Magnus Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas ble nordiske mestere

De to ble nordiske mestere på nytt i den relativt nye storveggen i Stavanger, Arena Sørmarka, lørdag ettermiddag. De to tok den samme tittelen ifjor, og Tina har dermed to slike titler før hun fyller 17 år. Magnus tok sin syvende tittel i nordisk før han fyller 23 år.

19 år gamle Maria Davies Sandbu fra Trondheim tok bronse. Romsdalingen Sindre Sæther tok også bronse, blant annet foran de to beste svenske konkurranseklatrerne Geir Söderin og Magnus Högström. Ikke verst for en storveggsklatrer, men så er ikke Sindre vilken som helst storveggsklatrer heller.

Magnus ser ut fra resultatlisten på facebooksiden til de kjappe folka i Bratte Rogalands Venner ut til å ha vunnet klart foran den finske veteranen Tomi Nytorp, som tok sin første nordisk-sølv for omlag femten år siden (litt usikker på hukommelsen der, men ta det med litt saltklype). Magnus begynner også å bli vinner-veteran, med

Konkurransen samlet de beste nordiske konkurranseklatrerne på herresiden. I kvinneklassen manglet de to beste svenske jentene, og bare en svensk junior deltok. Tina ser ut til å ha vunnet komfortabel mot den samme finske klatreren hun har knivet med om topplassen i tidligere konkurranser det siste året.

Uten at det er noe stort poeng, så ser det ut til å bare være norske tenåringer som deltok, med et lite unntak. Nå har ikke det svekket pallplasseringen, for de to beste har vært klart best det siste året. Selv om det selvsagt hadde vært morsomt å se Hannah Midtbø i en slik konkurranse igjen etter at hun har stått for tidenes norske bestigningsliste på kvinnesiden den siste måneden i Spania, med to 8b-bestigninger i vår og to 8a+-ruter den siste uka. Og selv om Therese Johansen primært er en buldrer som ikke har deltatt i taukonkurranser på lenge, så er neppe pumpen hennes så verst heller siden det er en svært lang bulder hun gikk fredag, som den tredje kvinnen i verden som har gått buldregraden 8B.

For kvinneklatringen i Norge er det en enestående bredde å ha den beste konkurranseklatreren (som har flere år igjen som junior), den beste sportsklatreren ute, og den klart beste buldreren. Det er et utrolig bra nivå.

-----
Nå har klatreforbundet også kommet med resultatlisten, fint og kjapt levert:

Therese Johansen buldrer 8B på Vingsand

Therese Johansen har buldret grad 8B, som en av de første kvinnene i verden. Hun skrev på bloggen sin for et par dager siden at hun gikk flyttene på bulderen Propoganda på Vingsand på Fosen helt lengst opp i Sør-Trøndelag. Fredag kom meldingen om at hun hadde gått den, og så får vi vente på hennes gira blogg for å få hennes versjon.

Oppdatert lørdag: Her har Therese også rukket å blogge om bestigningen, på det som forøvrig er en av de aller beste klatrebloggene i norden. Hun skriver om bestigningen og er litt usikker på om bulderen holder graden slik hennes teknikk gjør det mulig å gå den, Men skriver samtidig at det er den hardeste hun har gått, hvis jeg forstår henne rett.
----
Så sent som ifjor høst var det bare to kvinner som har buldret den graden før, og for ett år siden tror jeg ikke det var noen. Bulderen ble gått og gradert av Bernt Zangerl i fjor, som er en av verdens beste buldrere. Her er en omtale fra 5.10 om den turen, som visstnok også ble vist på østerrisk tv. Han var på tur med blant annet Therese og Torstein Eide, som vel er en av de ivrigste utviklerne av buldrestedet Vingsand.

Her er bloggen til Zangerl, hvor det er et bilde fra bulderen.

Therese markerte seg i verdenstoppen ifjor da hun gikk buldre opp til grad 8A+, og mange buldre på grad 8A og hardere samlet sett. Aktiviteten de siste ukene viser også at hun er utrolig solid på de harde buldrerne opp til grad 8A i Rogaland i våres.

