Det pågår diverse debatter om skattelistene er viktig samfunnsjournalistikk eller grafsing i privatsfæren, og det basert på tall som i beste fall er upresise.
Svaret er, for å si det banalt, todelt.
Drammens Tidende offentliggjør og tilgjengeliggjør skattelistene av to grunner:
- Fordi det er interesse for det. Informasjonen er der, og alle ønsker å ta del i den.
For dt.no betyr det en dag med 150 prosent mer trafikk enn daglig, og noen dager til med gradvis redusert trafikk. Det er alltid hyggelig. Det økonomiske motivet tror jeg er minimalt både for oss og andre fordi verdien av ekstra klikk en liten uke er svært begrenset sammenlignet med de overtidstimene dette har generert. Nettavis er ikke plagsomt lønnsomt for det store flertallet.
- Men opplysningene gjør det også mulig for avisen å lage interessant og viktig journalistikk. Dette blir lett latterliggjort, av blant annet redaktør Heidi Nordby Lunde i ABC Nyheter (selv om jeg er litt usikker på om det er borgerredaktøren eller lederen av Grunerløkka Høyre jeg leser). Hun har selvsagt rett i at de mest presise opplysningene om topplederes lønn er tilgjengelig i Brønnøysund, der oppegående næringslivsjournalister i DT og andre steder søker daglig etter informasjon.
Viktige artikler
Men samtidig gir skattetallene grunnlag for viktige artikler som ikke kan skaffes på annet vis:
- Hver femtende i Drammensregionen har fått millionformue ville ikke vært mulig uten tallene, og sier sitt om samfunnsutviklingen.
- Her er en tredel av byens formue, var oppslaget i papiravisen Drammens Tidende torsdag, og viste hvordan åtte prosent av skatteyterne i en bydel (der jeg har flyttet) eier en tredel av byens formue.
- Dette ble fulgt opp dagen etter med et instruktivt kart som viste hvordan elva deler byens formuestatus - hvor inntekt og formue var fordelt på postnummer
- Utviklingen i hver kommune ble dekket med lister, og flere av de sakene var både interessante ut over ett kikkerperspektiv og ville ikke kommet fram uten tallene. Blant annet den positive historien om den afghanske flyktningen som har bygd opp en solid legepraksis i Svelvik.
- Det får også fram noen av de ukjente aktørene i næringslivet i kommunene.
Selvsagt har dt.no sin andel av kjendissøk og lignende journalistikk på en slik dag, men i sum syns jeg det har kommetmye interessant ut av disse listene også.
For innsynets del så er forøvrig, på andre eller tredje året, alle byline i papiravisen utstyrt med ligningsopplysningene. (Fikk det ikke til på nett)
lørdag 18. oktober 2008
Bronse til Midbø i Buldre-EM, Hannah altså
Hannah Midtbø tok tredjeplass i EM i bouldring i Paris lørdag 18. oktober. 18-åringen stod for tidenes beste norske plassering i et internasjonalt seniormesterskap, og kanskje også en av de mer overraskende.
For selv om Hannah har vunnet mange konkurranser også i buldring, så har de beste plasseringene kommet i tauklatring med blant annet norsk og nordisk mesterskap og gode plassering i den europeiske ungdomscupen. På buldrefronten har jevngamle Therese Johannsen fra Stavanger vært med på å dele på de beste buldreplasseringene selv om Therese har gått hardere buldre utendørs.
Det var også Therese som lå best an etter kvalifiseringen i Paris, med en sterk tiendeplass og Hannah på 20. Men i semifinalen fredag kom Hannah til finalen på en femteplass, og tok altså en sterk tredjeplass i finalen. Bare Natalie Gros fra Slovenia og Anna Stöhr fra Østerrike slo henne, men så er nå de blandt verdens beste også da. Og Hannah er den klart yngste av alle som kom til finalen.
Hannah deltok også i ruteklatrekonkurransen, og kom til en semifinale hvor hun og Linn Karin Stendal tok delt 24. plass.
Hannah er lillesøster til Magnus Midtbø, som allerede har plassert seg som en av verdens beste klatrere i konkurranser og på de vanskeligste rutene. Magnus har hatt et fantastisk år, men endte på 14. plass i semifinalen på ruteklatring og et stykke ned på buldrelisten. Han har i høstens konkurranser vært et flytt eller to unna noen finaler, og antyder at selv ikke super-Magnus kan være i knallform hele året.
De andre norske klatrerne plasserte seg nedover på listen, i likhet med de svenske deltagerne.
Men talentet Mathilda Søderlund (16 år) var bare et flytt unna semifinale, og det lover godt.
For selv om Hannah har vunnet mange konkurranser også i buldring, så har de beste plasseringene kommet i tauklatring med blant annet norsk og nordisk mesterskap og gode plassering i den europeiske ungdomscupen. På buldrefronten har jevngamle Therese Johannsen fra Stavanger vært med på å dele på de beste buldreplasseringene selv om Therese har gått hardere buldre utendørs.
Det var også Therese som lå best an etter kvalifiseringen i Paris, med en sterk tiendeplass og Hannah på 20. Men i semifinalen fredag kom Hannah til finalen på en femteplass, og tok altså en sterk tredjeplass i finalen. Bare Natalie Gros fra Slovenia og Anna Stöhr fra Østerrike slo henne, men så er nå de blandt verdens beste også da. Og Hannah er den klart yngste av alle som kom til finalen.
Hannah deltok også i ruteklatrekonkurransen, og kom til en semifinale hvor hun og Linn Karin Stendal tok delt 24. plass.
Hannah er lillesøster til Magnus Midtbø, som allerede har plassert seg som en av verdens beste klatrere i konkurranser og på de vanskeligste rutene. Magnus har hatt et fantastisk år, men endte på 14. plass i semifinalen på ruteklatring og et stykke ned på buldrelisten. Han har i høstens konkurranser vært et flytt eller to unna noen finaler, og antyder at selv ikke super-Magnus kan være i knallform hele året.
De andre norske klatrerne plasserte seg nedover på listen, i likhet med de svenske deltagerne.
Men talentet Mathilda Søderlund (16 år) var bare et flytt unna semifinale, og det lover godt.
torsdag 9. oktober 2008
Åpenhets- og dialogtesten
Åpenhet i mediene er et tema i tiden, som det så pent heter. Det er også på redaktørforeningens høstmøte. Her har det til nå vært en liten oppsummering fra Knut Olav Åmås, som har stått i spissen for flere arrangementer på dette området. Endel av disse erfaringene er oppsummert i en blogginnlegg fra i går.
Dette har også skapt en liten rundebordskonferanse, hvor blant annet VGnetts redaktør Espen Egil Hansen har et godt poeng i at det er viktig å få med leserne til å være med å utvikle saken gjennom oppfordringer. Han er også befriende klar på at det er gode spørsmål som kommer fra leserne.
Jeg prøver å oppsummere dette i en liten test:
Åpenhets- og dialogtesten.
Test dine egne medier - hvor åpen er du
- Leserkommentarer på mer innhold på nett.
- Journalister og redaktører deltar i leserdebatten
- Tilgjengelig i kontinuerlige nettmøter/blogg
- Nettmøte med ujevne mellomrom med redaktører.
- Publisere avisens daglige evalueringer på nett.
- Svare på alle henvendelser og brev til mediehuset
- Svare på kritikk på trykk, men ikke som redaksjonell hale (i strid med vær varsom-plakaten)
- Regelmessig feilretting
- Lesernes Avis på papir og nett, gjerne blandet med egetprodusert innhold.
- Alle redaktører og journalister er lett tilgjengelige med epost på nettavisen.
- Be leserne om hjelp og respons i artiklene.
0-1 poeng: Fort Knox?
2-3 poeng: Åpen soning.
4-6 poeng: Jeg tror vel dette egentlig er ganske åpent i dagens situasjon. Men rom for forbedring.
Dette har også skapt en liten rundebordskonferanse, hvor blant annet VGnetts redaktør Espen Egil Hansen har et godt poeng i at det er viktig å få med leserne til å være med å utvikle saken gjennom oppfordringer. Han er også befriende klar på at det er gode spørsmål som kommer fra leserne.
Jeg prøver å oppsummere dette i en liten test:
Åpenhets- og dialogtesten.
Test dine egne medier - hvor åpen er du
- Leserkommentarer på mer innhold på nett.
- Journalister og redaktører deltar i leserdebatten
- Tilgjengelig i kontinuerlige nettmøter/blogg
- Nettmøte med ujevne mellomrom med redaktører.
- Publisere avisens daglige evalueringer på nett.
- Svare på alle henvendelser og brev til mediehuset
- Svare på kritikk på trykk, men ikke som redaksjonell hale (i strid med vær varsom-plakaten)
- Regelmessig feilretting
- Lesernes Avis på papir og nett, gjerne blandet med egetprodusert innhold.
- Alle redaktører og journalister er lett tilgjengelige med epost på nettavisen.
- Be leserne om hjelp og respons i artiklene.
0-1 poeng: Fort Knox?
2-3 poeng: Åpen soning.
4-6 poeng: Jeg tror vel dette egentlig er ganske åpent i dagens situasjon. Men rom for forbedring.
De unge slaktet lokalavisens nettside minst
To elever fra Sørumsand videregående skole, Kim Norderud Olsen og Fredrik Hiaasen, ga på vegne av klassen sin en god analyse av tre nettsteder på redaktørforeningens høstmøte.
De slaktet både NRK og Aftenpostens nettsider.
NRK fikk kjeft for både rot, vanskelig navigering osv. Og ikke minst den store hodepinen: Total mangel på samkjøring mellom nettsider og tv-programinnhold. Blant annet. Langt på vei måtte utviklingssjef Bjarne Andre Myklebust si seg enig, og lovte kraftige forbedringer på disse områdene.
Aftenposten fikk kritikk for manglende prioritering, vanskelig å finne stoff osv.
Edda-avisen Østlandets blad slapp vel billigst unna med et rimelig ryddig design, gode søkemuligheter og prioritering. Så er det svakheter også ved det designet. Dessuten fikk lesernes avis Mitt ØB ros for å være fine sider og god funksjonalitet. Det er spennende fordi Drammens Tidende, der jeg jobber, har en tilsvarende versjon av lesernes avis.
Denne gjennomgangen er litt tilfeldig siden den er utført av to personer, men samtidig ikke helt. For det understreker behovet for ryddige og gode rammeverk med god funksjonalitet. Der syns jeg Edda har gjort en god jobb, og ikke minst så har Østlandets blad fordelen av å ha det sist utviklede rammeverket. Der ser det ut til at både Edda og A-pressen har lagt mer krefter i å utvikle et godt rammeverk for lokalavisene enn for eksempel regionsavisene og mange riksaviser - unntatt de to store.
Dette gir også lokalavisene et fortrinn i forhold til å gjøre hovedjobben - å fylle disse sidene med et godt, relevant og viktig innhold. Det er sagt mye om lokalavisenes utfordringer i møtet med den digitale hverdagen. Men lokalavisene har også mange styrker på dette området - noe blant annet gjennomgangen fra de to elevene viste.
De slaktet både NRK og Aftenpostens nettsider.
NRK fikk kjeft for både rot, vanskelig navigering osv. Og ikke minst den store hodepinen: Total mangel på samkjøring mellom nettsider og tv-programinnhold. Blant annet. Langt på vei måtte utviklingssjef Bjarne Andre Myklebust si seg enig, og lovte kraftige forbedringer på disse områdene.
Aftenposten fikk kritikk for manglende prioritering, vanskelig å finne stoff osv.
Edda-avisen Østlandets blad slapp vel billigst unna med et rimelig ryddig design, gode søkemuligheter og prioritering. Så er det svakheter også ved det designet. Dessuten fikk lesernes avis Mitt ØB ros for å være fine sider og god funksjonalitet. Det er spennende fordi Drammens Tidende, der jeg jobber, har en tilsvarende versjon av lesernes avis.
Denne gjennomgangen er litt tilfeldig siden den er utført av to personer, men samtidig ikke helt. For det understreker behovet for ryddige og gode rammeverk med god funksjonalitet. Der syns jeg Edda har gjort en god jobb, og ikke minst så har Østlandets blad fordelen av å ha det sist utviklede rammeverket. Der ser det ut til at både Edda og A-pressen har lagt mer krefter i å utvikle et godt rammeverk for lokalavisene enn for eksempel regionsavisene og mange riksaviser - unntatt de to store.
Dette gir også lokalavisene et fortrinn i forhold til å gjøre hovedjobben - å fylle disse sidene med et godt, relevant og viktig innhold. Det er sagt mye om lokalavisenes utfordringer i møtet med den digitale hverdagen. Men lokalavisene har også mange styrker på dette området - noe blant annet gjennomgangen fra de to elevene viste.
Prøver å bruke twitter for å rapportere fra redaktørforeningens høstmøte
Jeg har twitter-oppdateringene i høyrefeltet på denne bloggen, eller under brukernavnet geirbore på twitter.com. Ellers blogges det fra gjestebloggerne på bloggen "Samtaler om media"
Der ligger det allerede en kommentar fra Pål Hivand i forhold til mitt forrige blogginnlegg om åpenhet i mediene. Han problematiserer at det bare er tatt opp forslag hvor mediebrukerne bare står som konsumenter av det ferdige produktet, og ikke som bidragsyter underveis i prosessen. Det er et godt innspill. Men i denne sammenheng tror jeg ikke Hivand og jeg er uenige. Men det er to grunner til at det ikke har vært så fremme i debatten:
- Det er få eksempler på dette i Norge, spesielt fordi det er få dialogskapende blogger. Og den forrige bloggposten var nå engang en oversikt over det som finnes - og ikke det som er ønskelig.
- Dessuten berører dette i enda større grad spørsmålet om innhold laget av brukerne selv, og det er en stor debatt i seg selv som bør behandles for seg selv i denne omgang.
Der ligger det allerede en kommentar fra Pål Hivand i forhold til mitt forrige blogginnlegg om åpenhet i mediene. Han problematiserer at det bare er tatt opp forslag hvor mediebrukerne bare står som konsumenter av det ferdige produktet, og ikke som bidragsyter underveis i prosessen. Det er et godt innspill. Men i denne sammenheng tror jeg ikke Hivand og jeg er uenige. Men det er to grunner til at det ikke har vært så fremme i debatten:
- Det er få eksempler på dette i Norge, spesielt fordi det er få dialogskapende blogger. Og den forrige bloggposten var nå engang en oversikt over det som finnes - og ikke det som er ønskelig.
- Dessuten berører dette i enda større grad spørsmålet om innhold laget av brukerne selv, og det er en stor debatt i seg selv som bør behandles for seg selv i denne omgang.
onsdag 8. oktober 2008
Åpenhet og dialog mellom redaktørene og leserne
Det er ikke plagsomt mange redaktører som er i en aktiv digital dialog med leserne sine på Norsk redaktørforening sitt høstmøte torsdag og fredag.
Viljen er ikke helt fraværende. Det er til og med hentet inn flinke bloggere for å dekke det løpende. Fint, men ideelt sett hadde det vært nok skriveføre redaktører som hadde delt sine vurderinger på sine egne blogger.
Vi får se hva det blir til.
Det er to tema som melder seg i diskusjonen om åpenhet og dialog mellom mediene og brukerne/samfunnet. Dette har vært en pågående debatt i lang tid i flere medier, blant annet hos Aftenbladets digitalsjef Sven Egil Omdal
Dette har to åpenbare innfallsvinkler:
- Å bedre relasjonen til leserne er en nøkkel for mediene for å være sikre på å beholde grepet på brukerne i en tid hvor medietilbudet går mot uendelig mens tidsrammen er konstant. Et av de mange tiltakene som styrker relasjonen er dialog og åpenhet - tror nå jeg.
- En mer idealistisk debatt om åpenhet og etterprøvbarhet i mediene. Dette var blant annet et viktig tema for åpenhetsmøtet som ble holdt på Litteraturhuset arrangert av Aftenposten og NRK 22. september.
Her ble det diskutert diverse tiltak i en interessant debatt for oss som fulgte den på radio mellom barnelegging og andre aktiviteter.
Denne bloggposten er et forsøk på å få fram noen av de eksemplene som finnes. Det er ingen uttømmende liste, og jeg er takknemlig for flere innspill.
Kommentarfeltet er viktigst i dag
- Det viktigste dialogskapende tiltaket i norske medier er kommentarfelt på sakene, og spesielt hvis det er en aktiv tilbakemelding til leserne i kommentarfeltet. Det første er vanlig i norske medier, tiltross for mye diskusjon om registrering, anonymitet, navngiving og stopping av flere nettforum. Det er et stort spørsmål som jeg ikke tar veldig nøye her. Men jeg tror det er viktig å ha det, ha det mest mulig åpent. Og jeg håper vi blir flere som går aktivit inn i debatten på en naturlig måte, som for eksempel å takke for rettelser eller oppklare misforståelser osv. Her har db.no, som på mange andre områder, tråkket opp stien.
Redaktørbloggere
Det er mange, DT inkludert, som legger ut lederne på nett. Det er ikke dialog. Det er enetale. Så er det noen litt mer blogglignende bidrag.
- Sett fra Nord, er Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen sin blogg. Jeg mistenker det for å være ledere, men den åpner ihvertfall for kommentarer.
- Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har en tilsvarende blogg, Nett på sak. Begge disse ligger på nettløsningen Origo, som er det sosiale nettverket rundt A-pressens titler.
- TV2 nyhetene har mange aktive bloggere, som for eksempel den aktiv stortingsbloggeren Kjetil Løset og en litt mindre aktiv politisk redaktør Stein Kåre Kristiansen. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther har også en redaktørblogg, men siden det siste bidraget kom 22. mai så er den vil ikke den mest aktive.
- På samme vis er det en rekke kommentarer som ligger på nett fra diverse redaktører. De føyer seg inn i samme malen.
Felles for disse bloggeneer at det primært er en presentasjon for redaktørens meninger, og ikke et innblikk i redaksjonelle prioriteringer eller dialog med leserne. Men det er noen eksempler på det også.
To spennende Stavanger-tiltak
I Stavanger er det to interessante bidrag for å skape reell åpenhet
- Stavanger Aftenblad har et kontinuerlig pågående nettmøte med tre redaktører som svarer på spørsmål. Interessen er litt varierende. Enkelte dager kan det være et par spørsmål, så en uke uten noen. Men det er kanskje det beste eksempelet på en pågående dialog mellom leser og redaktør - selv om det ofte bare blir et spørsmål og svar og ingen reell dialog.
- Rogalands Avis legger ut den daglige evalueringen, skrevet av sjefredaktør Bjørn Sæbø. Den er godt synlig på førstesiden. Evalueringene er for å si det forsiktig relativt detaljert. En kommentar hver tredje dag tyder på at den heller ikke vekker det helt store engasjementet.
Tiltaket er interessant og dristig. Jeg er usikker på hvor viktig det er i forhold til å ha dialog, det ligger vel også et element av å tilfredsstille kikkermentaliteten.
Mer leserdialog
- Aftenposten gjør flere spennende tiltak inn mot leserdialog. Leserforum-siden hver søndag er et godt tiltak når man har så mange lesere med bokhylle hjemme. Den ligger også på nett, men det krever litt dektektivarbeid for å spore den opp. Dessuten er det litt spesielt å ikke kunne skrive inn direkte på nettsiden, men å måtte sende epost til redaktøren med ansvar for dialogen. Avisen har dessuten hatt flere nettmøter med sine redaktører.
- Nettmøte om journalistikken har forsåvidt jeg hatt i Drammens Tidende også, i den spennende debatten som fulgte etter anklagene fra Godset-spilleren som tok opp hetsen mot seg på blant annet dt.no sine kommentarspalter. Kvaliteten på debatten har forøvrig bedret seg radikalt etter denne runden.
- Bergens Tidende har et leserombud som også har en blogg. Den åpern for diskusjon om journalistikken i BT og mediene generelt. Det er en ukes mellomrom mellom hvert bidrag, så heller ikke den holder den daglige samtalen helt gående. Men det er mer enn de fleste, og den er (såvidt) klikkbar fra forsiden.
- Fædrelandsvennen har en spennende feilrettingsspalte i papiravisen som startet i år. Men hvis den finnes på nett, så har ikke jeg klart å finne den.
Mediesynsing
- Vi er noen redaktører som synser litt inn mot mediespørsmål også. Journalisten-redaktør Helge Øgrims blogg "Norwegian affairs" er et eksempel på dette. Han var jo også en aktiv blogger på db.no da han var en av sjefene der, i en tid da db.no var aktiv på det området ("blogging, er ikke det bare så 2004" - som min bror i db.no så kjekt sa det forleden dag)
Åpne redaksjonsmøter
- Videoovervåking av redaksjonsmøter er et av de mer omtalte eksemplene på åpenhet, og har blant annet blitt diskutert av Aftenposten-redaktør Matre. Det er vel bare et eksempel fra den amerikanske avisen The Spokesman Review. Redaktøren har fått mye oppmerksomhet rundt tiltaket, her er enda en norsk omtale. Den siste uka er han forøvrig blitt mest kjent for å ha trukket seg på grunn av for store krav til nedbemanning fra eierne. Utfordringen er om det fungerer når nyhetens interesse har lagt seg. En av de mer digitale reporterne i DT var på besøk der i sensommer fordi hun var i byen og ble invitert. Ifølge henne var det like spennende som å se maling tørke. Ingen sa noe, og alle debattene ble ført på lapper eller etter møtet. Til gjengjeld var det ingen som så på. Så mye for det velpubliserte tiltaket.
Hvor viktig er dialogen egentlig?
Så det er jo et viktig spørsmål hvor stor interesse dette egentlig har for leserne. Nå er ikke det det viktigste spørsmålet, for det er viktig for dem det gjelder. Dette berører troverdigheter mer enn klikkraten. Men uansett er det ingen av disse tiltakene som renner over av leserengasjement, det er for eksempel bare to kommentarer på Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås sin oppfordring om å delta i debatten om medienes åpenhet.
Viljen er ikke helt fraværende. Det er til og med hentet inn flinke bloggere for å dekke det løpende. Fint, men ideelt sett hadde det vært nok skriveføre redaktører som hadde delt sine vurderinger på sine egne blogger.
Vi får se hva det blir til.
Det er to tema som melder seg i diskusjonen om åpenhet og dialog mellom mediene og brukerne/samfunnet. Dette har vært en pågående debatt i lang tid i flere medier, blant annet hos Aftenbladets digitalsjef Sven Egil Omdal
Dette har to åpenbare innfallsvinkler:
- Å bedre relasjonen til leserne er en nøkkel for mediene for å være sikre på å beholde grepet på brukerne i en tid hvor medietilbudet går mot uendelig mens tidsrammen er konstant. Et av de mange tiltakene som styrker relasjonen er dialog og åpenhet - tror nå jeg.
- En mer idealistisk debatt om åpenhet og etterprøvbarhet i mediene. Dette var blant annet et viktig tema for åpenhetsmøtet som ble holdt på Litteraturhuset arrangert av Aftenposten og NRK 22. september.
Her ble det diskutert diverse tiltak i en interessant debatt for oss som fulgte den på radio mellom barnelegging og andre aktiviteter.
Denne bloggposten er et forsøk på å få fram noen av de eksemplene som finnes. Det er ingen uttømmende liste, og jeg er takknemlig for flere innspill.
Kommentarfeltet er viktigst i dag
- Det viktigste dialogskapende tiltaket i norske medier er kommentarfelt på sakene, og spesielt hvis det er en aktiv tilbakemelding til leserne i kommentarfeltet. Det første er vanlig i norske medier, tiltross for mye diskusjon om registrering, anonymitet, navngiving og stopping av flere nettforum. Det er et stort spørsmål som jeg ikke tar veldig nøye her. Men jeg tror det er viktig å ha det, ha det mest mulig åpent. Og jeg håper vi blir flere som går aktivit inn i debatten på en naturlig måte, som for eksempel å takke for rettelser eller oppklare misforståelser osv. Her har db.no, som på mange andre områder, tråkket opp stien.
Redaktørbloggere
Det er mange, DT inkludert, som legger ut lederne på nett. Det er ikke dialog. Det er enetale. Så er det noen litt mer blogglignende bidrag.
- Sett fra Nord, er Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen sin blogg. Jeg mistenker det for å være ledere, men den åpner ihvertfall for kommentarer.
- Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har en tilsvarende blogg, Nett på sak. Begge disse ligger på nettløsningen Origo, som er det sosiale nettverket rundt A-pressens titler.
- TV2 nyhetene har mange aktive bloggere, som for eksempel den aktiv stortingsbloggeren Kjetil Løset og en litt mindre aktiv politisk redaktør Stein Kåre Kristiansen. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther har også en redaktørblogg, men siden det siste bidraget kom 22. mai så er den vil ikke den mest aktive.
- På samme vis er det en rekke kommentarer som ligger på nett fra diverse redaktører. De føyer seg inn i samme malen.
Felles for disse bloggeneer at det primært er en presentasjon for redaktørens meninger, og ikke et innblikk i redaksjonelle prioriteringer eller dialog med leserne. Men det er noen eksempler på det også.
To spennende Stavanger-tiltak
I Stavanger er det to interessante bidrag for å skape reell åpenhet
- Stavanger Aftenblad har et kontinuerlig pågående nettmøte med tre redaktører som svarer på spørsmål. Interessen er litt varierende. Enkelte dager kan det være et par spørsmål, så en uke uten noen. Men det er kanskje det beste eksempelet på en pågående dialog mellom leser og redaktør - selv om det ofte bare blir et spørsmål og svar og ingen reell dialog.
- Rogalands Avis legger ut den daglige evalueringen, skrevet av sjefredaktør Bjørn Sæbø. Den er godt synlig på førstesiden. Evalueringene er for å si det forsiktig relativt detaljert. En kommentar hver tredje dag tyder på at den heller ikke vekker det helt store engasjementet.
Tiltaket er interessant og dristig. Jeg er usikker på hvor viktig det er i forhold til å ha dialog, det ligger vel også et element av å tilfredsstille kikkermentaliteten.
Mer leserdialog
- Aftenposten gjør flere spennende tiltak inn mot leserdialog. Leserforum-siden hver søndag er et godt tiltak når man har så mange lesere med bokhylle hjemme. Den ligger også på nett, men det krever litt dektektivarbeid for å spore den opp. Dessuten er det litt spesielt å ikke kunne skrive inn direkte på nettsiden, men å måtte sende epost til redaktøren med ansvar for dialogen. Avisen har dessuten hatt flere nettmøter med sine redaktører.
- Nettmøte om journalistikken har forsåvidt jeg hatt i Drammens Tidende også, i den spennende debatten som fulgte etter anklagene fra Godset-spilleren som tok opp hetsen mot seg på blant annet dt.no sine kommentarspalter. Kvaliteten på debatten har forøvrig bedret seg radikalt etter denne runden.
- Bergens Tidende har et leserombud som også har en blogg. Den åpern for diskusjon om journalistikken i BT og mediene generelt. Det er en ukes mellomrom mellom hvert bidrag, så heller ikke den holder den daglige samtalen helt gående. Men det er mer enn de fleste, og den er (såvidt) klikkbar fra forsiden.
- Fædrelandsvennen har en spennende feilrettingsspalte i papiravisen som startet i år. Men hvis den finnes på nett, så har ikke jeg klart å finne den.
Mediesynsing
- Vi er noen redaktører som synser litt inn mot mediespørsmål også. Journalisten-redaktør Helge Øgrims blogg "Norwegian affairs" er et eksempel på dette. Han var jo også en aktiv blogger på db.no da han var en av sjefene der, i en tid da db.no var aktiv på det området ("blogging, er ikke det bare så 2004" - som min bror i db.no så kjekt sa det forleden dag)
Åpne redaksjonsmøter
- Videoovervåking av redaksjonsmøter er et av de mer omtalte eksemplene på åpenhet, og har blant annet blitt diskutert av Aftenposten-redaktør Matre. Det er vel bare et eksempel fra den amerikanske avisen The Spokesman Review. Redaktøren har fått mye oppmerksomhet rundt tiltaket, her er enda en norsk omtale. Den siste uka er han forøvrig blitt mest kjent for å ha trukket seg på grunn av for store krav til nedbemanning fra eierne. Utfordringen er om det fungerer når nyhetens interesse har lagt seg. En av de mer digitale reporterne i DT var på besøk der i sensommer fordi hun var i byen og ble invitert. Ifølge henne var det like spennende som å se maling tørke. Ingen sa noe, og alle debattene ble ført på lapper eller etter møtet. Til gjengjeld var det ingen som så på. Så mye for det velpubliserte tiltaket.
Hvor viktig er dialogen egentlig?
Så det er jo et viktig spørsmål hvor stor interesse dette egentlig har for leserne. Nå er ikke det det viktigste spørsmålet, for det er viktig for dem det gjelder. Dette berører troverdigheter mer enn klikkraten. Men uansett er det ingen av disse tiltakene som renner over av leserengasjement, det er for eksempel bare to kommentarer på Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås sin oppfordring om å delta i debatten om medienes åpenhet.
Har jeg glemt noen gode tiltak? Sikkert. Glad for innspill.
tirsdag 7. oktober 2008
“Vi vet ikke hva som står foran oss"
Det er ikke regjeringen som gir det viktigste bidraget til å redusere forskjellene. Det gjør verdensøkonomien. Finanskrisa betyr langt mer for å redusere formuen til de rikeste, for renta og ledigheter enn statsbudsjettet.
Vanligvis er statsbudsjettet årets viktigste dag for den økonomiske utviklingen, både for hver enkelt og for samfunnet. Men gårsdagens statsbudsjett betød mindre for de fleste i Drammensregionen enn utviklingen i verdensøkonomien.
Det skyldes ikke at den rødgrønne regjeringen ikke bruker penger. Det brukes så mye som mulig, og de spres jevnt utover. Regjeringen kommer de fleste gode viljer et stykke i møte, og det var vanskelig å komme med knallhard kritikk for de fleste partiene. Samtidig er den ikke så raus overfor kommunene at den kan stoppe de nedskjæringene som planlegges i Drammen og de fleste kommunene rundt. Og den fjerner heller ikke fattigdommen eller oppfyller en haug med andre valgløfter.
Dette må allikevel ses i den store sammenhengen som nå preger verden. Mens Island frykter å gå konkurs, så kan Norge få et budsjett som gir mer til de fleste. Det viser hvilken velstandsboble Norge lever i.
Spørsmålet er om dette budsjettet fanger opp alvoret i verdensøkonomien. Per Olaf Lundteigen har helt rett i sin universelle konklusjon på Stortingets talerstol i går: “Vi vet ikke hva som står fremfor oss”.
Det gjenspeiler også statsbudsjettets manglende betydning for de viktigste delene av norsk økonomi.
Leder i Drammens Tidende, 8. oktober 2008 (litt redigert førsteavsnitt)
Vanligvis er statsbudsjettet årets viktigste dag for den økonomiske utviklingen, både for hver enkelt og for samfunnet. Men gårsdagens statsbudsjett betød mindre for de fleste i Drammensregionen enn utviklingen i verdensøkonomien.
Det skyldes ikke at den rødgrønne regjeringen ikke bruker penger. Det brukes så mye som mulig, og de spres jevnt utover. Regjeringen kommer de fleste gode viljer et stykke i møte, og det var vanskelig å komme med knallhard kritikk for de fleste partiene. Samtidig er den ikke så raus overfor kommunene at den kan stoppe de nedskjæringene som planlegges i Drammen og de fleste kommunene rundt. Og den fjerner heller ikke fattigdommen eller oppfyller en haug med andre valgløfter.
Dette må allikevel ses i den store sammenhengen som nå preger verden. Mens Island frykter å gå konkurs, så kan Norge få et budsjett som gir mer til de fleste. Det viser hvilken velstandsboble Norge lever i.
Spørsmålet er om dette budsjettet fanger opp alvoret i verdensøkonomien. Per Olaf Lundteigen har helt rett i sin universelle konklusjon på Stortingets talerstol i går: “Vi vet ikke hva som står fremfor oss”.
Det gjenspeiler også statsbudsjettets manglende betydning for de viktigste delene av norsk økonomi.
- Budsjettet vil gi flere arbeid, men samtidig vil tiltakene bety lite hvis kredittkrisen rammer den vanlige arbeidsplass. Ledigheten er den avgjørende faktor for de fleste menneskers økonomiske liv.
- Renten er ved siden av ledigheten den viktigste faktoren i de fleste familier. Hvis den går ned på litt sikt, så er ikke det regjeringens fortjeneste men nedturen i verdensøkonomien.
- De rødgrønnes mål om å redusere forskjellene vil bli oppfylt i 2009, fordi aksjefallet vil gå kraftigere ut over de aller rikeste som både har mest aksjer og høyest lån. Men slår krisen sterkt ut, så vil selvsagt vanlige folk rammes hardere – spesielt hvis ledigheten går opp. .
Leder i Drammens Tidende, 8. oktober 2008 (litt redigert førsteavsnitt)
onsdag 1. oktober 2008
En lenke til framtiden
Hvis man ikke lenker aktivt til kildene, så snyter man leserne, snyter kildene, misbruker nettets muligheter - og jeg mener også det bryter med intensjonen i Vær Varsom-plakaten.
Vi er stadig flere mediehus som ser verdien av å lenke aktivt i alle saker. Det øker verdien for leserne, det øker verdien for oss fordi leserne blir mer fornøyd og også leser flere saker, og det gjør det mer attraktivt å dele innhold på nett fordi vi henviser til andre og andre henviser til oss. Det burde være en vinn-vinn hvis alle var like konsekvente.
Det er det dessverre ikke alle som er.
Nå går redaksjonsklubben i dn.no inn for å ha en felles lenkepolitikk, skriver Journalisten.no.
Et godt innspill.
Jeg mener det strider mot Vær Varsom-plakaten å ikke gjøre det.
Vær varsom-plakatens punkt 4.4 sier: "Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier."
I avis er det et trykt ord.
På nett må det innebære å lenke. Ved å ikke lenke oppgir man bare kilden halvveis.
Lenking er et av de viktigste verktøyene for å verdiøke innhold på nett, både redaksjonelt og økonomisk, og det er allerede gjort mye arbeid for å prøve å regulere dette
Lenker er basisen for den nye nettøkonomien som nå skapes. Lenker gjør det mulig å skape et verdifullt innhold. Sol.no må være et av verdens beste eksempler på dette. Alle aviser ønsker å få sakene sine eksponert på sol.no, som har basert hele nyhetstjenesten på lenking. En god sak der gir kjapt 10000 ekstra besøkende på en dag. Det er mye for en middels stor lokalavis på nett.
I tillegg er lenker avgjørende for hvor synlige man er på Google og andre søkemotorer, og det er noe av den viktigste valutaen på nettet - forøvrig greit forklart på NRKbeta her
Praksisen i norske medier varierer veldig.
Dagbladet.no har fått mye ros for å være tidlig ute på dette området. VG.no har tatt etter, slik vi og mange andre gjør. VG.no og flere andre aktører har også automatiske søkefunksjoner som gir ekstra lenking. Sol.no er nevnt som en sentral aktør, med startsiden.no som en tilsvarende.
Verstingen av de store aktørene tror jeg må være NRK, både sentralt og ikke minst distriktskontorene. NRK har i utgangspunktet noen kjente tvilsomme episoder hvor de ikke har vært redelige med å oppgi kilder. I tillegg lenker de sjelden, med et godt unntak for NRKbeta. Praksisen på lokalkontorene virker enda mer lempfeldig. Hvis man blir sitert, så blir det aldri lenket.
Her har jeg endret på avsnitt om NTB fordi det viser seg at NTB har en god policy på å lenke til kildene. Utfordringen er at ikke alle tar med seg lenkene inn i nettsakene på sine sider. Hvem som klarer det best er de samme mediene som er best på å lenke til kildene i sine egne saker. Dette er en viktig strategi. I USA er det en debatt om man trenger AP, som jo er monster-storebroren, eller om man klarer seg med aktiv lenking til hverandre.
Det er nok flere årsaker til at ikke alle lenker sakene sine.
Det ene er manglende kompetanse.
Det andre er tidkrevende lenkepraksis på dårlige publiseringsløsninger
Det tredje er kanskje en misforstått holdning om at mediet ikke tjener på å føre brukerne til andre nettmedier utenfor sitt eget univers. Men det er en elementær feiloppfatning om hvordan nettet brukes. For hva er den mest brukte knappen på tastaturet når vi bruker en nettside? Backspace. Leserne går ut av siden, og går tilbake til siden.
To klikk istedet for bare ett, for dem som bare forstår klikk-språket.
.....
Tilføyelse etter kommentarer fra Lars Johnsen og Ole Kristian Bjellaanes:
Min kollega Lars Johnsen har påpekt at NTB dyplenker. NTBs nyhetsredaktør Bjellaanes skriver at de har hatt en dyplenkepolicy i to år, klart mer enn oss i dt.no. Men det er ikke alle nettavisene som bevarer lenken. Mer om dette i kommentarfeltet.
Vi er stadig flere mediehus som ser verdien av å lenke aktivt i alle saker. Det øker verdien for leserne, det øker verdien for oss fordi leserne blir mer fornøyd og også leser flere saker, og det gjør det mer attraktivt å dele innhold på nett fordi vi henviser til andre og andre henviser til oss. Det burde være en vinn-vinn hvis alle var like konsekvente.
Det er det dessverre ikke alle som er.
Nå går redaksjonsklubben i dn.no inn for å ha en felles lenkepolitikk, skriver Journalisten.no.
Et godt innspill.
Jeg mener det strider mot Vær Varsom-plakaten å ikke gjøre det.
Vær varsom-plakatens punkt 4.4 sier: "Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier."
I avis er det et trykt ord.
På nett må det innebære å lenke. Ved å ikke lenke oppgir man bare kilden halvveis.
Lenking er et av de viktigste verktøyene for å verdiøke innhold på nett, både redaksjonelt og økonomisk, og det er allerede gjort mye arbeid for å prøve å regulere dette
Lenker er basisen for den nye nettøkonomien som nå skapes. Lenker gjør det mulig å skape et verdifullt innhold. Sol.no må være et av verdens beste eksempler på dette. Alle aviser ønsker å få sakene sine eksponert på sol.no, som har basert hele nyhetstjenesten på lenking. En god sak der gir kjapt 10000 ekstra besøkende på en dag. Det er mye for en middels stor lokalavis på nett.
I tillegg er lenker avgjørende for hvor synlige man er på Google og andre søkemotorer, og det er noe av den viktigste valutaen på nettet - forøvrig greit forklart på NRKbeta her
Praksisen i norske medier varierer veldig.
Dagbladet.no har fått mye ros for å være tidlig ute på dette området. VG.no har tatt etter, slik vi og mange andre gjør. VG.no og flere andre aktører har også automatiske søkefunksjoner som gir ekstra lenking. Sol.no er nevnt som en sentral aktør, med startsiden.no som en tilsvarende.
Verstingen av de store aktørene tror jeg må være NRK, både sentralt og ikke minst distriktskontorene. NRK har i utgangspunktet noen kjente tvilsomme episoder hvor de ikke har vært redelige med å oppgi kilder. I tillegg lenker de sjelden, med et godt unntak for NRKbeta. Praksisen på lokalkontorene virker enda mer lempfeldig. Hvis man blir sitert, så blir det aldri lenket.
Her har jeg endret på avsnitt om NTB fordi det viser seg at NTB har en god policy på å lenke til kildene. Utfordringen er at ikke alle tar med seg lenkene inn i nettsakene på sine sider. Hvem som klarer det best er de samme mediene som er best på å lenke til kildene i sine egne saker. Dette er en viktig strategi. I USA er det en debatt om man trenger AP, som jo er monster-storebroren, eller om man klarer seg med aktiv lenking til hverandre.
Det er nok flere årsaker til at ikke alle lenker sakene sine.
Det ene er manglende kompetanse.
Det andre er tidkrevende lenkepraksis på dårlige publiseringsløsninger
Det tredje er kanskje en misforstått holdning om at mediet ikke tjener på å føre brukerne til andre nettmedier utenfor sitt eget univers. Men det er en elementær feiloppfatning om hvordan nettet brukes. For hva er den mest brukte knappen på tastaturet når vi bruker en nettside? Backspace. Leserne går ut av siden, og går tilbake til siden.
To klikk istedet for bare ett, for dem som bare forstår klikk-språket.
.....
Tilføyelse etter kommentarer fra Lars Johnsen og Ole Kristian Bjellaanes:
Min kollega Lars Johnsen har påpekt at NTB dyplenker. NTBs nyhetsredaktør Bjellaanes skriver at de har hatt en dyplenkepolicy i to år, klart mer enn oss i dt.no. Men det er ikke alle nettavisene som bevarer lenken. Mer om dette i kommentarfeltet.
fredag 26. september 2008
Kolberg på Stortinget gir Ap mer tyngde
Buskerud får fortsatt en av landets fremste politiske tungvektere på Stortinget hvis partisekretær og liung Martin Kolberg får førsteplassen til Stortingsvalget neste høst, slik nominasjonskomiteen overraskende foreslo i går.
Når Jagland nå gir seg, så åpner det naturlig en plass på toppen av stortingslisten for Kolberg - selv det ikke var ventet. De to naboene fra Tranby fortsetter skjebnefellesskap de har hatt i lang tid.
Kolberg på Stortinget er bra for både Buskerud og Ap. Uansett parti er det en fordel for et fylke å ha politiske tungvektere. Slik har Jagland representert Buskerud, og slik kan Kolberg gjøre det.
For Ap er det viktig å få Kolberg. Det løser litt av Jens Stoltenbergs problem med alle de sentrale som nå gir seg på Stortinget. Selv om Kolberg er en generasjon eldre enn Stoltenberg, så vil han fylle det tomrommet.
Førsteplassen bygger opp under den forsinkede karrieren som Kolberg har som politiker. Han ble ikke partisekretær som forventet da Jagland styrte partiet. Et historisk dårlig valg holdt ham utenfor Stortinget i 2001. Men åtte år senere har Jagland trådd av, og da er det igjen plass for Kolberg.
På samme vis har han bygd sin sentrale posisjon etter at mange ikke trodde han skulle bli mer enn en veldig grå eminense i Ap. De siste årene har han blitt en av de mer avholdte og samtidig mer kontroversielle politikerne i Ap.
Avholdt fordi han har vært en av de få i Ap med en klar visjon for hva han vil, og med en vilje til å uttrykke det og kjempe for det. Kontroversiell fordi han har hatt en veldig omstridt strategi med sin klare konfrontasjonslinje mot Fremskrittspartiet og jakten på Frp-koden.
Kolbergs førsteplass skaper derfor en enda mer spennende valgkamp i Buskerud neste år. Som vi har skrevet før, blir Buskerud et av de mest spennende fylkene når valget skal avgjøres. Kolberg kan bli Stoltenbergs slagbjørn i valgkampen, og gjøre Buskerud til en enda mer sentral arena når velgerne skal overbevises om hvem som skal styre landet.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 27. september 2008
Når Jagland nå gir seg, så åpner det naturlig en plass på toppen av stortingslisten for Kolberg - selv det ikke var ventet. De to naboene fra Tranby fortsetter skjebnefellesskap de har hatt i lang tid.
Kolberg på Stortinget er bra for både Buskerud og Ap. Uansett parti er det en fordel for et fylke å ha politiske tungvektere. Slik har Jagland representert Buskerud, og slik kan Kolberg gjøre det.
For Ap er det viktig å få Kolberg. Det løser litt av Jens Stoltenbergs problem med alle de sentrale som nå gir seg på Stortinget. Selv om Kolberg er en generasjon eldre enn Stoltenberg, så vil han fylle det tomrommet.
Førsteplassen bygger opp under den forsinkede karrieren som Kolberg har som politiker. Han ble ikke partisekretær som forventet da Jagland styrte partiet. Et historisk dårlig valg holdt ham utenfor Stortinget i 2001. Men åtte år senere har Jagland trådd av, og da er det igjen plass for Kolberg.
På samme vis har han bygd sin sentrale posisjon etter at mange ikke trodde han skulle bli mer enn en veldig grå eminense i Ap. De siste årene har han blitt en av de mer avholdte og samtidig mer kontroversielle politikerne i Ap.
Avholdt fordi han har vært en av de få i Ap med en klar visjon for hva han vil, og med en vilje til å uttrykke det og kjempe for det. Kontroversiell fordi han har hatt en veldig omstridt strategi med sin klare konfrontasjonslinje mot Fremskrittspartiet og jakten på Frp-koden.
Kolbergs førsteplass skaper derfor en enda mer spennende valgkamp i Buskerud neste år. Som vi har skrevet før, blir Buskerud et av de mest spennende fylkene når valget skal avgjøres. Kolberg kan bli Stoltenbergs slagbjørn i valgkampen, og gjøre Buskerud til en enda mer sentral arena når velgerne skal overbevises om hvem som skal styre landet.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 27. september 2008
torsdag 25. september 2008
Avisvinnerne kommer sjeldent og/eller er gratis
Avismarkedets sterkeste trend er at de avisene som gjør det best hos leserne, er de som kommer ut sjelden og de som kommer ut gratis sjelden.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
Lesertallene som kom tirsdag (har ikke hatt tid til å blogge om dem før nå) viser et par trender som ikke har vært så synlige i alle intervjuene med vinneravisene eller bortforklaringene fra lesertaperne - meg selv inkludert.
- Selvsagt er det interessant at i det året da nettlesingen kanskje stanger i taket på et ekstremt høyt nivå, så holder de fleste lokalaviser seg veldig stabile i lesertall.
- Eller at de store regionsavisene som har satset på kvalitet holder bra stand.
Men leservinnerne som ble kåret i gårsdagens nettaviser og dagens aviser, er først og fremst gratisavisene og lokalaviser som kommer ut en til to dager i uka.
Den som best oppsummerer trendene er gårsdagens mest fornøyde mann, redaktør Tore Bollingmo i Osloavisene. Han var på ledertreningen som mange av oss redaktører i Edda hadde i går. Der var mange passe fornøyd med å ligge stabilt i lesertall, Vardens nye redaktør deppet litt over egen nedgang og Telemarksavisens framgang. Og Bollingmo smilte som en sol og kom rett fra NRK-reportasje med kakefest i redaksjonslokalet til de hyperlokale ukesavisene som han har stått i spisse for å bygge opp de siste årene. Best av alt for dem er at de i målingen nå står oppførtmed flere lesere enn hovedkonkurrenten Aften.
Hamar Dagblad er en annen gratisavis som Edda gir ut, og som økte klart med 22 prosent mens betalkonkurrenten Hamar Arbeiderblad gikk ned.
To av vinnerne i prosent og rene tall, er begge ukesaviser.
- Onsdag intervjues Hilde Garlid fra Solabladet i VG, som har økt lesetallene fra 15 til 20 tusen. Hun virker veldig dyktig, og produktet virker bra. Men det kan også hende at avisen i tillegg til å være hyperlokal også tjener på å komme sjelden.
- Morgenladet er vinneren i rene tall, og det er imponerende – og kåres med rette som vinneren i en annen av onsdagens aviser.. Men det er ingen avis. Det er et intellektuelt ukeblad. Et bra et, som gjør det bedre enn alle andre slike blad. Men det kommer som et helgekrydder og åpnes samtidig med rødvninsflasken fredag kveld. Det er ikke like aktuelt å sprette den rødvinsflasken mandag morgen.
Det er noen veldig hederlige unntak ukesavis og gratisavis på topplisten over avisene som går fram i lesertall. Klassekampen og Telemarksavisa er to mellomstore lokalaviser som går tydelig fram. De to riksavisene har dyrket sine posisjon bra, og kanskje er det også viktig for posisjonen at de har markante redaktører som profilerer avisen sterkt. Til sammenligning har vel konkurrenten til TA, Varden, skiftet redaktør en håndfull ganger det siste tiåret.
Hva så med avisen jeg er redaktør i? Drammens Tidende gikk på en smell for et halvt år siden, da antall lesere ble redusert fra 116000 til 109000. Dette halvåret er det stabilt, så vi velger å fokusere på det. Men det var ikke rart at lesertallene gikk ned for et halvt år siden, siden opplaget har gått ned i fem-seks år. Det er nok flere årsaker til dette, inkludert kvaliteten på innholdet. Det ser ut til at det som gir avisen en større nedgang enn andre aviser innskrenkningen av nedslagsfeltet fra hele Buskerud til Drammensregionen. Det største frafallet skjer i områder som ikke dekkes lenger i resten av Buskerud, eller i Midtfylket hvor dekningen er redusert ned på et nivå som tilsvarer det de andre kommunene dekkes.
(skal lempe inn noen linker så snart jeg kommer til et bedre bredbånd enn der jeg reiser nå)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)