Det er ikke bare fredagens fribestigning av Arctandria på Blåmannen. Tromsø klatreklubb sine utmerkede hjemmesider skriver om en ny rute på veggen, og om flere fribestigninger.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
fredag 8. juli 2011
Svensk-norsk fribestigning av Arctandria på Blåmannen
Fikk nettopp melding om at Arctandria (grad 9-/9) har fått sin tredje fribestigning. Erik Grandelius, Andreas Klarstrøm og Martin Skaar Olslund gikk ruten torsdag og fredag. Den 450 meter høye ruten på Kvaløya utenfor Tromsø er tidligere fribesteget to ganger i 2005 og 2007 av noen av de beste fristorveggsklatrerne i Europa på naturlige sikringer, og har nå fått sin første bestigning av tre unge klatrere. De brukte vel knapt et døgn på bestigningen, litt lengre enn andrebestigningen på ni timer. Uansett imponerende.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
torsdag 7. juli 2011
Electric avenue på naturlige sikringer for Martin Skaar Olslund
18-åringen Martin er helt klart den fremste til å klatre naturlige sikrede ruter i Norge for øyeblikket, ihvertfall som jeg vet om, og denne uka repeterte han Electric Avenye (hard 9-) på naturlige sikringer. Ruten er en av nordens fineste linjer, på Skëlefjell i Bohuslän, og ble først gått på bolter av Henrik Bolander på midten av 90-tallet. Ifjor gikk Andreas Klarström den på naturlige sikringer. Martin hadde vel det som jeg tror er den andre eller tredje norske bestigningen tidligere i våres, etter at Lars Ole Gudevang gikk den på et kort besøk i fjor sommer. Men han repeterte det altså for et par dager siden på det han selv kaller bombeplasseringer ved hver bolt. Andreas mente også den var like grei å gå naturlig som på bolter, men begge disse har jo et litt annet klatrehode enn de fleste av oss.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
tirsdag 5. juli 2011
Bohuslän på coveret av Climb
Juli-nummeret av det britiske bladet Climb har hele forsiden og en stor artikkel inni viet til klatringen i Bohuslän, eller "Stone Kingdom of Dreams" som det så tittelpoetisk heter på fronten.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
søndag 3. juli 2011
Martin Olslund gikk Minaret + noen andre nyheter
Martin Olsund har gått den fryktede og ganske harde ruten Minaret på Häller. Han er dermed den første nordmannen, tror jeg, som har gått den psykende ruten som har blitt symbolet på utsatt klatring i Bohuslän. Ruten har et hardt 8+ crux opp fra en god hvil, men det kommer på toppen av en helt usikret 7+/8- start opp fra en hylle. Ruten har preget mange bildet fra Bohuslän, og har hatt flere svenske og engelske bestigninger siden Rikard Ekehed gikk den på 90-tallet. Ruten har fått en engelsk e-grad for utsatthet på E8.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
fredag 1. juli 2011
Fristøting på Lofotens fineste storvegg
En av de fineste storveggslinjene, Storpilaren på Vågekallen i Lofoten, har fått en ren kvinnefribestigning. På bloggen sin skriver Hanna Mellin om den fine turen med Hilde Bjørgaas.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Snipp, snapp, snute, så var Olsenbloggeventyret ute.
Jeg må med beklagelse melde at bloggen om Olsen har nådd nåtiden. Tidenes beste klatreblogg-konsept er ved veis ende, ihvertfall i forhold til det opprinnelige konseptet. Tvillingene Kjetil og Marius Grimsæth sin utrolig morsomme historiebeskrivelse av sitt klatreliv og forhold til sin litt eldre mentor Marius Olsen har blitt blogget fram til nåtiden. Slik er livet. Alle gode ting kommer til en ende. Men det vil bli stående som et mektig dokument om klatrelivet til to gira tvillinger og deres etterhvert ganske profilerte mentor fra den alpinistiske utkanten Tønsberg som vant hjertet til Klatre-Norge.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
tirsdag 28. juni 2011
Therese Johansen buldrer hardt, igjen.
Det begynner nesten å bli hverdagskost, men Therese Johansen har gått sin femte bulder av grad 8A+ (eller hardere). Bulderen ligger i Rocklands, og heter Tea with Elmarie. Hun omtaler den som soft på sitt scorecard på 8a.nu, i likhet med flere andre som har gått den - inkludert Knut Hatteland Sømme
Så selv om ikke denne er det hardeste som er klatret, så skal vi ikke glemme at det bare er et par andre kvinner som kan matche både vanskelighetsgrad og volum av så harde buldre.
Så selv om ikke denne er det hardeste som er klatret, så skal vi ikke glemme at det bare er et par andre kvinner som kan matche både vanskelighetsgrad og volum av så harde buldre.
mandag 27. juni 2011
Nordens hardeste sportsklatrerute
Ligger kanskje i Finland. Der gikk sterke Tomi Nytorp Syncro i 2006 som han graderte 8c, og den har stått urepert siden. Grad ble gått innført i Norden av Robert Caspersen i 1998 med Fryktelig i tvil. Men nå har tyske Christian Bindhammer vært på ruta, og mener den fortjener 8c+ graderingen. Og sånt noe har ikke vi i byen (eller i noen hule).
Nå mener de sterke og kanskje beskjedne finnene at Christian valgte å en dårlig dag å repetere ruta på, men la oss ikke hekte oss opp i det.
Nå mener de sterke og kanskje beskjedne finnene at Christian valgte å en dårlig dag å repetere ruta på, men la oss ikke hekte oss opp i det.
lørdag 25. juni 2011
Ultima Thule får en ny fribestigning
Blåmannen er blitt en fribestigningsvegg i større og større grad. Nå har Ultima Thule fått en ny fribestigning. Thomas Meling, Andreas Klarström og Magnus Eriksson gikk den for noen dager siden, og ifølge Eriksson på Facebook gikk de to førstenevnte den helt i fri. Ruten er gradert åtte, og ble først gått for noen år siden av Bjørn-Eivind Årtun og Oskar Alexsandersson. Det er dermed nesten en tradisjon at den gåes av norsk-svenske team. Senere ble den repetert av Bror Morten Ranum fra Ål og Sunniva Hoel Aass i 2009, i såkalte team-fri bestigning hvor en av de to gikk hver taulengde i fri.
Totalt er det vel nå fire friruter på denne bratte og flotte veggen som er i ferd med å få et internasjonalt navn. Første fribestigning var av Atlantis i 1990 av Johan Nilsson og Per Hustad på grad åtte (der har vi igjen det svensk-norske elementet). Arctandria ble fribesteget på den imponerende graden 9-/9 av Didier Berthod og Giovanni Quinci, August 2005. Ifjor ble Tingeling gått til graden 8+, den kombinerer starten på Bongo bar og slutten på Atlantis. Den fikk en hederlig plassering i forbindelse med NTKs alpinpris, noe som skapte litt debatt siden den har en borebolt og ikke ble gått i et sammenhengende støt (Opplysning: Jeg satt i juryen på alpinprisen).
Totalt er det vel nå fire friruter på denne bratte og flotte veggen som er i ferd med å få et internasjonalt navn. Første fribestigning var av Atlantis i 1990 av Johan Nilsson og Per Hustad på grad åtte (der har vi igjen det svensk-norske elementet). Arctandria ble fribesteget på den imponerende graden 9-/9 av Didier Berthod og Giovanni Quinci, August 2005. Ifjor ble Tingeling gått til graden 8+, den kombinerer starten på Bongo bar og slutten på Atlantis. Den fikk en hederlig plassering i forbindelse med NTKs alpinpris, noe som skapte litt debatt siden den har en borebolt og ikke ble gått i et sammenhengende støt (Opplysning: Jeg satt i juryen på alpinprisen).
Abonner på:
Kommentarer (Atom)