torsdag 28. april 2011

Noen fine klatreprestasjoner i påsketider

Her er noen små oppdateringer fanget opp på 8a.nu og andre steder som det kan være greit å få fram og sette i en liten sammenheng. Må blogge litt også, kan ikke bare jobbe og henge rundt på lett klatring med datter og skadet finger.

Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu

På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu


Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.

Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.


Noen fine kilebestigninger

Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.

Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.

Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.

Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.

13 kommentarer:

  1. Hej Geir Arne,

    jag tror att Kari Nikkumas "Höstsonaten" på Stugun (Östersund) var Sveriges första 9- på kil. Kari gick den på tidigt 90-tal, men den har bara haft en repetition (Geir Söderin) så vem vet. Höstsonaten är helt klart en fulare linje än Rätt lätt...

    SvarSlett
  2. Takk Jonas, det visste jeg ikke. Strengt tatt er vel ikke Rätt lett 9- heller, uten at den diskusjonen har noen som helst betydning for en så flott linje med så mye fin klatring. Særlig ikke målt mot den samme Rikard Ekeheds mye hardere og mye mer usikrede rute Minaret tre meter unna, som han satte grad 8+ på.

    SvarSlett
  3. Jaha!

    Påskequiz: Hvem er klatringens Drillo? (Tips: Har tall og nummer på alt om "sporten"

    SvarSlett
  4. Her var det mye snakk om grader. Skal den opp, eller ned, eller begge deler. Det er jo ikke så viktig, jeg bare nevner... og for sikkerhets skyld er rute XXX 1m 35cm til venstre så mye hardere og han og hun er første og siste skandinav i verden som sighter/flasher/pinkpointe dette i utlandet, på granitt vel og merke... Puh... for ikke å nevne at han/hun er småbarnsforelder, heltidsstudent med nylig brukket håndbak, uten artium og... vel god dag mann, blod øks og saft.

    Glemte jeg å sitere fra Øyseth-tråden (som handler om å oppgradere off-sight en rute til første 8c i Norge): "Jeg syns kanskje ikke det er så veldig viktig om en rute skal opp eller ned en grad. " (Bore)

    http://borebloggen.blogspot.com/2010/09/i-serien-voksne-fedre-klatrer.html?showComment=1304074527554#c6848546466503259153

    SvarSlett
  5. Og

    "ikke mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner..."

    Har du vært i utlandet?

    Det er vel egentlig ikke så mange topp-alpinister i Tyskland/Italia/Sveits/Frankrike/USA som ikke er på dette nivået?

    Mitt inntrykk er jo at kompisene til Mags stort sett klatret på kiler, mens han trente på gymen. Dette er jo folk som går 9a-9b. Tror du de er dårlige alpinister? Eller at de ikke kunne gått en 8+ på kiler?

    Og hva med engelskmennene? SOm klatrer 8c på Grit? Og lusker rundt i gullies i Skottland vinterstid. Tror du de ikke drar til Patagonia, eller Karakoram innimellom og støter i stillhet?

    Eller de franske guidene? De henger jo rundt på klippene og går 8c med kilene hengende i beltet av gammel vane. I ferien bærer det til Himala-aya.

    Men for journalistene er det jo de store tabloid-nyhetene som teller.

    SvarSlett
  6. Det er jo også en tendens (bla hos 8a-Jens) til å hause opp gradene på Bohus-rutene. Logikken er at siden det er så få bestigninger av kileruter er de egentlig mye hardere. En Bohus 8b tilsvarer fransk 8c+ på bolter osv.

    Men de gangene de beste sportsklatrerne begynner å klatre trad, hevder de seg jo ganske bra. Da Edlinger dro til USA gikk han mange av de harde kileklassikerne og frisoloerte kjente testpieces. Da Yuji skulle på El Cap øvde han i noen uker først og sightet bla Sphinx crack som del av "oppvarmingen". Det var en av de hardeste tradrutene i USA på denne tiden. Slik fortsetter det.

    Hvorfor skal vi da hevde at helt normalt gode 40-årige klatrere i Norden er i "verdenstoppen" med en gang de går en tradrute som er 8a+/8b?

    SvarSlett
  7. Ser ut som jeg har fått en anonym kranglefant i kommentarfeltet. Jeg prøver å ha denne bloggen i en positiv og konstruktiv tone, men ser at det er en som ikke har denne innstillingen.

    De fleste klatrerne jeg møter som leser bloggen gir veldig positive tilbakemeldinger, og plager det deg så er det bare å la være å lese.

    Når det gjelder påskenotisene, så det er de med vilje arkivert under klatrekuriosa, der flere av opplysningene hører hjemme. Det er skrevet med en litt løsere snipp, og ta det ikke for mer enn det.

    Jeg ser også at et par av kommentarene har et ønske om å nedvurdere alpin- og kileprestasjoner i Norge og Sverige.Når det gjelder alpin- og klippeprestasjonene, så er det ikke slik at det er haugevis med alpinister som er gode kileklatrere og omvendt. Det finnes selvsagt endel gode klatrere i mange disipliner i flere av landene, så mitt poeng er ikke at de norske prestasjonene er de aller beste i verden - det ville vært bemerkelsesverdig med tanke på hvor utrolig få norske alpinister og klatrere det er. Men jeg tror det kan være greit å nevne at det er et anstendig verdensnivå. Og ja, jeg har møtt endel av de gode alpinistene i verden og klatret med noen av dem. Men hvis du kan konkretisere at jeg tar feil, så er denne bloggen alltid åpen for fakta og korrigeringer.

    Når det gjelder Petters prestasjon i USA, så skjønner jeg ikke hva du skriver. Jeg tror jeg de fleste vil ble beæret av å bli satt i samme bås som Yujis sight av Sphinx crack, som vel var hans hardeste bestigning av naturlig sikret rute i første forsøk. Han gikk for eksempel aldri den graden i første forsøk på El Cap. Jeg kjenner ihvertfall ikke til så mange bestigning på samme nivå i første forsøk. Men igjen, kom gjerne med konkrete fakta som underbygger surmulingen.

    Jeg har vel heller ikke hevdet at normalt gode 40-åringer er i verdenstoppen når de går tradruter opp til 8b, så der skjønner jeg ikke hva du rører med. Men når det er sagt, så er 8b er faktisk et høyt nivå på naturlig sikrede ruter, og det er få ruter over den graden. Jeg har heller aldri hausset opp gradene i Bohus. På de harde rutene virker de helt normalt gradert, det er bare 6-7 graden som kan være litt stram på enkelte klassikere i Bohus. Men jeg har skrevet at Häller må være et av feltene med flest harde kileruter, og det tror jeg stemmer.

    SvarSlett
  8. Okay. Var vel i kranglehumør, da.

    Og jeg er helt enig i at Bohus er knall, og at norske alpinister gjør særdeles bra ting både hjemme og utenlands. Dessuten er de veldig ålreite og jordnære folk.

    Jeg synes også Brors bestigninger er supre, og han holder jo en veldig lav profil i mediene. Men å sighte en 8'er på kiler var vel nivået alt på Doseths tid? (Hvis man skal sette det litt på spissen).

    Og 7c on-sight er ikke spesielt sjeldent i Norge. De 20-30 beste buldrerne sighter denne graden hver eneste gang de er på helgetur.

    Jeg har ikke nevnt Petters bestigninger i kommentarene. Mitt poeng er bare at det ikke kan være world class å gå en 8a, eller 8b på kiler, når friklatrenivået ligger så langt over dette.

    SvarSlett
  9. Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor man er "sur" og "kranglete" og lite "konstruktiv" om man prøver å sette ting i perspektiv.

    Jeg synes alle bestigningene du nevner er flotte og at folka er ekstremt hyggelige. Og bloggen fanger opp ting klatrebladene ikke klarer.
    Det er bare alle superlativene jeg synes av og til går litt langt. De lever videre og blir en del av historieskrivingen og journalistikken utover akkurat bloggosfæren.

    SvarSlett
  10. Takk for tilbakemeldingen og en morsom debatt. Jeg var vel også litt kranglete tilbake, og ser poenget ditt med å skulle rangere og superlativetere alt. Der strides journalisten i meg som liker ytterpunkter og klatreren som ikke syns det er det viktigste. Når det er sagt, så syns jeg det kan være greit å prøve å sette noen bestigninger i en sammenheng, og ofte er ikke nivået på de beste så håpløst som mange ynder å framstille det. På andre områder så skjer det til gjengjeld ikke en dritt, som sportsklatrenivået under de aller beste eller i Himalaya (med et par ørsmå unntak.

    Når det gjelder kilenivået, så er det ikke meningen å blåse en åttersight på kiler ut over alle proposjoner, men jeg tror ikke du finner så veldig mange andre som har gjort det - og spesielt ikke på 80-tallet. Doseth var jo konge, men de hardeste kilerutene hans ligger vel på rundt 8- tror jeg. Og på 90-tallet var det jo ingen som klatret på kiler utenom på Kjerag.

    Det er vel ikke tilfeldig at du reagerer på den siste bloggposten, og ikke de foregående. Som jeg skrev så var den et oppsamlingsheat av mer eller mindre interessante opplysninger og kuriosa. Det var vel bare Maria Davies som hadde en prestasjon verd en post alene, og som står bra i alle sammenhenger.

    Så helt uenige i vurderingene tror jeg ikke vi er.

    SvarSlett
  11. Angående Yuji Hirayama: Yuji klättrade väldigt mycket traditionellt säkrad klättring redan som barn. T.ex. så gick han den ökänt knallhårda fingersprickan 'Kannon crack' i Toyota på blick redan som tonåring (för 25 år sedan!). (Källa: http://moon.ap.teacup.com/powerjunky/136.html )

    I Ogawayama och framförallt Mizugaki i dalen bredvid finns fina möjligheter att träna på hård sprickklättring, något som den ytterst systematiska Hirayama naturligtvis utnyttjat.

    När det gäller traditionellt säkrad klättring *på blick* så har jag inte blivit imponerad av någon svensk sportklättrares bedrifter.

    SvarSlett
  12. Apropos kileklatring på blikk: Eirik Birkelund Olsen gikk nylig "Pump O` Rama", naurlig sikret grad 8, på blikk, i Stiberg, sør for Narvik. Se http://www.tromsoklatring.no/content/sommerprestasjoner-2011

    SvarSlett
  13. Hei Thomas, jeg så det. Lurte på hva slags klippe det var på. Unge Martin gikk Dynamo som flash også i Bohus. Det er stilig.

    SvarSlett