I debatten om LOs formålsparagraf og Edda-avisene sine tradisjonelle konservative formålsparagrafer er det litt morsomt å se hvordan de konservative høyborgene har utviklet seg. For i helgen skrev både Drammens Tidende, Tønsberg Blad og Varden kritiske artikler om A-pressens sosialdemokratiske formålsparagraf (men ikke nødvendigvis negativt om a-pressen som aviseier).
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
mandag 8. september 2008
Beste norske klatre-plassering - Magnus Midtbø selvsagt
Magnus Midtbø kom på tredjeplass i Arco Rock Master på onsight-konkurransen og femteplass etter onsight og arbeidsruten. Arco er kanskje verdens mest prestisjetunge konkurranse ved siden av VM, hvor bare de aller beste får delta. Onsight er den mest imponerende prestasjonen, hvor han kom etter de to spanjolene Usiobiaga og Puigblanque og foran to tidligere verdensmestre.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
Magnus skal selv få vurdere om dette er den største konkurranseprestasjonen eller ikke, men det er ikke lett å finne en bedre plassering i et bedre felt, junior-gullet i vm og førsteplassen i Dima rockmaster i Spania i våres tiltross. Resultatet følger opp gode finaleresultater i Chamonix og Kina tidligere i og før sommeren.
Legg på repetisjonen av Kinematix (9a) i august, den tredje på dette nivået, så tegner det til nok en sesong som overgår alt det norske klatrere har prestert internasjonalt noen gang tidligere.
Så er nok andreplassen på konkurransen som åpnet klatreanlegget på Skarvann utenfor Risør heller et unntak.
Dermed er det ingen dårlig helg for norske toppidretsutøvere som heter Magnus, siden sjakkfenomenet Magnus Carlsen ble nummer en på verdensrankingen i sjakk.
fredag 5. september 2008
En blåveis fra Buskerud-velgerne
Drammens Tidendes meningmåling for Buskerud viser at det politiske landskapet har endret seg kraftig ett år før valget. De rødgrønne partiene går tilbake, og vil miste lokale mandater Jens Stoltenberg ikke har råd til å tape for å beholde makt.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Målingen Sentio har utført for Drammens Tidende er den første partimålingen for hele Buskerud på lang tid, og er så omfattende at den bør gi et godt bilde et år før valget. Den bekrefter landstrenden: De rødgrønne sliter. Frp gjør det bra, og får et mandat til. Høyre står på stedet hvil, men kniper andremandatet som gikk tapt i stortingsvalget i 2005.
Målingen viser igjen at Buskerud er en god politisk temperaturmåler. Men på et vesentlig område går trenden lengre i Buskerud enn i resten av landet. Her ville det blitt rent flertall for Høyre og Frp hvis gallup hadde vært valg, til tross for at Ap holder stand som største parti. Et så blått flertall ble det også i Drammen kommune etter kommunevalget for ett år siden. Et så blått flertall for hele landet har vi bare sett på noen få målinger. På samme vis er det spesielt at de andre partiene blir politiske dverger i forhold til de tre store.
Samtidig er det ikke sikkert endringene blir så kraftige. Ap er det største partiet i fylket, i motsetning til hva et snitt av målingene viser på riksplan. Tredjemandatet sitter relativt trygt. Halvparten av velgerne partiet har mistet har satt seg på gjerdet, mens nesten halvparten har gått til Frp. Endel av de usikre kan partiet vinne tilbake i året som kommer.
Alt tyder på at Frp gjør et enda bedre valg nå enn rekordresultatet for tre år siden. Men fjerdeparten av de nye velgerne kommer fra hjemmesittergruppen, og kan som før være troende til å bli der på valgdagen. Det kan gjøre valget litt mer spennende enn det gallupene kan tyde på.
I tillegg vil regjeringspartiene klinke til framover, slik Ap startet denne uken med asylinnstramming og samferdselsmilliarder. Men erfaringen er også at velgerne stort sett har gjort seg opp sin mening, og at høyre- og venstresiden i sum vil ende opp i nærheten av det resultatet som målingen i dag viser.
Hva er formålet med å mene noe for A-pressen og Edda
Det er en offentlig debatt om Drammens Tidende skal få nye eiere, selv om eierne Edda Media strengt tatt ikke er til salgs og det ikke har kommet noen bud. Men det har skapt en debatt om store aviskonsern bør ha en politisk slagside. Svaret er nei.
A-pressen har en formålsparagraf som bygger på arbeiderbevegelsens verdier. Dette står i kontrast til Drammens Tidende og mange Edda-aviser, som har hatt en konservativ forankring. Et eierskifte som innebære A-pressen vil sikkert oppleves litt merkelig for alle som husker motsetningene mellom denne avisen og Fremtiden, som A-pressen var hovedeier av og la ned for snart åtte år siden.
Men i praksis er dette endret nå. Knapt noen lokalavis står for en klar politisk retning nå. Det viktigste for oss er å passe på lokalsamfunnene. Før abonnerte avisene på et politisk parti som kunne splitte den fra halve lokalsamfunnet. Nå er det en utfordring å få mange aviser til å mene noe i det hele tatt. Ikke alle ønsker så sterkt som Drammens Tidende å bidra på ulike vis til en levende lokal samfunnsdebatt.
På samme vis driver aviseierne i Norge etter de samme økonomiske prinsipper. Det har til nå ikke vært noen forskjell i forhold til krav til bemanning og lønnsomhet mellom våre eiere, det daværende Orkla og LO-dominerte A-pressen. Det viste vel også nedleggelsen av Fremtiden.
Det er heller ingen forskjell på norske aviseiere i forhold til hver enkelt avis sin redaksjonelle uavhengighet. Det gjelder selvsagt også A-pressen i sitt eierskap av blant annet den gamle Høyreavisen Ringerikes Blad på Hønefoss.
Det finnes noen rester i A-pressen som lukter gamle dager: LO-toppene som sitter i styret. Den lille fløy i A-pressen hvor to redaktører skriver kommentarer som avisene kan bruke. Og så er det formålsparagrafen. Den bør bort, uavhengig av forholdet til Edda. Ikke har den noen praktisk betydning. En mindre politisk motivert formålsparagraf fjerner også den lille usikkerhet om uavhengigheten til A-pressen overfor sin hovedeier LO, og dermed også det statsbærende Arbeiderpartiet.
A-pressen har en formålsparagraf som bygger på arbeiderbevegelsens verdier. Dette står i kontrast til Drammens Tidende og mange Edda-aviser, som har hatt en konservativ forankring. Et eierskifte som innebære A-pressen vil sikkert oppleves litt merkelig for alle som husker motsetningene mellom denne avisen og Fremtiden, som A-pressen var hovedeier av og la ned for snart åtte år siden.
Men i praksis er dette endret nå. Knapt noen lokalavis står for en klar politisk retning nå. Det viktigste for oss er å passe på lokalsamfunnene. Før abonnerte avisene på et politisk parti som kunne splitte den fra halve lokalsamfunnet. Nå er det en utfordring å få mange aviser til å mene noe i det hele tatt. Ikke alle ønsker så sterkt som Drammens Tidende å bidra på ulike vis til en levende lokal samfunnsdebatt.
På samme vis driver aviseierne i Norge etter de samme økonomiske prinsipper. Det har til nå ikke vært noen forskjell i forhold til krav til bemanning og lønnsomhet mellom våre eiere, det daværende Orkla og LO-dominerte A-pressen. Det viste vel også nedleggelsen av Fremtiden.
Det er heller ingen forskjell på norske aviseiere i forhold til hver enkelt avis sin redaksjonelle uavhengighet. Det gjelder selvsagt også A-pressen i sitt eierskap av blant annet den gamle Høyreavisen Ringerikes Blad på Hønefoss.
Det finnes noen rester i A-pressen som lukter gamle dager: LO-toppene som sitter i styret. Den lille fløy i A-pressen hvor to redaktører skriver kommentarer som avisene kan bruke. Og så er det formålsparagrafen. Den bør bort, uavhengig av forholdet til Edda. Ikke har den noen praktisk betydning. En mindre politisk motivert formålsparagraf fjerner også den lille usikkerhet om uavhengigheten til A-pressen overfor sin hovedeier LO, og dermed også det statsbærende Arbeiderpartiet.
onsdag 3. september 2008
Hva skal vi gjøre med utskjelling av fotballspillere på nett
Siden tirsdag har det vært en viktig debatt om nettkommentarene på dt.no. Jeg legger ut lederen som stod i dagens avis og kommentaren jeg la ut på dt.no i forbindelse med denne saken, som innlegg nr. 101 eller lignende:
Leder i Drammens Tidende, onsdag 3. september 2008:
Godset-spilleren Mattias Andersson nektet å juble og nektet å la seg intervjue etter kampen mot Ham-Kam. Årsaken ga han i en erklæring går: Han misliker leserkarakteristikkene av ham dt.no.
Anderssons utspill går inn i en viktig pressedebatt om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten. Mediene tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Stig Inge Bjørnebye har blant annet tatt opp debatten etter at han som Start-trener ble utsatt for krenkende karakteristikker i nettaviser. Han er klar på at dette er forsøpling av ytringsfriheten.
På dette området fins det to holdninger i mediene: De som vil forhåndsgodkjenne og de som legger opp til selvsensur og varsling. Drammens Tidende legger opp til en fri meningsutveksling i tråd med pressens selvjustis og norsk lov. Vi tror mediene bør ha en fri og åpen diskusjon. Vi griper inn hvis det varsles om krenkende kommentarer. I tillegg følges noen debatter nøye. Men å be folk kommentere er ikke å oppfordre til personhets, slik Andersson mener.
Fotballdebatten har til nå ikke vært plaget av spesielt mange krenkende karakteristikker, selv om det ikke mangler sterke følelser og enkelte uttrykk som ikke hører hjemme i en god debatt. Derimot har det vært noen helt klare overtramp, blant annet mot politikere. Det har vært beklagelig og har medført at vi har økt årvåkenheten i forhold til leserkommentarer.
Spørsmålet er om Andersson har grunn til å reagere slik han gjorde, eller om han overreagerer. På dette området skal vi ha respekt for at mennesker reagerer forskjellig på karakteristikker. Det tar vi høyde for ved å oppfordre leserne til å melde overtramp. Den muligheten har ikke Andersson brukt. Dagens system er godt nok fordi det er de aller fleste overtramp raskt kan stoppes.
Dessuten er det ingen grunn til å følge hans oppfordring om å heller skjelle ham ut på stadion. Han er altfor god til det.
Her er svarinnlegget på nettdebatten om denne saken:
Et svar til de som ønsker redaktøren på banen
Skrevet av: Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, 03-09-2008 20:51:20
Det er litt sent at jeg melder meg på debatten, ut over å skrive leder i dagens avis. Men slik er bare noen dager i forhold til jobb og familie.
Men noen (litt lange) tilbakemeldinger: Dette har vært en fin og viktig debatt å følge. Fin fordi den har gitt mye støtte til Mattias og det oppgjøret han tar med debattkulturen som noen få enkeltpersoner har på nettet i forhold til ham og andre Godset-spillere.
Den er viktig fordi den har gjort oss oppmerksom på et problemområde vi ikke har sett klart nok. Før Mattias kom med sin erklæring i går hadde vi ikke fått noen melding om at nettdebatten rundt Godset var et problem. Og han utfordrer oss på den alltid pågående debatten: Hva skal vi gjøre når noen banner eller sjikanerer på nettsidene våre. Meningene i denne debattspalten er delte, ut over all den varme støtten: Det er de som mener Mattias må tåle det. Det er de som mener det er feil å rette kritikken mot nettstedet hvor debatten foregår, nemlig dette. Og det er de som kritiserer oss for å ha slike åpne nettdebatter og ikke fjerne slike innlegg.
Jeg skal gi noen tilbakemeldinger på det siste punktet: Vi ønsker å legge forholdene til rette for en fri meningsutveksling på nettet. Nettet forandrer vår rolle fra å være leverandør til å bli en plattform for fri debatt. Fordelen er at flere mennesker får ytre seg, og ikke bare eliten eller noen få utvalgte. Ulempen er noen få mennesker som har så sterke meninger at det støter den som blir rammet eller andre lesere. Det letteste i verden hadde vært å stoppet den frie debatten. Billig og greit. Det nest letteste er å legge begrensninger på debatten gjennom forhåndssensur, eller krav om registrering av navn. Slike løsninger blir vurdert, og flere har innført dem. Men for det første stopper det ikke all sjikane. Og for det andre så stopper det effektivt mye av debatten, også den som er spennende eller konstruktiv.
For å unngå at ytringsfriheten blir misbrukt har vi tre redskap, som stort sett fungerer bra. - Vi ber leserne melde fra om støtende innlegg. - Vi overvåker debatter vi vet kan gi kontroversielle innlegg. - Vi lar være å ha debatt på de få sakene hvor vi vet det blir trøbbel. Mattias Andersson har sagt klart fra hvor grensen bør ligge. Det vil få konsekvenser. Jeg tror flere lesere vil melde fra, og vi vil følge de debattene tettere. Det samme har vi lært av et par beklagelige debatter hvor enkeltpersoner sjikanerte og truet politikere. Jeg tror denne debatten i seg selv vil gjøre noe med debattnivået. Generelt sett skjer det en modning av nettdebattene. Vi ser at de blir mer konstruktive og spennende, og at antall sjikanøse innlegg blir færre. Vi har tro på den veien.
Og fungerer ikke det, så får vi heller øke sperrene for å delta i debatten. Men vi ønsker det ikke, fordi det reduserer verdien av de frie ytringene.
Torsdag 4. september: Her er forøvrig nettdebatten med meg og 22 engasjerte dt.no-lesere om dette spørsmålet
Leder i Drammens Tidende, onsdag 3. september 2008:
Godset-spilleren Mattias Andersson nektet å juble og nektet å la seg intervjue etter kampen mot Ham-Kam. Årsaken ga han i en erklæring går: Han misliker leserkarakteristikkene av ham dt.no.
Anderssons utspill går inn i en viktig pressedebatt om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten. Mediene tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Stig Inge Bjørnebye har blant annet tatt opp debatten etter at han som Start-trener ble utsatt for krenkende karakteristikker i nettaviser. Han er klar på at dette er forsøpling av ytringsfriheten.
På dette området fins det to holdninger i mediene: De som vil forhåndsgodkjenne og de som legger opp til selvsensur og varsling. Drammens Tidende legger opp til en fri meningsutveksling i tråd med pressens selvjustis og norsk lov. Vi tror mediene bør ha en fri og åpen diskusjon. Vi griper inn hvis det varsles om krenkende kommentarer. I tillegg følges noen debatter nøye. Men å be folk kommentere er ikke å oppfordre til personhets, slik Andersson mener.
Fotballdebatten har til nå ikke vært plaget av spesielt mange krenkende karakteristikker, selv om det ikke mangler sterke følelser og enkelte uttrykk som ikke hører hjemme i en god debatt. Derimot har det vært noen helt klare overtramp, blant annet mot politikere. Det har vært beklagelig og har medført at vi har økt årvåkenheten i forhold til leserkommentarer.
Spørsmålet er om Andersson har grunn til å reagere slik han gjorde, eller om han overreagerer. På dette området skal vi ha respekt for at mennesker reagerer forskjellig på karakteristikker. Det tar vi høyde for ved å oppfordre leserne til å melde overtramp. Den muligheten har ikke Andersson brukt. Dagens system er godt nok fordi det er de aller fleste overtramp raskt kan stoppes.
Dessuten er det ingen grunn til å følge hans oppfordring om å heller skjelle ham ut på stadion. Han er altfor god til det.
Her er svarinnlegget på nettdebatten om denne saken:
Et svar til de som ønsker redaktøren på banen
Skrevet av: Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, 03-09-2008 20:51:20
Det er litt sent at jeg melder meg på debatten, ut over å skrive leder i dagens avis. Men slik er bare noen dager i forhold til jobb og familie.
Men noen (litt lange) tilbakemeldinger: Dette har vært en fin og viktig debatt å følge. Fin fordi den har gitt mye støtte til Mattias og det oppgjøret han tar med debattkulturen som noen få enkeltpersoner har på nettet i forhold til ham og andre Godset-spillere.
Den er viktig fordi den har gjort oss oppmerksom på et problemområde vi ikke har sett klart nok. Før Mattias kom med sin erklæring i går hadde vi ikke fått noen melding om at nettdebatten rundt Godset var et problem. Og han utfordrer oss på den alltid pågående debatten: Hva skal vi gjøre når noen banner eller sjikanerer på nettsidene våre. Meningene i denne debattspalten er delte, ut over all den varme støtten: Det er de som mener Mattias må tåle det. Det er de som mener det er feil å rette kritikken mot nettstedet hvor debatten foregår, nemlig dette. Og det er de som kritiserer oss for å ha slike åpne nettdebatter og ikke fjerne slike innlegg.
Jeg skal gi noen tilbakemeldinger på det siste punktet: Vi ønsker å legge forholdene til rette for en fri meningsutveksling på nettet. Nettet forandrer vår rolle fra å være leverandør til å bli en plattform for fri debatt. Fordelen er at flere mennesker får ytre seg, og ikke bare eliten eller noen få utvalgte. Ulempen er noen få mennesker som har så sterke meninger at det støter den som blir rammet eller andre lesere. Det letteste i verden hadde vært å stoppet den frie debatten. Billig og greit. Det nest letteste er å legge begrensninger på debatten gjennom forhåndssensur, eller krav om registrering av navn. Slike løsninger blir vurdert, og flere har innført dem. Men for det første stopper det ikke all sjikane. Og for det andre så stopper det effektivt mye av debatten, også den som er spennende eller konstruktiv.
For å unngå at ytringsfriheten blir misbrukt har vi tre redskap, som stort sett fungerer bra. - Vi ber leserne melde fra om støtende innlegg. - Vi overvåker debatter vi vet kan gi kontroversielle innlegg. - Vi lar være å ha debatt på de få sakene hvor vi vet det blir trøbbel. Mattias Andersson har sagt klart fra hvor grensen bør ligge. Det vil få konsekvenser. Jeg tror flere lesere vil melde fra, og vi vil følge de debattene tettere. Det samme har vi lært av et par beklagelige debatter hvor enkeltpersoner sjikanerte og truet politikere. Jeg tror denne debatten i seg selv vil gjøre noe med debattnivået. Generelt sett skjer det en modning av nettdebattene. Vi ser at de blir mer konstruktive og spennende, og at antall sjikanøse innlegg blir færre. Vi har tro på den veien.
Og fungerer ikke det, så får vi heller øke sperrene for å delta i debatten. Men vi ønsker det ikke, fordi det reduserer verdien av de frie ytringene.
Torsdag 4. september: Her er forøvrig nettdebatten med meg og 22 engasjerte dt.no-lesere om dette spørsmålet
mandag 1. september 2008
Men hvorfor har da Micaelsen en lukket facebook-profil
Omtrent samtidig med at jeg takket ja til en venneforespørsel fra Aps Trond Jenserud kom det inn en oppdatering på rss-feeden fra dt.no om at Drammens stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sier til VG-nett at han vil ha flere politikere på facebook.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
Men hva skal de egentlig der.
Micaelsen har selv en profil på facebook, men den får jeg ikke tilgang til fordi den er lukket.
Lukket profil er et helt akseptert virkemiddel som særlig vakre jenter bruker for å unngå å bli kikket i kortene av langøyede menn. Men at en stortingsrepresentant med et litt vel utsatt mandat som ønsker å stå fram som datakul i 2008 har en lukket profil er litt rart. Særlig med tanke på at han i artikkelen faktisk etterlyser en strategi fra regjeringen for mer aktiv bruk av sosiale medier. Han kunne startet med å åpne profilen sin.
Jeg ser Micaelsen og jeg har ni felles venner på facebook, og vi kunne sikkert vært venner der også selv om vi bare møtes i yrkessammenheng. Jeg har fått en del politiske venner på facebook, enten et nå skyldes min lange fartstid på Stortinget som reporter eller min relativt nye posisjon som redaktør av Drammens Tidende. Uansett er det hyggelig å følge folk litt, og oppdage at jeg for eksempel har felles heavy metal-interesse med Drammens varaordfører Freddy Hoffmann. Nice to know.
Noen av dem kjenner jeg, andre har jeg knapt møtt.
Det interessante er hva profieln brukes til.
Jens Stoltenberg er den mest profilerte, og en av de aller siste nordmenn på nettstedet.
Det er laget et imponerende opplegg for ham, og har gitt ham masse gratis pr. Men det hadde vel vært litt mer kommuniserende med en blogg enn dette.
Jeg er uansett ikke på vennekjøret, eller supportere som det heter der i gården.
La oss se på de siste meldingene fra de mer eller mindre aktive politikerne som har meldt noe siden fredag. Jeg tror ikke jeg har ofret noe privatliv til noen her.
Karin Yrvin ser P.S i love you. igjen.
Ingvild Vaggen Malvik lurer på om det går an å fryse ihjel iført våtdrakt?
Guro Fjellanger er sjukemeldt til 14 september med nyoperert øye og er ganske sur fordi jeg verken kommer meg til Beitostølen eller på R.E.M-konsert.
Trond Jensrud skriver merknader.
Lars Rise is enjoying Beijing.
Inger Helene Venås er tatt godt i mot av sine nye kollegaer. Dette lover godt!
Anette Trettebergstuen Er høstforkjølet allerede. . .
Snorre Wikstrøm jubler for sårt tiltrengt hamkam-seier. Det er enda håp...
Torbjørn Giæver Eriksen gleder seg over vitenskapelig korrekte målinger...
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim is weeding her sweet pepper and piri-piri plants.
Marit Arnstad på vei til twin cities.
Freddy Hoffmann registrer at de såkalte ekspertene på amerikansk politkk har fått hakeslipp ift McCains valg av visepresident-kandidat.
Ja, jeg vet det er litt urettferdig å bare ta med statusfeltet fordi det også er annen bruk av facebook. Men det er like fullt to konklusjoner av dette. For det første er venstresiden, og Ap-folk spesielt, hakket mer aktive på å oppdatere statusen sin på facebook enn høyreside-vennene mine på Facebook.
For det andre vet jeg ikke om regjeringen bør ha en strategi for å få enda flere politikere aktive på facebook. For dette er vel primært et litt privat venneløp, og ikke offisiell politikk.
Men hvis flere av dem hadde skrevet spennende blogger - det hadde vært noe.
Eller twitret litt om politikk. slik Obama utnytter så bra.
onsdag 27. august 2008
Politikerne har tapt
Det er et hav mellom Riksrevisjonen og Erik Dalheim i spørsmålet om den tidligere stortingsrepresentanten har mottatt for mye i pensjon. Erik Dalheim mener han har sitt på det tørre, og kan til nød strekke seg til at det er snakk om uklarheter rundt 50 000 kroner. Riksrevisjonen mener 1,3 millioner ikke burde vært utbetalt fordi hele pensjonen skal stoppes ved for høye inntekter.
Spørsmålet er også om Dalheims styreverv og oppdrag for blant annet Drammen Næringslivsforening er sporadisk eller ikke. For bare sporadiske inntekter er i tråd med regelverket.
De andre stortingspensjonistene Dagsavisen avslørte tirsdag har hver sine forklaringer. De er ikke i tråd med Riksrevisjonens strenge definisjon av regelverket. Hva resultatet blir når Stortinget har behandlet saken, er det vanskelig å spå nå. Derfor er det også litt tidlig å spå om skandalens omfang.
De eneste som er blitt fordømt til nå, er Stortingets pensjonskasse for manglende kontroll. Men stortingspensjonistene har ansvar for å holde orden og unngå enhver tvil. Når Dalheim bruker ord som “gjennom min måte å lese disse tallene på”, så spørs det om han ikke burde sjekket med Stortinget først.
Hvis regelverket er brutt, bør Stortinget reagere klart. Stortinget kan ikke ha mildere reaksjoner enn den kontante reaksjonen vanlige trygdemottakere får hvis det er gjort feil. Men det er tvilsomt om dette vil skje når Stortingets eget system i seg selv er så mangelfullt.
Dette er selvsagt en belastning for våre tidligere stortingsrepresentanter, uansett om de har brutt reglene eller ikke. Konklusjonen er klar: Politikerne har tapt. De som ikke taper penger, taper tillit. Dette rammer hele det politiske systemet. Konklusjonen er like klar på pensjonsordningen. Den må strammes inn. Det lå i kortene da Stortinget strammet skruen for pensjonister flest. Det sentrale her er ikke størrelsen på pensjonen, men opptjeningstiden og de ekstra inntektene den åpner for uten at det får konsekvenser.
Leder i Drammens Tidende, 28. august 2008
Navnet til Hallgrim Berg er strøket fra bloggversjonen fordi det etter trykketid ble klart at han ikke var blandt de som ble gransket, etter at dette ble påstått i mange medier. Jeg beklager at hans navn ble nevnt i lederen.
Spørsmålet er også om Dalheims styreverv og oppdrag for blant annet Drammen Næringslivsforening er sporadisk eller ikke. For bare sporadiske inntekter er i tråd med regelverket.
De andre stortingspensjonistene Dagsavisen avslørte tirsdag har hver sine forklaringer. De er ikke i tråd med Riksrevisjonens strenge definisjon av regelverket. Hva resultatet blir når Stortinget har behandlet saken, er det vanskelig å spå nå. Derfor er det også litt tidlig å spå om skandalens omfang.
De eneste som er blitt fordømt til nå, er Stortingets pensjonskasse for manglende kontroll. Men stortingspensjonistene har ansvar for å holde orden og unngå enhver tvil. Når Dalheim bruker ord som “gjennom min måte å lese disse tallene på”, så spørs det om han ikke burde sjekket med Stortinget først.
Hvis regelverket er brutt, bør Stortinget reagere klart. Stortinget kan ikke ha mildere reaksjoner enn den kontante reaksjonen vanlige trygdemottakere får hvis det er gjort feil. Men det er tvilsomt om dette vil skje når Stortingets eget system i seg selv er så mangelfullt.
Dette er selvsagt en belastning for våre tidligere stortingsrepresentanter, uansett om de har brutt reglene eller ikke. Konklusjonen er klar: Politikerne har tapt. De som ikke taper penger, taper tillit. Dette rammer hele det politiske systemet. Konklusjonen er like klar på pensjonsordningen. Den må strammes inn. Det lå i kortene da Stortinget strammet skruen for pensjonister flest. Det sentrale her er ikke størrelsen på pensjonen, men opptjeningstiden og de ekstra inntektene den åpner for uten at det får konsekvenser.
Leder i Drammens Tidende, 28. august 2008
Navnet til Hallgrim Berg er strøket fra bloggversjonen fordi det etter trykketid ble klart at han ikke var blandt de som ble gransket, etter at dette ble påstått i mange medier. Jeg beklager at hans navn ble nevnt i lederen.
tirsdag 26. august 2008
Hva skal Ap gjøre med Jagland?
I Ap er det noen veldig brennbare spørsmål ett år før valget. Øverst troner «Hva skal partiet gjøre med Frp». Tett bak følger spørsmålet «hva skal partiet gjøre med Thorbjørn Jagland?». Årsaken er hans mange utspill mot partiets strategi, mot Stoltenberg, mot partisekretær og nabo Kolberg, og spesielt hans kritikk mot å ha et overdrevent fokus på Frp.
Jagland selv forklarer i gårsdagens avis sin egen rolle «Jeg har en posisjon der jeg sier de tingene jeg mener, og da trenger jeg ikke å klarere det med noen». Det er befriende for den politiske debatten, men skaper uro i et parti som nærmer seg valget.
Mange av de sentrale personene i det politiske miljøet synes utspillene fra Jagland er så plagsomme at de gruer seg til valgkampen, og skulle gitt mye for å unngå stortingspresidenten på Stortinget etter neste valg. Hvis Buskerud Ap ønsker å kjøpe seg innflytelse, kan fylkespartiet sikkert forhandle seg til sentralstyreplass og økt innflytelse hos mange ved å skvise Jagland.
Men Jagland kommer til å sitte trygt, så sant det ikke skjer noe ekstraordinært. For det første er det ingen som vil føye seg på kritikklisten her i fylket. Som Drammens Tidende skrev i går, får han støtte av flere i sin kritikk mot partiets Frp-strategi. Han treffer en nerve i partiet, og kanskje også hos velgerne. Det er interessant at så mange kritiserer partisekretær og sambygding Martin Kolberg. Samtidig er han selvsagt omstridt her også. Det er ikke tilfeldig at den eneste kritikeren i vår region kommer fra den andre siden av fylkesgrensen. De sentrale fylkespolitikerne som ble intervjuet i går, er enten tause eller later som om det ikke er noe problem. Det er forståelig. De har all grunn til å mislike situasjonen.
Det er en krevende situasjon for Buskerud Ap med så stor politisk splid om førstemann på listen. Men fylkespartiet har ikke noe handlingsrom, i motsetning til andre fylkespartier i Ap som tidligere har vraket politiske topper. Det er umulig å røre Jagland. Ingen hiver ut en tidligere statsminister, utenriksminister og nåværende stortingspresident fra Stortinget.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 27. august 2008
Jagland selv forklarer i gårsdagens avis sin egen rolle «Jeg har en posisjon der jeg sier de tingene jeg mener, og da trenger jeg ikke å klarere det med noen». Det er befriende for den politiske debatten, men skaper uro i et parti som nærmer seg valget.
Mange av de sentrale personene i det politiske miljøet synes utspillene fra Jagland er så plagsomme at de gruer seg til valgkampen, og skulle gitt mye for å unngå stortingspresidenten på Stortinget etter neste valg. Hvis Buskerud Ap ønsker å kjøpe seg innflytelse, kan fylkespartiet sikkert forhandle seg til sentralstyreplass og økt innflytelse hos mange ved å skvise Jagland.
Men Jagland kommer til å sitte trygt, så sant det ikke skjer noe ekstraordinært. For det første er det ingen som vil føye seg på kritikklisten her i fylket. Som Drammens Tidende skrev i går, får han støtte av flere i sin kritikk mot partiets Frp-strategi. Han treffer en nerve i partiet, og kanskje også hos velgerne. Det er interessant at så mange kritiserer partisekretær og sambygding Martin Kolberg. Samtidig er han selvsagt omstridt her også. Det er ikke tilfeldig at den eneste kritikeren i vår region kommer fra den andre siden av fylkesgrensen. De sentrale fylkespolitikerne som ble intervjuet i går, er enten tause eller later som om det ikke er noe problem. Det er forståelig. De har all grunn til å mislike situasjonen.
Det er en krevende situasjon for Buskerud Ap med så stor politisk splid om førstemann på listen. Men fylkespartiet har ikke noe handlingsrom, i motsetning til andre fylkespartier i Ap som tidligere har vraket politiske topper. Det er umulig å røre Jagland. Ingen hiver ut en tidligere statsminister, utenriksminister og nåværende stortingspresident fra Stortinget.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 27. august 2008
mandag 25. august 2008
Samarbeid for regionsteater i Drammen
Regjeringens varslede satsing på teater i Buskerud er gledelig fordi det vil gi et enda bedre teatertilbud og en bedre finansiering. Men det vil kreve at våre lokale teaterkrefter og myndigheter klarer å samarbeide mer og forenes.
I dag kommer kulturminister Giske til Drammen og Union Scene. Men han er neppe klar til å dele ut teatermillioner til allerede. Først skal Stortinget gå gjennom regjeringens scenekunstmeldingen som varsler at Drammen kan få et regionteater bygd rundt Brageteateret.
For det andre må noen viktige forhold på plass før Buskerud, som et av landets tre siste fylker, kan få et slikt miljø.
Det viktigste er allerede på plass. Meldingen er en sterk anerkjennelse av det kunstneriske nivået til Brageteateret. Teatret, som drives av kommunen og fylkeskommunen, skiller seg ut med sitt fokus på barn og ungdom. I tillegg har vi en flott ramme i Drammen Teater, samt det flerkulturelle miljøet rundt Union Scene og noen mindre teatermiljøer. Men det må også på plass viktige endringer før Giske er klar til å finne fram millionene som må til for at et av landets tre siste fylker skal få et samlende miljø for scenekunst.
Kravene fra Giske i kulturpolitikken er ikke spesielt vanskelige å lese:
1. Det betaler seg å samarbeide og slå sammen mindre miljøer til større enheter, får betalt for det.
2. Dess mer lokale kulturmyndigheter bidrar, dess mer stiller regjeringen opp med. I praksis betyr dette at millionene vil komme lettere og i større grad hvis kommunen finner en god måte å samkjøre Brageteateret, Drammen Teater og Union Scene på. Det er uansett en jobb som bør gjøres fordi dagens struktur ikke er spesielt god og levedyktig på sikt.
På samme vis må fylkeskommunen bli med på en løsning med kommunen som samler Brageteateret med de andre miljøene. Så langt ser det ikke ut til at alle aktørene er like åpne for det. Faren ved å ikke bli enige er åpenbar. Det er garantert andre deler av landet som vil prøve å klare det og få en større del av kulturpotten.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 26. august.
I dag kommer kulturminister Giske til Drammen og Union Scene. Men han er neppe klar til å dele ut teatermillioner til allerede. Først skal Stortinget gå gjennom regjeringens scenekunstmeldingen som varsler at Drammen kan få et regionteater bygd rundt Brageteateret.
For det andre må noen viktige forhold på plass før Buskerud, som et av landets tre siste fylker, kan få et slikt miljø.
Det viktigste er allerede på plass. Meldingen er en sterk anerkjennelse av det kunstneriske nivået til Brageteateret. Teatret, som drives av kommunen og fylkeskommunen, skiller seg ut med sitt fokus på barn og ungdom. I tillegg har vi en flott ramme i Drammen Teater, samt det flerkulturelle miljøet rundt Union Scene og noen mindre teatermiljøer. Men det må også på plass viktige endringer før Giske er klar til å finne fram millionene som må til for at et av landets tre siste fylker skal få et samlende miljø for scenekunst.
Kravene fra Giske i kulturpolitikken er ikke spesielt vanskelige å lese:
1. Det betaler seg å samarbeide og slå sammen mindre miljøer til større enheter, får betalt for det.
2. Dess mer lokale kulturmyndigheter bidrar, dess mer stiller regjeringen opp med. I praksis betyr dette at millionene vil komme lettere og i større grad hvis kommunen finner en god måte å samkjøre Brageteateret, Drammen Teater og Union Scene på. Det er uansett en jobb som bør gjøres fordi dagens struktur ikke er spesielt god og levedyktig på sikt.
På samme vis må fylkeskommunen bli med på en løsning med kommunen som samler Brageteateret med de andre miljøene. Så langt ser det ikke ut til at alle aktørene er like åpne for det. Faren ved å ikke bli enige er åpenbar. Det er garantert andre deler av landet som vil prøve å klare det og få en større del av kulturpotten.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 26. august.
søndag 24. august 2008
Samhandling på toppen også
Når eldre blir alvorlig syke, og det er stort sett eldre som blir det, så fortjener de et bedre samarbeid mellom den kommunale eldreomsorgen og legespesialistene på sykehusene. I dag er legetilbudet for dårlig på eldresentrene, og når de først er blitt behandlet på sykehuset så koster det samfunnet milliarder at de blir liggende fordi kommunen ikke har et tilbud klart. Dette er uheldig for pasientene, og det er svært lite effektivt for helsevesenet.
Dette er bare to viktige eksempler på dårlig samhandling mellom kommunene og helsevesenet som helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å endre på. Før helgen opprettet han med sine egne ord “Norges viktigste ekspertgruppe”, inkludert Drammens rådmann Nils Fredrik Wisløff. Utvalget skal komme med et forslag til “Norges viktigste reform” før påske.
At Wisløff gis denne sentrale rollen er en anerkjennelse og en fornærmelse. Det tyder på at helseministeren vil bygge videre på forslagene fra det offentlige utvalget som Wisløff ledet hvor mangelen på helhet ble klart beskrevet. Men hvorfor har det gått tre og et halvt år før det nå tas et nytt kraftig grep? Sov Sylvia Brustad og Stoltenberg?
Heldigvis har ikke alle sovet i disse årene. Det to år gamle geriatriske senteret på Landfalløya i Drammen er et godt eksempel på hvordan sykehuset og kommunen bør samarbeide om å ta bedre vare på de eldre som opptar en så veldig høy andel av helsevesenets ressurser. Men det er det eneste av sitt slag i Buskerud, og løser ikke engang alle Drammens utfordringer.
Derfor haster det å få til virkemidler som gjør det mer attraktivt for kommunen og sykehus å samarbeide. Sannsynligvis vil det kreve en form for stykkpris hvor pengene følger pasienten mellom kommuner og sykehus. Det vil være politisk omstridt for enkelte. Men dette prinsippet er nå så innarbeidet i helsevesenet at dette ikke må stå i veien for en politisk enighet.
I mellomtiden må ikke en eller annen bevisstløs sparekniv som eier sykehuset tenke på å kutte støtte til dette viktige tiltaket i Drammen. Det skader ikke med samhandling på toppen også.
Leder i Drammens Tidende, 25. august 2008
Dette er bare to viktige eksempler på dårlig samhandling mellom kommunene og helsevesenet som helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å endre på. Før helgen opprettet han med sine egne ord “Norges viktigste ekspertgruppe”, inkludert Drammens rådmann Nils Fredrik Wisløff. Utvalget skal komme med et forslag til “Norges viktigste reform” før påske.
At Wisløff gis denne sentrale rollen er en anerkjennelse og en fornærmelse. Det tyder på at helseministeren vil bygge videre på forslagene fra det offentlige utvalget som Wisløff ledet hvor mangelen på helhet ble klart beskrevet. Men hvorfor har det gått tre og et halvt år før det nå tas et nytt kraftig grep? Sov Sylvia Brustad og Stoltenberg?
Heldigvis har ikke alle sovet i disse årene. Det to år gamle geriatriske senteret på Landfalløya i Drammen er et godt eksempel på hvordan sykehuset og kommunen bør samarbeide om å ta bedre vare på de eldre som opptar en så veldig høy andel av helsevesenets ressurser. Men det er det eneste av sitt slag i Buskerud, og løser ikke engang alle Drammens utfordringer.
Derfor haster det å få til virkemidler som gjør det mer attraktivt for kommunen og sykehus å samarbeide. Sannsynligvis vil det kreve en form for stykkpris hvor pengene følger pasienten mellom kommuner og sykehus. Det vil være politisk omstridt for enkelte. Men dette prinsippet er nå så innarbeidet i helsevesenet at dette ikke må stå i veien for en politisk enighet.
I mellomtiden må ikke en eller annen bevisstløs sparekniv som eier sykehuset tenke på å kutte støtte til dette viktige tiltaket i Drammen. Det skader ikke med samhandling på toppen også.
Leder i Drammens Tidende, 25. august 2008
Abonner på:
Kommentarer (Atom)