Har lånt dette insta-bildet til Kalle Olsson av Joakim Thommesen som klatrer Trekkoppfuglen (stram nier) onsdag kveld i 20 plussgrader på Bergflødt.
Norsk klatring har fått sine godt voksne supermosjonister over 40 år som går harde ruter på grad 9 og hardere.
På samme måte som løping og skigåing har sine supermosjonister med imponerende gode resultater under elitenivået opp i 40-50 årene, så har også klatringen en voksende voksen gjeng bare et par-tre knepp under de aller beste på sportsklatring og i noen tilfeller også på buldring.
Senest onsdag kveld gikk Joakim Thommesen, som er i slutten av 40-årene, Trekkoppfuglen på Bergflødt i Lier. Ruta har grad 9, men som av flere inkludert Joakim også er gradert 9/9+ pga sine 45 lange og harde flytt før en hvil og en hard topp og som nok oppleves som en tøffere match enn endel ruter gradert 9/9+. Det er den andre nierruta Joakim har gått i år.
Dette skjedde samme kveld som jeg skriver denne bloggen for å samle samle opp noen av prestasjonene som kanskje ikke har blitt nevnt enkeltvis, men som til sammen både er imponerende prestasjoner og en slags trend som har utvikla seg over noen år.
Uten at jeg har regnet så nøye på dette, så tror jeg 40-åringene står for minst like mange harde rutebestigninger som hver av tiårsgruppene under i alder. Og det i en idrett som setter store krav til maksstyrke, eksplosivitet og den hardeste delen av muskulær utholdenhet, i motsetning til arbeidskravene i de seigeste utholdenhetsidrettene hvor godt voksne som regel gjør det bra selv om eksplosiviteten er blitt svekket.
Grovt sett er det et par-tre grupper som peker seg ut:
Det er et lite knippe klatrere i grenselandet mellom norgeselite og veteraner, som klatrer hardt helt i slutten av 30-årene som er så gode at det er verd å nevne dem her fordi de i andre idretter nok ville blitt vurdert som veteraner. Her finner vi radarparet Martin Mobråten i Trondheim og Stian Christophersen i Oslo, med sine mange harde ruter og buldre og NM-medaljer også de siste årene. Christer Raugland med sine mange bestigninger i våres opp til 8b+ og førstebestigning av 8c og sterke konkurranseresultater. Norskbosatte Adam Pustelnik hører også hjemme her i omtrent samme aldersgruppe rett under 40 og med sine mange harde bestigninger som Fraulein på Kvam og flere ruter opp til grad 8b+ i Norge de siste årene, selv om dette selvsagt ikke er helt på samme nivå som da han klatret 9a-ruta Action directe i noe yngre dager.
Innenfor buldring er det like naturlig å nevne radarparet Jarle Risa og Tore Årthun i Stavanger-traktene, som er litt over og litt under 40 år, og som begge er i toppsjiktet med harde buldreførstebestigninger opp til grad 8b – begge så sent som i våres.
Når det gjelder 40 pluss og grad 9 og hardere, så er det blitt en sterk gjeng med tyngdepunktet i det sentrale Østlandsområdet og i Molde som drar til hardest og litt i Stavanger-traktene.
Flere i denne aldersgruppen har klatra på 8c-nivå. Thomas Vekve i Molde klatret 8c med førstebestigning i Julsundet som 47-åring, og gikk førsteetasjen på Nordic Flower (8b+) i Flatanger ifjor. Han fylte 50 nettopp, og dermed har konkurransen i denne tiårsklassen blitt noe strammere.
Gudmund Grønhaug i Fredrikstad har også klatra mange harde ruter opp til grad 8c mens han har vært i 40-årene, med Blodspor på Ekne i 2016 som han etter mye tvil har satt i 8c, og med mange bestigninger på grad 8b og 8b+ og en haug under. Han er kanskje den som har etablert flest førstebestigninger på de ulike gradene på niertallet, selv om det også inkluderer endel forlengelser av eksisterende ruter som er en praksis som det er litt ulike synspunkter på.
Ådne Haugen var vel i grenselandet mellom 30-40 årene da han gjorde en av de første repetisjonene av Draumkvedet (grad 8c) på Damtjern i 2015, og har de siste årene i all stillhet gått flere av de virkelig harde rutene i Osloområdet opp til grad 8b+, som Petronius på Bergflødt utenfor Drammen.
Joakim Thommesen er nevnt i starten, og har gått diverse ruter gradert 9 eller 9/9+ de siste årene, og med JH 24 (grad 9) på Hvarnes tidligere i våres. Også han både klatrer hardere og trener sikkert mer seriøst enn i yngre dager. Per Nicolai Robertsen i Tønsberg perset også i fjor med Le Coq Sportif (grad 9) på Hvarnes, i siste halvdel av 40 årene, og har også gått flere ruter gradert 9-/9 og 9-.
I Romsdal er det en flere veteraner som klatrer hardt. Trym Sæland i Isfjorden har etter flere tiår som en ledende alpinklatrer i Norge, sentral i utviklingen av Kjerag på 90-tallet og med diverse krevende turer i Himalaya, Alpene og Patagonia og i Romsdal også satsa på sportsklatring de siste årene. Det ble kronet med en bestigning av Nordic Flower del 1 (grad 9/9+). Den samme ruta ble gått av Håvard Jemdem fra Molde. Og når buldrelegenden Eivind Wang har flytta til Molde og gått Blodig Alvor i Julsundet (grad 9) nylig, så har dette klatremiljøet kanskje den største andelen av klatrere i verden i miljøet som er over 40 år og som klatrer så hardt (tipper jeg).
Et annet sterkt og voksent miljø er Stavanger-regionen. Jon Egil Auestad fra Sandnes er også i dette gode selskapet med den eneste naturlig sikrede nier-ruta Ronny Medelsvennson i Profilveggen i Jøssingfjord, som han gikk ifjor da han fylte 40 år. Han klatrer vel stort sett bare trad etter at han gjorde seg ferdig med Loddefjord og lignende sportsklipper da han var yngre. Han gikk senest for noen uker siden en første fribestigning av Harpunrisset på flertaulengderveggen.
Hans taumakker Jan Eivind Danielsen fra Stavanger har også klatra hardt oppimot på 9/9+ på vei inn i 40-årene, og klatra førstebestigninger opp mot grad 9-/9 de siste årene. Og som før nevnt, med noen av landets mest produktive førstebestigere av buldre, så er det også en god klikk med sterke, voksne klatrere på dette nivået og litt under.
Nå er ikke dette helt nytt selvsagt. Det er gått niere av 40 åringer før. Ut over de som er nevnt allerede så var Einar Landmark vel var omtrent førti da han gikk Pump Fiction (8b eller 8b+) og Erik Assum på Panorama (grad 9) på Utsikten på Hvalsberget mens han var litt inn i 40-årene.
Det er jo alltids noen ruter i grenselandet mellom gradene, og hvis man også regner Signe G. Krimpen som en nier, og det er det delte meninger om, så har både Bård Lie Henriksen og Pål Stillesby gått den mens de har runda midten av 40-årene og raska med seg godt med ruter opp til grad 9-/9 de siste årene. Inkludert Påls førstebestigning av Pål-Mål (grad 9-/9) på Lahell i Lier i fjor (den ligger ved siden av Prince Mild, for de som ikke tok rutenavnet).
Hvis vi går ett hakk ned på graderingsskalaen, så er det flere som melder seg på, og da blir lista litt vel omfattende. Men hvis noen skal framheves, så er det kanskje Leif Henriksen som besteg Makina Total (grad 9-/9) mens han var kommet inn i 60-årene. Det er nok en alderspers som står seg bra en stund framover. Og selv om han har vært en sentral profil i klatremiljøet siden 80-tallet, så var vel det faktisk pers også for ham.
Jeg har garantert glemt noen, eller det er noen jeg ikke har hørt om, så gi gjerne et vink hvis det er mangler her.
Jeg skal ikke gå for langt i mene noe om hvordan klatrere på 40+ klarer å støte såpass hardt, for det er endel forskjeller. Noen har klatra hardt siden de var 20, andre har persa på sine litt eldre klatredager. Noen har tre barn, to barn eller ett barn eller ingen barn, gift eller singel. Men hvis det er noen fellestrekk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar