Scott Mooney, en aktiv klatrer fra New Zeeland bosatt i Sverige, har gått et par nye varianter på grad 9- og 9 i Granittgrotten i Bohuslen som i seg selv gir mer fullverdige ruter. (Kilde er scorecardet hans på 8a.nu. For de som er kjent: Han har laget en start på ruten Yatzy, slik at man unngår å bruke den store steinvarden som er bygd opp for å komme til de første gode takene i det gigantiske overhenget. De fire-fem meterne inn i ruta starter i Magnus Midtbø sin Fysisk analyse, som er gradert 8b+, før den går ut til venstre til Yatzy - som isolert sett er en kjempefin 8+ eller rundt der.
Her er en fin video av Scott på Crackoholics på Ulorna, en av mine favoritter i Bohuslän.
Han har også gått ruten Mad Rock helt til topps. Og la oss ta dette fra starten. Mad Rock er en variant av en førstebestigning Magnus Midtbø gjorde på sitt korte og effektive besøk for et par år sidene. Bolander gikk varianten som fikk sitt eget navn, hvor starter med en kort og intens, 8/8+ rute som går over i en veldig fin 9- rute, og hvor Mad Rock trekker litt ut til høyre i en escapevariant mens Midtbø sin nier-rute fortsetter rett opp gjennom et crux til. Der Mad rock slutter går det en hardere variant rett opp, mens det nå da ser ut til at det er laget en rute som omgår dette og kommer seg til topps på klippen. Hvis du har problemer med å henge med her, så er dette presentert slik fordi det er tendenser til den typen linjeføring på endel svenske bolteklipper.
Det var forøvrig en heftig debatt sist sommer om Fysisk analyse skulle fortsatt være en bolterute, eller om den burde deboltes og gås med naturlige sikringer.
Det går for sikkerhets skyld et par tre andre varianter rundt og fram og tilbake i og mellom Yatzy og Fysisk analyse også. Bra prestasjoner alt i hop, men i sum kanskje litt overlesset, og det gjenstår et spørsmål om boltebruk eller ei. Men de to nye rutene til supergode Scott er nå ihvertfall to linjer som starter i bunn og slutter på toppen. Det er alltid et greit mål for en rute. Og bare for å ha sagt det, så er jeg glad for mye av innsatsen som er gjort i grottan. Det er et flott sted å være når det regner i resten av Bohuslen.
Så håper jeg og de fleste andre at boltingen i Bohuslän begrenses til denne klippen på linjer som ikke kan klatres, og eventuelle helt spesielle andre klipper som tydelig er sportsklatreklipper, og at det fortsatt er konsensus om en restriktiv boltepolitikk.
onsdag 8. juni 2011
Klatring i Lofoten brettes ut i internasjonale klatreblader
To av de største klatrebladene har solide presentasjoner av Lofoten over mange sider i sine sommer-numre.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
Amerikanske Rock&Ice har en ti siders presentasjon med tittelen Arktisk gull, og formidler fire amerikaneres besøk sist sommer med en solid porsjon godvær. Mange fine bilder, og inkludert et besøk til Stetind.
Engelske Climb har også en nesten like solid pakke, som jeg tror inkluderer samme fotograf.
Nå har ikke Lofoten manglet på omtale tidligere, det har vel vært få andre norske klatreområder som har fått like mange fine bilder. Men så er det da også en genuin samling av hav, land og klipper - selv om jeg tror Kvaløya og flere andre områder har et minst like fantastisk tilbud for litt eksotiske klatreferier.
Ellers har det ikke manglet på omtale av norske klatremuligheter den siste tiden, siden Magnus Midtbø sine beskrivelser og bilder av Flatanger har gått rundt klatreverden.
tirsdag 7. juni 2011
Lær deg mer om klatretrening og konkurranser med Klatreforbundet
Klatreforbundet inviterer til seminar om treningslære, utvikling av klubber og konkurranser og barne- og ungdomsklatring. Det er lagt til helgen 20-21. august, så for de som skal dit for å følge et garantert interessant program så er det vel bare å bestille dårlig vær for å slippe å gå glipp en ellers fin helg.
Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.
Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.
Dette ser ut til å være en forlengelse av klatreforbundets satsing som ser ut til å gi endel gode resultater i form av solide juniornivåer i nordiske og internasjonale konkurranser og en generell økning av nivået i de yngste årsklassene. Så kan man diskutere om det er noen som skal ha æren for en slik utvikling, eller om det skyldes svært talentfulle og iherdige enkeltutøvere som prestererer i verdenstoppen.
Uansett:
Det er ihvertfall en utvikling i Norge som har skapt debatt i Sverige (dessverre ikke direkte lenkbar, men den står under diskusjonstråden på høyresiden). Men så har de også tradisjon for å krangle mer i Sverige på disse områdene. Der er det svenske klatreforbundet mye svakere i økonomi og resultater, og man har svært egenrådige private aktører som 8a.nu som liker å reise debatter.
mandag 6. juni 2011
Ny nier av Gudevang på Kvam
Lars Ole Gudevang har gjort en ny rute på Kvam-feltet utenfor Sogndal som han har satt i grad 9.
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010
8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b: Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)
Sportssjefen i Klatreforbundet har dermed vist at han holder et bra nivå i år også.
Det er hans femte førstebestigning av ruter gradert 9 eller mer, og det er en imponerende liste.
Her er et forsøk på en oversikt.
8c: Fraulein, Kvam, 2010
8b+: Atom Vinter Bersagel, 2009
8b: Stjernekrig Kvam, 2011
Hardt Regn, Snøveggen utenfor Sandnes, 2009
Skambankt, Snøveggen, 2009
(kilde; scorecard, 8a.nu)
søndag 5. juni 2011
Notert: Therese buldrer hardt "down-under" og yngste bestigning av Pump
Therese Johansen har blogget om starten på en klatretur til Rocklands i Sør-Afrika, og de første dagene har hun lagt to nye 8A-buldre til sin allerede imponerende liste på totalt 14 buldre på 8A eller hardere.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
Det er vel mulig det kommer mer her framover.
Heller ikke her er det noen fare for at hun overdriver gradene. Hun har oppført de to buldernes grader som "softe" på sitt scorecard på 8a.nu, og følger dermed opp sin stramme graderingspolicy. Blant annet satte hun 8A+ på bulderen på Vingsand som hun gikk i mai, mens førstebestigeren satte den i 8B.
Slenger også på at Martin Skaar Olslund nylig gikk Pump Fiction på Fetsund-klippen, og jeg tror det er som yngstemann som 18-åring. Den er opprinnelig gradert 8b+ (eller norsk 9/9+), og var en av de to første rutene på den graden i 1995. Tro på mirakler på Hell var den andre. Han stiller forsåvidt spørsmålstegn ved graderingen på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den.
Han gikk også Electric avenue¨på Skëlefjell (grad 9- eller 9-/9), en av de fineste boltelinjene i Bohuslän, og som før omtalt Kalashnikov (grad 9) i Sørkedalen. Og det var i eksamenstiden, så det blir spennende å se hva ferien bringer.
Et år yngre Tarjei Hamre fra Trondheim klatrer hardt i år også, og har nettopp gått Par Teutatis (grad 8a+) på Hell og tidligere i våres en bulder gradert 8A+ og noen flere harde på Vingsand.
onsdag 1. juni 2011
Magnus Midtbø brettet ut i Dagens Næringsliv og på video
Vår verdensstjerne får solid omtale på fronten og over to sider i avisens trenings-del torsdag 1. juni. Morsomt, og en stort sett fin sak også for oss som er litt mer enn middels interessert i dette.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
Synd at den første setningen i avisen er ruskende gal: "Magnus Midtbø har vunnet det som er av internasjonale klatrekonkurranser."
Og helt der er han vel ikke ennå, tiltross for alle de imponerende resultatene.
Her er en video de har laget i tilknytning til reportasjen.
mandag 30. mai 2011
Nytt buldrefelt i hule i Røyken, Enden av regnbuen
I Røyken har noen sterkinger fått fram en rekke nye buldre den siste uka, på det nye buldrefeltet som omtales som Storhella og Enden av regnbuen. Bulderne ligger litt nord for Røyken stasjon, med andre ord ikke så langt unna Hyggen og Lahell litt inni landet, for de som ikke er mer kjent enn som så på de kanter. Og for de som er ekstra kjent, så ligger den ikke så langt fra buldringen på Luftfartsverkets parkering, en drøy kilometer på den andre siden av riksvei 23
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
Her ligger det en fører på et nytt buldrenettsted ,Wikibulder - som er en internasjonal side hvor det foreløpig er fører for dette stedet og et par steder i og utenfor Fredrikstad.
Foreløpig er det gått et drøyt dusin problemer i den store hula og på veggene og steinene rundt, og ifølge føreren er det rom for mye mer for de som tar med seg børste og pågangsmot. De hardeste er signert Morten Gulliksen og går opp til grad 8a, mens Stian Christophersen, har gått en gradert 7C.
Her er et bilde av hula jeg fant på nettet:
Dette ser ut til å være et interessant tilskudd til buldringen vest for Oslo, ved siden av de etablerte feltene på Kolsås, Vardåsen, det litt puslete ved parkeringen til Luftsfartsverket, samt de som ligger bortenfor Drammen (800 meteren og Solbergåsen).
søndag 29. mai 2011
Barne- og ungdomsklatrekonkurranse med 55 deltakere
Det var imponerende mange barn og unge i alderen 8-15 år på klatrekonkurransen som Oslo klatreklubb arrangerte i går. Topptaukonkurransen viste tydelig at klatring er blitt rimelig stort blant mange unge, siden det heller ikke er alle unge som liker å konkurrere i klatring.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
Her er veldrevne Oslo klatreklubb sin første nettsak på lørdagens stevne, og som vanlig vil vel fotografen Ulf Hansen sørge for at de gode bildene han tar fra OKK-arrangementene blir lagt ut etterhvert
Det er vel den eneste konkurransen i år for det sentrale østlandsområdet, og den samlet klatrebarn og interesserte foreldre med og uten klatrebakgrunn fra hele Østlandet. Også fra steder som har langt dårligere klatrevegger- og treningsmuligheter enn Klatreverket og Vulkan som nærmeste nabo.
Hvis jeg forstod det rett på de to vanskeligste klassene, så var de beste i ei 15 år gammel jente fra Østerdalen og ei 12 år gammel jente fra Fetsund i klassen under. Der er det ikke flusst med jevnaldrende klatrere og store innendørsvegger, men det veies alltid opp av hvor ivrig man er som person og i klubben.
For de to lettere klassene ble det ikke kåret vinnere, og det er vel like greit. I den klassen hvor jeg var sikrer og dommer og ivrig pappa, så kom vel mer enn halvparten av de over 20 deltakerne opp begge kvalifiseringsrutene og finalen. Den siste var 14 meter høy, lett overhengende, og gradert rundt 6-. At så mange kom opp rutene, gjorde det til en hyggelig opplevelse for de aller fleste. Og så er det søtt når 10-12 åringer mener ruteskruerne har skrudd for lette ruter, og mener kvalifiseringsruta gradert 5+ bare var 4+. Det er altfor mange motsatte eksempler på ruter skrudd for barn som har for lange strekk og harde flytt.
Hvis man ser litt rundt i Klatre-Norge, så er det flere steder som har etablerte konkurranser for unge. Rundt Mjøsa og i Nord-Norge har jeg ihvertfall sett det gjennomført.
Slik sett henger den største klatreregionen i Norge, med de beste anleggene og største klubbene, langt etter.
All ære til Oslo Klatreklubb og Klatreverket som tar jobben med å organisere et slikt arrangement, for andre året er det vel. Og kanskje burde det smitte til Kolsås klatreklubb m/Vulkan klatresenter og kanskje et par andre steder (Holmen?), slik at det ble mulig å lage en uformell cup hvor unge fikk anledning til å møtes og bli ivrige på denne typen arrangementer.
lørdag 28. mai 2011
Bjørn-Eivind Årtun gikk superrisslinja på Lier.
Endelig ble den lange og flotte risslinjen på Askfjell besteget av Bjørn-Eivind Årtun. Det er en av de lengste og mest imponerende linjene gått på naturlige sikringer på Østlandet. Steepstone skriver at linjen har fått graden 9-.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Lagt til tirsdag: Her er forøvrig Bjørn-Eivinds blogg om bestigningen på Norrøna sine hjemmesider
Bjørn-Eivind har prøvd på linja litt til og fra de siste årene mellom de lange alpinturene, og det er 45-åringens hardeste kilerute. Selv om han har markert seg mest som superalpinist, så har han også gått harde kileruter som Rett lett på Häller og førstebestigningene av den superflotte Ibens bok på Ulorna og Dynamo på Galgberget.
Jeg tror det gir Østlandets andre rute på denne graden, med Daddas dødsangst på Rolfsøy, gått av Klaus Øiseth for noen år siden, som den andre så harde naturlig sikrede ruten. Dessverre har det vært mest fokus på å borebolte linjer Østlandet, samt at det er færre naturlige sikrede linjer her enn sør for svenskegrensa i Bohuslän.
Ruten er synlig for alle som vil se den på vei ned Lierbakkene, i venstre kant av det store Askfjellet på den andre siden av Lierdalen, men selve klippen er lite besøkt sammenlignet med den etterhvert etablerte harde sportsklatreklippen Bergflødt. Den har jevnt over vært stengt fram til august på grunn av hekkende fugler, men i år var det visstnok ikke det.
Som en kuriøs episode, så må det nevnes at Bjørn-Eivind etter et besøk på klippen på høsten for fire år siden også reddet en liten falkunge som hadde ramlet ut av redet og var forlatt, og som takket være Fuglehjelpen fikk et nytt liv som vaktfugl mot småfugl på Gardermoen flyplass.
Ny nier fra Hannah Midtbø - flest harde bestigninger i år
Hannah Midtbø utnyttet den siste uka bra på sitt lange opphold i Spania, og gikk en ny nier-rute for et par dager siden ifølge scorekardet hennes på 8a.nu. Ruta Espirit Rebeld er en lang og bratt sak i Rodellar, og ifølge 21-åringens egen beskrivelse en "soft" nier. "Men med fantastisk klatring, så hvem bryr seg".
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
Dermed har hun gått tre niere de siste to månedene.
(Men det er et lite stykke igjen til supersvensken Malin Holmberg, som har gått et halvt dusin ruter på samme graden de siste årene).
Hannah gikk også tre 8a+ ruter så langt i mai, og noen til før i år. Deter ingen andre norske klatrere (som jeg kjenner til) som har gått flere ruter på niertallet i år. Selv ikke hennes bror Magnus, hvis han ikke har klatret masse utendørs i skjul da.
En annen imponerende kvinneklatrer er Maria Davies Sandbu, som rapporterer at hun gikk Selbuvuddu på Hell denne uka. Det er grad 9-/9, og den andre på denne graden som tenåringsklatreren fra Trondheim har gått - og det midt i eksamenstiden.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)