Colin Haley har noen fine bilder på bloggen sin fra en tur han gjorde opp østpillaren på Torre Egger. På toppen møter de tilfeldigvis Ole Lied og Bjørn-Eivind Årtun når de er på toppen av sin førstebestigning av den nye ruta på sørveggen som jo har blitt en av årets største alpinnyheter.
Haley har tidligere klatret mye med Årtun, blant annet i Alaska med den svært kjente førstebestigningen av Dracula på Mount Foraker.
lørdag 31. desember 2011
Årsoppgjør på bloggen (og takk for 56000 besøk)
I mangel av store eller små klatreprestasjoner som jeg kjenner til, så får jeg bruke en rolig morgen med barna foran Barne-TV til å oppsummere et år på denne bloggen. Takk til alle som har besøkt den, og ikke minst takk til dere som har vært hyggelige og kommentert eller sagt fra om små og store hendelser som har gjort denne bloggen mer interessant og ikke minst fjernet feil og økt kvaliteten.
Her er en liten bloggårsgjennomgang.
- Gjennom året har det blitt 56000 besøk på denne bloggen. Ihvertfall med et normalt besøk for i dag. Flest besøk var det i siste septemberuka, med 2000 besøk (akkurat), da denne bloggen var først ute med å fortelle om boltekuttingen på Electric Avenue og at Jakob Heber Norum hadde gått Pump fiction som 15-åring.
- Totalt sier Google analytics at det har vært 14154 unike besøkende. Det siste tallet er jeg litt usikker på da mange sletter coockiene gjennom året, som Google bruker for å måle besøkende.
- Flest besøk på en enkelt dag var det 20, juni da 472 personer var innom bloggen dagen etter at jeg blogget om Eirik Birkelund Olsens repetisjon av Fryktelig i tvil, norges første 8c. Den nest-best besøkte dagen er 18. oktober, etter TV-programmet om Magnus Midtbø som imponerte så mange og gjorde at mange googlet om han. Ellers er det kuttingen av boltene på Electric Avenue, og nyheten om at Hannah Midtbø ble første nordiske kvinne til å gå 8c som har skapt mest besøk på en dag. Buldre-NM ga mye trafikk en ellers døll mandag i november, og nyheten her om den fantastiske alpinprestasjonen til Bjørn-Eivind Årtun og Ole Lied i Patagonia denne uka sørget for at det også ble lest endel om en kald bestigning.
- Totalt har det blitt 236 blogginnlegg gjennom året, inkludert denne. Så sant det ikke dundrer inn noe nytt verd å skrive om.
- Blogginnlegget som har blitt lest av flest er ikke noen av de overnevnte sakene, men en evergreen bloggpost om klatring i Bohuslän som jeg lagde i 2010 og som daglig får besøk fra google-søk. Oversikten over de mest aktive klatrebloggerne i Norge får også jevnt besøk fremdeles halvannet år etter at den ble laget.
- Det har også vært en hygglig utvikling i antall besøk, fra 1810 i januar til 7150 i oktober. Jeg har hatt et aktivt år med blogging i ledige stunder (ha-ha-ha), og det er hyggelig å se at det er interesse for en blogg som dette som har ambisjoner om å være både rask og rimelig reflektert om det som skjer i Klatre-Norge og tildels Sverige (hytte i Bohuslän forplikter).
Godt nyttår.
fredag 30. desember 2011
Ny 9a-bestigning av Magnus Midtbø
På sin gode blogg kommer meldingen fra Magnus Midtbø om bestigningen av Directa open Your mind, grad 9a, i Spania. Det er den andre på kort tid, og han brukte litt lengre tid på den enn ventet, skriver han.
Ruten ligger i den samme hulen som 9a-ruta han gikk for litt siden, Fuck the system, i Santa Linya i det nordøstlige hjørnet av det som for tiden er verdens fremste destinasjon for hard sportsklatring. Samme sted ligger 9a+ ruta La Novena Enmienda, som Magnus gikk i 2008.
Den siste opplysningen har jeg fra det italienske klatrenettstedet Planet Mountain, som også har fått med seg Magnus sine to harde bestigninger. (Det er ikke ofte norske klatrere har de to øverste toppnyhetene, men samme nettsted har også slått opp den nye superlinja på Torre Egger til Bjørn Eivind Årtun og Ole Lied)
Dette er vel den femte bestigningen hans på denne graden eller hardere de siste årene, og bare det at det nesten er blitt en vanlig hendelse viser hvilken fantastisk klatrer Norge er så heldige å ha i disse årene.
Han melder også at han gikk en grad 8b onsight.
Ruten ligger i den samme hulen som 9a-ruta han gikk for litt siden, Fuck the system, i Santa Linya i det nordøstlige hjørnet av det som for tiden er verdens fremste destinasjon for hard sportsklatring. Samme sted ligger 9a+ ruta La Novena Enmienda, som Magnus gikk i 2008.
Den siste opplysningen har jeg fra det italienske klatrenettstedet Planet Mountain, som også har fått med seg Magnus sine to harde bestigninger. (Det er ikke ofte norske klatrere har de to øverste toppnyhetene, men samme nettsted har også slått opp den nye superlinja på Torre Egger til Bjørn Eivind Årtun og Ole Lied)
Dette er vel den femte bestigningen hans på denne graden eller hardere de siste årene, og bare det at det nesten er blitt en vanlig hendelse viser hvilken fantastisk klatrer Norge er så heldige å ha i disse årene.
Han melder også at han gikk en grad 8b onsight.
torsdag 29. desember 2011
Årtun og Lieds nye rute døpt "årets linje" i Patagonia
Bjørn-Eivind Årtun og Ole Ivar Lied sin nye rute på Torre Egger får solid ros av klatrenettstedet Pataclimb. Der omtales ruten i dag, og den har fått beskrivelsen Kongelinje, og som en svært stolt og unik linje opp en av de sprøeste og mest imponerende isformasjonene i området.
Pataclimb drives av Patagonias fremste alpinist, og kanskje en av verdens beste, argentiske Rolando Garabotti. Så det er mer enn en tilfeldig klatreblogger fra Drammen som har latt seg imponere av bestigningen.
Beskrivelsen i Pataclimb gir en solid omtale av den bratte klatringen og utstyret den involverer.
"In sport climbing Chris Sharma has used the term “King Line” to describe beautiful lines that stand out because of their unique appeal. This is most definitely the alpine ice version of a Sharma “King Line”, står det i omtalen av ruta.
Her er et bilde av ruta fra Pataclimb.
Pataclimb drives av Patagonias fremste alpinist, og kanskje en av verdens beste, argentiske Rolando Garabotti. Så det er mer enn en tilfeldig klatreblogger fra Drammen som har latt seg imponere av bestigningen.
Beskrivelsen i Pataclimb gir en solid omtale av den bratte klatringen og utstyret den involverer.
"In sport climbing Chris Sharma has used the term “King Line” to describe beautiful lines that stand out because of their unique appeal. This is most definitely the alpine ice version of a Sharma “King Line”, står det i omtalen av ruta.
Her er et bilde av ruta fra Pataclimb.
onsdag 28. desember 2011
Bjørn-Eivind Årtun og Ole Lied med førstebestigning av Torre Egger i Patagonia på juleaften
På tampen av året kom en av årets alpinprestasjoner. De to Patagonia-veteranene (i norsk sammenheng) Årtun og Lied gikk en ny mikslinje opp sydveggen på Torre Egger (2850 meter).
Torre Egger regnes som den kanskje vanskeligste toppen i Patagonia, et av mest kjente alpinområder med noen av de teknisk sett vanskeligste toppene i verden. Jeg tror ingen norske har vært på toppen før. Bjørn-Eivind melder at de to gikk inn Torredalen på juleaften og brukte to dager på den nye ruta som går via Col de la Verdad (Col of Conquest) og rett opp sydveggen. Årtun kaller det spennende, bratt og tildels overhengende klatring.
Dette er andre gang sydveggen blir klatret, og ruta går felles i starten og skiller lag fra skaret mellom de to toppene og går opp toppveggen omlag hundre meter til venstre for førstebestigerne Dononi og Bragg sin rute til toppen for bare 35 år siden. Årtun og Lied sin rute blir den syvende eller åttende ruten til toppen, Her er et bilde av veggen.
De andre rutene er i hovedsak gått av noen av verdens fremste alpinister som har vært i Patagonia.
Årtun har hatt ruten i tankene siden han gjorde sitt solide raid i Patagonia for to år siden og blant annet gjorde en rask bestigning av vestveggen på den mer kjente nabotoppen Cerro Torre.
Ole Lied gjorde også seg bemerket den sesongen med en førstebestigningsvariant av Cerro Torre sammen med Trym Sæland, den såkalte korketrekkerruta som gjorde det mulig med en tilnærmet boltefri bestigning av fjellet som unngikk den beryktede boltestigen på Compressorruta.
Dette gjør også Årtun til en av de få som har klatret de tre store toppene Cerreo Torre, Fitzroy og Torre Egger. Ole Lied har også klatret flotte ruter på alle tre fjellene, men avsluttet den imponerende bestigningen av Nordpillaren på Fitzroy der ruta slutter, men under toppen, på grunn av dårlig vær.
Mens Årtun har blitt kjent internasjonalt de siste årene for sine mange støtende og raske bestigninger, så har Ole Lied klatret noe mer anonymt til tross for flotte bestigninger i Alaska, på Blåmannen og på sensommeren en førstebestigning av en ny storveggsrute i Karakoram i Pakistan.
Torre Egger regnes som den kanskje vanskeligste toppen i Patagonia, et av mest kjente alpinområder med noen av de teknisk sett vanskeligste toppene i verden. Jeg tror ingen norske har vært på toppen før. Bjørn-Eivind melder at de to gikk inn Torredalen på juleaften og brukte to dager på den nye ruta som går via Col de la Verdad (Col of Conquest) og rett opp sydveggen. Årtun kaller det spennende, bratt og tildels overhengende klatring.
Dette er andre gang sydveggen blir klatret, og ruta går felles i starten og skiller lag fra skaret mellom de to toppene og går opp toppveggen omlag hundre meter til venstre for førstebestigerne Dononi og Bragg sin rute til toppen for bare 35 år siden. Årtun og Lied sin rute blir den syvende eller åttende ruten til toppen, Her er et bilde av veggen.
De andre rutene er i hovedsak gått av noen av verdens fremste alpinister som har vært i Patagonia.
Årtun har hatt ruten i tankene siden han gjorde sitt solide raid i Patagonia for to år siden og blant annet gjorde en rask bestigning av vestveggen på den mer kjente nabotoppen Cerro Torre.
Ole Lied gjorde også seg bemerket den sesongen med en førstebestigningsvariant av Cerro Torre sammen med Trym Sæland, den såkalte korketrekkerruta som gjorde det mulig med en tilnærmet boltefri bestigning av fjellet som unngikk den beryktede boltestigen på Compressorruta.
Dette gjør også Årtun til en av de få som har klatret de tre store toppene Cerreo Torre, Fitzroy og Torre Egger. Ole Lied har også klatret flotte ruter på alle tre fjellene, men avsluttet den imponerende bestigningen av Nordpillaren på Fitzroy der ruta slutter, men under toppen, på grunn av dårlig vær.
Mens Årtun har blitt kjent internasjonalt de siste årene for sine mange støtende og raske bestigninger, så har Ole Lied klatret noe mer anonymt til tross for flotte bestigninger i Alaska, på Blåmannen og på sensommeren en førstebestigning av en ny storveggsrute i Karakoram i Pakistan.
fredag 23. desember 2011
Norske førstebestigninger av topper i Pamir
Glenn Edvardsen og Joakim Pedersen førstebesteg i sommer flere topper fjellkjeden Pamir i Tadjikistan.
Infoen kommer litt seint, men slik er det med beskjede klatrere som ikke stikker seg fram i tide og utide.
Her er litt info jeg har klart å hale ut av den svært aktive og gode alpinisten, som blant annet er en av de få som har gått nordveggen på Grande Jorasses og den fine ruta MacIntyre/Colton om vinteren. Den unge alpinisten i begynnelsen av 20-årene har også vært en svært ivrig buldrer, og for noen år siden var han den kanskje beste mellomdistanseløperen i sin årsklasse. Godt trent med andre ord.
Tilbake til Glenns egne opplysninger om turen:
Kort om turen til Pamir i sommer:
Fra 20. juli til 21. aug var jeg og Joakim Pedersen i Pamir, Tadjikistan. Målet med turen var rett og slett å gjøre nye alpine ruter i et lite besøkt området.
Ideen kom fra en russer jeg møtte i Chamonix vinteren samme år.
Shakdahara range, sør i Tajikistan var området vi klatret i.
Ruter vi gikk;
Førstebestigning av pik 5617 - via norveggen. D, 1400m, 70/80 degrees
Førstebestigning av pik 5107 - via Vestryggen.
Og 2 etablerte russiske ruter på Pik Karla Marks.
Et artig området med mye potensiale.
Skriver altså Glenn. Takk for infoen.
Her er et kart fra Shakdahara-området, som omtales som det sørvestlige Pamir.
Her er en artikkel fra Alpine Club fra en ekspedisjon i området i 2006
Ellers er ikke Pamir det mest besøkte fjellområdet, men da det fantes et Sovjet og det var langt mer komplisert å få klatret i Himalaya, så var endel norske klatrere i Pamir og klatret de høyeste toppene opp til drøyt 7000 meter i opplegg organisert av det sovjetiske klatreforbundet.
Infoen kommer litt seint, men slik er det med beskjede klatrere som ikke stikker seg fram i tide og utide.
Her er litt info jeg har klart å hale ut av den svært aktive og gode alpinisten, som blant annet er en av de få som har gått nordveggen på Grande Jorasses og den fine ruta MacIntyre/Colton om vinteren. Den unge alpinisten i begynnelsen av 20-årene har også vært en svært ivrig buldrer, og for noen år siden var han den kanskje beste mellomdistanseløperen i sin årsklasse. Godt trent med andre ord.
Tilbake til Glenns egne opplysninger om turen:
Kort om turen til Pamir i sommer:
Fra 20. juli til 21. aug var jeg og Joakim Pedersen i Pamir, Tadjikistan. Målet med turen var rett og slett å gjøre nye alpine ruter i et lite besøkt området.
Ideen kom fra en russer jeg møtte i Chamonix vinteren samme år.
Shakdahara range, sør i Tajikistan var området vi klatret i.
Ruter vi gikk;
Førstebestigning av pik 5617 - via norveggen. D, 1400m, 70/80 degrees
Førstebestigning av pik 5107 - via Vestryggen.
Og 2 etablerte russiske ruter på Pik Karla Marks.
Et artig området med mye potensiale.
Skriver altså Glenn. Takk for infoen.
Her er et kart fra Shakdahara-området, som omtales som det sørvestlige Pamir.
