I vår familie er vi egentlig ganske glade de frivillige som organiserer alt det som må til for at det skal bli et levende klatremiljø. Av en spesiell grunn. Når jeg skriver dette i dag, så er det fordi datteren min og jeg var på julebulderen til Kolsås klatreklubb i går som arrangeres før juleburdet til klubben i går kveld. For atten år siden var det på Kolsås klatreklubbs julebord at jeg ble sammen med kona, så det var slik sett en ring som ble sluttet.
Ut av denne litt klissete historien ligger det en takk til alle som lager julebord og julebuldre og arrangererer alt det som må gjøres for å få Klatre-Norge til å gå rundt. Uten alt dette hadde klatringen vært noe helt annet. All denne innsatsen verdsettes ikke alltid nok.
Sist helg var det for eksempel buldrecup på Klatreverket, et morsomt tiltak nesten hver måned som samler en haug med folk og som det både er hyggelig og sosialt å delta på. Denne gangen var det styremøte i klatreforbundet, så hele gjengen der kom etterhvert også for å delta. Det er en gjeng som fortjener all mulig takk for den innsatsen de har gjort, og som helt tydelig har bidratt til at det har skjedd mye spennende på klatirngen i Norge de siste årene selv om det selvsagt er de gira utøverne som har stått for prestasjonene.
Og om to uker er det barnebuldring på Klatreverket arrangert av Oslo klatreklubb. Et bra tiltak, slik det også var med topptaukonkurransen i mai. Kanskje kan det inspirere noen til å bli mer aktive og kanskje utfordre seg selv litt mer med klatringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar