tirsdag 6. april 2010

Crackoholic - nordens beste klatrefilm (inhabil påstand)

Etter endel venting i spenning kom endelig Crackoholic - filmen som presenterer klatringen i Bohuslen. Ihvertfall den vanskeligste og farligste av den. Filmingen har pågått i flere år, og det er imponerende å se hvor bra resultatet har blitt.

Jeg er selvsagt grovt inhabil i vurderingen av filmen. Jeg er så heldig å være med i noen klipp av den (På ruta Rett Lett blant annet), og lånte bort gjestehytta vår til Jonas Paulsson da han var der den regnvåte sommeren for snart tre år siden. I tillegg klatrer jeg mye i Bohuslen, har hytte der og støtter helhjertet opp om den klatrefilosofien som filmen tildels gir sin subjektive dyrkning av: Klatring på naturlige sikringer, også på ruter hvor det ikkee nødvendigvis er så mange sikringer eller så lett å legge dem. Men når jeg har sagt fra om min manglende objektivitet, så vil jeg anbefale den hjertelig.

En liten trailer på filmen finner du her, hvor det også går an å kjøpe den.

Filmen er selvsagt mest interessant for alle opptatt av Bohuslen og klatring på naturlige sikringer. Bohuslen er et av de viktigste klatreområdene i Norden, og det eneste stedet hvor relativt konsekvent dyrker klatring uten borebolter i fjellet. Filmen har mange vakre sekvenser, både av Bohuslen, av de fine linjene på granitten, og har gjennom flere års innsats skaffet seg et unikt materiale av førstebestigninger og repetisjoner av de vanskeligste rutene i området opp gjennom historien. Flere av rutene er forsåvidt også blant de vakreste, vanskeligere og mer eksponerte også i resten av klatreverdenen. Mange av filmklippene er av en kvalitet og av så eksponert klatring at det er få andre filmer som kan vise til noe lignende. Da må vi i så fall sammenligne med noen av de mest kjente klatrefilmene internasjonalt.

Skulle jeg ha et savn knyttet til filmen, så er det at det sterke fokuset på de vanskelige rutene kan gi et inntrykk av Bohuslenklatringen som ekstrem. Det er det ikke. Det er et like flott områdene for ruter som ikke topper støteskalene i forhold til vanskelighet og risiko. Det er noen fine klipp av klassikere på seksertallet, men selv da er det med en dyrkning av soloering som jeg kanskje fremdeles mener hører hjemme i HK-klubben (Hold kjeft). Men det er mikrodetaljer i en virkelig perle av en film.

Jeg har forøvrig blogget litt om Bohuslen tidligere i bloggen.

6 kommentarer:

  1. Kjøpe på din anbefaling, Geir Arne. Kan trygt sende anbefalingen videre. Dette er en glitrende bra film, selv for en (meg) som er i klyve-divisjonen. Utrolig hvor det hjelper når man har en god historie å fortelle, ikke bare en stabel med hurtige flash. Simen G.

    SvarSlett
  2. Fint å høre at det ikke var bomskudd. Var litt spent på hvordan filmen var for klatrere som ikke hadde var så involvert i rutene som omtales. Lykke til, fine forhold nå.

    SvarSlett
  3. For meg ble det i overkant langdrygt. Tror man må være veldig tett på ikke bare Bohusklatringen, men også miljøet for å få full uttelling på denne. Mye mimring i stugan, og paradoksalt nok for lite kvalitetsmateriale på selve klatringa. Dette blir vel å regne for banning i kjerka, men Crackoholic ble veldig på det jevne på det (tross alt viktigste) punktet. Høydepunktene var ikke overraskende bestigningene av Savage Horse og Minaret, og som nordmann blir man jo aldri lei av engasjert omtale av alltid interessante HC Doseth.

    Oliver

    SvarSlett
  4. Som jeg skrev i starten så er jeg åpen for at denne filmen passer veldig bra for menigheten. Så skiller den seg fra endel klatrefilmer med at den går litt langsommere fram. Det kan man like eller mislike, og det er sikkert forbedringspotensiale der. Ellers syns jeg sekvensen med Dreadline, inkludert Stefans suser, Haien på Heller - og selvfølgelig Rett lett :).

    SvarSlett
  5. Ja jeg reagerte nok litt på sjangerblandinga. Det er vanskelig å sy sammen en interessant helhet av barske førstemannsfall, idyllisk fremstilling av et barne- og ferieparadis, og idealiserte bilder av gamle og nye venner som treffes rundt grytene. Som lun stemningsrapport ble fokuset på de harde typene og de harde linjene et fremmedelement, og motsatt: For den som er ute etter å få seg en ryser og bli svett i håndflatene, ble alt det andre irrelevant og kjedelig. Men dette er ikke ment (bare) som negativ tilbakemelding til en tross alt over gjennomsnittet hederlig innsats. Det er mer en tanke om hva man kunne ønske seg neste gang.

    O.

    SvarSlett
  6. Tyvärr rätt trist film.Motsvarar inte förväntningarna efter 3års filmning. Vad skildrar den? Vad gäller bohushistorien skildras bara vissa vinklade delar och mycket som är viktigt hoppas över...var är alla lokala klättrare.Vill man bara visa en massa gäst klättrare på hårda leder?Tröttsamt mellan snack emellanåt. Tempofattigt och utan humor i övrigt, men visst finns även riktigt bra inslag!!!

    SvarSlett