Viljen er ikke helt fraværende. Det er til og med hentet inn flinke bloggere for å dekke det løpende. Fint, men ideelt sett hadde det vært nok skriveføre redaktører som hadde delt sine vurderinger på sine egne blogger.
Vi får se hva det blir til.
Det er to tema som melder seg i diskusjonen om åpenhet og dialog mellom mediene og brukerne/samfunnet. Dette har vært en pågående debatt i lang tid i flere medier, blant annet hos Aftenbladets digitalsjef Sven Egil Omdal
Dette har to åpenbare innfallsvinkler:
- Å bedre relasjonen til leserne er en nøkkel for mediene for å være sikre på å beholde grepet på brukerne i en tid hvor medietilbudet går mot uendelig mens tidsrammen er konstant. Et av de mange tiltakene som styrker relasjonen er dialog og åpenhet - tror nå jeg.
- En mer idealistisk debatt om åpenhet og etterprøvbarhet i mediene. Dette var blant annet et viktig tema for åpenhetsmøtet som ble holdt på Litteraturhuset arrangert av Aftenposten og NRK 22. september.
Her ble det diskutert diverse tiltak i en interessant debatt for oss som fulgte den på radio mellom barnelegging og andre aktiviteter.
Denne bloggposten er et forsøk på å få fram noen av de eksemplene som finnes. Det er ingen uttømmende liste, og jeg er takknemlig for flere innspill.
Kommentarfeltet er viktigst i dag
- Det viktigste dialogskapende tiltaket i norske medier er kommentarfelt på sakene, og spesielt hvis det er en aktiv tilbakemelding til leserne i kommentarfeltet. Det første er vanlig i norske medier, tiltross for mye diskusjon om registrering, anonymitet, navngiving og stopping av flere nettforum. Det er et stort spørsmål som jeg ikke tar veldig nøye her. Men jeg tror det er viktig å ha det, ha det mest mulig åpent. Og jeg håper vi blir flere som går aktivit inn i debatten på en naturlig måte, som for eksempel å takke for rettelser eller oppklare misforståelser osv. Her har db.no, som på mange andre områder, tråkket opp stien.
Redaktørbloggere
Det er mange, DT inkludert, som legger ut lederne på nett. Det er ikke dialog. Det er enetale. Så er det noen litt mer blogglignende bidrag.
- Sett fra Nord, er Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen sin blogg. Jeg mistenker det for å være ledere, men den åpner ihvertfall for kommentarer.
- Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har en tilsvarende blogg, Nett på sak. Begge disse ligger på nettløsningen Origo, som er det sosiale nettverket rundt A-pressens titler.
- TV2 nyhetene har mange aktive bloggere, som for eksempel den aktiv stortingsbloggeren Kjetil Løset og en litt mindre aktiv politisk redaktør Stein Kåre Kristiansen. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther har også en redaktørblogg, men siden det siste bidraget kom 22. mai så er den vil ikke den mest aktive.
- På samme vis er det en rekke kommentarer som ligger på nett fra diverse redaktører. De føyer seg inn i samme malen.
Felles for disse bloggeneer at det primært er en presentasjon for redaktørens meninger, og ikke et innblikk i redaksjonelle prioriteringer eller dialog med leserne. Men det er noen eksempler på det også.
To spennende Stavanger-tiltak
I Stavanger er det to interessante bidrag for å skape reell åpenhet
- Stavanger Aftenblad har et kontinuerlig pågående nettmøte med tre redaktører som svarer på spørsmål. Interessen er litt varierende. Enkelte dager kan det være et par spørsmål, så en uke uten noen. Men det er kanskje det beste eksempelet på en pågående dialog mellom leser og redaktør - selv om det ofte bare blir et spørsmål og svar og ingen reell dialog.
- Rogalands Avis legger ut den daglige evalueringen, skrevet av sjefredaktør Bjørn Sæbø. Den er godt synlig på førstesiden. Evalueringene er for å si det forsiktig relativt detaljert. En kommentar hver tredje dag tyder på at den heller ikke vekker det helt store engasjementet.
Tiltaket er interessant og dristig. Jeg er usikker på hvor viktig det er i forhold til å ha dialog, det ligger vel også et element av å tilfredsstille kikkermentaliteten.
Mer leserdialog
- Aftenposten gjør flere spennende tiltak inn mot leserdialog. Leserforum-siden hver søndag er et godt tiltak når man har så mange lesere med bokhylle hjemme. Den ligger også på nett, men det krever litt dektektivarbeid for å spore den opp. Dessuten er det litt spesielt å ikke kunne skrive inn direkte på nettsiden, men å måtte sende epost til redaktøren med ansvar for dialogen. Avisen har dessuten hatt flere nettmøter med sine redaktører.
- Nettmøte om journalistikken har forsåvidt jeg hatt i Drammens Tidende også, i den spennende debatten som fulgte etter anklagene fra Godset-spilleren som tok opp hetsen mot seg på blant annet dt.no sine kommentarspalter. Kvaliteten på debatten har forøvrig bedret seg radikalt etter denne runden.
- Bergens Tidende har et leserombud som også har en blogg. Den åpern for diskusjon om journalistikken i BT og mediene generelt. Det er en ukes mellomrom mellom hvert bidrag, så heller ikke den holder den daglige samtalen helt gående. Men det er mer enn de fleste, og den er (såvidt) klikkbar fra forsiden.
- Fædrelandsvennen har en spennende feilrettingsspalte i papiravisen som startet i år. Men hvis den finnes på nett, så har ikke jeg klart å finne den.
Mediesynsing
- Vi er noen redaktører som synser litt inn mot mediespørsmål også. Journalisten-redaktør Helge Øgrims blogg "Norwegian affairs" er et eksempel på dette. Han var jo også en aktiv blogger på db.no da han var en av sjefene der, i en tid da db.no var aktiv på det området ("blogging, er ikke det bare så 2004" - som min bror i db.no så kjekt sa det forleden dag)
Åpne redaksjonsmøter
- Videoovervåking av redaksjonsmøter er et av de mer omtalte eksemplene på åpenhet, og har blant annet blitt diskutert av Aftenposten-redaktør Matre. Det er vel bare et eksempel fra den amerikanske avisen The Spokesman Review. Redaktøren har fått mye oppmerksomhet rundt tiltaket, her er enda en norsk omtale. Den siste uka er han forøvrig blitt mest kjent for å ha trukket seg på grunn av for store krav til nedbemanning fra eierne. Utfordringen er om det fungerer når nyhetens interesse har lagt seg. En av de mer digitale reporterne i DT var på besøk der i sensommer fordi hun var i byen og ble invitert. Ifølge henne var det like spennende som å se maling tørke. Ingen sa noe, og alle debattene ble ført på lapper eller etter møtet. Til gjengjeld var det ingen som så på. Så mye for det velpubliserte tiltaket.
Hvor viktig er dialogen egentlig?
Så det er jo et viktig spørsmål hvor stor interesse dette egentlig har for leserne. Nå er ikke det det viktigste spørsmålet, for det er viktig for dem det gjelder. Dette berører troverdigheter mer enn klikkraten. Men uansett er det ingen av disse tiltakene som renner over av leserengasjement, det er for eksempel bare to kommentarer på Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås sin oppfordring om å delta i debatten om medienes åpenhet.
Har jeg glemt noen gode tiltak? Sikkert. Glad for innspill.
Gode innspill. Da jeg og Paal Leveraas satt opp redaktørbloggen for Noreds vårmøte i fjor var det også en åpen identitet som redaktørene kunne logge seg på fra salen (som den gang resulterte i to-tre pinlig sleivete kommentarer om kjedelige foredragsholdere).
SvarSlettEn ide hadde kanskje vært å logge seg på den identiten og kryssposte dette innlegget for et større publiukm, og at redaktører med egne bloggere også kunne kryssposte på både egen og redaktørblogg underveis for å få en bredere debatt? Hvis ikke det er satt opp en åpen identitet kan Hivand helt sikkert fikse det på to minutter, veldig enkelt i Wordpress.
Når jeg tenker på åpenhet og når dere snakket om det på møtet, snakket vi ikke helt om det samme.
SvarSlettJeg er ikke så opptatt av at jeg skal kunne snakke direkte med Anne Aasheim når jeg kritiserer Dagbladet. Jeg er heller opptatt av at hun er åpen på hva det er hun vil med avisen sin. Hvorfor fjerner hun sex-annonser og kommer med flotte programerklæringer når hun samtidig er redaktør for Norges mest seksualiserte større avis/nettavis?
Noe av det viktigste som ble sagt i går var kanskje at det er journalistene som må gå inn i debattene, ikke redaktørene. Redaktørene kommer i en krysspress-situasjon, ledere må backe medarbeiderne sine i det offentlige rom, noe annet går bare ikke.
Dessuten vet jeg at alle store aviser følger lenker til eget materiale og googler seg selv. Når de så finner en bloggpost, for eksempel, så kommenter gjerne der. De gangene jeg har plukket fra hverandre dårlig anvendt statistikk hadde det vært veldig interessant å komme i dialog. Jeg ser jo at mediene leser.
Jeg tror ikke vi er uenige, men dette er som sagt mer en oversikt enn ønskeliste.
SvarSlettJeg tror det er sentralt at journalistene er i dialog med leserne for å utvikle sakene. Redaktøren skal ikke være et skjold og borg, unntatt når det virkelig blåser og ansvar skal plasseres der det må ligge.
På samme vis tror jeg det beste redaktørtiltaket vil være en god blogg for å ha dialog og reflektere over de valg som er gjort. (At ikke Drammens Tidende har det, skyldes noe så banalt at konsernet vårt ikke har en bloggfunksjon ennå i det fine nye rammeverket. Men det kommer).
Du har også rett i at mediefolk må tåle å føre en debatt på andre arenaer enn sine egne - ut over å vise seg fram på tv og radio. Her står det litt arbeid igjen, Åmås fortalte etter debatten at det ikke engang er tillatt i Aftenposten å skrive andre steder. Det tror jeg er en regel ikke tilpasset web 2.0, for å si det forsiktig.
mvh
Blogg er jo et glimrende verktøy innenfor enhver ramme. Og en mulighet for redaktører til å utdype og komme i dialog. Det ville, som du sier, være et godt tiltak for enhver publikasjon.
SvarSlettInteressant at det ikke er tillatt for dem å skrive en glose andre steder. Jeg har noen ganger fått mail fra mediefolk med kommentarer, men har aldri sett dem i blogger.
Nettet er ingen trussel. I hvert fall, om det er en trussel, så er det samtidig masse muligheter.
Nei, det er vaffal ike tilpasset web 2.0!
God liste igjen, dette Geir.
SvarSlettVil tipse om en medieblogg jeg synes er spennende, Inside Guardian. http://www.guardian.co.uk/help/insideguardian
Har skriver programmerere, designere og journalister om hva som skjer på innside av Guardian, hvordan en del prosesser foregår, hvorfor det oppstår problem/forsinkelser, hvordan de har kommet frem til avgjørelsene sine, etc. Altså det som er hensikten bak mange redaktørblogger, men som de færreste klarer å gjennomføre. Jeg liker at det er flere personer som skriver, fordi da får man både de tekniske perspektivene, i tillegg til en del redaksjonelle synspunkt.
Denne bloggen har ikke massevis av kommentarer, men det virker som om de som leser/skriver her er oppriktig interesserte lesere, og tilbakemeldingene deres blir tydeligvis lest av redaksjonen.
Jeg kunne godt se for meg noe slikt kunne fungere også i norske aviser.