Gudmund Grønhaug har laget en ny bok viktig bok "Sterk og skadefri", som både går en god innføring i klatrening og god innføring i skadeforebygging. Boka kom i våres på Fri flyt-forlag, og er en bearbeiding og fornyelse av boka Belastningsskader i klatring som kom for noen år siden.
Boka er et godt og viktig tilskudd til klatrelitteraturen for de som ønsker å bli gode klatrere (og jeg beklager at jeg ikke fikk blogget om den tidligere, det har vært en hektisk vår og sommer og det har vært lettere å blogge kjapt om nyheter og litt lite tid til å skrive en omtale.)
Boka er en popularisering av den mer fagrettede boka Gudmund ga ut først, så den er mer beregna på gira klatrere, og den er også en forsterkning av treningsteorien i forhold til den første boka.
Boka har også gode bidrag fra sterke klatrere som Adam Ondra, og mange fine bilder.
Sterk og skadefri er tittelen på boka, og er vel også et ideal for mange klatrere. Samtidig er den en krevende kombinasjon fordi det kan være lett å bli skadet i sin iver etter å bli sterk, og hvis man ikke er sterk nok er det dessverre også lett å bli skadet. Så man bør være sterk for å klatre bra og for å unngå skader, og for å bli sterk bør man også unngå å bli skadet. Så av den grunn bør alle som er opptatt av å bli gode klatrere ta til seg lærdommen fra denne boka, både på det rent treningsfaglige for å bli sterk og for å sikre nok hvile og næring slik at man unngår å bli skadet eller stagnere.
Gudmund har absolutt alle forutsetninger for å skrive en topp bok om emnet, både som klatrer, trener og fagekspert som fysioterapeut og forsker. Gudmund har selv klatret opp til grad 8c, og er kanskje den med flest harde førstebestigninger i Norge etter å ha vært en svært ivrig nyutvikler og videreutvikler av ruter spesielt i Trøndelag og i Østfold. Faglig har han som fysioterapeut blitt en viktig fagperson med forskning på området, som blant annet har gitt en doktorgrad innen klatreskader. Han har også fungert som trener og vært med på å utvikle trenerkurs for klatreforbundet.
Boka gir en innføring av hvordan kroppen virker, og hva som skjer med kroppen når man trener. Her har Gudmund flere viktige bidrag, ikke minst på bakgrunn av hans forskning som også viser hvor lett det er å bli skadet hvis man veier for lite og spiser for lite. Her har han blant annet gjort et godt bidrag med å vise hvor lite sammenheng det er mellom lav kroppsmasse og klatregrad. Boka tar for seg hvor skader oppstår og hvorfor skader oppstår. Spørreundersøkelsen blant norske klatrere som dannet grunnlaget for doktorgraden hans, viste at litt over halvparten av de nesten 700 klatrerne som deltok i undersøkelsen var skadet i løpet av det siste halvåret. Det er et høyt tall, ikke så langt unna det som løpere opplever - en annen idrett som dessverre også medfører endel skader. Det er også interessant hvordan skader er litt forskjellig mellom kjønnene, hvor det er flere skader på ankler og knær for kvinner enn menn, kanskje relevant for buldring og styrketreningsbehov i beina, mens det er flere menn enn kvinner som er skadet i albuen og fingre og noe flere kvinner i håndledd enn menn.
Bokas kanskje viktigste bidrag er kapitelet om å gjennomføre trening slik at man ikke blir skadet og unngår skader. Det heter skadeforebyggende trening, men utviklingen det siste tiåret har vel mer gått mot å trene godt og spesifikt på en måte som gjør at man unngår skader mens man blir sterkere framfor å tenke mye trening som rent skadeforebyggende. Man trener slik at kroppen er sterk og forberedt på belastningen.
Som i de fleste andre idretter er styrketrening og tunge belastninger den beste skadeforebyggende treninger. Dette går boka godt gjennom og har mange forslag til øvelser. Gudmund viser også hvordan treningsplanlegging og god teknikk bidrar til å redusere faren for skader,
Her er det også interessante bidrag knyttet til litt forskjell mellom menn og kvinner, og Gudmund tar for seg hensyn både knyttet til gravidet og menstruasjon, selv om det sistnevne temaet er komplisert og ikke helt landet forskningsmessig ser det ut til.
En annen hovedbolk i boka er knyttet til symptomer, diagnoser og behandling. Gudmund er tydlig på at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom smerte og skade, men at det er viktig å finne ut hva som krever medisinsk oppfølging. Her ligger en av artiklene til Gudmund til grunn, hvor han så på klatreres bruk av helsepersonell. Klatrere kan være treige med å gå til helsepersonell, både fordi man ikke alltid tror det er nødvendig og fordi man ikke er sikker på om helsepersonellet kan nok om klatring til å være til hjel. Her gir Gudmund gode vurderinger for å vurdere vondter og når det er viktig med medisinsk oppfølging for å unngå feildiagnostisering på egenhånd. Dette gjelder særlig fingerskader, som naturlig nok er den vanligste skaden for klatrere.
Boka gir også en god gjennomgang av håndleddsmerter, som nok har blitt en vanligere skadegrunn hos kvinner, enn tidligere antatt.
Boka gir også en innføring i treningsplanlegging. Her satser Gudmund på å ta en mer overordnet tilnærming med fokus på behov for kontinuitet, mangel på variasjon og mangel på hvile, samt behovet for å trene spesifikt på det som gjelder for det man vil bli god på. Hvis man klarer å ta hensyn til de grunnleggende faktorene i trening så vil det være en viktig rettesnor i treningen både for å bli bedre og for å unngå skader som ødelegger for dette.
Boka følger opp med planlegging av enkeltøkter og lengre perioder, selv om den ikke går direkte inn på øktplaner på hvert område. Dette er kanskje noe lesere vil savne litt i boka, men det er svært krevende å lage forslag til relevante økter uten å kjenne nivå, erfaring etc på den enkelte klatrer. Det som er en for lett økt for en klatrer vil kunne skape skape skader for en annen klatrer.
Det er også et solid kapitel på opptrening etter skade, og solid avslutningskapitel for mer praktiske øvelser for å trene styrke på ulike områder illustrert med bilder.
Så alt i alt en god gjennomgang av de fleste viktige sider ved trening og opptrening for klatrere.
Det er naturlig å sammenligne boka med Klatrebibelen fra Stian Christophersen og Martin Mobråten, som jo har blitt en internasjonal suksess på flere språk og som forholder seg til noe av det samme området. Klatremiljøet i Norge er velsignet med å ha sterke og gode klatrere og fagpersoner som Stian og Gudmund, og jeg syns boka utfyller hverandre på en god måte selv om det også er endel av det samme pensumet i boka. Sterk og skadefri har naturlig nok et større fokus på hvordan trening kan forebygge skader, og noe mindre grad så treningsspesfikk på klatring og teknikktrening som er styrken til Klatrebibelen. Det er uansett to viktige bøker som alle klatrere med ambisjoner om å bli bedre bør ha tatt til seg og lært av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar