Anders Kvåle Farestveit gikk i helgen Sjerne i sikte (grad 9-/9) på Kvam-feltet utenfor Sogndal, og ble med det med i den smale forsamling av unge tenåringer som går så harde ruter.
Ifjor gikk Jakob Norum, Thilo Schröter og Tina Johnsen Hafsaas ruter på niergraden. Nå har klubben fått enda et medlem.
Faresteveit markerte seg også i fjor med en hard rute på Beachen, og gikk en ny en i år. Han havnet også i denne bloggen etter å ha gått en rute gradert 8/8+ i første forsøk på det samme feltet,
mandag 9. mai 2011
lørdag 7. mai 2011
Første twitter-melding fra toppen av Mount Everest
Okei, dette er en tullenyhet og den hører strengt tatt ikke hjemme på en klatreblogg som dette. Men det er altså for første gang sendt en twittermelding fra toppen av Everest. Siden jeg er mer enn middels opptatt av flermedial utvikling, så kombinerer den ubetydelige hendelsen klatreinteresse og digitalinteresse.
How Cool is that? Kenton Cool for å være helt presis, som er navnet på den engelske alpinisten/guiden som hadde med seg en fancy nok smartmobil som kunne gjøre dette etter at det har blitt opprettet en basestasjon for mobiler - og den ligger selvsagt i Everest BASEcamp.
Litt forklaring: Twitter er en sosial meldingstjeneste som fungerer litt som facebook, hvor man legger ut meldinger på opptil 140 tegn. Denne tjenesten er mest populær blant mediefolk og politikere og lignende i Norge, men i USA og UK er den omtrent like poppis som Facebook.
How Cool is that? Kenton Cool for å være helt presis, som er navnet på den engelske alpinisten/guiden som hadde med seg en fancy nok smartmobil som kunne gjøre dette etter at det har blitt opprettet en basestasjon for mobiler - og den ligger selvsagt i Everest BASEcamp.
Litt forklaring: Twitter er en sosial meldingstjeneste som fungerer litt som facebook, hvor man legger ut meldinger på opptil 140 tegn. Denne tjenesten er mest populær blant mediefolk og politikere og lignende i Norge, men i USA og UK er den omtrent like poppis som Facebook.
fredag 6. mai 2011
BRV utlover dusør for repetisjon av Fryktelig i tvil
Bratte Rogalands venner utlover fredag dusør på 5000 kroner til den som repeterer Fryktelig i tvil. Sportsklatreruten var den første i Norge som ble gitt graden 8c, eller norsk 9+, da den ble klatret av Robert Caspersen i 1998. Ruta ligger i Hunnedalen på fjellet på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder, på klippen med det noe kryptiske navnet Planet Ø.
Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.
Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.
Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.
Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.
Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.
Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.
torsdag 28. april 2011
Noen fine klatreprestasjoner i påsketider
Her er noen små oppdateringer fanget opp på 8a.nu og andre steder som det kan være greit å få fram og sette i en liten sammenheng. Må blogge litt også, kan ikke bare jobbe og henge rundt på lett klatring med datter og skadet finger.
Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu
På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu
Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.
Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.
Noen fine kilebestigninger
Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.
Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.
Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.
Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.
Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu
På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu
Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.
Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.
Noen fine kilebestigninger
Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.
Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.
Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.
Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.
torsdag 21. april 2011
Ny naturlig rute grad 9 på Häller av Erik Heyman
Erik Heyman besteg torsdag kveld det gamle prosjektet på hovedveggen på Häller, og dermed fikk Bohuslän sin tredje rute av grad 9 eller 8b som er gått på naturlige sikring. Ruten går mellom de to klassikerne Doker Feg og Doktor Jäkel og Magister Grankvist, og byr på minst et tjuetalls egne meter med tynn klatring opp en vegg og riss og så videre opp til toppen av veggen langs en ny linje. Cruxet byr på omlag syv meter klatring over siste sikring, og Erik Heyman tok den laaaange suseren flere ganger før ruten ble gått etter at sola hadde takket for seg i det strålende påskeværet.
Ruten ble visstnok først prøvd av Rikard Ekehed, pioneren for vanskelig klatring på egne sikringer i Norden på 90-tallet, og må vel være et de store ugåtte prosjektene i Bohuslän.
Ifølge Petter Restorps utmerkede blogg heter ruten Doktor Snuggles, og han beskriver også litt av historien og har et fint bilde av Erik på ruta.
Dette er den tredje ruten av denne graden i området etter Petter Restorps Kärlek på Buråsen og Erik Heymans korte og intense "Crassostrea Gigas" (det latinske navnet på den japanske østersen som har invadert fjordene i området) på Vrångarö rett bortenfor Häller. Til sammenligning er det ikke gått noen nierruter på naturlige sikringer i Norge. Her ligger Sverige klart og tydelig foran, for det er vel også en tilsvarende hard naturlig sikret rute i Stockholm mener jeg å huske.
(Her er en bloggpost fra 2010 som litt uformelt sammenligner klatreprestasjonene i Norden)
Det er spesielt Heyman og Restorp som har ledet denne utviklingen, kombinert med de superpsykende rutene som Stefan Wolf har gjort.
Ruten bekrefter også at Häller må være en av verdens beste klipper for krevende klatring på egne sikringer. Ved siden av denne ruta er det fire ruter av grad 9-:
Savage Horses av Leo Houlding.
Dreadline av Stefan Wolf
Walk the line og Higwayman av Øystein Krydsby Johnsen
Legg til en håndfull ruter på 8/8+ og 8+, hvorav et par av dem er svært tynt sikret, og et par-tre tilsvarende tøffe åttere, så er det få andre klipper som kan måle seg med superklippen Häller på vanskelig klatring med naturlige sikringer.
Her er en samleside jeg har laget med nødvendig informasjon for klatring i Bohuslän
Ruten ble visstnok først prøvd av Rikard Ekehed, pioneren for vanskelig klatring på egne sikringer i Norden på 90-tallet, og må vel være et de store ugåtte prosjektene i Bohuslän.
Ifølge Petter Restorps utmerkede blogg heter ruten Doktor Snuggles, og han beskriver også litt av historien og har et fint bilde av Erik på ruta.
Dette er den tredje ruten av denne graden i området etter Petter Restorps Kärlek på Buråsen og Erik Heymans korte og intense "Crassostrea Gigas" (det latinske navnet på den japanske østersen som har invadert fjordene i området) på Vrångarö rett bortenfor Häller. Til sammenligning er det ikke gått noen nierruter på naturlige sikringer i Norge. Her ligger Sverige klart og tydelig foran, for det er vel også en tilsvarende hard naturlig sikret rute i Stockholm mener jeg å huske.
(Her er en bloggpost fra 2010 som litt uformelt sammenligner klatreprestasjonene i Norden)
Det er spesielt Heyman og Restorp som har ledet denne utviklingen, kombinert med de superpsykende rutene som Stefan Wolf har gjort.
Ruten bekrefter også at Häller må være en av verdens beste klipper for krevende klatring på egne sikringer. Ved siden av denne ruta er det fire ruter av grad 9-:
Savage Horses av Leo Houlding.
Dreadline av Stefan Wolf
Walk the line og Higwayman av Øystein Krydsby Johnsen
Legg til en håndfull ruter på 8/8+ og 8+, hvorav et par av dem er svært tynt sikret, og et par-tre tilsvarende tøffe åttere, så er det få andre klipper som kan måle seg med superklippen Häller på vanskelig klatring med naturlige sikringer.
Her er en samleside jeg har laget med nødvendig informasjon for klatring i Bohuslän
onsdag 20. april 2011
Dobbel nier for Hannah Midtbø
Hannah Midtbø har gått to ruter gradert 8b (grad 9 på norsk) i Santa Linya, skriver hun på sitt scorecard på 8a.nu. Hun har også rapportert inn to 8a+ bestigninger fra vinteren i Spania, samt fire 8a og også en 7c-flash. Det plasserer 21-åringen sterkt og tydelig som tidenes norske sportsklatrer på kvinnesiden, for det er ingen andre som har gått så mange harde ruter. Det er strengt tatt bare noen få herrer også som har gått tilsvarende antall harde ruter det siste året, blant annet hennes bror Magnus.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.
Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.
Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.
Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.
Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.
Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.
Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.
tirsdag 19. april 2011
Klatrestrid om bistandhelten og suksessforfatteren Greg Mortenson
Det er en fantastisk historie som nå betviles i amerikanske medier etter at klatreforfatteren Jon Krakauer har gått til angrep på historien til suksessforfatteren og bistandshelten Greg Mortenson. Mortenson har skrevet bestselgeren "Tre kopper med te" og har fortalt sin historie på Skavlan sist høst og verden over om hvordan han startet sitt bistsandsengasjement på vei hjem fra et forsøk på å bestige K2 i 1993.
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet.
Striden er gjengitt i her og i http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson
Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.
Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.
Forørvig har historien til Mortenson likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.
Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen. Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.
(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).
lørdag 16. april 2011
Ingen gylden isøks til Bjørn-Eivind Årtun
Den prestisjetunge Piolet d´or-prisen til årets beste alpinprestasjon ble delt ut fredag kveld til to klatrelag:
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
- South East Face of Mount Logan (5959m), Canada : Yasushi Okada and Katsutaka Yokoyama (Japan)
- Big walls, Greenland : Sean Villanueva, Nicolas and Olivier Favressse (Belgium) and Ben Ditto (USA), skipper Bob Shepton (UK)
Dermed ble det ingen pris til Årtun og Colin Haley, som var en av de få nominerte for sin bestigning av førstebestigningen av monsterruta Dracula i Alaska ifjor sommer.
Her er omtalen min av nominasjonen
torsdag 14. april 2011
Noen superharde bestigninger, norske og svenske, før påsken
Supersvensken Petter Restorp skriver på sin blogg at han har flashet No Way Jose. Det er en av de hardeste kilerutene i Indian Creek-området, og kanskje en av de hardeste flashene på naturlige sikringer. Ruten er gradert 5.13c, norsk grad 9-/9. Den har også blitt omtalt som en av verdens hardeste kileruter etter førstebestigningen og en grad på 9/9+, men tror den fikk en litt mer nøktern gradering etter t Alex Honnold onsightet den.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Her er en video av Honnolds imponerende onsight
Bestigningen bekrefter ikke bare at Petter er en supersvenske på naturlige sikringer, den løfter ham opp på et nytt internasjonalt nivå så vidt jeg kan forstå. Det er få som har gått så harde ruter på naturlige sikringer på første forsøk. Han har tidligere markert seg blant annet med den første naturlig sikrede ruten på grad 9 i Norden med Kärlek på Buråsen, flere harde bestigninger i Indian Creek, diverse 9- og 9-/9 i Sverige, og fribestigning av El Capitan i Yosemite sammen med Stefan Wulf.
Når han ikke er brannmann i Gøteborg så driver han også sammen med Hanna Mellin Klättertorpet, den beste campingplassen for klatrere i Bohuslän, som ligger på gården deres mellom Häller og Galgberget - for de som er kjent. Jeg tror det åpner til påsken, hvis jeg ikke husker helt feil.
Stian Christophersen er den andre som har klatret en hard sportsrute i Norge i år med 2. bestigningen av Ouish! på Hvarnes. Den har grad 8b+ (norsk 9/9+), og ble gått av Leif Henning Broch Johnsen. Stian gikk ifjor høst en 8c-førstebestigning på den samme veggen, Shantaram. Og er ifølge sin oppdatering på Facebook klar til å oppleve resten av veggen. Ouish slutter i veggen, og det er flere harde muligheter på denne monsterveggen på 40 overhengende metre langs Numedalslågen i Vestfold. De våryre klatrerne i Bergen, som ikke har vært plaget av metervis med snø, har forlengst klatret hardt. Jarle Kalland gikk samme grad i mars.
To 8c-bestigninger er mer eller mindre varslet i går.
Lars Ole Gudvang gikk denne uken andre del av en ny superrute på Kvam i Sogndal. På bloggen til teambratt.no skriver han om en forlengelse som han har gått og gradert 8b, det vil si grad 9. Første del av ruten er en 8a+ som han gikk i fjor. Da gjenstår samlebestigningen, som han tror blir "noe av det hardeste jeg har gått". Gudvang klatret en rute grad 8c ifjor på Kvam med Fraulein.
Den første 8c i Norge var Robert Caspersens "Fryktelig i tvil" på Planet Ø i Hunnedalen i 1998. Den er ikke repetert, men Magnus Midtbø skriver på sin blogg onsdag at han har lyst til å prøve den etter nordisk i Stavanger om noen uker. Sjelden et repetisjonsforsøk varsles så tydelig, men Magnus har "power to waste", så det kan bli spennende.
Da er det bare å ønske alle en god påske.
Video av isklatring på europas høyeste foss, med dramatisk beinbrudd
Ble tipset av Kjetil Grimsæth på denne videoen:
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Den er av latvierne Karlis Bardelis and Martins Gulbis som prøvde Vinnufossen i Sunndalen. Det er kjent som Europas høyeste foss. Karlis brakk ankelen i et fall og lagde denne videon om turen. Ifølge Kjetil er dette to gira karer som klatrer hardt, sover i bilen i minus 30 og tar med telt opp i fossen.
De to gutta har også gått det som sannsynligvis er en ny rute på Nordkapp, rett opp til Nordkapp-platået med litt over 300 meters høyde og en taulengde grad , og "mye bevegelig stein" som det står i rapporten til det latviske klatreforbundet.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)