tirsdag 6. januar 2009

Leteaksjon med mening

Det har vært en imponerende, frivillig innsats for å lete etter Kjetil Myrbråten, som forsvant fra Drammen på nyttårsaften. Hva som har skjedd med Myrbråten vet vi ennå ikke. Vi kan håpe på det beste, men må være forberedt på det verste.

Den massive innsatsen i helgen har først skjedd i regi av politiet og det organiserte frivillige hjelpearbeidet, slik det vanligvis gjøres. Deretter har det blitt vist et stort engasjement fra venner og andre som har ønsket å hjelpe til med å lete. Med de om lag fire hundre som deltok i går, tror Røde Kors at dette kan være den største private leteaksjonen i Norge.

Slike private leteaksjoner er et relativt sjeldent fenomen, fordi det aller meste av den frivillige innsatsen skjer i regi av organisasjoner som Røde Kors hjelpekors og Norsk Folkehjelp. Disse gruppene, og andre grupper med spesialkompetanse, utgjør grunnstammen i redningsarbeidet i Norge. Som diskusjonen om kapasiteten til Politiet og Forsvaret i høst så tydelig har vist, vil det være umulig å ha en stående offentlig beredskap som kan ha den samme bredde og kompetanse som den frivillige redningstjenesten besitter.

I denne saken har det kommet en ekstra frivillig innsats, mobilisert gjennom venner, på Facebook og andre kanaler. Denne aksjonen er i tråd med den utviklingen vi ser ellers i samfunnet, hvor det ikke er noen mangel på frivillig innsats i enkeltsaker som oppleves som konkrete, viktige og nære. Til sammenligning sliter hjelpekorpsene litt med å opprettholde sin kapasitet til å hjelpe over hele landet.

En slik frivillig ekstrainnsats kan dekke langt større områder, og over lengre tidsrom, enn det organiserte hjelpearbeidet. Politi og hjelpekorps har måttet prioritere innsatsen i de områder hvor det er mest sannsynlig at det kan ha skjedd noe. Derfor har denne frivillige ekstrainnsatsen stor verdi. Alle som har deltatt i leteaksjoner vet også at det oppleves som en mer meningsfull innsats å være med å lete, ennå bare å leve i uvissheten og frykte det verste.
Leder i Drammens Tidende, mandag 5. januar 2009

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar