Omtrent samtidig med at jeg takket ja til en venneforespørsel fra Aps Trond Jenserud kom det inn en oppdatering på rss-feeden fra dt.no om at Drammens stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sier til VG-nett at han vil ha flere politikere på facebook.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
Privat venneløp vs politisk verktøy:
SvarSlettSosiale medier kommer raskt til å handle om politikk og bli verktøy på samme måte som valgboden. Men politikerne har foreløpig ikke knekket den sosiale koden. Jens Stoltenberg, Lars Sponheim og Kristin Halvorsen for å nevne noen, har erfaring med at grensen mot det private i sosiale medier er vanskelig å finne. Mer om det:
http://muvmedia.wordpress.com/2008/09/03/digitale-politikere-ma-ha-nettverkskortet-i-orden/
Oppdatert?
SvarSlettJeg ble først oppmerksom på bloggen din nå i dag, og har dermed ikke vært helt oppdatert. På den annen side omtaler du meg som politiker, og viser at du heller ikke kan være helt oppdatert.
Som en konsekvens av at Øystein Djupedal gikk ut av regjeringen i fjor høst, gikk jeg også ut av Stortinget.
I dag er jeg derfor en helt vanlig, litt kjedelig statsbyråkrat i konsesjonsavdelinga til NVE. Derav behov for våtdrakt.
Men ellers har du helt rett i at Facebook ikke nødvendigvis er stedet for politisk agitasjon. Samtidig er det et sted hvor ideer kan blomstre, gjennom at likesinnede enkelt kan utveksle synspunkter. Jeg tror derfor at Facebook kan ha et potensiale for utvikling av politikk. For å vurdere dette må du, som du selv er inne på, se "bak" statusfeltene, og nærmere på hvordan sidene rent faktisk fungerer.
Her har nok folk ulike behov - for noen av oss er Facebook mest underholdning og avkobling :-)