etter avsløringen.

Men granskningsrapporten som kom torsdag, ga nye tapere. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, har dessverre tapt tillit. Riksrevisjonen ble kraftig kritisert av Jagland for sin håndtering. Dalheims skuffelse er også naturlig. Da Dalheim prøvde å forsvare seg, gikk Kosmo ut og konkluderte med at reglene ikke er til å misforstå, og at det er en alvorlig sak. Denne kategoriske dommen gjorde det vanskeligere for Dalheim. Selvsagt skylder han Dalheim en unnskyldning, slik han også lovte i går. Problemet til Kosmo er at denne saken rokker til tilliten til ham. Det er få stillinger i samfunnet som er mer avhengig av at man opptrer korrekt i vanskelige saker enn vervet som leder for Riksrevisjonen.

All medieomtalen av denne saken har selvsagt gjort disse fire månedene tyngre for Dalheim. Det er nesten vanskelig å unngå omtale i en så oppsiktvekkende sak, men problemet er det samlede trykket fra alle mediene. Den anonymiteten som mistenkte vanligvis tildeles i straffesaker, gjelder ikke for så høytstående personer som det her har vært snakk om. Problemet er at medieomtalen ofte ender i forhåndsdømming. I denne saken har Drammens Tidende vært nøye på å la Dalheim presentere sin versjon. Det er ikke alltid vi klarer det.

Men granskningen avdekket også at de fleste av juksepåstandene var riktige. Som varslet gjenstår det å rydde opp i den elendige kontrollen til Stortinget. Dette arbeidet må også endre på pensjonene. Muligheten til å tjene relativt gode penger ved siden av full stortingspensjon er en ordning som virker urimelig på andre som mottar pensjon.

I tillegg gjenstår det et arbeid for Riksrevisjonens leder å se på hvordan han og etaten har håndtert denne saken.
Leder i Drammens Tidende, fredag 9. januar 2009

Finanskrisen skrur seg til

To saker i dagens avis viser at finanskrisen får større og større lokal betydning. Sparebanken Øst registrerer et tap på til sammen 300 millioner kroner i høst. Banken må føre opp et tap på utlån til Island og for sin tunge satsing på obligasjoner – gjeldsbrev – som har gått dårlig i høst.

Til nå har ikke norske banker meldt om særlig store tap i forbindelse med finanskrisen, i motsetning til hva vi har sett hos alle de utenlandske banker som har gått over ende. Vi vet ennå ikke om den drammensbaserte banken bare er tidlig i rekken med varsler om store tap, eller er blant de mer uheldige i sin satsing. Vi tar banksjef Tostrup på ordet om at dette ikke vil rokke ved bankens soliditet, selv om banken nå går ut for å hente inn penger. Børsen reagerte i hvert fall ikke noe særlig, der er slike tap forlengst kalkulert inn i prisen. Men det er et signal om at store tap kan komme i tiden fremover, og at store utfordringer venter.

Nesten samtidig i går kom NHO i Buskerud med sine lett pessimistiske prognoser. Seks av ti bedriftsledere i Buskerud regner med en forverring, og svært mange regner med å måtte nedbemanne de neste månedene. Får de rett, vil ledigheten dobles og stige over 4000 helt ledige.

Dette er den mer langsiktige effekten av finanskrisen. Selvsagt er det hyggelig for alle med store lån at rentene har gått ned. Men det er en dyster årsak til denne rentenedgangen, og det er nettopp frykten for at mange bedrifter vil få store problemer. Det kan enten skyldes lavere omsetning, eller vanskeligheter med å få nye lån.

Hvis frykten for over 4000 ledigere slår til i Buskerud, så kan det vurderes ulikt. For det første er det mange som får en mer usikker hverdag, spesielt fordi ledigheten slår ut veldig ulikt. Enkelte samfunn og yrkesgrupper vil bli hardere rammet. På den andre siden er det ikke flere ledige enn i 2004, som ikke er arkivert som noe kriseår. Sammenlignet med den ledigheten vi ser i mange andre land, er det heller ikke så ille.

Utfordringen nå er at ingen vet om det vi ser nå av banktap og oppsigelser, er bunnen eller bare en stasjon på vei ned i en tyngre økonomisk spiral.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 6. januar 2009