lørdag 23. januar 2021

Martin og Stian lagde en klatrestyrketest. Magnus Midtbø testa den, og YouTube imploderte

Mens Magnus Midtbø gjør det sterkt i Mesternes Mester og imponerer tv-publiukun, så er han også med på å prege klatremiljøet over hele verden med den norske styrketesten for klatrere. 

Stian Christophersen og Martin Mobråten har laga en interessant styrketest for klatrere som skal indikere hva slags sportsklatregrad man har styrke og utholdenhet til å gjøre. Magnus Midtbø testet den på sin Youtube-kanal, som er verdens største klatrekanal på Youtube. Og dermed var det gjort, med nesten en million visninger av episoden. 

Siden har et titalls Youtube-kanaler med klatrere kopiert testen. 

Jeg har vel til nå sett britiske, amerikanske og svenske kopier av testen på ulike klatrere som har Youtube-kanaler. Det blir garantert flere. 

Stian og Martin har jeg blogga mye om både når det gjelder diverse klatreprestasjoner og NM-titler, nå sist med boka Klatrebibelen og Klatrebibelen praktiske øvelser. Stian har i tillegg vært landslagstrener, og er vel den mest brukte fysioterapeuten av norske klatrere (ihvertfall i Oslo-området), mens Martin utvikler klatresentre i Midt-Norge og ellers jobber mye med å holde kurs og skru ruter etc. Nå har de slått sammen erfaringene og laget denne styrketesten. 

Nå er gutta tydelige på at styrke alene ikke er nok til å klatre, og som Stian sier i videoen til Magnus så kan man være sterk og klatre "shitt". 

Styrketesten har fire elementer, og det gis poeng for hvor bra man gjør det på hver test, og sammenlagtsummen tilsvarer en klatregrad opp til 9c (sportsklatring) som man da teoretisk er sterk nok til. Testen består av følgende øvelser. 

1. Fingerstyrke, målt med ekstra vekter som prosent av kroppsvekt.

2. Pull-ups, med ekstra vekt og poeng målt ut fra prosent av kroppsvekt. 

3. Mage/skuldre-test hvor man får poeng hvor mye man klarer å heve kroppen fra bøyde knær til full frontlever i opp til et halvt minutt. Denne måler delvis hofte/mavestyrke og mer og mer skuldre. 

4. Utholdenhet i fingrene, mål i lengde man klarer å henge i en stang. Dette er jo den samme testen som Magnus vant og satte ny rekord i på Mesternes Mester med vel omtrent fem minutter Testen går opp til 6 minutter for å få full poengsum. 

Det finnes noen forsøk på å lage slike rangeringer opp gjennom årene, men mest på enkeltøvelser. Jeg tror den mest omfattende er til er Lattice-training i England, som har diverse tusen målinger fra fingerstyrke fra klatrere på mange nivåer opp til noen av verdens beste. De finner en klar sammenheng mellom klatregrad og fingerstyrke. 

Det er litt ulike vurderinger av hvilke øvelser som er mest relevante, og hvor sterk sammenhengen er mellom grad av styrke og klatregrad. Det er jo også alt det som handler om teknikk, mental styrke, tid til å faktisk klatre på ruter osv. Det er jo også et spørsmål om alle øvelsene er like viktige. At fingerstyrke er avgjørende er relativt godt dokumentert. For de andre kan man diskutere om de skal ha like stor betydning, og om betydningen betyr like mye for hver grad oppover. 

Uansett, kul test som understreker betydningen av ulike former for styrke som er viktig i klatring. 

Noen eksempler fra Youtube:  

Her tester Wide Boys-kanalen den med Pete Whittaker og Mari Augusta, og den treffer bra på deres klatregrader 8c+ og 8b. 
 Her er svenske Emil Abrahamsen:  Og Eric Karlsson bouldering-kanal: Og her:  
 
 

Her er en ninja warrior-stjerne fra Russland som bor i USA: Og så videre.

søndag 17. januar 2021

Klatrebibelen har fått en praktisk oppfølger



Klatrebibelen har gjort stor suksess etter at den kom for to år siden. Mens bibelen er lansert på engelsk, og oversettes til spansk og fransk, så har det kommet en oppfølger på norsk med praktiske øvelser.
 

  

Boka Klatrebibelen Praktiske øvelser kom i november, og er enda et flott produkt fra Stian Christophersen og Martin Mobråten for å gjøre det lettere å trene og øve seg til å bli en bedre klatrer. Når den ikke har vært omtalt her, så er det utelukkende mye arbeidspress (og at jeg klarte å slette dokumentet i romjula hvor jeg egentlig hadde skrevet en omtale). 

  

Klatrebibelen var en svært omfattende bok som tok for seg mange sider knyttet til å bli en bedre klatrer. Men det var rom for å fylle ut den gode boka med mer utfyllende innhold, og det har de to forfatterne sørga for nå med en større bok om praktiske øvelser 

  

Den går noe mer i dybden på tre tema som mange bør være opptatt av for å bli bedre til å klatre: 

-       Hvordan trene teknikk 

-       Hvordan trene styrke og dynamikk 

-       Hvordan lære barn og unge å klatre. 

  

De to første temaene er to sentrale for nesten alle klatrere med ambisjoner om å bli litt bedre, og bør også dekke behovene til de fleste klatrere. 

  

Og når det gjelder øvelser for barn primært, så er det også fint med en så praktisk oversikt for både ivrige foreldre og alle som følger opp klatregrupper for barn og ungdom på alle klatreanleggene, for det er både mangelvare på slike øvelser generelt sett og også et svart varierende kompetansenivå på de ulike ansvarlige på slike grupper fra kjempebra til helt krise. Så dette bør være obligatorisk lesing for alle som både ønsker å utvikle seg selv eller påvirke hvordan barn kan tilnærme seg klatring med mer relevante øvelser enn uendelige oppvarmingsleker. Og når de unge har vokst fra øvelsene for barn, så er det mye fint å hente i boka for trening av gode ungdommer inn i teknikk og trygge øvelser for å trene styrke og dynamikk for klatring. 

  


Klatrebibelen er en av de beste bøkene
som gir et helhetlig, forståelig og riktig fokusert innblikk i klatring, og med flotte bilder og bra design. Praktiske øvelser følger opp dette godt med den samme gode presentasjonen.
 

  

Fine tekster og bilder og presentasjon gjør det til en god øvelsesbank. Det ligger noen begrensninger i hvor langt det er mulig å beskrive klatreteknikk med tekst og statiske bilder. 

Praktiske øvelser følger også opp Klatrebibelens høye kvalitet til design og bilder, både med instruktive og fargeklare bilder og med en utstrakt bruk av fine bilder og historier fra fjellklatring og klipper. Det gjør boka interessant å lese, og understreker forfatternes poeng om å klatre mest mulig og mest mulig variert. 

  

Når det er snakk om teknikk, så er det i all hovedsak teknikk for klatring inne, eller bratt buldring ute. Det er lite eller ingenting om mer spesifikke uteklatreteknikker, og spesielt ikke det som berører det vi kaller fjellklatreteknikker med sprekker og diedre og mere til. Med tanke på alt fokuset knyttet til jamming og riss de siste årene så er det et lite savn, men samtidig er det en grunn til at mer drevne rissklatrere enn disse to har laget en hel egen liten bok om temaet.  

  

Samla sett gir boka en god innføring i både teknikk og styrkeøvelser. Det er nok lettere å lære av øvelsene for styrke og dynamikk, for det både enklere å forklare og vise og lettere å vise med en bok tekst. Det ligger en utfordring med innlæring av teknikk at statiske bilder og tekst gir en grei grunninnføring, men ikke viser hele bilder da det krever både innblikk i bevegelse og som regel også litt coaching. 

Sammenlignet med mange andre idretter, så er også klatring mindre strukturert på hva som er god teknikk som en yngre idrett og en mindre ressurssterk idrett. Dette speiler nok også litt av bokas teknikkgjennomgang, som hopper litt fram og tilbake på teknikk-elementene. Men du skal stille ganske strenge krav til deg selv både som klatrer og trener før du vil oppleve at denne boka ikke gir god innlæring og gode øvelser. 

  

I løpet av året vil vel også klatreforbundet komme med sin digitale øvelsesbank, og kombinasjonen av denne boka og nye digitale ressurser vil kanskje gi et oppsving i fokus på teknikk i en situasjon hvor det mange andre steder, særlig på internett, er mye mer fokus på mer eller mindre klatrerelevante styrkeøvelser. 

 



lørdag 16. januar 2021

Dawa Tenzing Sherpa, sommerguide på Leirvassbu, førstebesteg K2 om vinteren


K2 ble lørdag vinterbesteget av en gruppe sherpaklatrere fra Nepal med blant annet Dawa Tenzing Sherpa som har vært guide på Leirvassbu i Jotunheimen i over ti år om sommeren. Dessverre rammet også tragedien igjen en klatrer på K2, spanske Sergi Minote døde på vei ned fra Camp 1 etter fall. 

Vinterbestigningen er historisk, for dette er den siste av 8000-metertoppene som ikke er klatret om vinteren før nå. Så allerede tegner dette til å bli årets alpinnyhet, og kanskje en av de største Himalaya-prestasjonene på 2000-tallet. 

Flere klatrere har klatret på oppover på K2 i vinter, og det har vært mye interesse siden dette er en stor satsing på den siste toppen som har motstått alle forsøk vinterstid trass mange forsøk. Gruppen med 10 klatrere fra Nepal lykkes i dag. De er så vidt jeg forstår er alle sherpaer, den spesielle folkegruppen i Nepal som er vant til å klatre til topps på Everest og andre Himalayatopper hvor de har kompetansen og erfaringen som gjør at de er ansatt for å hjelpe deltakere på mer eller mindre kommersielle ekspedisjoner til topps. 

Endel sherpaer har tatt sommerjobb i Norge, når det er monsunsesong i Nepal og få ekspedisjoner, enten som fjellfører eller som trappelegger og andre oppdrag i fjellet. Flere av disse er ekstremt meritterte klatrere, inkludert Dawe Tenzing som har vært over ni ganger på Everest men som altså er fjellfører i Jotunheimen om sommeren i mange år.  

Takk til instagramposten til Elisa Røtterud som gjorde meg oppmerksom på koblingen mellom Dawa og Leirvassbu, og som ga den norske begrunnelsen for å lage en bloggpost om denne prestasjonen. 

Dawa Tenzing bokstaveres også enkelte steder som Dawa Tenjing, uten at jeg er stø nok på oversettelse til å være helt sikker på hva som er mest presist. 

Bare sånn for opplysningen sin del, så omkom Rolf Bae på K2 i 2008 i et isras da han klatret ned sammen med kona Cecilie Skog og Lars Nessa som hadde vært på toppen. De to er de eneste norske klatrerne som har vært på toppen av K2. 



lørdag 2. januar 2021

Magnus Midtbø starter NRKs Mesternes Mester med ny rekord

Magnus Midtbø fikk en drømmestart i første episode av årets Mesternes Mester på NRK. Årets sesong, som startet på TV 1. januar, startet med jerngrepet - hvor deltakerne skal henge etter en jernstang. Det så ut som walk-over for Magnus, som også satte ny rekord da han slo alpinist og hobbyklatrer Astrid Lødemel sin rekord fra noen år tilbake med omlag et minutt. 

Men Magnus imponerte i flere øvelser, og vant blant annet et sprintløp og plasserte seg på andreplass i allsidighetskonkurransen i de to første episodene. 

Her ser du programmet, og en fin presentasjon av tidenes norske sport- og konkurranseklatrer. 

 

fredag 1. januar 2021

Dag Kolsrud (61 år) med over femti førstebestigninger i Bohuslän, viser oppdatering til fører

Dag Kolsrud står oppført med over 50 førstebestigninger i Bohuslän det siste tiåret, viser oppdateringen til klatreføreren for Bohuslän som ble presentert i høst. Dette ruter på alle nivåer fra lett til 8-, og stort sett naturlig sikret slik skikken er i området. Uten at jeg har telt nøyaktig, så tror jeg Dag kanskje er den med flest nye ruter i den oppdaterte fører-tillegget over de nye rutene som er gått siden Hanna og Peter Restorp ga ut klatreføreren i 2015. 

Rutene er fordelt på mange klipper, med noen linjer på svært etablerte felt og endel linjer på felt som har blitt utviklet det siste tiåret blant annet med stor innsats fra Dag og de han har klatret rutene med. Dag kjøpte seg hytte i Bohus som mange andre klatrere litt utpå 2000-tallet. Siden Dag var med å starte den norske sportsklatrerevolusjonen på slutten av 60-tallet har han vært en av de mer produktive førstebestigerne, spesielt i Oslo-området og med mange av de klassiske flotte linjene på mange felt. På 2000-tallet, blant annet etter endel år i Afrika, så har han gjort et slags comeback med mange nye linjer i Bohuslän og blant annet på Østveggen på Kolsås. De som kjenner klatrehistorien på den svenske vestkysten godt, vil også kjenne til at Dag var med i det norske crewet som gjorde mange harde bestigninger for den tiden da sportsklatringen i blant annet Gøteborg ble utviklet på tidlig 80-tall. 


Feelgod-film og førstebestigninger på Fosen

Fosen - Summer of 20 from Shitty Productions on Vimeo.

Fosen - Summer of 20 er en fin ny video om en gjeng sterke klatrere som koser seg på Fosens fine buldreklipper i sommer. Legendariske Shitty productions kom med videoen rett før jul, et passende godt minne fra 2020 mens det mange steder i landet har vært vanskelig å klatre ute og stengte sentre inne. Shitty productions må vel kunne kalles et litt løst konsept av klatrere som innimellom kommer med feelgood-filmer fra ulike buldreturer. Her er det sterke Joakim Louis Sæther som har stått for klippen, mens ulike deltakerne på turen i større eller mindre grad har bidratt bak kameraene. 

Første scene er Erik Grandelius som danser litt på noen steiner, så det ligger vel allerede der signalisert at det ikke bare er et knallhardt fokus på de harde buldreprestasjonene. Men filmen klarer også å formidle at Fosen er fett når det gjelder buldring (litt patriot her siden halve slekta kommer fra halvøya). Spesielt Vingsand-området får vist seg fram. 


Thilo Schröter førstebestiger 8B+ og et tjuetalls knallharde buldre til rundt Flatanger (litt forsinka blogget av meg

 (Jeg rydder litt opp i ubloggede prestasjoner i 2020 pga mye arbeid, trening og arbeid med ny drammensfører, så her kommer en post til som burde vært publisert for noen måneder siden)

Thilo Schröter har hatt en fantastisk buldresesong og utviklet buldreområder som må være i verdensklasse i nærheten av Hanshelleren på Flatanger - som jo alle kjenner som kanskje det klatrefeltet som har flest harde ruter i verden. 

Tick-lista hans på 27crags er kanskje den mest imponerende fra en norsk buldrer når det gjelder nye harde buldre på en sesong, og i tillegg kommer flere gått som ikke er lista her men som han har lagt ut video av på instagram. Totalt har han gått én 8B+, Panthere stående start, fem-seks nye buldre gradert 8B, syv-åtte buldre gradert 8A+ og åtte buldre gradert 8A. Legg til at dette har skjedd i løpet av noen turer fordelt fra april til juli, så er det av en annen verden. 

Her er to video og et bilde fra Thilo sin instagram: 


Ny 8B+ bulder på Østlandet fra Alex Raczynski



Alex Raczynski førstebesteg Blind Grace, buldregrad 8B+, i starten av november på det hittil ganske ukjente buldrefeltet Bakkevannet i Andebu 


Dette er vel den andre bulderen på denne graden på Østlandet, etter at Thilo Schröter gikk Motorsykkelveggen i Hvervenbukta i juni i 2020. Det er heller ikke så mange andre buldre på dette vanskelighetsnivået. 

Alex er en polsk toppklatrer som nå jobber som ruteskruer på Høyt under taket i Tønsberg, og han har også markert seg i våres med førstebestigninger av blant annet 8B-bulderen Jetsun Mila i Østmarka i Oslo. 


mandag 9. november 2020

Mari Augusta Salvesen går "The dirty dozen" off-width klatring i England - med et dusin vitser

<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/B2xNopOB8Dc" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe>

(Hvis det ikke dukker opp en video her, men bare litt html-koding, så fungerer ikke embeddingen fra Youtube. Sorry) 

Wide Boys har laga en video av Mari Augusta Salvesen som klatrer 12 off-width linjer i Brimham, et eller annet klatreområde i England med 12 såkalte off-width linjer som er så store at man ikke kan jamme med henda, men ikke så store at det er en kamin man kan klatre i dem. Og for å toppe prosjektet, så skal hun også servere en vits mellom hver bestigning. Som for eksempel: Hvem er den mest skremmende klatreren? Svar: Magnus MidtBØ. 

Et ganske funny prosjekt med andre ord, med klatring opp til E6, som kanskje kan tolkes som grad åtte eller deromkring. Men det bekrefter vel at Mari er i ferd med å etablere seg som storriss-klatrer i England, hvor hun også tidligere har blitt kjent for noen svært røffe bestigninger mens hun har besøkt kjæresten Pete Whittaker, som både er i verdenstoppen i rissklatring og halvparten av WideBoys-duoen som har laga firmaet og videoen. 

søndag 1. november 2020

Leo Ketil Bøe topper norgescup-ruta på formiddagen, og onsighter grad 9 og 9- ute på ettermiddagen

Leo Ketil Bøe toppa først finaleruta for herrer (omtrent grad 9-/9) i søndagens finale i Norgescupen i Molde. Så ble det tur til Julsundet utenfor Molde etter konkurransen, hvor han først onsighta Sort enke (grad 9-) og så gjorde første onsight av Blodig alvor grad (grad 9). Ut fra bildene brukte de flombelysningen som lenge har forlenga klatresesongen på denne flotte klippen nesten ute i havgapet vest for Molde. Dette er vel også Leo sin første onsight av denne graden på en rute i Norge. (Ruta ble gått på 90-tallet av Moldes store herreklatrer Pål Benum Reiten, som blant mye annet også ble nordisk mester omtrent på samme tid). 

Leo var den ene av to finalister som kom til topps. Per Ravlo Caspersen imponerte også med den andre uttoppingen i norgescupen, da han vant yngre junior. Den ruta holder omtrent grad 8+. Rett bak fulgte Trym Skuggen Landmark fra Kolsås KK og Daniel Midttun fra Drammen KK. 

Nivået på de yngre juniorene var solid. Det var også mye solid klatring i eldre junior, hvor Arne Farestveit kom lengst på den samme finaleruta som herrenes senior Leo toppet. Han vant foran Theodor Kirkebø fra Kolsås KK og Ørjan Rødland Vaage fra Haugaland klatrelag. 

Juniorgutta var også klart bedre enn de andre klatrerne bak vinneren i senior herrer, noe som ble synlig siden senior og eldre junior konkurrere på samme rute. Bak Leo var det i praksis et slags midtnorsk mesterskap eller utvida kretsmesterskap, men all ære til at de stiller opp og sørger for at det blir seniorkonkurranser for herrer siden det er vanskelig å mobilsere mange seniorer til norgescuper. 

I yngre junior kvinner var Elise Frantzen Olsen fra Lillehammer KK i en egen klasse, og hun ville klart vunnet seniorklassen som klatret på samme rute. Camilla Sørbotten Marcussen fra Haugaland Klatrelag ble nummer to og Hanne Sofie Sletten Biørn‐Lian fra Oslo Klatreklubb tok tredje. 

I eldre junior kvinner kom den eneste overraskelsen i konkurransen, da favoritt Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelag kom like langt i finalen som Inga Aarhus fra Bergen Klatreklubb, men vant på bedre kvalikk-resultater. Bak disse kom Sunniva Øvre-Eidre fra Grenland Klatreklubb og Edel Lemvik på fjerde, siden hun går på skole i Oslo har hun gått over til Kolsås klatreklubb. Men det er interessant at de svært gode eldre juniorkvinnene, hvor to på pallen har klatra grad 9 i år, kom et stykke under de fire første yngre juniorgutta. 

Kvinner senior ble vunnet av Sunniva Eik Haave fra Oslo Klatreklubb, bare et flytt over en Marthe Dorthea Westskog fra Holmen Klatreklubb som imponerte og nok overrasket mange med sin første pallplassering. Tredjeplassen tok Julie Myrmo Lervik fra Molde og Romsdal Tindegruppe, som har gjort comeback i konkurranser etter et år på reise og skadeavbrekk. 

Her er resultatlista

Ellers et imponerende arrangement fra Romsdal Tindegruppe og Klatreforbundet på Moldeveggen i Treffhallen, som klarte bra avvikling og bra smittevern, fine ruter og god kvalitet på videostreamen.