Siden tirsdag har det vært en viktig debatt om nettkommentarene på dt.no. Jeg legger ut lederen som stod i dagens avis og kommentaren jeg la ut på dt.no i forbindelse med denne saken, som innlegg nr. 101 eller lignende:
Leder i Drammens Tidende, onsdag 3. september 2008:
Godset-spilleren Mattias Andersson nektet å juble og nektet å la seg intervjue etter kampen mot Ham-Kam. Årsaken ga han i en erklæring går: Han misliker leserkarakteristikkene av ham dt.no.
Anderssons utspill går inn i en viktig pressedebatt om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten. Mediene tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Stig Inge Bjørnebye har blant annet tatt opp debatten etter at han som Start-trener ble utsatt for krenkende karakteristikker i nettaviser. Han er klar på at dette er forsøpling av ytringsfriheten.
På dette området fins det to holdninger i mediene: De som vil forhåndsgodkjenne og de som legger opp til selvsensur og varsling. Drammens Tidende legger opp til en fri meningsutveksling i tråd med pressens selvjustis og norsk lov. Vi tror mediene bør ha en fri og åpen diskusjon. Vi griper inn hvis det varsles om krenkende kommentarer. I tillegg følges noen debatter nøye. Men å be folk kommentere er ikke å oppfordre til personhets, slik Andersson mener.
Fotballdebatten har til nå ikke vært plaget av spesielt mange krenkende karakteristikker, selv om det ikke mangler sterke følelser og enkelte uttrykk som ikke hører hjemme i en god debatt. Derimot har det vært noen helt klare overtramp, blant annet mot politikere. Det har vært beklagelig og har medført at vi har økt årvåkenheten i forhold til leserkommentarer.
Spørsmålet er om Andersson har grunn til å reagere slik han gjorde, eller om han overreagerer. På dette området skal vi ha respekt for at mennesker reagerer forskjellig på karakteristikker. Det tar vi høyde for ved å oppfordre leserne til å melde overtramp. Den muligheten har ikke Andersson brukt. Dagens system er godt nok fordi det er de aller fleste overtramp raskt kan stoppes.
Dessuten er det ingen grunn til å følge hans oppfordring om å heller skjelle ham ut på stadion. Han er altfor god til det.
Her er svarinnlegget på nettdebatten om denne saken:
Et svar til de som ønsker redaktøren på banen
Skrevet av: Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, 03-09-2008 20:51:20
Det er litt sent at jeg melder meg på debatten, ut over å skrive leder i dagens avis. Men slik er bare noen dager i forhold til jobb og familie.
Men noen (litt lange) tilbakemeldinger: Dette har vært en fin og viktig debatt å følge. Fin fordi den har gitt mye støtte til Mattias og det oppgjøret han tar med debattkulturen som noen få enkeltpersoner har på nettet i forhold til ham og andre Godset-spillere.
Den er viktig fordi den har gjort oss oppmerksom på et problemområde vi ikke har sett klart nok. Før Mattias kom med sin erklæring i går hadde vi ikke fått noen melding om at nettdebatten rundt Godset var et problem. Og han utfordrer oss på den alltid pågående debatten: Hva skal vi gjøre når noen banner eller sjikanerer på nettsidene våre. Meningene i denne debattspalten er delte, ut over all den varme støtten: Det er de som mener Mattias må tåle det. Det er de som mener det er feil å rette kritikken mot nettstedet hvor debatten foregår, nemlig dette. Og det er de som kritiserer oss for å ha slike åpne nettdebatter og ikke fjerne slike innlegg.
Jeg skal gi noen tilbakemeldinger på det siste punktet: Vi ønsker å legge forholdene til rette for en fri meningsutveksling på nettet. Nettet forandrer vår rolle fra å være leverandør til å bli en plattform for fri debatt. Fordelen er at flere mennesker får ytre seg, og ikke bare eliten eller noen få utvalgte. Ulempen er noen få mennesker som har så sterke meninger at det støter den som blir rammet eller andre lesere. Det letteste i verden hadde vært å stoppet den frie debatten. Billig og greit. Det nest letteste er å legge begrensninger på debatten gjennom forhåndssensur, eller krav om registrering av navn. Slike løsninger blir vurdert, og flere har innført dem. Men for det første stopper det ikke all sjikane. Og for det andre så stopper det effektivt mye av debatten, også den som er spennende eller konstruktiv.
For å unngå at ytringsfriheten blir misbrukt har vi tre redskap, som stort sett fungerer bra. - Vi ber leserne melde fra om støtende innlegg. - Vi overvåker debatter vi vet kan gi kontroversielle innlegg. - Vi lar være å ha debatt på de få sakene hvor vi vet det blir trøbbel. Mattias Andersson har sagt klart fra hvor grensen bør ligge. Det vil få konsekvenser. Jeg tror flere lesere vil melde fra, og vi vil følge de debattene tettere. Det samme har vi lært av et par beklagelige debatter hvor enkeltpersoner sjikanerte og truet politikere. Jeg tror denne debatten i seg selv vil gjøre noe med debattnivået. Generelt sett skjer det en modning av nettdebattene. Vi ser at de blir mer konstruktive og spennende, og at antall sjikanøse innlegg blir færre. Vi har tro på den veien.
Og fungerer ikke det, så får vi heller øke sperrene for å delta i debatten. Men vi ønsker det ikke, fordi det reduserer verdien av de frie ytringene.
Torsdag 4. september: Her er forøvrig nettdebatten med meg og 22 engasjerte dt.no-lesere om dette spørsmålet
onsdag 3. september 2008
mandag 1. september 2008
Men hvorfor har da Micaelsen en lukket facebook-profil
Omtrent samtidig med at jeg takket ja til en venneforespørsel fra Aps Trond Jenserud kom det inn en oppdatering på rss-feeden fra dt.no om at Drammens stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sier til VG-nett at han vil ha flere politikere på facebook.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
onsdag 27. august 2008
Politikerne har tapt
Det er et hav mellom Riksrevisjonen og Erik Dalheim i spørsmålet om den tidligere stortingsrepresentanten har mottatt for mye i pensjon. Erik Dalheim mener han har sitt på det tørre, og kan til nød strekke seg til at det er snakk om uklarheter rundt 50 000 kroner. Riksrevisjonen mener 1,3 millioner ikke burde vært utbetalt fordi hele pensjonen skal stoppes ved for høye inntekter.
Spørsmålet er også om Dalheims styreverv og oppdrag for blant annet Drammen Næringslivsforening er sporadisk eller ikke. For bare sporadiske inntekter er i tråd med regelverket.
De andre stortingspensjonistene Dagsavisen avslørte tirsdag har hver sine forklaringer. De er ikke i tråd med Riksrevisjonens strenge definisjon av regelverket. Hva resultatet blir når Stortinget har behandlet saken, er det vanskelig å spå nå. Derfor er det også litt tidlig å spå om skandalens omfang.
De eneste som er blitt fordømt til nå, er Stortingets pensjonskasse for manglende kontroll. Men stortingspensjonistene har ansvar for å holde orden og unngå enhver tvil. Når Dalheim bruker ord som “gjennom min måte å lese disse tallene på”, så spørs det om han ikke burde sjekket med Stortinget først.
Hvis regelverket er brutt, bør Stortinget reagere klart. Stortinget kan ikke ha mildere reaksjoner enn den kontante reaksjonen vanlige trygdemottakere får hvis det er gjort feil. Men det er tvilsomt om dette vil skje når Stortingets eget system i seg selv er så mangelfullt.
Dette er selvsagt en belastning for våre tidligere stortingsrepresentanter, uansett om de har brutt reglene eller ikke. Konklusjonen er klar: Politikerne har tapt. De som ikke taper penger, taper tillit. Dette rammer hele det politiske systemet. Konklusjonen er like klar på pensjonsordningen. Den må strammes inn. Det lå i kortene da Stortinget strammet skruen for pensjonister flest. Det sentrale her er ikke størrelsen på pensjonen, men opptjeningstiden og de ekstra inntektene den åpner for uten at det får konsekvenser.
Leder i Drammens Tidende, 28. august 2008
Navnet til Hallgrim Berg er strøket fra bloggversjonen fordi det etter trykketid ble klart at han ikke var blandt de som ble gransket, etter at dette ble påstått i mange medier. Jeg beklager at hans navn ble nevnt i lederen.
Spørsmålet er også om Dalheims styreverv og oppdrag for blant annet Drammen Næringslivsforening er sporadisk eller ikke. For bare sporadiske inntekter er i tråd med regelverket.
De andre stortingspensjonistene Dagsavisen avslørte tirsdag har hver sine forklaringer. De er ikke i tråd med Riksrevisjonens strenge definisjon av regelverket. Hva resultatet blir når Stortinget har behandlet saken, er det vanskelig å spå nå. Derfor er det også litt tidlig å spå om skandalens omfang.
De eneste som er blitt fordømt til nå, er Stortingets pensjonskasse for manglende kontroll. Men stortingspensjonistene har ansvar for å holde orden og unngå enhver tvil. Når Dalheim bruker ord som “gjennom min måte å lese disse tallene på”, så spørs det om han ikke burde sjekket med Stortinget først.
Hvis regelverket er brutt, bør Stortinget reagere klart. Stortinget kan ikke ha mildere reaksjoner enn den kontante reaksjonen vanlige trygdemottakere får hvis det er gjort feil. Men det er tvilsomt om dette vil skje når Stortingets eget system i seg selv er så mangelfullt.
Dette er selvsagt en belastning for våre tidligere stortingsrepresentanter, uansett om de har brutt reglene eller ikke. Konklusjonen er klar: Politikerne har tapt. De som ikke taper penger, taper tillit. Dette rammer hele det politiske systemet. Konklusjonen er like klar på pensjonsordningen. Den må strammes inn. Det lå i kortene da Stortinget strammet skruen for pensjonister flest. Det sentrale her er ikke størrelsen på pensjonen, men opptjeningstiden og de ekstra inntektene den åpner for uten at det får konsekvenser.
Leder i Drammens Tidende, 28. august 2008
Navnet til Hallgrim Berg er strøket fra bloggversjonen fordi det etter trykketid ble klart at han ikke var blandt de som ble gransket, etter at dette ble påstått i mange medier. Jeg beklager at hans navn ble nevnt i lederen.
tirsdag 26. august 2008
Hva skal Ap gjøre med Jagland?
I Ap er det noen veldig brennbare spørsmål ett år før valget. Øverst troner «Hva skal partiet gjøre med Frp». Tett bak følger spørsmålet «hva skal partiet gjøre med Thorbjørn Jagland?». Årsaken er hans mange utspill mot partiets strategi, mot Stoltenberg, mot partisekretær og nabo Kolberg, og spesielt hans kritikk mot å ha et overdrevent fokus på Frp.
Jagland selv forklarer i gårsdagens avis sin egen rolle «Jeg har en posisjon der jeg sier de tingene jeg mener, og da trenger jeg ikke å klarere det med noen». Det er befriende for den politiske debatten, men skaper uro i et parti som nærmer seg valget.
Mange av de sentrale personene i det politiske miljøet synes utspillene fra Jagland er så plagsomme at de gruer seg til valgkampen, og skulle gitt mye for å unngå stortingspresidenten på Stortinget etter neste valg. Hvis Buskerud Ap ønsker å kjøpe seg innflytelse, kan fylkespartiet sikkert forhandle seg til sentralstyreplass og økt innflytelse hos mange ved å skvise Jagland.
Men Jagland kommer til å sitte trygt, så sant det ikke skjer noe ekstraordinært. For det første er det ingen som vil føye seg på kritikklisten her i fylket. Som Drammens Tidende skrev i går, får han støtte av flere i sin kritikk mot partiets Frp-strategi. Han treffer en nerve i partiet, og kanskje også hos velgerne. Det er interessant at så mange kritiserer partisekretær og sambygding Martin Kolberg. Samtidig er han selvsagt omstridt her også. Det er ikke tilfeldig at den eneste kritikeren i vår region kommer fra den andre siden av fylkesgrensen. De sentrale fylkespolitikerne som ble intervjuet i går, er enten tause eller later som om det ikke er noe problem. Det er forståelig. De har all grunn til å mislike situasjonen.
Det er en krevende situasjon for Buskerud Ap med så stor politisk splid om førstemann på listen. Men fylkespartiet har ikke noe handlingsrom, i motsetning til andre fylkespartier i Ap som tidligere har vraket politiske topper. Det er umulig å røre Jagland. Ingen hiver ut en tidligere statsminister, utenriksminister og nåværende stortingspresident fra Stortinget.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 27. august 2008
Jagland selv forklarer i gårsdagens avis sin egen rolle «Jeg har en posisjon der jeg sier de tingene jeg mener, og da trenger jeg ikke å klarere det med noen». Det er befriende for den politiske debatten, men skaper uro i et parti som nærmer seg valget.
Mange av de sentrale personene i det politiske miljøet synes utspillene fra Jagland er så plagsomme at de gruer seg til valgkampen, og skulle gitt mye for å unngå stortingspresidenten på Stortinget etter neste valg. Hvis Buskerud Ap ønsker å kjøpe seg innflytelse, kan fylkespartiet sikkert forhandle seg til sentralstyreplass og økt innflytelse hos mange ved å skvise Jagland.
Men Jagland kommer til å sitte trygt, så sant det ikke skjer noe ekstraordinært. For det første er det ingen som vil føye seg på kritikklisten her i fylket. Som Drammens Tidende skrev i går, får han støtte av flere i sin kritikk mot partiets Frp-strategi. Han treffer en nerve i partiet, og kanskje også hos velgerne. Det er interessant at så mange kritiserer partisekretær og sambygding Martin Kolberg. Samtidig er han selvsagt omstridt her også. Det er ikke tilfeldig at den eneste kritikeren i vår region kommer fra den andre siden av fylkesgrensen. De sentrale fylkespolitikerne som ble intervjuet i går, er enten tause eller later som om det ikke er noe problem. Det er forståelig. De har all grunn til å mislike situasjonen.
Det er en krevende situasjon for Buskerud Ap med så stor politisk splid om førstemann på listen. Men fylkespartiet har ikke noe handlingsrom, i motsetning til andre fylkespartier i Ap som tidligere har vraket politiske topper. Det er umulig å røre Jagland. Ingen hiver ut en tidligere statsminister, utenriksminister og nåværende stortingspresident fra Stortinget.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 27. august 2008
mandag 25. august 2008
Samarbeid for regionsteater i Drammen
Regjeringens varslede satsing på teater i Buskerud er gledelig fordi det vil gi et enda bedre teatertilbud og en bedre finansiering. Men det vil kreve at våre lokale teaterkrefter og myndigheter klarer å samarbeide mer og forenes.
I dag kommer kulturminister Giske til Drammen og Union Scene. Men han er neppe klar til å dele ut teatermillioner til allerede. Først skal Stortinget gå gjennom regjeringens scenekunstmeldingen som varsler at Drammen kan få et regionteater bygd rundt Brageteateret.
For det andre må noen viktige forhold på plass før Buskerud, som et av landets tre siste fylker, kan få et slikt miljø.
Det viktigste er allerede på plass. Meldingen er en sterk anerkjennelse av det kunstneriske nivået til Brageteateret. Teatret, som drives av kommunen og fylkeskommunen, skiller seg ut med sitt fokus på barn og ungdom. I tillegg har vi en flott ramme i Drammen Teater, samt det flerkulturelle miljøet rundt Union Scene og noen mindre teatermiljøer. Men det må også på plass viktige endringer før Giske er klar til å finne fram millionene som må til for at et av landets tre siste fylker skal få et samlende miljø for scenekunst.
Kravene fra Giske i kulturpolitikken er ikke spesielt vanskelige å lese:
1. Det betaler seg å samarbeide og slå sammen mindre miljøer til større enheter, får betalt for det.
2. Dess mer lokale kulturmyndigheter bidrar, dess mer stiller regjeringen opp med. I praksis betyr dette at millionene vil komme lettere og i større grad hvis kommunen finner en god måte å samkjøre Brageteateret, Drammen Teater og Union Scene på. Det er uansett en jobb som bør gjøres fordi dagens struktur ikke er spesielt god og levedyktig på sikt.
På samme vis må fylkeskommunen bli med på en løsning med kommunen som samler Brageteateret med de andre miljøene. Så langt ser det ikke ut til at alle aktørene er like åpne for det. Faren ved å ikke bli enige er åpenbar. Det er garantert andre deler av landet som vil prøve å klare det og få en større del av kulturpotten.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 26. august.
I dag kommer kulturminister Giske til Drammen og Union Scene. Men han er neppe klar til å dele ut teatermillioner til allerede. Først skal Stortinget gå gjennom regjeringens scenekunstmeldingen som varsler at Drammen kan få et regionteater bygd rundt Brageteateret.
For det andre må noen viktige forhold på plass før Buskerud, som et av landets tre siste fylker, kan få et slikt miljø.
Det viktigste er allerede på plass. Meldingen er en sterk anerkjennelse av det kunstneriske nivået til Brageteateret. Teatret, som drives av kommunen og fylkeskommunen, skiller seg ut med sitt fokus på barn og ungdom. I tillegg har vi en flott ramme i Drammen Teater, samt det flerkulturelle miljøet rundt Union Scene og noen mindre teatermiljøer. Men det må også på plass viktige endringer før Giske er klar til å finne fram millionene som må til for at et av landets tre siste fylker skal få et samlende miljø for scenekunst.
Kravene fra Giske i kulturpolitikken er ikke spesielt vanskelige å lese:
1. Det betaler seg å samarbeide og slå sammen mindre miljøer til større enheter, får betalt for det.
2. Dess mer lokale kulturmyndigheter bidrar, dess mer stiller regjeringen opp med. I praksis betyr dette at millionene vil komme lettere og i større grad hvis kommunen finner en god måte å samkjøre Brageteateret, Drammen Teater og Union Scene på. Det er uansett en jobb som bør gjøres fordi dagens struktur ikke er spesielt god og levedyktig på sikt.
På samme vis må fylkeskommunen bli med på en løsning med kommunen som samler Brageteateret med de andre miljøene. Så langt ser det ikke ut til at alle aktørene er like åpne for det. Faren ved å ikke bli enige er åpenbar. Det er garantert andre deler av landet som vil prøve å klare det og få en større del av kulturpotten.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 26. august.
søndag 24. august 2008
Samhandling på toppen også
Når eldre blir alvorlig syke, og det er stort sett eldre som blir det, så fortjener de et bedre samarbeid mellom den kommunale eldreomsorgen og legespesialistene på sykehusene. I dag er legetilbudet for dårlig på eldresentrene, og når de først er blitt behandlet på sykehuset så koster det samfunnet milliarder at de blir liggende fordi kommunen ikke har et tilbud klart. Dette er uheldig for pasientene, og det er svært lite effektivt for helsevesenet.
Dette er bare to viktige eksempler på dårlig samhandling mellom kommunene og helsevesenet som helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å endre på. Før helgen opprettet han med sine egne ord “Norges viktigste ekspertgruppe”, inkludert Drammens rådmann Nils Fredrik Wisløff. Utvalget skal komme med et forslag til “Norges viktigste reform” før påske.
At Wisløff gis denne sentrale rollen er en anerkjennelse og en fornærmelse. Det tyder på at helseministeren vil bygge videre på forslagene fra det offentlige utvalget som Wisløff ledet hvor mangelen på helhet ble klart beskrevet. Men hvorfor har det gått tre og et halvt år før det nå tas et nytt kraftig grep? Sov Sylvia Brustad og Stoltenberg?
Heldigvis har ikke alle sovet i disse årene. Det to år gamle geriatriske senteret på Landfalløya i Drammen er et godt eksempel på hvordan sykehuset og kommunen bør samarbeide om å ta bedre vare på de eldre som opptar en så veldig høy andel av helsevesenets ressurser. Men det er det eneste av sitt slag i Buskerud, og løser ikke engang alle Drammens utfordringer.
Derfor haster det å få til virkemidler som gjør det mer attraktivt for kommunen og sykehus å samarbeide. Sannsynligvis vil det kreve en form for stykkpris hvor pengene følger pasienten mellom kommuner og sykehus. Det vil være politisk omstridt for enkelte. Men dette prinsippet er nå så innarbeidet i helsevesenet at dette ikke må stå i veien for en politisk enighet.
I mellomtiden må ikke en eller annen bevisstløs sparekniv som eier sykehuset tenke på å kutte støtte til dette viktige tiltaket i Drammen. Det skader ikke med samhandling på toppen også.
Leder i Drammens Tidende, 25. august 2008
Dette er bare to viktige eksempler på dårlig samhandling mellom kommunene og helsevesenet som helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å endre på. Før helgen opprettet han med sine egne ord “Norges viktigste ekspertgruppe”, inkludert Drammens rådmann Nils Fredrik Wisløff. Utvalget skal komme med et forslag til “Norges viktigste reform” før påske.
At Wisløff gis denne sentrale rollen er en anerkjennelse og en fornærmelse. Det tyder på at helseministeren vil bygge videre på forslagene fra det offentlige utvalget som Wisløff ledet hvor mangelen på helhet ble klart beskrevet. Men hvorfor har det gått tre og et halvt år før det nå tas et nytt kraftig grep? Sov Sylvia Brustad og Stoltenberg?
Heldigvis har ikke alle sovet i disse årene. Det to år gamle geriatriske senteret på Landfalløya i Drammen er et godt eksempel på hvordan sykehuset og kommunen bør samarbeide om å ta bedre vare på de eldre som opptar en så veldig høy andel av helsevesenets ressurser. Men det er det eneste av sitt slag i Buskerud, og løser ikke engang alle Drammens utfordringer.
Derfor haster det å få til virkemidler som gjør det mer attraktivt for kommunen og sykehus å samarbeide. Sannsynligvis vil det kreve en form for stykkpris hvor pengene følger pasienten mellom kommuner og sykehus. Det vil være politisk omstridt for enkelte. Men dette prinsippet er nå så innarbeidet i helsevesenet at dette ikke må stå i veien for en politisk enighet.
I mellomtiden må ikke en eller annen bevisstløs sparekniv som eier sykehuset tenke på å kutte støtte til dette viktige tiltaket i Drammen. Det skader ikke med samhandling på toppen også.
Leder i Drammens Tidende, 25. august 2008
Barnehage-gratulasjon
Nedre Eiker har denne uken klart å kvitte seg med barnehagekøen. Det er en godt utført sluttspurt på overtid. Da statsministeren besøkte kommunen for ett drøyt år siden, var Nedre Eiker en versting i forhold til målet om full barnehagedekning.
Med åpningen av barnehagen denne uken er Nedre Eiker i det gode selskap av kommuner her i regionen hvor alle får plass. Drammen har vært en av de få store byene som har klart dette, og regionen ser ut til å være en av de bedre på Østlandet. Fremdeles er det litt for mange foreldre som ikke får tilbud om det velferdsgodet de fleste nå tar for gitt. Men noen av kommunene løser dette i høst.
Modum er i ferd med å bygge den siste barnehagen som vil gi full dekning i november. Sande får ferdig en stor barnehage litt etter. Men fremdeles vil nesten hundre barn stå på venteliste, særlig i Øvre Eiker og Røyken. At Øvre Eiker først til uken vurderer hvordan dette kan rettes opp er dårlig behandling av de femtitalls foreldrene som nå står uten tilbud.
Barnehager er selvsagt viktigst for familiene som allerede bor her. Men det er også en av de viktige driverne når småbarnsfamilier skal velge bosted. For familier på flyttefot er det mer sentralt enn mange andre velferdsgoder. Her har de fleste kommunene i regionen et fortrinn i forhold til de lange barnehagekøene for småbarnsfamiliene i mange kommuner i Stor-Oslo.
De omlag 9700 barnehageplassene i regionen viser hvilket enormt løft som er blitt gjort av kommunene i området, og flere må det bli i tråd med tilflyttingen. Neste utfordring blir å sikre at kvaliteten er god nok. Det krever at kommunene klarer å rekruttere nok førskolepedagoger og gir et godt nok tilbud til de som allerede har fått jobb. Her risikerer kommunene å måtte betale mer for arbeidskraften, for det er vanskelig å komme unna lønn for å sikre mer kvalifisert arbeidskraft.
Jobben og kostnadene med å sørge for en jevnt god kvalitet blir den viktigste når alle har fått plass. Det er viktigere enn å innføre løftet om et ytterligere kutt i maksprisen - selv i det valgåret vi nå går inn i.
Leder i Drammens Tidende, 24. august 2008
Med åpningen av barnehagen denne uken er Nedre Eiker i det gode selskap av kommuner her i regionen hvor alle får plass. Drammen har vært en av de få store byene som har klart dette, og regionen ser ut til å være en av de bedre på Østlandet. Fremdeles er det litt for mange foreldre som ikke får tilbud om det velferdsgodet de fleste nå tar for gitt. Men noen av kommunene løser dette i høst.
Modum er i ferd med å bygge den siste barnehagen som vil gi full dekning i november. Sande får ferdig en stor barnehage litt etter. Men fremdeles vil nesten hundre barn stå på venteliste, særlig i Øvre Eiker og Røyken. At Øvre Eiker først til uken vurderer hvordan dette kan rettes opp er dårlig behandling av de femtitalls foreldrene som nå står uten tilbud.
Barnehager er selvsagt viktigst for familiene som allerede bor her. Men det er også en av de viktige driverne når småbarnsfamilier skal velge bosted. For familier på flyttefot er det mer sentralt enn mange andre velferdsgoder. Her har de fleste kommunene i regionen et fortrinn i forhold til de lange barnehagekøene for småbarnsfamiliene i mange kommuner i Stor-Oslo.
De omlag 9700 barnehageplassene i regionen viser hvilket enormt løft som er blitt gjort av kommunene i området, og flere må det bli i tråd med tilflyttingen. Neste utfordring blir å sikre at kvaliteten er god nok. Det krever at kommunene klarer å rekruttere nok førskolepedagoger og gir et godt nok tilbud til de som allerede har fått jobb. Her risikerer kommunene å måtte betale mer for arbeidskraften, for det er vanskelig å komme unna lønn for å sikre mer kvalifisert arbeidskraft.
Jobben og kostnadene med å sørge for en jevnt god kvalitet blir den viktigste når alle har fått plass. Det er viktigere enn å innføre løftet om et ytterligere kutt i maksprisen - selv i det valgåret vi nå går inn i.
Leder i Drammens Tidende, 24. august 2008
Drikkepenger til politiet
Ingen skal beskylde Aps Torgeir Micaelsen for å være populist når han lanserer drikkepenger til politiet ved inngangen til Elvefestivalen. En krone i avgift på hver halvliter vil gjøre det mulig for politiet å dekke opp ekstrakostnaden av en ekstra patrulje på utelivet i helgene uten å svekke kriminnsatsen på dagtid.
Politiet i Drammen og mange andre byer har ikke lagt fingrene imellom når de har beskrevet hva utelivskulturen medfører av skadevirkninger.. Hadde ordensmakten sittet med makten, hadde avholdsbevegelsen vunnet mange slag i forhold til servering av alkohol. Men på dette området har politikerne ønsket å veie frihetshensyn sterkt i forhold til trygghet og kriminalitetsbekjempelse.
Forslaget fra Ap sin avgiftstalsmann, som er med å utforme partiets nye program, er interessant fordi det utvider brukerbetalingen på et nytt område. Spørsmålet er om det er så veldig alvorlig ment, eller bare skal skape debatt om brukerfinansiering. Utelivet skaper en ekstrakostnad for politiet. Når det er store arrangementer må det allerede betales ekstra til politiet for overvåkningen. På samme vis betaler vi egenandeler for helsetjenester til tross for at vi allerede har betalt skatt av alt vi tjener og kjøper. Vi betaler bompenger på mange veier, og egenbetaling på diverse tjenester som er mer nødvendig for de fleste mennesker i hverdagen enn en tur på byen – selv om det også har sin verdi.
Det naturlige svaret fra andre politikere, uteliv og bryggeribransjen er at alkoholservering allerede er tungt avgiftsbelagt, og at staten har pengemuskler nok til å gi politiet nok penger. En halvliter til 60 kroner innebærer om lag åtte kroner i alkoholavgift og 12 kroner i merverdiavgift. Så en tredel er allerede avgiftsbelagt. Resten havner hos utelivsbransjen, for det er vel bare en drøy femmer fra en Aass-pils som blir igjen i bryggeriet.
Nøkternt sett er det kanskje et greit bytte for alle på byen å betale den kronen for økt sikkerhet. Men sjansen for at det får politisk aksept, sentralt eller lokalt, er omtrent like høy som alkoholprosenten på den samme halvliteren.
Leder i Drammens Tidende, 23. august 2008
Politiet i Drammen og mange andre byer har ikke lagt fingrene imellom når de har beskrevet hva utelivskulturen medfører av skadevirkninger.. Hadde ordensmakten sittet med makten, hadde avholdsbevegelsen vunnet mange slag i forhold til servering av alkohol. Men på dette området har politikerne ønsket å veie frihetshensyn sterkt i forhold til trygghet og kriminalitetsbekjempelse.
Forslaget fra Ap sin avgiftstalsmann, som er med å utforme partiets nye program, er interessant fordi det utvider brukerbetalingen på et nytt område. Spørsmålet er om det er så veldig alvorlig ment, eller bare skal skape debatt om brukerfinansiering. Utelivet skaper en ekstrakostnad for politiet. Når det er store arrangementer må det allerede betales ekstra til politiet for overvåkningen. På samme vis betaler vi egenandeler for helsetjenester til tross for at vi allerede har betalt skatt av alt vi tjener og kjøper. Vi betaler bompenger på mange veier, og egenbetaling på diverse tjenester som er mer nødvendig for de fleste mennesker i hverdagen enn en tur på byen – selv om det også har sin verdi.
Det naturlige svaret fra andre politikere, uteliv og bryggeribransjen er at alkoholservering allerede er tungt avgiftsbelagt, og at staten har pengemuskler nok til å gi politiet nok penger. En halvliter til 60 kroner innebærer om lag åtte kroner i alkoholavgift og 12 kroner i merverdiavgift. Så en tredel er allerede avgiftsbelagt. Resten havner hos utelivsbransjen, for det er vel bare en drøy femmer fra en Aass-pils som blir igjen i bryggeriet.
Nøkternt sett er det kanskje et greit bytte for alle på byen å betale den kronen for økt sikkerhet. Men sjansen for at det får politisk aksept, sentralt eller lokalt, er omtrent like høy som alkoholprosenten på den samme halvliteren.
Leder i Drammens Tidende, 23. august 2008
Elvefest og felleskap
Når Elvefestivalen starter i dag, så er det starten på det mest samlende arrangementet for byen spesielt og for hele regionen. Denne byfesten er større enn både 17. mai og skisprinten, hvis vi skal tro Byen vår Drammen og alle de tusen som deltok på folkebarometer til avisen i vår.
Dette er en fest som samler alle aldre, og alle deler av byen. Selv om de yngste er mest ivrige, så samler den halvparten av alle under 60 år. Selvsagt er det innbyggerne i Drammen som er mest ivrig, men hvis våre lesere har rett så vil annenhver og tredjehver innbygger fra nabokommunene delta på helgens arrangementer.
I år slår festivalen alle rekorder med om lag 80 arrangementer av ulike slag. Stadig nye deler av byen tas i bruk, og ifølge arrangørene er nå byens kapasitet til å arrangere sprengt. Konsertene på Gamle Kirkeplass blir sikkert høydepunktene for mange, inkludert oss som gjenoppliver lydsporet fra ungdommen med DumDum Boys. Men det store flertallet vil delta på alle de andre arrangementene eller bare oppleve folkelivet.
Elvefestivalen er bare en av flere slike festivaler og arrangementer i regionen, med Laksefestivalen i Hokksund, Svelvikdagene, Fjordfesten og St. Hallvardsspillet som de siste. Neste helg er det Vestfossen Marken og økofestival i Sande. De er alle i et godt spleiselag mellom frivillige, lokalmyndigheter og næringslivet. Helgens festival har også satt ny sponsorrekord.
Det er gjort forsøk på å beregne verdien av slike festivaler. En sum på seks milliarder er lansert i sommer, men slike utregninger er i beste fall upresise. Det er uansett underordnet hva butikker og utesteder tjener på disse dagene. Det viktigste er det fellesskapet og stoltheten dette skaper, er erfaringen fra tidligere festivaler. Forskerne i Trøndelag forskning og utvikling konkluderer entusiastisk med at slike arrangementer gir “økt fellesskapsfølelse og forløser stedets totale skaperpotensiale”.
Om man ikke vil ta så store ord i sin munn, så ligger uansett alt til rette for at Elvefestivalen blir en solfylt og fin avslutning på sommeren.
Leder i Drammens Tidende, 22. august
Dette er en fest som samler alle aldre, og alle deler av byen. Selv om de yngste er mest ivrige, så samler den halvparten av alle under 60 år. Selvsagt er det innbyggerne i Drammen som er mest ivrig, men hvis våre lesere har rett så vil annenhver og tredjehver innbygger fra nabokommunene delta på helgens arrangementer.
I år slår festivalen alle rekorder med om lag 80 arrangementer av ulike slag. Stadig nye deler av byen tas i bruk, og ifølge arrangørene er nå byens kapasitet til å arrangere sprengt. Konsertene på Gamle Kirkeplass blir sikkert høydepunktene for mange, inkludert oss som gjenoppliver lydsporet fra ungdommen med DumDum Boys. Men det store flertallet vil delta på alle de andre arrangementene eller bare oppleve folkelivet.
Elvefestivalen er bare en av flere slike festivaler og arrangementer i regionen, med Laksefestivalen i Hokksund, Svelvikdagene, Fjordfesten og St. Hallvardsspillet som de siste. Neste helg er det Vestfossen Marken og økofestival i Sande. De er alle i et godt spleiselag mellom frivillige, lokalmyndigheter og næringslivet. Helgens festival har også satt ny sponsorrekord.
Det er gjort forsøk på å beregne verdien av slike festivaler. En sum på seks milliarder er lansert i sommer, men slike utregninger er i beste fall upresise. Det er uansett underordnet hva butikker og utesteder tjener på disse dagene. Det viktigste er det fellesskapet og stoltheten dette skaper, er erfaringen fra tidligere festivaler. Forskerne i Trøndelag forskning og utvikling konkluderer entusiastisk med at slike arrangementer gir “økt fellesskapsfølelse og forløser stedets totale skaperpotensiale”.
Om man ikke vil ta så store ord i sin munn, så ligger uansett alt til rette for at Elvefestivalen blir en solfylt og fin avslutning på sommeren.
Leder i Drammens Tidende, 22. august
onsdag 20. august 2008
Nå må det gå på skinner
Det er på alle vis gledelig at NSB endelig får kjøpt 50 nye togsett som skal gi et større og bedre togtilbud for Drammensregionen. Det gir pluss i karakterboka både for regjeringen og NSB. Hvis NSB holder løftene, vil vi om fire år ha en helt annen kapasitet fra store deler av vårt distrikt inn mot Oslo. Det vil legge grunnlaget for en skikkelig vekst fra dagens snaut 100000 av og påstigninger i uka.
Økningen av vogner faller sammen med at det store byggeprosjektet med doble spor i begge retninger fra Oslo til Asker er ferdig. Da har vår region fått et mye bedre utgangspunkt enn andre deler av det sentrale østlandsområdet, hvor for eksempel Østfoldbanen ikke er i nærheten av en tilsvarende standard. Det er også bra at NSB har gitt klare signaler om at togene skal benyttes på intercitytogene og lokaltoget som går til Kongsberg. Det er riktig å satse på det sentrale østlandsområdet hvor en tredjedel av landets innbyggere bor.
Det er selvsagt grunn til å lure på hvorfor både kjøpene og utbyggingen ikke er ferdig før, men det får stå på synderegisteret til forgjengerne.
Fire år er lenge å vente. Men derfor er det desto viktigere å utnytte de fire årene best mulig og legge til rette for et kollektivløft i 2012 her i distriktet. For en slik satsing må kombineres med bedre kollektivtilbud fram til jernbanen, og mye bedre muligheter til å parkere på stasjonen for pendlere. Bare slik er det mulig at bare hver femte reise mot Oslo herfra skjer med tog.
Utvidelse og bedre tilrettelegging av busstilbudet inn mot stasjonene er en mulighet for fylkeskommunen til å komme på offensiven i kollektivtrafikken, og stå fram som noe mer enn et forvaltningsorgan med tannløse ambisjoner for mer miljøvennlig transport. På samme vis har Jernbaneverket og kommunene en jobb å gjøre med å skape bedre pendlerparkeringer på de sentrale stasjonene. Dette innebærer også at planene om kollektivknutepunkt må avklares og bygges til da. Det vil være klassisk byråkratidioti hvis dette først blir tatt tak i når de nye togene går på de nye skinnene.
Leder i Drammens Tidende, 21. august 2008
Økningen av vogner faller sammen med at det store byggeprosjektet med doble spor i begge retninger fra Oslo til Asker er ferdig. Da har vår region fått et mye bedre utgangspunkt enn andre deler av det sentrale østlandsområdet, hvor for eksempel Østfoldbanen ikke er i nærheten av en tilsvarende standard. Det er også bra at NSB har gitt klare signaler om at togene skal benyttes på intercitytogene og lokaltoget som går til Kongsberg. Det er riktig å satse på det sentrale østlandsområdet hvor en tredjedel av landets innbyggere bor.
Det er selvsagt grunn til å lure på hvorfor både kjøpene og utbyggingen ikke er ferdig før, men det får stå på synderegisteret til forgjengerne.
Fire år er lenge å vente. Men derfor er det desto viktigere å utnytte de fire årene best mulig og legge til rette for et kollektivløft i 2012 her i distriktet. For en slik satsing må kombineres med bedre kollektivtilbud fram til jernbanen, og mye bedre muligheter til å parkere på stasjonen for pendlere. Bare slik er det mulig at bare hver femte reise mot Oslo herfra skjer med tog.
Utvidelse og bedre tilrettelegging av busstilbudet inn mot stasjonene er en mulighet for fylkeskommunen til å komme på offensiven i kollektivtrafikken, og stå fram som noe mer enn et forvaltningsorgan med tannløse ambisjoner for mer miljøvennlig transport. På samme vis har Jernbaneverket og kommunene en jobb å gjøre med å skape bedre pendlerparkeringer på de sentrale stasjonene. Dette innebærer også at planene om kollektivknutepunkt må avklares og bygges til da. Det vil være klassisk byråkratidioti hvis dette først blir tatt tak i når de nye togene går på de nye skinnene.
Leder i Drammens Tidende, 21. august 2008
Abonner på:
Kommentarer (Atom)