Her er en artikkel fra Alpine Club fra en ekspedisjon i området i 2006
Ellers er ikke Pamir det mest besøkte fjellområdet, men da det fantes et Sovjet og det var langt mer komplisert å få klatret i Himalaya, så var endel norske klatrere i Pamir og klatret de høyeste toppene opp til drøyt 7000 meter i opplegg organisert av det sovjetiske klatreforbundet.
torsdag 22. desember 2011
Klatrecup for barn på Østlandet
I januar starter den første klatreturneringen for barn og ungdom på Østlandet. 28. januar starter det opp på Holmen klatresenter i Asker, og deretter er det en konkurranse på Klatreverket og på Vulkan i henholdsvis mai og september.
All ære til klatreklubbene og klatreanleggene som tar jobben med å organisere dette for de mange barna som etterhvert klatrer mer eller mindre organisert.
Oslo klatreklubb har gjort det i våres og i fjor med tau, og for en drøy uke siden var det også en buldrekonkurranse for de unge som klubben arrangerte på Verket.
Kanskje kan det også øke interessen hos de yngste til å delta i mer nasjonale konkurranser, for bortsett fra de to aller beste utøverne Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum, som tok henholdsvis 3 og 4 plass i årets Junior-VM, så har ikke resultatene alltid vært så mye å skryte av for det sentrale østlandsområdet hvor en tredel av befolkningen bor. Det har vært andre klatremiljøer som har tatt de fleste premiene.
Det har også vært flere konkurranser og mer organiserte klubber i resten av landet, så det er kanskje en sammenheng. Uansett blir det spennende å se om dette får flere interessert i å satse litt på klatring.
All ære til klatreklubbene og klatreanleggene som tar jobben med å organisere dette for de mange barna som etterhvert klatrer mer eller mindre organisert.
Oslo klatreklubb har gjort det i våres og i fjor med tau, og for en drøy uke siden var det også en buldrekonkurranse for de unge som klubben arrangerte på Verket.
Kanskje kan det også øke interessen hos de yngste til å delta i mer nasjonale konkurranser, for bortsett fra de to aller beste utøverne Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum, som tok henholdsvis 3 og 4 plass i årets Junior-VM, så har ikke resultatene alltid vært så mye å skryte av for det sentrale østlandsområdet hvor en tredel av befolkningen bor. Det har vært andre klatremiljøer som har tatt de fleste premiene.
Det har også vært flere konkurranser og mer organiserte klubber i resten av landet, så det er kanskje en sammenheng. Uansett blir det spennende å se om dette får flere interessert i å satse litt på klatring.
Stoppet av dårlig vær på ny Sydpolen-bestigning
Det ble ingen ny klatrerute i Sydpolen for Robert Caspersen, Ivar Tollefsen og Trond Hilde i år. De har den siste måneden vært på Sydpolen for å klatre en ny rute på Ulvetanna. Mye dårlig vær og andre utfordringer gjorde at de måtte snu, skriver Norrøna på sin blogg.
Her skriver Robert på bloggen hvorfor de nå gjør en ny tur til dette spennende klatreområdet, og om ruten de skulle prøvd på, på den samme toppen som de har gått to store ruter tidligere.
Mens det har vært mye oppmerskomhet rundt 100 års jubileet for Amundsens tur til Sydpolen, med tilhørende turer og markeringer av statsminister Jens Stoltenberg, så har det vært litt mindre oppmerksomhet på den fjerde store klatreturen til Tollefsen og Caspersen til området. Forsåvidt naturlig nok, siden Amundsen står der støtt med sin tur.
Men samtidig er det et spennende kapitel av norsk polarhistorie som Tollefsen har organisert og klatret med Caspersen på disse turene, hvor Hilde har vært med på flere av dem. Det har også andre klatrere.
Turene som Tollefsen startet med i 1993-94, har i praksis åpnet kontinentet for krevende teknisk klatring. Da førstebesteg de to og Sjur Nesheim Ulvetanna, og det ble gjort en drøss med førstebestigninger av et relativt stort lag med klatrere. Det ble også laget en bok og masse malerier av Vebjørn Sand sørget for en høy medieprofil.
Før disse vanskelige bestigningene av imponerende bratte fjell var klatring i Antarktis stort sett synonymt med snøvassing og litt lettere alpinklatring (hvis jeg ikke er helt feil informert). Tollefsens første tur dokumenterte noen av de mer imponerende fjellformasjonene, og det var banebrytende turer til det mest isolerte klatreområdet i verden. Etter denne turen har flere av de mest profilerte klatrerne på dette området fulgt etter, som blant annet resulterte i en svært eksklusiv coverstory i 1998 i National Geographic. De mest kjente tyske alpinistene og skarpklatrerne Huber-brødrene har også gått en rute på Ulvetanna, og det har vært kjente klatrere fra flere andre land i området.
Caspersen og Tollefsen gjorde også en spennende tur noen år senere hvor de blant annet førstebesteg den bratte og krevende toppen Rondespiret, sammen med Håkon Staver og Aslak Aastorp, som også resulterte i en fin bok om en vindfull klatretur. Og i 2006 klatret de to, sammen med Trond Hilde og Stein-Ivar Gravdal, en ny rute på den bratte nordveggen.
Så selv om det ikke ble noen ny bestigning nå, så har pionerinnsatsen til Tollefsen og Caspersen blitt et spennende kapitel i norsk polarhistorie.
mandag 19. desember 2011
Storebror Magnus MIdtbø går 9a på andre dagen
Skriver han på bloggen sin.
Dette er ikke den hardeste ruten han har gått, men den raskeste bestigningen av en så hard rute. Han ble virkelig verdenskjent i klatremiljøet da han ble en av de få som klatret grad 9b.
Dermed har det vært et godt døgn for familien Midtbø, siden lillesøster Hannah ble den første kvinnen i Norden til å gå grad 8c.
Dette er ikke den hardeste ruten han har gått, men den raskeste bestigningen av en så hard rute. Han ble virkelig verdenskjent i klatremiljøet da han ble en av de få som klatret grad 9b.
Dermed har det vært et godt døgn for familien Midtbø, siden lillesøster Hannah ble den første kvinnen i Norden til å gå grad 8c.
De utvalgte ni på 9+ (eller 8c-listen)
Her er den korte listen over stort sett konfirmerte 8c-klatrere i Norge, som nå har fått sitt første kvinnelige medlem.
Robert Caspersen, Fryktelig i tvil, førstebestigning, 1998
Sindre Sæther, Cous cous 8c, el chorro 2004Magnus Midtbø, 2005
Torstein Eide, Flykræsj, førstebestigning, Hell, 2006
Stein Gunnar Grastveit, L´espiadimonis, Margalef i Spania, 2010
Stian Christophersen, Shantaram, førstebestigning, 2010
Lars Ole Gudevang, Fraulein, Kvam, 2010
Eirik Birkelund Olsen, Fryktelig i tvil, første repetisjon, 2011
Hannah Midtbø, Fabelita, Santa Linya, Spania, 2011
Det er et par andre bestigninger som ligger i grenselandet, men jeg gjør det enkelt her.
Er den upresis eller mangler noe, eller tar feil, nøl ikke med å legg inn en kommentar.
Robert Caspersen, Fryktelig i tvil, førstebestigning, 1998
Sindre Sæther, Cous cous 8c, el chorro 2004Magnus Midtbø, 2005
Torstein Eide, Flykræsj, førstebestigning, Hell, 2006
Stein Gunnar Grastveit, L´espiadimonis, Margalef i Spania, 2010
Stian Christophersen, Shantaram, førstebestigning, 2010
Lars Ole Gudevang, Fraulein, Kvam, 2010
Eirik Birkelund Olsen, Fryktelig i tvil, første repetisjon, 2011
Hannah Midtbø, Fabelita, Santa Linya, Spania, 2011
Det er et par andre bestigninger som ligger i grenselandet, men jeg gjør det enkelt her.
Er den upresis eller mangler noe, eller tar feil, nøl ikke med å legg inn en kommentar.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)