Vingsand er også kanskje blitt det "hotteste" norske buldrestedet, og har fått besøk av noen av verdens sterkeste klatrere. I tillegg til Zangerl, så gikk superfinnen Nalle Hukktavail (verdens sterkeste Nalle) den flotte bulderen Diamanten, som like imponerende ble repetert av Robin Mjelle i fjor sommer.
---
Litt oppdatert: Ser at Jarle også bekrefter dette på buldreinfo.com, som er roglandsbuldrerne hjemmebase.
-----
Ellers er det jo litt morsomt at mens Therese reiser fra Stavanger til ytre, ytre Fosen for å gjøre en slik prestasjon, så samles de fleste av de beste konkurranseklatrerne i Norden nettopp i Stavanger for å konkurrere på en innendørsvegg om hvem som er best i Norden. Jeg tror vinneren er på Vingsand. (Den siste var litt billig, siden det ikke er et buldremesterskap, og Therese ikke akkurat virker mest gira på innendørskonkurranser, men poenget kom vel sånn passe greit fram?).

Oppdatert lørdag: Norsk Klatring har i dag laget en sak på dette som gir litt mer beskrivelse av bulderen. Det fine magasinet vårt lagde en solid beskrivelse av buldringen på Vingsand for litt siden,

Gore-Tex lokker med klatring i Nord Norge som klatrepremie

En av verdens beste allround-klatrere velger seg Tromsø som klatremål når han sammen med sin sponsor Gore Tex inviterer britiske klatrere til å melde seg på en tur. To uker til "arktiske Norge" for å gå nye ruter, er premien for de som blir trukket ut for å vinne denne "ekspedisjonen"/konkurransen. Den er en del av markedsføringen til et av verdens største største friluftsforetak.  Dave MacLeod skriver på sin blogg at det bare er å søke på Gore Tex sin facebookside. Jeg linker ikke til den, siden den krever at jeg overgir all makt til Facebook. På siden står det at turen går til øynene og fjordene utenfor Tromsø. Kvaløya med andre ord, siden det er snakk om granittklatring.
Hvorfor Norge, spør MacLeod i bloggen, og svarer selv: Well, other than being a climbing paradise with nearly endless potential for adventurous new routing on every type of cliff, it's beautiful, off the beaten track and aside from an unpredictable climate there are no barriers to getting on the rock - it's everywhere! Depending on the team's desires, what grabs our eye when we arrive and whether the sun is out, we could climb sport routes, single pitch trad or some rather bigger walls. I'm sure there will be the odd bit of sessioning on perfect granite boulders too…

 
Skotten MacLeod (med det etternavnet, neppe en bombe) er med god grunn en av de mest kjente klatrerne på øya. Han har gått noen av de hardeste kilerutene og mix-rutene i verden, og buldrer og sportsklatrer på toppnivå i Storbritannia. Han har også en bra klatreblogg og treningsblogg, hvor han også selger videoer og sin egen klatretreningsbok.
 
Da er det bare et problem for de britiske klatrerne: Værmeldingen for august i Troms er ikke helt avklart ennå.

Sterke ungdommer også i 2011: 15-åring går 9-/9

Anders Kvåle Farestveit gikk i helgen Sjerne i sikte (grad 9-/9) på Kvam-feltet utenfor Sogndal, og ble med det med i den smale forsamling av unge tenåringer som går så harde ruter.
Ifjor gikk Jakob Norum, Thilo Schröter og Tina Johnsen Hafsaas ruter på niergraden. Nå har klubben fått enda et medlem.
Faresteveit markerte seg også i fjor med en hard rute på Beachen, og gikk en ny en i år. Han havnet også i denne bloggen etter å ha gått en rute gradert 8/8+ i første forsøk på det samme feltet,

Første twitter-melding fra toppen av Mount Everest

Okei, dette er en tullenyhet og den hører strengt tatt ikke hjemme på en klatreblogg som dette. Men det er altså for første gang sendt en twittermelding fra toppen av Everest. Siden jeg er mer enn middels opptatt av flermedial utvikling, så kombinerer den ubetydelige hendelsen klatreinteresse og digitalinteresse.
How Cool is that? Kenton Cool for å være helt presis, som er navnet på den engelske alpinisten/guiden som hadde med seg en fancy nok smartmobil som kunne gjøre dette etter at det har blitt opprettet en basestasjon for mobiler - og den ligger selvsagt i Everest BASEcamp.

Litt forklaring:  Twitter er en sosial meldingstjeneste som fungerer litt som facebook, hvor man legger ut meldinger på opptil 140 tegn. Denne tjenesten er mest populær blant mediefolk og politikere og lignende i Norge, men i USA og UK er den omtrent like poppis som Facebook.

BRV utlover dusør for repetisjon av Fryktelig i tvil

Bratte Rogalands venner utlover fredag dusør på 5000 kroner til den som repeterer Fryktelig i tvil. Sportsklatreruten var den første i Norge som ble gitt graden 8c, eller norsk 9+, da den ble klatret av Robert Caspersen i 1998. Ruta ligger i Hunnedalen på fjellet på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder, på klippen med det noe kryptiske navnet Planet Ø.

Klippen heter Planet Ø av flere grunner. Det hørtes tøft ut, det føltes som et sted langt der ute på en egen planet med en stor og mektig vegg litt for seg selv i fjelldalen, og det var kanskje også for å forvirre andre ivrige klatrere på hvor det lå. Dette skjedde i noen ivrige sportsklatreår på Sørvestlandet hvor Sirikrok og Monsterveggen og Jøssingfjordhelleren tilførte Klatre-Norge noen solide nye overhengsklipper, med Håkon Hansen og Jarrand Julsrud som to av de mest ivrige utviklerne. Planet Ø ble utviklet mest i 1997, men det var en utrolig varm sommer og kanskje var det for varmt til at Caspersen gikk ruta. Sommeren etter var det adskillig kaldere (og våtere), og dermed ble ruta gått.

Meg bekjent har det ikke vært allverdens seriøse forsøk på ruta. Men i sin blogg i påska skrev Magnus Midtbø at han ville prøve på ruta etter nordisk mesterskap i Stavanger neste helg. Slik sett kommer dusøren beleilig.

Det tok mange år før en ny rute med samme grad ble gått i Norge, med Torstein Eides Flykræsj på Hell i 2006. Så har det vært litt stille inntil det kom et par-tre nye bidrag ifjor.

Noen fine klatreprestasjoner i påsketider

Her er noen små oppdateringer fanget opp på 8a.nu og andre steder som det kan være greit å få fram og sette i en liten sammenheng. Må blogge litt også, kan ikke bare jobbe og henge rundt på lett klatring med datter og skadet finger.

Ny 8A-bulder fra Maria Sandbu Davies
Maria Sandbu Davies fra Trondheim har gått en ny 8A-bulder i påska med Lynx på Vingsand. Fremdeles er det bare tre kvinner i den klubben, med Therese Johansen og Hannah Midtbø som de to andre. Maria gikk også Odins bue, som er et veldig langt bulder på Harbak, med samme grad i fjor. Ikke verst start på russefeiringen,
Kilde er scorecard på 8a.nu

På samme buldrefelt på Fosen-halvøya gikk ett år yngre Tarjei Hamre gikk den solide graden 8A+ med Power line. Det er bra støtet av en tenåring.
Kilde er scorecard på 8a.nu


Tilbake fra skade
Thilo Schröter fant veien til nasjonale nyheter etter et dramatisk fall pga snøskred fra standplass hvor han brakk skulderen. Da er det hyggelig å se at han også klatret hardt på Vingsand med en 7B-bulder. Bra av en rekonvalsens.

Han kan sikkert bli inspirert av Bjørn Sætnan, som brakk hånden ifjor og i påsken flashet en 7C-bulder ved Lyse kirke i Bohuslän, den flotte linja "Jorden rundt i en kundevagn" som henger over veien - for de som er lommekjent. Det er en uvanlig buldreflashegrad for norske klatrere.


Noen fine kilebestigninger

Bror Morten Ranum har klatret Ruby´s cafe, grad 8+ på kiler i Indian Creek og onsightet grad 8 i de samme naturlige sikrede rissene. Det er endel som har gått den graden, men svært få utenfor norden og grad 8 er vel også noe av det hardeste gått på kiler i første forsøk. Bror Ranum har gått flere harde kileruter tidligere, blant annet Rätt lett, og har også repetert den vanskelige ruta Ultima Thule (grad 8) med Sunniva Hoel Aas for et par år siden. Jeg kjente ikke til den bestigningen før jeg hørte om den i våres, og det er vel strengt tatt noe av det hardeste friklatret av en norsk kvinne i en storvegg hvor Sunniva ledet opp til grad 7+/8-.

Thomas Meling repeterte Rätt lett på Häller i påsken, den første ruta på naturlige sikringer gradert 9-, men etter at endel av oss hadde gått den tok vi sjansen på å sette den fantastiske og stilige i 8+. Dermed føyer Thomas seg inn i rekken av få klatrere som både går harde ruter i Patagonia, med nordpillaren på Fitzroy i vinter og harde kileruter. Bjørn Eivind Årtun er også medlem av den klubben, for han har gått samme ruta. Ikke for å være nasjonalistisk, men det er ikke så mange alpinister som er såpass gode i begge disipliner.

Sterke Stian slår til igjen
Stian Christophersen står fram som den mest effektive hjemlige klatreren med sin tredje ruta på 8b og 8b+ i april med bestigningen av Le coq sportif (grad 9) på Hvarnes i dag. Tyder på en landslagstrener og fysioterapeut med god praktisk kompetanse.

Okei, det var en litt springende bloggpost med noen litt tilfeldige oppdateringer som kanskje hver for seg ikke skriver norgeshistorie, men det er nå sikkert kjekt å få det fram uansett.

Ny naturlig rute grad 9 på Häller av Erik Heyman

Erik Heyman besteg torsdag kveld det gamle prosjektet på hovedveggen på Häller, og dermed fikk Bohuslän sin tredje rute av grad 9 eller 8b som er gått på naturlige sikring. Ruten går mellom de to klassikerne Doker Feg og Doktor Jäkel og Magister Grankvist,  og byr på minst et tjuetalls egne meter med tynn klatring opp en vegg og riss og så videre opp til toppen av veggen langs en ny linje. Cruxet byr på omlag syv meter klatring over siste sikring, og Erik Heyman tok den laaaange suseren flere ganger før ruten ble gått etter at sola hadde takket for seg i det strålende påskeværet.

Ruten ble visstnok først prøvd av Rikard Ekehed, pioneren for vanskelig klatring på egne sikringer i Norden på 90-tallet, og må vel være et de store ugåtte prosjektene i Bohuslän.
Ifølge Petter Restorps utmerkede blogg heter ruten Doktor Snuggles, og han beskriver også litt av historien og har et fint bilde av Erik på ruta.

Dette er den tredje ruten av denne graden i området etter Petter Restorps Kärlek på Buråsen og Erik Heymans korte og intense "Crassostrea Gigas" (det latinske navnet på den japanske østersen som har invadert fjordene i området) på Vrångarö rett bortenfor Häller. Til sammenligning er det ikke gått noen nierruter på naturlige sikringer i Norge. Her ligger Sverige klart og tydelig foran, for det er vel også en tilsvarende hard naturlig sikret rute i Stockholm mener jeg å huske.
(Her er en bloggpost fra 2010 som litt uformelt sammenligner klatreprestasjonene i Norden)
Det er spesielt Heyman og Restorp som har ledet denne utviklingen, kombinert med de superpsykende rutene som Stefan Wolf har gjort.
Ruten bekrefter også at Häller må være en av verdens beste klipper for krevende klatring på egne sikringer. Ved siden av denne ruta er det fire ruter av grad 9-:
Savage Horses av Leo Houlding.
Dreadline av Stefan Wolf
Walk the line og Higwayman av Øystein Krydsby Johnsen

Legg til en håndfull ruter på 8/8+ og 8+, hvorav et par av dem er svært tynt sikret, og et par-tre tilsvarende tøffe åttere, så er det få andre klipper som kan måle seg med superklippen Häller på vanskelig klatring med naturlige sikringer.

Her er en samleside jeg har laget med nødvendig informasjon for klatring i Bohuslän

Dobbel nier for Hannah Midtbø

Hannah Midtbø har gått to ruter gradert 8b (grad 9 på norsk) i Santa Linya, skriver hun på sitt scorecard på 8a.nu. Hun har også rapportert inn to 8a+ bestigninger fra vinteren i Spania, samt fire 8a og også en 7c-flash. Det plasserer 21-åringen sterkt og tydelig som tidenes norske sportsklatrer på kvinnesiden, for det er ingen andre som har gått så mange harde ruter. Det er strengt tatt bare noen få herrer også som  har gått tilsvarende antall harde ruter det siste året, blant annet hennes bror Magnus.
De to rutene heter forøvrig La ruta del sol og La mare del tano, for de som er spesielt interessert.

Henning Wang, som også trakk sørover til Lleida i vinter, har lagt ut noen bilder av henne på sitt facebookalbum på blant annet La ruta del sol, i den grad det er tilgjengelig for alle.


Santa Linya er et av de nyere spanske sportsklatreparadisene som til nå har hatt relativt få besøk, men i vinter har det vært et par norske trekkfugler der, samt at andre klatrere som Eirik Birkelund Olsen også har gått en nier der.

Grad ni ble første gang gått av en norsk kvinne i fjor sommer med Eva Helgø på Hell.
Midtbø har tidligere gått 8a+. Hun markerte seg også kraftig for et par år siden med å vinne en konkurranse i den europiske ungdomscupen, og en bronsje i Buldre-EM i 2008.
Ifjor buldret hun også grad 8A, og hvis vi skal lage eksklusive klatreforeninger så er det ikke veldig mange kvinner som både har klatret grad 8b og buldret grad 8A. Det er på det nivået den virkelige harde klatringen begynner, og å markere seg i begge disiplinene er imponerende.

Klatrestrid om bistandhelten og suksessforfatteren Greg Mortenson

Det er en fantastisk historie som nå betviles i amerikanske medier etter at klatreforfatteren Jon Krakauer har gått til angrep på historien til suksessforfatteren og bistandshelten Greg Mortenson. Mortenson har skrevet bestselgeren "Tre kopper med te" og har fortalt sin historie på Skavlan sist høst og verden over om hvordan han startet sitt bistsandsengasjement på vei hjem fra et forsøk på å bestige K2 i 1993.

Det har resultert i at han har blitt bistandshelt med mange viktige hjelpetiltak i denne delen av verden og suksessforfatter som reiser verden rundt - inkludert Norge - med sitt foredrag om fredsarbeid.
Søndag hadde det store amerkanske dokumentarprogrammet 60 minutes et kritisk program om historien han har formidlet. 
Striden er gjengitt i her og i  http://rockandice.com/news/1418-greg-mortenson

Så er selvsagt den viktige debatten om han har pyntet litt eller mye på historien, om han har personlig vinning på det, og om det har noen betydning for den store bistandsinnsatsen han har gjort og hans innsats for å fremme fred og forståelse i en region hvor det ikke er plagsomt mye av det.

Det er også interessant at de to fremste aktørene i saken er klatrere som begge har blitt kjent for å ha skrevet bøker etter tøffe turer i Himalaya. Mortenson var som kjent på K2, og det var en krevende sesong hvor blant annet den svenske klatreren Daniel Bidner døde på vei ned etter å ha vært første svenske på toppen sammen med Rafael Jensen. Og Krakauer ble kjent for alvor etter bestselger boken "Into thin air" som han skrev fra den katastrofale sommeren på Everest 1996 som endte i en haug med dødsfall. Der går han også krast ut mot enkelte av aktørene.

Forørvig har historien til Mortenson  likhetstrekk, den positive delen selvsagt og ikke den som handler om han har pyntet på historien eller ikke, med vår egen bistandshelt Morten Rostrup. For to år senere har den da svært så solide ekspedisjonsklatreren Morten Rostrup besteget Mount Everest katastrofesommeren 1996, sett folk dø på fjellet og opplevd det meningsløse i det toppjaget. Han prioriterer heller bistandsarbeid med en slik kraft at han blir sjef for Leger uten Grenser, er med på å vinne Nobels fredspris og titt og ofte er i fronten når mennesker skal reddes - som i vinter med en redningsoperasjon i Libya.

Forøvrig må jeg innrømme at jeg syns slike debatter er krevende når det gjelder folk som åpenbart har gjort noe litt mer enn ekstraordinært fornuftig med livet sitt. Den samme sommeren Mortenson vaklet ned fra K2 og etterhvert begynte sitt livslange engasjement for å hjelpe folk, så vaklet jeg ned fra et annet fjell i naboregionen sterkt preget av et laaang fall. Og jeg må innrømme at jeg ikke har gjort det minste grann som kan minne om fornuftig for alle de menneskene i verden som trenger hjelp der og andre steder etter den turen.  Så all ære til ham for det, og så får andre være dommere på sannhetsgehalten i historien han har fortalt.

(Siden jeg prøver å unngå å fylle denne bloggen med dusinnyheter fra klatreverden, så er denne med bare fordi jeg ikke ser at andre har skrevet om det, og fordi det har en slags norsk link med at fyren er kjent her i landet og har solgt endel bøker).