Hva er norges beste klatrekommuner. Lier ligger på pallplass når det gjelder sportsklatring, målt i de vanskeligste gradene. Det er ihvertfall posisjonen etter at Stian Christoffersen reførstebesteg Lierpillaren direkte på Bergflødt og graderte den 9/9+ for halvannen uke siden. Øyvind Ville Sæther gikk den i fjor, men med en liten stein å hoppe fra og de første tre boltene preklippet.
Det ble den tredje ruten av den graden i Lier. De to andre er Draumkvedet til Leif Henning Broch Johnsen og Latvia som jeg gikk rundt 2002 (og som jeg ærlig talt må innrømme at jeg er usikker på graden på). Begge ligger på Damtjern. I tillegg kommer to niere til på Damtjern og to niere til på Bergflødt.
Det er bare to andre kommuner i Norge som kan måle seg eller overgå det, så sant denne listen ikke er helt på jordet (selv om et par av de nyeste mangler). I Stjørdal har alle de sterke trønderne Hell-klippen, og der finnes det en 9+ og tre ruter gradert 9/9+. Samt en hel del niere. Det var her en av norges to første rute av denne graden, Tro på mirakler, ble gått av Pål Reiten. Det skjedde i 1995, samtidig som Martin Reimers gikk Pump Fiction på Fetsund. Den sistnevnte blir stadig vekk utfordret på graden, kanskje med rette selv om jeg må innrømme at jeg slet en stund med den.
Og i Bergen ligger den bratte alltid tørre Loddefjord med tre ruter gradert 9/9+, alle gått av Romsdalens store sønn Sindre Sæther da han studerte og klatret alt han kom over i noen år. Ifølge bkk.no-sidene er det også syv ruter gradert ni.
I forbifarten finner jeg ingen andre steder med så høy konsentrasjon av de vanskeligere sportsklatrerutene.
En annen kandidat er Sirdal, hvor Robert Caspersen har gått norges første 9+ med Fryktelig i tvil på Planet Ø og Kaleidoskop (gradert 9/9+) på Sirikrok.
Og på Myggveggen i Sogn og Fjordane har Magnus Midtbøe gått to 9/9+.
Det er kanskje sært å måle slikt, men når bloggen heter Drammensgranitt og Bergflødt og Damtjern ligger noen minutter unna med bil (men i hverdagen dessverre ganske uoppnåelig) så er det kanskje verdt en reflesjon og litt patriotisk omtale.
Selvsagt er det andre steder med mye mer klatring, som for eksempel Romsdal. Men nå snakker vi altså de hardest graderte rutene siden det altså er gått en ny hard en på Bergflødt.
De to feltene som har disse rutene i Lier er spesielle på hver sin måte. Damtjern var feltet hvor sportsklatringen i Norge fikk sin første 8+ i 1986 med Stive Dempere, og sin første nier to år senere med Per Hustads Maraton. (I mellomtiden hadde Håkon Hansen introdusert niertallet med sin bestigning av Stimulator 9- eller 9-/9 på Dale i Sandnes, uten at det helt ble anerkjent før i senere år og først nylig fikk den sin andrebestigning). Damtjern er et av de store klatrefeltene i Norge i forhold til historie og grad, og har vel et søttitalls ruter med mye kompromissløs klatring på tynne lister.
Bergflødt er et litt annet felt, med mange fantastiske linjer på åtter og niertallet som er opptil 40 meter lange og både pumpende og tynne. Det ble først utviklet litt tidlig på nittitallet, men var nesten ikke besøkt før på starten av 2000-tallet da de leste harde rutene ble gått av Robert Caspersen, Leif Henning Broch Hohnsen og Torkel Røisli. Flere av linjene her er blant de fineste i Norge for sin grad.
Lierpillaren har lenge vært et prosjekt, et kort opptak opp en pillar som starter med et solid hopp til noen tynne lister, og deretter svært tynt opp til den en allerede etablert rute som kommer inn fra siden og deretter et tjuetalls meter grei klatring gradert 9- til topps. Øyvind Sæther gikk som sagt ruten i fjor og graderte den ni. Når den nå ble gått uten hopp, og den vanskeligste bevegelsen på ruten er å klippe den tredje bolten, så er den i praksis etablert som en ny rute. Det kan diskuteres, og det blir gjort, om det er naturlig å utnevne nye bestigere hver gang ruten blir gått i bedre stil. Den diskusjonen kaster ikke jeg meg på. Uansett var det morsomt med en så spektakulær linje gått i god stil.
Ellers har Bergflødt også fått hull på et annet gammelt prosjekt i sommer. Klaus Øiseth fikk gått det gamle prosjektet Pil , gradert 9-/9. Det er, som navnet tilsier, direktestarten på Pil og bue. Det er et gammel Håkon Hansen prosjekt som er prøvd av flere. Det er dessverre skjemmet av at det er laget et tak på ruten, men selvsagt ikke av Klaus, på den veldig buldrete starten. I dag er det en selvfølge at man ikke gjør slikt. Klaus jobber med et nytt prosjekt hvor denne direktestarten går rett inn i en veldig hard og i mine øyne undergraderte ruten Rekyl (9-). Tilsammen bør det bli 9, om ikke et hakk hardere enn det også.
Det er uansett en fantastisk klippe som det er en gåte at ikke flere klatrere oppsøker, selv om jeg innser at en inngangsgrad på 8- på det meste unntatt en oppvarmingsrute gjør at det aldri blir noe folkeklippe. Men samtidig har det nesten bare vært gamle travere på de siste to besøkene jeg har hatt i september, og det å være der igjen med en Landmark og en Nilsen og en Øiseth føltes nesten som å bli satt nesten ti år tilbake i tid (bortsett fra at pumpen var kraftig redusert i mellomtiden).
Ok, nok prat. Det er på tide med en liten kjellertur for å se om det er mulig å ha noe å gjøre der til neste besøk.
mandag 21. september 2009
søndag 20. september 2009
Imponerende sølv - og juniorgenerasjon
Hannah Midtbøe viser igjen at hun er et av de større klatretalentene med å ta sølv i helgens europeiske ungdomscup, rett bak Charlotte Durif som er en av tidenes beste kvinneklatrere.
I noen år har det vært mye storebror Magnus sine prestasjoner som har preget norsk konkurranseklatring. Lillesøster Hannah endret på det da hun tok bronsje i buldre-EM for et år siden, og en fjerde og femteplass i ungdomscupen.
I år etablerer hun seg ytterligere, med en femteplass sist helg og nå sølv. Det ble også sølv i nordisk, som hun vant i fjor, bak svenskenes veldig gode ruteklatrer
Hun er heller ikke alene.
I kvinneklassen tok Tina Johansen Hafsaas en tiendeplass. Ikke helt i toppen, men klart et skritt i riktig retning og et tegn på at sommerens imponerende bestigning av 8+ i første forsøk ikke var et enkelttilfelle.
Tomas Tobiassen tok en syvendeplass i juniorklassen. Det er også en framgang, og han tok en sjetteplass i nordisk for noen uker siden.
Ellers er det selvsagt ingen grunn til å la være å nevne Magnus Midtbøes prestasjoner. Det er lett å bli bortskjemt av det han gjør. Sist helg ble han nummer to og fire (delt) i to av konkurransene i Durango rock master i Spania, som inkluderte de fleste av de beste. Helgen før vant han som vanlig nordisk mesterskap. Det ble også en 7. og 9. plass i de to siste verdenscupene.
Legg på en bestigning av Los Inconformistas gradet 9a i Rodellar og en 8c+ i Frankrike i august, så er det rett og slett enestående.
Vel, det var vel en liten oversikt over de unge og lovende sine fantastiske klatreliv. Selv ble det en tur i kjelleren i dag da det begynte å regne da det var på tide å spa fram et par timer for å dra på Bergflødt. Men slik er livet.
I noen år har det vært mye storebror Magnus sine prestasjoner som har preget norsk konkurranseklatring. Lillesøster Hannah endret på det da hun tok bronsje i buldre-EM for et år siden, og en fjerde og femteplass i ungdomscupen.
I år etablerer hun seg ytterligere, med en femteplass sist helg og nå sølv. Det ble også sølv i nordisk, som hun vant i fjor, bak svenskenes veldig gode ruteklatrer
Hun er heller ikke alene.
I kvinneklassen tok Tina Johansen Hafsaas en tiendeplass. Ikke helt i toppen, men klart et skritt i riktig retning og et tegn på at sommerens imponerende bestigning av 8+ i første forsøk ikke var et enkelttilfelle.
Tomas Tobiassen tok en syvendeplass i juniorklassen. Det er også en framgang, og han tok en sjetteplass i nordisk for noen uker siden.
Ellers er det selvsagt ingen grunn til å la være å nevne Magnus Midtbøes prestasjoner. Det er lett å bli bortskjemt av det han gjør. Sist helg ble han nummer to og fire (delt) i to av konkurransene i Durango rock master i Spania, som inkluderte de fleste av de beste. Helgen før vant han som vanlig nordisk mesterskap. Det ble også en 7. og 9. plass i de to siste verdenscupene.
Legg på en bestigning av Los Inconformistas gradet 9a i Rodellar og en 8c+ i Frankrike i august, så er det rett og slett enestående.
Vel, det var vel en liten oversikt over de unge og lovende sine fantastiske klatreliv. Selv ble det en tur i kjelleren i dag da det begynte å regne da det var på tide å spa fram et par timer for å dra på Bergflødt. Men slik er livet.
søndag 2. august 2009
Tilbake i skogen - nytt buldrefelt ved Drammen
Da er hverdagen her igjen hjemme i Drammen. Granitten er noen hakk grovere, steinene litt mindre og færre, men det er tross Drammensgranitten vi skal leve med i hverdagen.
en har mye bra å by på når det gjelder klipper, men for buldring er det ikke det helt store. Men det dukker opp noe nytt her og der. Og på en rolig søndag er det mye lettere å kombinere buldring og barn enn tauklatring og tre barn.
Etter en måned i Bohuslen ble siste feriedag brukt sammen med tre barn og en venninne av Iris i et nytt område i skogen mellom Åssiden og Solbergelva. Her klatres det allerede på noen store steiner under Solbergåsen, og litt bortenfor Aronsløypa i Drammen ligger det også et trettitalls buldre. Mellom disse etablerte områdene her er det i ferd med å bli utviklet et nytt område. Fra parkeringen ved SOlbergåsen, bak spinneriet, er det bare fem minutter å gå til den første av fem sektorer. Der ventet Harald Østerbø, som også her er den ivrigste utvikleren. Like ved veien var det en håndfull buldre. De er nok litt vertikale og krimpete til å engasjere de største buldrefantastene, men hyggelig nok for oss som bor her. Barna prøvde seg litt på de enklere, eller bare lekte i området. Harald har gått en teknisk krevende og kjip sak rundt 6c, og jeg fikk gått en litt lang catch som kanskje er litt lettere.
Chad Stokes var der også med sine tre barn, og han lager fører og fikk tatt bilder som sikkert blir tilgjengelig på www.dkk.no etterhvert. Vi besøkte også to andre sektorer som gir litt brattere og mer variert klatring litt lengre opp og inn i skogen. På sektor tre (jfr føreren som kommer) har Harald gått en fin egg/overheng, og jeg fikk flashet en flott linje til som går inn fra den andre siden (6C?).
På den øverste sektoren (fire) er det et stort overheng med noen fine linjer på litt vel ru granitt, men de to prosjektene der er flotte og en hard linje med litt for tøff uttopping til at jeg tok sjansen med råtten ankel og fire barn rett under. Blir hardt. Her er det også endel lettere linjer for de som vil pusse. Og det er et fint sted litt høyt opp i lia.
Fin dag.
en har mye bra å by på når det gjelder klipper, men for buldring er det ikke det helt store. Men det dukker opp noe nytt her og der. Og på en rolig søndag er det mye lettere å kombinere buldring og barn enn tauklatring og tre barn.
Etter en måned i Bohuslen ble siste feriedag brukt sammen med tre barn og en venninne av Iris i et nytt område i skogen mellom Åssiden og Solbergelva. Her klatres det allerede på noen store steiner under Solbergåsen, og litt bortenfor Aronsløypa i Drammen ligger det også et trettitalls buldre. Mellom disse etablerte områdene her er det i ferd med å bli utviklet et nytt område. Fra parkeringen ved SOlbergåsen, bak spinneriet, er det bare fem minutter å gå til den første av fem sektorer. Der ventet Harald Østerbø, som også her er den ivrigste utvikleren. Like ved veien var det en håndfull buldre. De er nok litt vertikale og krimpete til å engasjere de største buldrefantastene, men hyggelig nok for oss som bor her. Barna prøvde seg litt på de enklere, eller bare lekte i området. Harald har gått en teknisk krevende og kjip sak rundt 6c, og jeg fikk gått en litt lang catch som kanskje er litt lettere.
Chad Stokes var der også med sine tre barn, og han lager fører og fikk tatt bilder som sikkert blir tilgjengelig på www.dkk.no etterhvert. Vi besøkte også to andre sektorer som gir litt brattere og mer variert klatring litt lengre opp og inn i skogen. På sektor tre (jfr føreren som kommer) har Harald gått en fin egg/overheng, og jeg fikk flashet en flott linje til som går inn fra den andre siden (6C?).
På den øverste sektoren (fire) er det et stort overheng med noen fine linjer på litt vel ru granitt, men de to prosjektene der er flotte og en hard linje med litt for tøff uttopping til at jeg tok sjansen med råtten ankel og fire barn rett under. Blir hardt. Her er det også endel lettere linjer for de som vil pusse. Og det er et fint sted litt høyt opp i lia.
Fin dag.
torsdag 23. juli 2009
Ny sommer, ny klippe - derfor er Bohuslen (Bohuslän) best
Bohuslen er utrolig. Enda en sommer har vi en helt fantastisk klippe helt for oss selv, midt i et av de mer besøkte klatreområdene i Norden.
Det er mange årsaker til at vi for femte sommer på rad brenner av hele sommerferien på hytta vår i Bohuslen. En, av mange årsaker er selv etter flere tiår med klatring finner vi nye ukjente vegger kan førstebestige nye ruter av aller høyeste kvalitet.
Mørkets hjerte
Sommerens klippe for et par av oss hyttefamilier heter Mørkets hjerte.Det er et fantastisk sted som ligger i mørke skogen på en østvendt vegg som i tillegg er ganske overhengende og har fine risslinjer. Så det er mørkt der, men også veldig hjertelig med åpen mosebunn mellom grantrærne, et nydelig lys gjennom trekronene og fine former på steinen.
For et par dager siden fikk jeg klatret den første ruten der, ”Kongo”. Jeg tror graden er 8+, . og den holder høy kvalitet fra det første harde cruxet rett over bakken og de 10-12 metrene som følger med tung rissklatring.
Jeg ble positivt overrasket selv over at det gikk, for de siste par årene har det vært litt for lite klatring siden Trym ble født og vi flyttet til en by uten klatresenter og en litt mer krevende jobb. Men et par uker med bra trening i Bohuslen, og sammenligning med andre ruter her gjør at jeg tror det er en grad som står seg.
Det er flere fine linjer som kommer til å gjøre dette til et nytt flott tilskudd til Bohuslens klippesamling. Som så ofte før er det Jan Pålsgård som har funnet feltet, slik det gjerne har vært før med Høgberget, Granittgrottan (som han fant litt før Jens Larsson begynte å utvikle det), Sparød osv. Han fant det forresten på vei hjem fra en annen bratt vegg som ikke var så lovende for klatring som den først kunne virke, men som også vil gi noen fine ruter. Og det ligger en ny råbratt klippe like ved som sikkert krever borebolter – og som dermed ikke er så interessant for oss.
Flere av de fine linjene på Mørkets hjerte kan bli klatret i sommer. Jappes datter Christina har lagt beslag på en knall rute til venstre for den jeg gikk, ekteparet Jappe og Ulrika Tiegs går den fine 7+ til venstre, og Christinas kjæreste Øystein Krydsby Johnsen har pusset fram den neste flotte og harde linja. Jappe og Uliss har et par linjer til, og jeg håper at enda en veldig bratt og sannsynligvis hard linje a) tørker, b) jeg får pusset den fram og c) tid til å klatre den. Så med unntak av meg er klippen så langt nesten et familieforetakende.
Jappe og Uliss er for øvrig omtrent som fastboende å regne fordi de er på stugan sin nesten hver eneste helg. Sammen har de utviklet mange av de fine klippene som bare har gjort Bohuslen bedre og bedre som klatreområde for alle som verdsetter fine granittlinjer som er naturlig sikret.
Hensikten med denne bloggposten er likevel å skrive varmt om dette området hvor det altså er mulig å finne nye klipper for den som leter og er interessert. Hver sesong har nesten gitt en ny klippe. Jeg går nesten litt i surr på hvem som har kommet når.
Perleporten og Høgberget
Vi hadde Perleporten (fordi klippen er en liten perle som for meg danner inngangsporten til paradis når jeg kjører mot de andre klippene), innerst i Åbyfjorden. Sikkert sett av klatrere i 20 år. For 4-5 år siden begynte vi å gå rutene der. Det ble klasseruter, fra Jappes Styx på syvertallet og så oppover gradene til ”Dags at deklarera”, som vel er min hardeste førstebestigning på naturlige sikringer.
Den siste fikk for øvrig endelig en repetisjon sist uke av Scott Mooney og Robin Dahlberg. De fant en litt bedre sekvens, og i fellesskap ble vi enige om at den nå er gradert 8+. Uansett, disse perlene har knapt blitt klatret på siden de ble gått for første gang. Ufattelig.
Høgberget ble utviklet nesten parallelt. Det er en 150 meter bred vegg og opptil 25 meter høy med morsom klatring på riss og hull. Etter en del innsats gjennom et par somre har det blitt en av de klasseklippe med et tjuetalls morsomme ruter opp til grad 8, og med opptil 25 meter klatring. Anmarsjen er to meter, og det ligger 150 meter fra asfaltveien. Det lå bare halvannen kilometer fra Hallinden, som jo er en av de mer besøkte og fineste klippene i området.
Sparød er det mer forståelig ikke var klatret på før Jappe fant den på den årlige Soteleden eventyrsmarathon. Det ligger litt utenfor allfarvei, litt bak Bovallstrand. Men nå er det nå like fullt en håndfull ruter fra grad 6 og til 8-, etter at Ann-Sofie gikk den siste i våres. Alle rutene er klasseruter.
Sjøvegg og falk
Selv har jeg forundret meg over å ha sjøveggen på Ulorna omtrent helt for meg selv. Den er nok et eventyr: 200 meter lang, opptil 35 meter høy, stuper ned i sjøen bortsett fra den fine hylla det går an å fire seg ned på ved sjøkanten. Derfra går det flotte ruter opp riss, diedre og overheng, fra grad 6- til foreløpig åtte.
I år er det falk som hekker der, slike år er det bare å vente til slutten av juli før det bare er å fine seg nye linjer som kan renses for lav og steiner og så klatres.
Dette skjer altså rett ved Ulorna, som er blitt et veldig kjent klatrefelt med noen litt harde ruter i verdensklasse.
Selvsagt er vi ikke alene om å ha alt dette for oss selv. Det er mange dyktige svenske klatrere som har gått fine og ikke minst harde og støtende linjer de siste årene. Og for noen år siden stod jo Torkel Røisli alene for over halvparten av førstebestigningene i området. Men det er allikevel såpass få som er opptatt av å finne nye steder og linjer at det ikke akkurat er kø på de nye ugåtte linjene. Det er for så vidt bare fint for oss som liker å gå nye ruter, men som har opptil flere barn og derfor ikke vil eller kan bruke all vår tid på å pusse fram og gå disse linjene.
Særlig når vi har hele området for oss selv nesten hele sommeren. Pussig nok er det bare noen maihelger hvor dette området er populært, tiltross for fine forhold også gjennom sommeren bare man vet hvor man skal dra.
En litt annen historie: Granittgrotten
Til slutt litt om en klippe som skiller seg ut litt fra de andre som er utviklet de siste årene: Granittgrottan. Den ligger i nærheten av før nevnte Høgberget, men er motsatsen på alle måter. Der har Jens Larsson, som står bak verdens største klatrenettsted 8A.nu, med litt hjelp av andre, lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. Takket være fotos, mye markedsføring og harde ruter, blant annet Sveriges første 8c-rute, har det blitt et kjent sted. Men det skiller seg ut ved å være tungt tilrettelagt med borebolter, gress er sådd under klippen osv. Det er et par naturlige linjer der, som Jappe og Øystein K. Johnsen rakk å gå før det meste ble boltetopp.
De to stilene
Her møtes to ulike stiler som lett kan havne i konflikt med hverandre. Jeg ønsker sterkt at Bohuslen skal holde på sin tradisjonelle stil hvor det ikke klatres med borebolter, med noen unntak som defineres av klatreklubben og stort sett respekteres. Dette utfordres i grotten. De fleste rutene kan ikke gås med naturlige sikringer, og stedet er mer en sportsklatreklippe enn noe annet. Så det er naturlig å bolte opp mange av rutene der. Så er det noen linjer jeg syns skulle stått igjen som utfordringer for neste generasjons kileklatrere, men det er en annen historie. Og jeg setter stor pris på stedet og jobben som er gjort, særlig når det regner og det kanskje er det eneste brukbare stedet å klatre på denne siden av vannskillet.
Så kan vi heller være saklig uenige om hvor mye det egentlig skal boltes opp når det lar seg gjøre å klatre rutene uten faste installasjoner i klippen. Det er litt konflikt knyttet til det rundt Granittgrotten, men det viktige for meg er at grotten blir et unntak og at disse framgangsmåtene ikke sprer seg til andre klipper her. For det vil alltid være noen som mener at de trengs å boltes på en rute, tiltross for at de fleste linjene fint lar seg sikre her uten slike inngrep. Men da er jeg inne i en boltedebatt som hører hjemme i en annen bloggpost.
(Denne posten mangler litt lenker og annet snacks, men litt ustabilt mobilt bredbånd gjør at det blir en veldig rett fram-tekst)
Det er mange årsaker til at vi for femte sommer på rad brenner av hele sommerferien på hytta vår i Bohuslen. En, av mange årsaker er selv etter flere tiår med klatring finner vi nye ukjente vegger kan førstebestige nye ruter av aller høyeste kvalitet.
Mørkets hjerte
Sommerens klippe for et par av oss hyttefamilier heter Mørkets hjerte.Det er et fantastisk sted som ligger i mørke skogen på en østvendt vegg som i tillegg er ganske overhengende og har fine risslinjer. Så det er mørkt der, men også veldig hjertelig med åpen mosebunn mellom grantrærne, et nydelig lys gjennom trekronene og fine former på steinen.
For et par dager siden fikk jeg klatret den første ruten der, ”Kongo”. Jeg tror graden er 8+, . og den holder høy kvalitet fra det første harde cruxet rett over bakken og de 10-12 metrene som følger med tung rissklatring.
Jeg ble positivt overrasket selv over at det gikk, for de siste par årene har det vært litt for lite klatring siden Trym ble født og vi flyttet til en by uten klatresenter og en litt mer krevende jobb. Men et par uker med bra trening i Bohuslen, og sammenligning med andre ruter her gjør at jeg tror det er en grad som står seg.
Det er flere fine linjer som kommer til å gjøre dette til et nytt flott tilskudd til Bohuslens klippesamling. Som så ofte før er det Jan Pålsgård som har funnet feltet, slik det gjerne har vært før med Høgberget, Granittgrottan (som han fant litt før Jens Larsson begynte å utvikle det), Sparød osv. Han fant det forresten på vei hjem fra en annen bratt vegg som ikke var så lovende for klatring som den først kunne virke, men som også vil gi noen fine ruter. Og det ligger en ny råbratt klippe like ved som sikkert krever borebolter – og som dermed ikke er så interessant for oss.
Flere av de fine linjene på Mørkets hjerte kan bli klatret i sommer. Jappes datter Christina har lagt beslag på en knall rute til venstre for den jeg gikk, ekteparet Jappe og Ulrika Tiegs går den fine 7+ til venstre, og Christinas kjæreste Øystein Krydsby Johnsen har pusset fram den neste flotte og harde linja. Jappe og Uliss har et par linjer til, og jeg håper at enda en veldig bratt og sannsynligvis hard linje a) tørker, b) jeg får pusset den fram og c) tid til å klatre den. Så med unntak av meg er klippen så langt nesten et familieforetakende.
Jappe og Uliss er for øvrig omtrent som fastboende å regne fordi de er på stugan sin nesten hver eneste helg. Sammen har de utviklet mange av de fine klippene som bare har gjort Bohuslen bedre og bedre som klatreområde for alle som verdsetter fine granittlinjer som er naturlig sikret.
Hensikten med denne bloggposten er likevel å skrive varmt om dette området hvor det altså er mulig å finne nye klipper for den som leter og er interessert. Hver sesong har nesten gitt en ny klippe. Jeg går nesten litt i surr på hvem som har kommet når.
Perleporten og Høgberget
Vi hadde Perleporten (fordi klippen er en liten perle som for meg danner inngangsporten til paradis når jeg kjører mot de andre klippene), innerst i Åbyfjorden. Sikkert sett av klatrere i 20 år. For 4-5 år siden begynte vi å gå rutene der. Det ble klasseruter, fra Jappes Styx på syvertallet og så oppover gradene til ”Dags at deklarera”, som vel er min hardeste førstebestigning på naturlige sikringer.
Den siste fikk for øvrig endelig en repetisjon sist uke av Scott Mooney og Robin Dahlberg. De fant en litt bedre sekvens, og i fellesskap ble vi enige om at den nå er gradert 8+. Uansett, disse perlene har knapt blitt klatret på siden de ble gått for første gang. Ufattelig.
Høgberget ble utviklet nesten parallelt. Det er en 150 meter bred vegg og opptil 25 meter høy med morsom klatring på riss og hull. Etter en del innsats gjennom et par somre har det blitt en av de klasseklippe med et tjuetalls morsomme ruter opp til grad 8, og med opptil 25 meter klatring. Anmarsjen er to meter, og det ligger 150 meter fra asfaltveien. Det lå bare halvannen kilometer fra Hallinden, som jo er en av de mer besøkte og fineste klippene i området.
Sparød er det mer forståelig ikke var klatret på før Jappe fant den på den årlige Soteleden eventyrsmarathon. Det ligger litt utenfor allfarvei, litt bak Bovallstrand. Men nå er det nå like fullt en håndfull ruter fra grad 6 og til 8-, etter at Ann-Sofie gikk den siste i våres. Alle rutene er klasseruter.
Sjøvegg og falk
Selv har jeg forundret meg over å ha sjøveggen på Ulorna omtrent helt for meg selv. Den er nok et eventyr: 200 meter lang, opptil 35 meter høy, stuper ned i sjøen bortsett fra den fine hylla det går an å fire seg ned på ved sjøkanten. Derfra går det flotte ruter opp riss, diedre og overheng, fra grad 6- til foreløpig åtte.
I år er det falk som hekker der, slike år er det bare å vente til slutten av juli før det bare er å fine seg nye linjer som kan renses for lav og steiner og så klatres.
Dette skjer altså rett ved Ulorna, som er blitt et veldig kjent klatrefelt med noen litt harde ruter i verdensklasse.
Selvsagt er vi ikke alene om å ha alt dette for oss selv. Det er mange dyktige svenske klatrere som har gått fine og ikke minst harde og støtende linjer de siste årene. Og for noen år siden stod jo Torkel Røisli alene for over halvparten av førstebestigningene i området. Men det er allikevel såpass få som er opptatt av å finne nye steder og linjer at det ikke akkurat er kø på de nye ugåtte linjene. Det er for så vidt bare fint for oss som liker å gå nye ruter, men som har opptil flere barn og derfor ikke vil eller kan bruke all vår tid på å pusse fram og gå disse linjene.
Særlig når vi har hele området for oss selv nesten hele sommeren. Pussig nok er det bare noen maihelger hvor dette området er populært, tiltross for fine forhold også gjennom sommeren bare man vet hvor man skal dra.
En litt annen historie: Granittgrotten
Til slutt litt om en klippe som skiller seg ut litt fra de andre som er utviklet de siste årene: Granittgrottan. Den ligger i nærheten av før nevnte Høgberget, men er motsatsen på alle måter. Der har Jens Larsson, som står bak verdens største klatrenettsted 8A.nu, med litt hjelp av andre, lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. Takket være fotos, mye markedsføring og harde ruter, blant annet Sveriges første 8c-rute, har det blitt et kjent sted. Men det skiller seg ut ved å være tungt tilrettelagt med borebolter, gress er sådd under klippen osv. Det er et par naturlige linjer der, som Jappe og Øystein K. Johnsen rakk å gå før det meste ble boltetopp.
De to stilene
Her møtes to ulike stiler som lett kan havne i konflikt med hverandre. Jeg ønsker sterkt at Bohuslen skal holde på sin tradisjonelle stil hvor det ikke klatres med borebolter, med noen unntak som defineres av klatreklubben og stort sett respekteres. Dette utfordres i grotten. De fleste rutene kan ikke gås med naturlige sikringer, og stedet er mer en sportsklatreklippe enn noe annet. Så det er naturlig å bolte opp mange av rutene der. Så er det noen linjer jeg syns skulle stått igjen som utfordringer for neste generasjons kileklatrere, men det er en annen historie. Og jeg setter stor pris på stedet og jobben som er gjort, særlig når det regner og det kanskje er det eneste brukbare stedet å klatre på denne siden av vannskillet.
Så kan vi heller være saklig uenige om hvor mye det egentlig skal boltes opp når det lar seg gjøre å klatre rutene uten faste installasjoner i klippen. Det er litt konflikt knyttet til det rundt Granittgrotten, men det viktige for meg er at grotten blir et unntak og at disse framgangsmåtene ikke sprer seg til andre klipper her. For det vil alltid være noen som mener at de trengs å boltes på en rute, tiltross for at de fleste linjene fint lar seg sikre her uten slike inngrep. Men da er jeg inne i en boltedebatt som hører hjemme i en annen bloggpost.
(Denne posten mangler litt lenker og annet snacks, men litt ustabilt mobilt bredbånd gjør at det blir en veldig rett fram-tekst)
søndag 14. juni 2009
Da blir det bare granitt herfra - redaktørbloggingen flyttet til egen DT-blogg
Denne bloggen har vært litt vel diversifisert fra Drammens Tidende til flermediale spørsmål til klatring. Årsaken har vært at Drammens Tidende/våre eiere Edda ikke har hatt et bloggvektøy for våre sider. Det har vi fått nå. En kjekk liten wordpress-variant tilpasset som vi viser til fra forsiden dt.no.
Så fra nå av blogger jeg som redaktør for Drammens Tidende på http://blog.dt.no/redaktor/. Jeg tenker at der hører det hjemme med litt av den seriøse mediebloggingen.
Så får jeg se om jeg klarer å vedlikeholde denne bloggen på tema mer knyttet til navnet Drammensgranitt. Det blir ikke fullt så redaktøralvorlig.
Det betyr at jeg skal prøve å skrive litt innsiktsfullt om klatring. Jeg skulle gjerne brukt det som en klatredagbok, slik enkelte gode og ivrige klatrere gjør. Men jeg er redd det ikke blir nok klatring til det utover veldig kjedelige oppdateringer som :
- "Klatret 5x60 flytt i kjelleren. Drittlei. Åtte året med egen klatrevegg. Jeg vil ha mer moro enn det".
Ellers som i dag: "Skulle ha klatret. Fikk skikkelig kink i ryggen i går, for første gang på tre år. Camilla også. Så både klatring, sykkeltur og oppussing gikk til h...."
Vi får se hva det blir til.
Jeg skal heller prøve å rapportere om litt mer interessante hendelser i klatringen. Leve på andre, så og si.
Og hvis du er ute etter den seriøse redaktøren i meg: http://blog.dt.no/redaktor/. Got it?
Så fra nå av blogger jeg som redaktør for Drammens Tidende på http://blog.dt.no/redaktor/. Jeg tenker at der hører det hjemme med litt av den seriøse mediebloggingen.
Så får jeg se om jeg klarer å vedlikeholde denne bloggen på tema mer knyttet til navnet Drammensgranitt. Det blir ikke fullt så redaktøralvorlig.
Det betyr at jeg skal prøve å skrive litt innsiktsfullt om klatring. Jeg skulle gjerne brukt det som en klatredagbok, slik enkelte gode og ivrige klatrere gjør. Men jeg er redd det ikke blir nok klatring til det utover veldig kjedelige oppdateringer som :
- "Klatret 5x60 flytt i kjelleren. Drittlei. Åtte året med egen klatrevegg. Jeg vil ha mer moro enn det".
Ellers som i dag: "Skulle ha klatret. Fikk skikkelig kink i ryggen i går, for første gang på tre år. Camilla også. Så både klatring, sykkeltur og oppussing gikk til h...."
Vi får se hva det blir til.
Jeg skal heller prøve å rapportere om litt mer interessante hendelser i klatringen. Leve på andre, så og si.
Og hvis du er ute etter den seriøse redaktøren i meg: http://blog.dt.no/redaktor/. Got it?
onsdag 6. mai 2009
Den nye avishverdagen
Søndagsutgaven til Drammens Tidende forsvinner etter 7. juni, vedtok styret torsdag. Nå gjenstår det å vise at vi lager en bedre lokalavis de andre seks dagene.
Det har ikke vært lett å oppgi søndagsutgaven. Vi har jobbet hardt for å gi dere avis hver morgen i åtte år. Men søndagsutgaven har hatt utfordringer fra starten.
Siden vi offentliggjorde dette mandag har det kommet reaksjoner. Noen har vært uenige i beslutningen, blant annet journalister og typografer i Drammens Tidende. Men mange har også gitt uttrykk for at de forstår prioriteringen.
Reaksjoner. De tydeligste reaksjonen har kommet på to områder. Det ene er at vi ikke endrer prisen, fordi vi i stedet styrker avisen de andre dagene med primært flere lokale nyheter. De siste årene har helgetilbudet fredag og lørdag blitt kraftig rustet opp, og det har skjedd uten ekstra prisøkning fordi annonseinntektene har økt. Med seks dagers avis i uken vil avisen koste det samme som mange andre store aviser, under åtte kroner dagen.
Mer lokalavis. Jeg er også utfordret før og etter dette vedtaket fra lesere som vil ha bredere dekning av lokalmiljøene på nyheter, kultur og breddeidrett. Heldigvis er vi enige om målet – vi skal være best på nyheter fra alle lokalsamfunnene og for hele regionen. Vi skal endre oss i den retningen uansett, men frafallet av søndagsutgaven gir oss anledning til det fordi vi ikke kutter i antall nyhets- og kultursider.
Mange mediehus står foran tøffe kutt. Vi har også strammet inn, men ved å kutte søndagsutgaven kan vi likevel fokusere på å ta bedre vare på lokalsamfunnene og leserne våre.
Brev til leserne i Drammens Tidende, lørdag 2. mai
Det har ikke vært lett å oppgi søndagsutgaven. Vi har jobbet hardt for å gi dere avis hver morgen i åtte år. Men søndagsutgaven har hatt utfordringer fra starten.
- Den er dyr å lage.
- Annonsørene har ikke vært interessert.
- Den blir mindre lest.
Siden vi offentliggjorde dette mandag har det kommet reaksjoner. Noen har vært uenige i beslutningen, blant annet journalister og typografer i Drammens Tidende. Men mange har også gitt uttrykk for at de forstår prioriteringen.
Reaksjoner. De tydeligste reaksjonen har kommet på to områder. Det ene er at vi ikke endrer prisen, fordi vi i stedet styrker avisen de andre dagene med primært flere lokale nyheter. De siste årene har helgetilbudet fredag og lørdag blitt kraftig rustet opp, og det har skjedd uten ekstra prisøkning fordi annonseinntektene har økt. Med seks dagers avis i uken vil avisen koste det samme som mange andre store aviser, under åtte kroner dagen.
Mer lokalavis. Jeg er også utfordret før og etter dette vedtaket fra lesere som vil ha bredere dekning av lokalmiljøene på nyheter, kultur og breddeidrett. Heldigvis er vi enige om målet – vi skal være best på nyheter fra alle lokalsamfunnene og for hele regionen. Vi skal endre oss i den retningen uansett, men frafallet av søndagsutgaven gir oss anledning til det fordi vi ikke kutter i antall nyhets- og kultursider.
Mange mediehus står foran tøffe kutt. Vi har også strammet inn, men ved å kutte søndagsutgaven kan vi likevel fokusere på å ta bedre vare på lokalsamfunnene og leserne våre.
Brev til leserne i Drammens Tidende, lørdag 2. mai
lørdag 4. april 2009
Hard kamp i siste stortingsplass i Buskerud
Frp vant mars. Høyres Anders Werp kjemper en hard kamp om Buskeruds siste plass på Stortinget mot Aps Laila Gustavsen.
Valget i Buskerud blir en thriller, og oppslutningen om partiene skifter så mye at valgresultatet ser ut til å endre seg måned for måned.
I mars har Frp vokst så mye at partiet ser ut til å erobre tre mandater. Hallingdals Ida Marie Holen kan bli Frps tredje representant fra Buskerud, og en av ytterst få Frp-kvinner på Stortinget.
Det skjer i så fall på bekostning av Aps fjerdekandidat Laila Gustavsen eller Høyres andrekandidat Anders Werp fra Øvre Eiker. De to ligger nå helt likt ifølge en beregning gjort for Drammens Tidende.
Analysen er basert på gjennomsnittet av de ti nasjonale meningsmålingene for mars, og tilpasset forholdene i Buskerud av statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han mener Ap har tre sikre plasser, Høyre ett, og at Frps vekst nå også gir partiet tre. Kampen står om det siste.
Høyre hardest. Hans analyse er at Høyre har slitt mest med Frps økte oppslutning i mars. Partiet tapte først på finanskrisen og så på den siste månedens dominerende islamdebatt. Nå nærmer Høyre seg et like elendig valgresultat som for fire år siden, og da kan resultatet bli at Trond Helleland fortsetter som eneste representant fra Buskerud.
Ap svekkes. Men også Ap svekket seg litt i løpet av mars, etter et godt halvår. Ap gjorde et veldig godt valg for fire år siden, men etter at finanskrisen slo til har oppslutningen vært stor nok til at partiet kan fortsette med fire representanter. Men flere dårlige målinger gjør at det nå blir veldig spennende mellom statssekretær Gustavsen fra Kongsberg, og Werp som har permisjon fra ordførerjobben i Øvre Eiker.
Bergo berges. Selv om det er kamp om den siste faste stortingsplassen, så ligger SVs Magnar Bergo best an til å ta det faste utjevningsmandatet for Buskerud. Bergo har fast plass i dag, men SV mangler noen tusen stemmer på å beholde den plassen. Men utjevningsmandatet slipper han å slåss med de tre større partiene.
Sentrum periferi. Venstres førstekandidat Ulla Nordgården var kritisk til min valganalyse for februar fordi den ikke fokuserte nok på mellompartiene. Problemet for mellompartiene i Buskerud er at de ikke har vært like viktige her som på riksplan. Mellompartiene vil være avgjørende for hvilken blokk som får flertall på Stortinget. I Buskerud må det store endringer før de tre partiene kan regne med plass.
KrF og Venstre gjør det som regel dårligere i Buskerud enn i resten av landet, selv om Venstre har redusert forskjellen ifølge Marthinsens analyse. Kanskje kan partiet også få drahjelp av en førstekandidat fra folkerike Drammen. Men da bør de siste elendige målingene for partiet helst skylde feilmarginene, og ikke at partiet gjør et svalestup.
Lundteigen er avhengig av at SV gjør det så bra at Bergo får et fast mandat slik at Lundteigen kan beholde dagens utjevningsmandat.
Rødgrønn risiko. Langt på vei er det rødgrønne flertallet også avhengig av at de tre partiene beholder alle stortingsplassene fra Buskerud i dag. Flertallet er så lite og ingen andre fylker ga de rødgrønne så god uttelling som Buskerud at et tapt mandat her raskt innebærer at flertallet er borte.
Frp flertall. Med den oppslutningen Frp har fått den siste måneden, er det egentlig ingen sjanser for et rødgrønt flertall. Men Frp har gått opp og ned og opp det siste året, og det er vanskelig å spå hvor partiet havner til slutt. Det vil være avgjørende for flertallet. Og blir det ikke rødgrønt flertall, gjenstår bare det uløste spørsmålet om hva slags regjering et borgerlig flertall kan stable på beina.
Valganalyse på trykk i Drammens Tidende mandag 6. april
(Beklager mangelfull lenking, fikk ikke lagt ut denne før jeg havnet i Bohuslen med så dårlig mobilbredbånd at lenking får vente)
Fakta om analysen
Valget i Buskerud blir en thriller, og oppslutningen om partiene skifter så mye at valgresultatet ser ut til å endre seg måned for måned.
I mars har Frp vokst så mye at partiet ser ut til å erobre tre mandater. Hallingdals Ida Marie Holen kan bli Frps tredje representant fra Buskerud, og en av ytterst få Frp-kvinner på Stortinget.
Det skjer i så fall på bekostning av Aps fjerdekandidat Laila Gustavsen eller Høyres andrekandidat Anders Werp fra Øvre Eiker. De to ligger nå helt likt ifølge en beregning gjort for Drammens Tidende.
Analysen er basert på gjennomsnittet av de ti nasjonale meningsmålingene for mars, og tilpasset forholdene i Buskerud av statsviter og valganalytiker Svein Tore Marthinsen. Han mener Ap har tre sikre plasser, Høyre ett, og at Frps vekst nå også gir partiet tre. Kampen står om det siste.
Høyre hardest. Hans analyse er at Høyre har slitt mest med Frps økte oppslutning i mars. Partiet tapte først på finanskrisen og så på den siste månedens dominerende islamdebatt. Nå nærmer Høyre seg et like elendig valgresultat som for fire år siden, og da kan resultatet bli at Trond Helleland fortsetter som eneste representant fra Buskerud.
Ap svekkes. Men også Ap svekket seg litt i løpet av mars, etter et godt halvår. Ap gjorde et veldig godt valg for fire år siden, men etter at finanskrisen slo til har oppslutningen vært stor nok til at partiet kan fortsette med fire representanter. Men flere dårlige målinger gjør at det nå blir veldig spennende mellom statssekretær Gustavsen fra Kongsberg, og Werp som har permisjon fra ordførerjobben i Øvre Eiker.
Bergo berges. Selv om det er kamp om den siste faste stortingsplassen, så ligger SVs Magnar Bergo best an til å ta det faste utjevningsmandatet for Buskerud. Bergo har fast plass i dag, men SV mangler noen tusen stemmer på å beholde den plassen. Men utjevningsmandatet slipper han å slåss med de tre større partiene.
Sentrum periferi. Venstres førstekandidat Ulla Nordgården var kritisk til min valganalyse for februar fordi den ikke fokuserte nok på mellompartiene. Problemet for mellompartiene i Buskerud er at de ikke har vært like viktige her som på riksplan. Mellompartiene vil være avgjørende for hvilken blokk som får flertall på Stortinget. I Buskerud må det store endringer før de tre partiene kan regne med plass.
KrF og Venstre gjør det som regel dårligere i Buskerud enn i resten av landet, selv om Venstre har redusert forskjellen ifølge Marthinsens analyse. Kanskje kan partiet også få drahjelp av en førstekandidat fra folkerike Drammen. Men da bør de siste elendige målingene for partiet helst skylde feilmarginene, og ikke at partiet gjør et svalestup.
Lundteigen er avhengig av at SV gjør det så bra at Bergo får et fast mandat slik at Lundteigen kan beholde dagens utjevningsmandat.
Rødgrønn risiko. Langt på vei er det rødgrønne flertallet også avhengig av at de tre partiene beholder alle stortingsplassene fra Buskerud i dag. Flertallet er så lite og ingen andre fylker ga de rødgrønne så god uttelling som Buskerud at et tapt mandat her raskt innebærer at flertallet er borte.
Frp flertall. Med den oppslutningen Frp har fått den siste måneden, er det egentlig ingen sjanser for et rødgrønt flertall. Men Frp har gått opp og ned og opp det siste året, og det er vanskelig å spå hvor partiet havner til slutt. Det vil være avgjørende for flertallet. Og blir det ikke rødgrønt flertall, gjenstår bare det uløste spørsmålet om hva slags regjering et borgerlig flertall kan stable på beina.
Valganalyse på trykk i Drammens Tidende mandag 6. april
(Beklager mangelfull lenking, fikk ikke lagt ut denne før jeg havnet i Bohuslen med så dårlig mobilbredbånd at lenking får vente)
Fakta om analysen
- Denne beregningen fra statsviter Svein Tore Marthinsen bygger på ti nasjonale meningsmålinger for mars som er tilpasset velgeroppslutningen i Buskerud.
- Den bygger ikke på en egen meningsmåling for Buskerud.
- Differansen mellom nasjonale målinger og Buskerud er beregnet ut fra forskjellen i de tre siste stortingsvalgene, og litt tilpasset de to siste fylkesvalgene.
- Fordelingen av stortingsmandater er gjort med valgsimuleringsprogrammet Celius.
fredag 20. mars 2009
Uviktige debatter tar all plass
Islamdebatt fortsetter å dominere norsk politikk på andre måneden, til tross for at det reelt sett er ubetydelig debatter som får plass. Martin Kolberg fra Lier har bidratt til å gjøre dette til et hovedfokus som overskygger alt annet med sitt uttalelser den siste uken mot radikalt islam.
Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.
Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.
Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.
Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009
Det ligger ikke vond vilje bak mot muslimer i Norge fra Kolberg, og det er ikke sikkert at utspillet er det mest planlagte dette valgåret. Den politiske betydningen er også diskutabel. Det er, som Stoltenberg sier, mye selvfølgeligheter. På den andre siden har forskere og politiske motstandere rett i at det kan oppleves som en stempling av muslimer generelt.
Rent taktisk for Ap kan det hende Kolberg beroliger deler av partiet som er skeptisk til praktiseringen av Islam i Norge og begrenser velgertapet til Frp. Men det forlenger også de rødgrønnes gavepakke til Frp i forhold til å sette Islam på dagsorden et halvt år før valget. Det tjener Frp, men det er nå de rødgrønnes problem – og sikkert også Høyres.
Det problematiske er at uviktige debatter blir sentrale i det politiske rom. I dette rommet er det trangt om plassen. I over en måned har regjeringspartiene skapt et fokus på spørsmål som verken er de viktigste i norsk politikk for øyeblikket og heller ikke i integreringsdebatten. Hijab i politiet, radikalt islam og blasfemidiskusjonen er marginale spørsmål i Norge sammenlignet med de store og viktige spørsmålene for minoritetene. Språk, utdannelse, arbeidsmuligheter og er mye viktigere enn debattene Ap mer eller mindre bevisst har satt i fokus.
Finanskrisen er viktigere for minoritetene og integreringen i Drammen enn de debattene som regjeringspartiene og Frp har skapt. Det er en fare for at ledigheten øker kraftig, og den vil ha andre konsekvenser. Selv om praktiseringen av Islam selvsagt har betydning for likestilling og integrering for en del kvinner, så er det også mindre viktig enn byutviklingen framover på Fjell og Strømsø både for de muslimske kvinne og Drammenspolitikerne som nå har vært i Malmö for å se og lære.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 20. mars 2009
tirsdag 17. mars 2009
Buskerud: Mekka i valgkampen
De kraftige endringene hos velgerne viser hvor viktig Buskerud blir i valget om et halvt år for det rødgrønne flertallet og kampen på høyresiden.
- Anders Werp har ligget an til å få Høyres ene ekstra plass på Stortinget til høsten, men er kraftig truet av Frps opptur de siste to ukene.
- l Buskerud er det mest utsatte fylket for de rødgrønne partiene. Regjeringspartiene har neppe råd til å tape SVs ene plass hvis de vil beholde flertallet.
Er det et sted de største partiene bør sette inn støtet i valgkampen, så er det i Buskerud. Det har vært store endringer her det siste halvåret som kan få politisk betydning, og de fortsetter hvis de nasjonale meningsmålingene den siste tiden gir tilsvarende endringer i fylket.
- Et år før valget hadde de rødgrønne tapt to mandater på meningsmålingen for Buskerud fra Drammens Tidende. Frp og Høyre økte med ett hver, mens Ap tapte ett og SV overtok Senterpartiets utjevningsmandat.
- Ved årsskiftet mener jeg det var grunnlag ut fra de nasjonale målingene å si at Ap hadde tatt tilbake det ene mandatet fra Frp i Buskerud, ut fra utviklingen på de nasjonale målingene. Da hadde Frp mistet hele framgangen siden valget, selv om det i seg selv var et veldig godt resultat i 2005.
- Et halvt år før valget ser duellen mellom Høyre og Frp om det siste mandatet mest spennende ut lokalt. Her har bildet endret seg bare de siste to ukene. Ut fra målingene i februar har Høyre høy nok nasjonal oppslutning til at partiet går fra en til to plasser på Stortinget fra Buskerud. Da ligger partiet litt over krisevalget i 2005, og går på riksplan fra 23 til 24 mandater, ifølge en beregning med dataprogrammet Celius.
Men på de fire siste målingene de siste to ukene, går Høyre tydelig tilbake og Frp gjør et kraftig hopp oppover. Hadde dette vært situasjonen ved valget, ville Frp fått tre mandater og Høyre bare ett.
Høyre har ikke klart å få til noe økt oppslutning i disse finanskrise. Selv om Ap også merker Frps Islam-opptur, så er Høyre mer sårbare i Buskerud i forhold til å miste det andre mandatet.
For sentrumspartiene ser det tungt ut nå å få en fast plass på Stortinget, selv Frp fikk en ny vekst etter nedturen i høst. Skal noen av dem få et mandat, trengs det et ekstra løft som har manglet til nå.
For de rødgrønne har lite endret seg siden jul i Buskerud, bortsett fra at Frps framgang gjør veien enda lengre for å beholde flertallet. Men holder Ap seg så sterke som i vinter, vil Ap beholde fire mandater fra Buskerud. Det krever at Ap holder seg over 30-tallet på de nasjonale målingene.
Februarmålingene viser at de rødgrønne ikke har råd til at Sps Olaf Lundteigen forsvinner ut av Stortinget, og SV overtar hans utjevningsmandat etter å ha tapt sin faste plass. For hvis det skjer, så taper partiet også et par andre mandater og hele flertallet. Og skal SV beholde dagens mandat, så må oppslutningen øke en del i forhold til dagens nivå.
Her er Buskerud spesielt for det rødgrønne flertallet. Vi er det eneste fylket hvor de rødgrønne har de fire siste mandatene, og både har det siste faste mandatet og utjevningsmandatet. Bare her har de rødgrønne ikke mulighet til å få erstattet tapet av et fast mandat med et utjevningsmandat. I dag har SV og Sp relativt få utjevningsmandater. Selv om oppslutningen synker, kan effekten av dette sukres med flere utjevningsmandater. Det er ikke mulig i Buskerud.
Vår vurdering om at Buskerud er det mest spennende fylket i valget, er nå også i ferd med å feste seg i større politiske miljøer. Det viste innlegget fra Minervaskribenten Svein Tore Marthinsen i torsdagens Drammens Tidende, som konkluderte med at valget avgjøres i Buskerud, som er blitt det fylket som best oppsummerte den politiske trenden.
De store endringene bare de siste ukene viser også at det kan skje mye fram til valget og i kampen om de siste viktige mandatene fra Buskerud.
Analyse i Drammens Tidende, lørdag 14. mars
fredag 13. mars 2009
Strenge krav for å synge
Homofilistriden har ridd norsk kristenliv som en mare i mange år, og nå har konflikten også kommet til Drammen.
En 18 år gammel mann velger å slutte som sanger i et band i pinsemenigheten Filadelfia fordi ledelsen mener han ikke kan kombinere dette med å leve som homofil.
En slik strid er vanskelig av flere grunner. For et ungt menneske berører den noen av livets viktigste spørsmål: Seksualitet, behovet for å leve nær et menneske, og gudstroen. Dette setter også vennene menighetsmiljøet i en vanskelig situasjon.
Og selvsagt er det en vanskelig sak for Filadelfia. Pinsemenigheten driver et av byens beste og mest omfattende ungdomsarbeid.
Som trossamfunn står Filadelfia fritt til å lese Bibelen, og bestemme hvordan dette skal få betydning for menigheten. Man kan være uenig i konklusjonen, men trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om menigheten sa ja til homofilt samliv.
Men når en slik sak skaper et sterkt engasjement, så skyldes det to forhold. Det som overrasker i denne saken er at Filadelfias ledere stiller de samme kravene til en 18 år gammel sanger som til menighetens ledere. Det er en holdning som er spesiell i denne typen saker. Til nå har debatten først og fremst dreid seg om hvilke krav som kan stilles til livsvalgene til prester og pastorer og andre markante ledere.
Utfordringen for Filadelfia er at storsamfunnet, og ikke minst i ungdomsmiljøene, overhodet ikke er forståelse for at seksuell legning skal ha en slik betydning Når slike saker skaper sterke følelser, så er det fordi store grupper i samfunnet reagerer på et slikt homofilisyn med samme avsky som diskriminering ut fra kjønn eller rase.
Dette skjer også i en situasjon hvor debatten i kristne miljøer har endret seg mye de siste årene. Den norske kirkes lærenemnd har konkludert med at Bibelen kan leses på flere måter i sin omtale av homofili og kjærlighetens betydning. Pinsemenighetene deler ikke dette synet, men bør spørre seg om den ønsker å være opptatt av dette i forhold til at det kan spore av fokuset på menighetens hovedbudskap.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 11. mars 2009
Her er artikkelen onsdag fra ungdommer som vil ha homodebatt i Filadelfia
Her er svaret fra Filadelfia i denne saken onsdag kveld.
En 18 år gammel mann velger å slutte som sanger i et band i pinsemenigheten Filadelfia fordi ledelsen mener han ikke kan kombinere dette med å leve som homofil.
En slik strid er vanskelig av flere grunner. For et ungt menneske berører den noen av livets viktigste spørsmål: Seksualitet, behovet for å leve nær et menneske, og gudstroen. Dette setter også vennene menighetsmiljøet i en vanskelig situasjon.
Og selvsagt er det en vanskelig sak for Filadelfia. Pinsemenigheten driver et av byens beste og mest omfattende ungdomsarbeid.
Som trossamfunn står Filadelfia fritt til å lese Bibelen, og bestemme hvordan dette skal få betydning for menigheten. Man kan være uenig i konklusjonen, men trosfrihet er en grunnleggende rettighet. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om menigheten sa ja til homofilt samliv.
Men når en slik sak skaper et sterkt engasjement, så skyldes det to forhold. Det som overrasker i denne saken er at Filadelfias ledere stiller de samme kravene til en 18 år gammel sanger som til menighetens ledere. Det er en holdning som er spesiell i denne typen saker. Til nå har debatten først og fremst dreid seg om hvilke krav som kan stilles til livsvalgene til prester og pastorer og andre markante ledere.
Utfordringen for Filadelfia er at storsamfunnet, og ikke minst i ungdomsmiljøene, overhodet ikke er forståelse for at seksuell legning skal ha en slik betydning Når slike saker skaper sterke følelser, så er det fordi store grupper i samfunnet reagerer på et slikt homofilisyn med samme avsky som diskriminering ut fra kjønn eller rase.
Dette skjer også i en situasjon hvor debatten i kristne miljøer har endret seg mye de siste årene. Den norske kirkes lærenemnd har konkludert med at Bibelen kan leses på flere måter i sin omtale av homofili og kjærlighetens betydning. Pinsemenighetene deler ikke dette synet, men bør spørre seg om den ønsker å være opptatt av dette i forhold til at det kan spore av fokuset på menighetens hovedbudskap.
Leder i Drammens Tidende, onsdag 11. mars 2009
Her er artikkelen onsdag fra ungdommer som vil ha homodebatt i Filadelfia
Her er svaret fra Filadelfia i denne saken onsdag kveld.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)