Hard kamp i siste stortingsplass i Buskerud

Frp vant mars. Høyres Anders Werp kjemper en hard kamp om Buskeruds siste plass på Stortinget mot Aps Laila Gustavsen.

Valget i Buskerud blir en thriller, og oppslutningen om partiene skifter så mye at valgresultatet ser ut til å endre seg måned for måned.

I mars har Frp vokst så mye at partiet ser ut til å erobre tre mandater. Hallingdals Ida Marie Holen kan bli Frps tredje representant fra Buskerud, og en av ytterst få Frp-kvinner på Stortinget.

Det skjer i så fall på bekostning av Aps fjerdekandidat Laila Gustavsen eller Høyres andrekandidat Anders Werp fra Øvre Eiker. De to ligger nå helt likt ifølge en beregning gjort for Drammens Tidende.

Analysen er basert på gjennomsnittet av de ti nasjonale meningsmålingene for mars, og tilpasset forholdene i Buskerud av statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han mener Ap har tre sikre plasser, Høyre ett, og at Frps vekst nå også gir partiet tre. Kampen står om det siste.

Høyre hardest. Hans analyse er at Høyre har slitt mest med Frps økte oppslutning i mars. Partiet tapte først på finanskrisen og så på den siste månedens dominerende islamdebatt. Nå nærmer Høyre seg et like elendig valgresultat som for fire år siden, og da kan resultatet bli at Trond Helleland fortsetter som eneste representant fra Buskerud.

Ap svekkes. Men også Ap svekket seg litt i løpet av mars, etter et godt halvår. Ap gjorde et veldig godt valg for fire år siden, men etter at finanskrisen slo til har oppslutningen vært stor nok til at partiet kan fortsette med fire representanter. Men flere dårlige målinger gjør at det nå blir veldig spennende mellom statssekretær Gustavsen fra Kongsberg, og Werp som har permisjon fra ordførerjobben i Øvre Eiker.

Bergo berges. Selv om det er kamp om den siste faste stortingsplassen, så ligger SVs Magnar Bergo best an til å ta det faste utjevningsmandatet for Buskerud. Bergo har fast plass i dag, men SV mangler noen tusen stemmer på å beholde den plassen. Men utjevningsmandatet slipper han å slåss med de tre større partiene.

Sentrum periferi. Venstres førstekandidat Ulla Nordgården var kritisk til min valganalyse for februar fordi den ikke fokuserte nok på mellompartiene. Problemet for mellompartiene i Buskerud er at de ikke har vært like viktige her som på riksplan. Mellompartiene vil være avgjørende for hvilken blokk som får flertall på Stortinget. I Buskerud må det store endringer før de tre partiene kan regne med plass.

KrF og Venstre gjør det som regel dårligere i Buskerud enn i resten av landet, selv om Venstre har redusert forskjellen ifølge Marthinsens analyse. Kanskje kan partiet også få drahjelp av en førstekandidat fra folkerike Drammen. Men da bør de siste elendige målingene for partiet helst skylde feilmarginene, og ikke at partiet gjør et svalestup.

Lundteigen er avhengig av at SV gjør det så bra at Bergo får et fast mandat slik at Lundteigen kan beholde dagens utjevningsmandat.

Rødgrønn risiko. Langt på vei er det rødgrønne flertallet også avhengig av at de tre partiene beholder alle stortingsplassene fra Buskerud i dag. Flertallet er så lite og ingen andre fylker ga de rødgrønne så god uttelling som Buskerud at et tapt mandat her raskt innebærer at flertallet er borte.

Frp flertall. Med den oppslutningen Frp har fått den siste måneden, er det egentlig ingen sjanser for et rødgrønt flertall. Men Frp har gått opp og ned og opp det siste året, og det er vanskelig å spå hvor partiet havner til slutt. Det vil være avgjørende for flertallet. Og blir det ikke rødgrønt flertall, gjenstår bare det uløste spørsmålet om hva slags regjering et borgerlig flertall kan stable på beina.

Valganalyse på trykk i Drammens Tidende mandag 6. april
(Beklager mangelfull lenking, fikk ikke lagt ut denne før jeg havnet i Bohuslen med så dårlig mobilbredbånd at lenking får vente)

Fakta om analysen

• Denne beregningen fra statsviter Svein Tore Marthinsen bygger på ti nasjonale meningsmålinger for mars som er tilpasset velgeroppslutningen i Buskerud.
• Den bygger ikke på en egen meningsmåling for Buskerud.
• Differansen mellom nasjonale målinger og Buskerud er beregnet ut fra forskjellen i de tre siste stortingsvalgene, og litt tilpasset de to siste fylkesvalgene.
• Fordelingen av stortingsmandater er gjort med valgsimuleringsprogrammet Celius.

Uviktige debatter tar all plass

Islamdebatt fortsetter å dominere norsk politikk på andre måneden, til tross for at det reelt sett er ubetydelig debatter som får plass. Martin Kolberg fra Lier har bidratt til å gjøre dette til et hovedfokus som overskygger alt annet med sitt uttalelser den siste uken mot radikalt islam.

Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.

Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.

Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.

Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009

Buskerud: Mekka i valgkampen

De kraftige endringene hos velgerne viser hvor viktig Buskerud blir i valget om et halvt år for det rødgrønne flertallet og kampen på høyresiden.

• Anders Werp har ligget an til å få Høyres ene ekstra plass på Stortinget til høsten, men er kraftig truet av Frps opptur de siste to ukene.
  
• l Buskerud er det mest utsatte fylket for de rødgrønne partiene. Regjeringspartiene har neppe råd til å tape SVs ene plass hvis de vil beholde flertallet.

Er det et sted de største partiene bør sette inn støtet i valgkampen, så er det i Buskerud. Det har vært store endringer her det siste halvåret som kan få politisk betydning, og de fortsetter hvis de nasjonale meningsmålingene den siste tiden gir tilsvarende endringer i fylket.

• Et år før valget hadde de rødgrønne tapt to mandater på meningsmålingen for Buskerud fra Drammens Tidende. Frp og Høyre økte med ett hver, mens Ap tapte ett og SV overtok Senterpartiets utjevningsmandat.
  
• Ved årsskiftet mener jeg det var grunnlag ut fra de nasjonale målingene å si at Ap hadde tatt tilbake det ene mandatet fra Frp i Buskerud, ut fra utviklingen på de nasjonale målingene. Da hadde Frp mistet hele framgangen siden valget, selv om det i seg selv var et veldig godt resultat i 2005.
  
• Et halvt år før valget ser duellen mellom Høyre og Frp om det siste mandatet mest spennende ut lokalt. Her har bildet endret seg bare de siste to ukene. Ut fra målingene i februar har Høyre høy nok nasjonal oppslutning til at partiet går fra en til to plasser på Stortinget fra Buskerud. Da ligger partiet litt over krisevalget i 2005, og går på riksplan fra 23 til 24 mandater, ifølge en beregning med dataprogrammet Celius.
  

Men på de fire siste målingene de siste to ukene, går Høyre tydelig tilbake og Frp gjør et kraftig hopp oppover. Hadde dette vært situasjonen ved valget, ville Frp fått tre mandater og Høyre bare ett.

Høyre har ikke klart å få til noe økt oppslutning i disse finanskrise. Selv om Ap også merker Frps Islam-opptur, så er Høyre mer sårbare i Buskerud i forhold til å miste det andre mandatet.

For sentrumspartiene ser det tungt ut nå å få en fast plass på Stortinget, selv Frp fikk en ny vekst etter nedturen i høst. Skal noen av dem få et mandat, trengs det et ekstra løft som har manglet til nå.

For de rødgrønne har lite endret seg siden jul i Buskerud, bortsett fra at Frps framgang gjør veien enda lengre for å beholde flertallet. Men holder Ap seg så sterke som i vinter, vil Ap beholde fire mandater fra Buskerud. Det krever at Ap holder seg over 30-tallet på de nasjonale målingene.

Februarmålingene viser at de rødgrønne ikke har råd til at Sps Olaf Lundteigen forsvinner ut av Stortinget, og SV overtar hans utjevningsmandat etter å ha tapt sin faste plass. For hvis det skjer, så taper partiet også et par andre mandater og hele flertallet. Og skal SV beholde dagens mandat, så må oppslutningen øke en del i forhold til dagens nivå.

Her er Buskerud spesielt for det rødgrønne flertallet. Vi er det eneste fylket hvor de rødgrønne har de fire siste mandatene, og både har det siste faste mandatet og utjevningsmandatet. Bare her har de rødgrønne ikke mulighet til å få erstattet tapet av et fast mandat med et utjevningsmandat. I dag har SV og Sp relativt få utjevningsmandater. Selv om oppslutningen synker, kan effekten av dette sukres med flere utjevningsmandater. Det er ikke mulig i Buskerud.

Vår vurdering om at Buskerud er det mest spennende fylket i valget, er nå også i ferd med å feste seg i større politiske miljøer. Det viste innlegget fra Minervaskribenten Svein Tore Marthinsen i torsdagens Drammens Tidende, som konkluderte med at valget avgjøres i Buskerud, som er blitt det fylket som best oppsummerte den politiske trenden.

De store endringene bare de siste ukene viser også at det kan skje mye fram til valget og i kampen om de siste viktige mandatene fra Buskerud.

Analyse i Drammens Tidende, lørdag 14. mars

Strenge krav for å synge

Homofilistriden har ridd norsk kristenliv som en mare i mange år, og nå har konflikten også kommet til Drammen.
En 18 år gammel mann velger å slutte som sanger i et band i pinsemenigheten Filadelfia fordi ledelsen mener han ikke kan kombinere dette med å leve som homofil.
En slik strid er vanskelig av flere grunner. For et ungt menneske berører den noen av livets viktigste spørsmål: Seksualitet, behovet for å leve nær et menneske, og gudstroen. Dette setter også vennene menighetsmiljøet i en vanskelig situasjon.
Og selvsagt er det en vanskelig sak for Filadelfia. Pinsemenigheten driver et av byens beste og mest omfattende ungdomsarbeid.
Som trossamfunn står Filadelfia fritt til å lese Bibelen, og bestemme hvordan dette skal få betydning for menigheten. Man kan være uenig i konklusjonen, men trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om menigheten sa ja til homofilt samliv.
Men når en slik sak skaper et sterkt engasjement, så skyldes det to forhold. Det som overrasker i denne saken er at Filadelfias ledere stiller de samme kravene til en 18 år gammel sanger som til menighetens ledere. Det er en holdning som er spesiell i denne typen saker. Til nå har debatten først og fremst dreid seg om hvilke krav som kan stilles til livsvalgene til prester og pastorer og andre markante ledere.
Utfordringen for Filadelfia er at storsamfunnet, og ikke minst i ungdomsmiljøene, overhodet ikke er forståelse for at seksuell legning skal ha en slik betydning Når slike saker skaper sterke følelser, så er det fordi store grupper i samfunnet reagerer på et slikt homofilisyn med samme avsky som diskriminering ut fra kjønn eller rase.
Dette skjer også i en situasjon hvor debatten i kristne miljøer har endret seg mye de siste årene. Den norske kirkes lærenemnd har konkludert med at Bibelen kan leses på flere måter i sin omtale av homofili og kjærlighetens betydning. Pinsemenighetene deler ikke dette synet, men bør spørre seg om den ønsker å være opptatt av dette i forhold til at det kan spore av fokuset på menighetens hovedbudskap.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 11. mars 2009

Her er artikkelen onsdag fra ungdommer som vil ha homodebatt i Filadelfia
Her er svaret fra Filadelfia i denne saken onsdag kveld.

Drammens Tidende skifter språk

I dag skifter Drammens Tidende skriftspråk. Blant annet innfører avisen nå hunkjønn som artikkel, og blir språklig likestilt. Vi skifter språknorm i dag av tre grunner:
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.

Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.

Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.

Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.

Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.

Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.

Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar

Skihelg som forplikter

Nok en helg har Ole Einar Bjørndalen befestet posisjonen som en av tidenes beste idrettsutøvere. Men det spørs om ikke rekorddeltakelsen på Hauer´n og de andre tegnene på økt skiinteresse er enda viktigere for fremtiden til skisporten.

For alle deltakerne i Thorleif Haugs minneløp, og på de andre løpene, viser at interessen for å gå på ski igjen er bred og stor. De to prestasjonene henger sammen, for topp og bredde lever i en god symbiose i Norge.

Enda mer interessant er det at skideltakelsen vokser i de yngre årsklassene. Det er ikke lenge siden mange spådde feilaktig at langrenn måtte gi tapt for snøbrett og andre alpinaktiviteter. I år er det rekorddeltakelse på onsdagsrennet på Konnerud, regionens største. De andre barne- og ungdomsarrangementene har stort sett vært godt besøkt, og flere skiklubber melder om fulle treninger og sprengt kapasitet. Dette gjelder ikke bare den organiserte skisporten. Der det før var høy gjennomsnittsalder på turene i marka, er det nå like mange barnefamilier på tur som av de eldre aldersgruppene.

Denne utviklingen har pågått i noen år, men er selvsagt aller mest tydelig når vi får så mye fin snø som i vinter. Det har vært noen dårlige år innimellom, og det kan bli lengre mellom de snørike og kalde vintrene i fremtiden.

Verdien av at flere går på ski er først og fremst stor for alle som får utnyttet denne fine vinteren. Det skaper forhåpentligvis større interesse for å bruke og bevare de fine turområdene som ligger nært for alle i regionen vår. På samme vis er det bra for alle som beveger seg mindre enn før. Derfor er det viktig å hjelpe lokale ildsjeler med å utvikle klubber og anlegg fremover.

Så er det selvsagt fristende å fleipe med skisportens nasjonsbyggende effekt i og utenfor landet, særlig med Jonas Gahr Støre som deltaker på Hauer´n. Drammenseren Tor Bomann-Larsen sier til Dagsavisen lørdag at vårt nasjonale selvbilde kan forsvinne med snøen. Det er kanskje å spisse det litt til, selv om han har gode argumenter. Men etter en skihelg som dette, er det lett å dele hans syn på at vi har en spesiell forpliktelse til å ligge i front for å stoppe klimaendringene.
Leder i Drammens Tidende, mandag 16. februar 2009

Unge ledige må tas i skole

Som forventet økte ledigheten kraftig i januar. Den største utfordringen for Drammensregionen er økningen i ledigheten for de unge fra 18 til 24 år. Den doblet seg på et år, langt mer enn ledigheten ellers har utviklet seg.

Dette skjer til tross for at et godt samarbeid i Drammen har gitt gode resultater med å få unge ut av ledighetskøen og vekk fra sosialhjelp. Selv om innsatsen har oppnådd gode resultater, så øker antall unge voksne på vei ut av arbeidslivet kraftig. Oppsummeringen av dette arbeidet, som kom fra kommunen i går, levner ingen tvil om at dette vil bli et enda større problem i tiden fremover. Selv om det er færre tenåringer som får sosialstøtte nå etter å ha vært gjennom prosjektet i Drammen, så er det ifølge Nav Buskerud en «dramatisk» vekst i ledigheten for 20-åringene.

Den kraftige økningen vi ser nå av unge ledige skyldes selvsagt finanskrisen, i tillegg til de utfordringene som ligger hos den gruppen i Drammen som sliter med språk, rus eller psykiske problemer og ikke har fullført videregående. Unge uten studier og arbeidserfaring er blant de første som ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Siden så mange er ufaglærte og mangler ansiennitet, så forsvinner de også raskest fra både offentlige og private stillinger. For Drammen er dette en spesiell utfordring, som har flest unge på sosialhjelp av de største byene. Men det rammer også andre kommuner i området.

Det store ledighetstrollet er det vanskelig å gjøre noe med ut over de avbøtende tiltakene som kom i krisepakken tidligere i uken. Selv om dette er trist for hver enkelt som opplever det, så er ledigheten foreløpig innenfor et nivå som vi må regne med å takle. Det viktigste nå er å unngå at mange unge ledige står uten et tilbud. Den viktigste og mest realistiske veien er å hjelpe til med få utdanning, og så eventuell opplæring i bedrifter. Det bør også være hovedtemaet når utdanningsminister Bård Vegar Solhjell kommer til Drammen på tirsdag for å se på innsatsen som gjøres her i byen på dette området.
Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar

Ventelister i lengste laget

Økningen i ventelistene er dramatisk for Sykehuset i Buskerud det siste året. Selv om det er ventet at ventelisten blir lengre, så er veksten for de med lengst ventetid sannsynligvis på norsktoppen.

Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.

Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.

Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.

Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009

Psykiatriske kriser uten kontortid

Vi har fått et bedre tilbud for mennesker i en livskrise med det omreisende kriseteamet som både har en lav terskel og som har fått en bredere åpningstid. Litt i etterkant er det all grunn til å ønske velkommen dette utvidede psykiatritilbudet i Drammen til Sykehuset i Buskerud.

På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.

Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.

Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.

Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.

Desperat PR-stunt

Et av de enkleste lovlige PR-triksene i Norge er å stille liste til valg. Noen hundre underskrifter og en liste kandidater er en sikker oppskrift på oppmerksomhet for marginale grupper som ellers helt mangler forankring til samfunnslivet.

Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.

Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.

Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.

Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009