Takk for interessen hos alle dere som leser bloggen. Denne uka var det rekord med hele 2000 besøk fra søndag til lørdag, ikke minst fordi endel svenske klatrere havnet her med nyheten om at boltene på Electric avenue var tatt bort. Det bidro også til at det for første gang kom nesten 7000 besøk i september. Siden de fleste er innom flere ganger, så var det samlede antall personer over 2000 i hele måneden.
Det er jo nesten mange til å være en liten hobbyblogg på et lite nisjeområde. Men man skal være ydmyk for alle lesere, så hvis det er noen som har noen ønsker til litt mer generelle saker så kan jeg se hva jeg finner. Det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet. Av erfaring er det vel en litt mer tørkepreget sesong vi går inn i snart, når været ikke helt åpner for de største prestasjonene her hjemme ihvertfall. Men bare ta hensyn til at jeg er en overarbeidet mann med tre litt hypre barn, så altfor mye morro kan jeg ikke love.
søndag 2. oktober 2011
Rettelse: To norske bestigninger av storvegg i Pakistan
Sånn er det med litt beskjedne vestlendinger. Ikke før jeg har rapportert om en norsk førstebestigning av storveggen Nafees Cap i Pakistan, så får jeg beskjed om at det er gått en linje til på den samme store veggen.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.
Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.
Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.
De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.
Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.
Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.
De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.
Klatrefilmen Crackoholics fra Bohuslän skal konkurrere på filmfestival
Den svenske klatrefilmen Crackoholics som kom i fjor, har blitt antatt på Banff Mountain Film Festival i november. Det skriver Jonas Paulson, en av de to som lagde den, på sin facebookside. Jeg stoler på at han har rett, selv om det ennå ikke står på nettsiden til den store filmfestivalen, som jeg tror er den største innen friluftslivsfilmer.
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles
lørdag 1. oktober 2011
Magnus Midtbø får 5. plass i World Cup i Puurs
Nok en gang gjør Magnus Midtbø en god konkurranse.
I helgens verdenscup i Puurs i Belgia klatret han sterkt i finalen, og endte på 5. plass bare tre tak unna en 3. plass
Dermed går Magnus Midtbø mot sin klart beste sesong i verdenscupen, etter at han fikk sin første pallplass i Chamonix i sommer før han ble nummer fire i VM i Arco. Han stod over konkurransen i Kina tidligere i høst.
Vår andre mest meritterte konkurranseklatrer, Tina Johnsen Hafsaas, ble dessverre skadet under oppvarmingen i en juniorkonkurranse for et par uker siden, her er hennes bloggrapport fra i går om hvordan det går med albuen som kom ut av ledd.
I helgens verdenscup i Puurs i Belgia klatret han sterkt i finalen, og endte på 5. plass bare tre tak unna en 3. plass
Dermed går Magnus Midtbø mot sin klart beste sesong i verdenscupen, etter at han fikk sin første pallplass i Chamonix i sommer før han ble nummer fire i VM i Arco. Han stod over konkurransen i Kina tidligere i høst.
Vår andre mest meritterte konkurranseklatrer, Tina Johnsen Hafsaas, ble dessverre skadet under oppvarmingen i en juniorkonkurranse for et par uker siden, her er hennes bloggrapport fra i går om hvordan det går med albuen som kom ut av ledd.
Norske klatrere går ny storveggsrute i Himalaya
Helt på slutten av sesongen kommer det endelig en større bestigning fra norske klatrere. Et sterkt lag fra Romsdal har klatret en ny storvegg med 22 taulengder med vanskelig teknisk klatring opp i Pakistan. Ruta ble gått av de svært erfarne klatrerne som Odd-Roar Wiik, Ole Lied, Henki Flatlandsmo og Sigurd Felde.
Her er Odd-Roars fine blogginnlegg som kom i dag lørdag.
De klatret i 20 dager i veggen på over 20 taulengder med krevende klatring.
I hovedsak tror jeg hele denne gjengen jobber med tilkomstteknikk i Nordsjøen med base i Romsdal.
Her er en beskrivelse sendt til deres sponsor VPG i Oppdal som ble lagt ut på Facebook i går kveld: "Vi klatret vestveggen på Nafees Cap i Characusa, Pakistan. 20 dager i portaledge i mye drittvær, vi toppet veggen midt under flommen i Pakistan... Totalt 22 taulengder med klatring med alt fra himmel til helvete. Det meste teknisk av middels vanskelighetsgrad, rundt A2-A2+. Det merkelige med denne ruta var at alt var sånn halvvanskelig, ingenting lett nesten og veldig lite som var vanskelig. En veldig flott tur på mange måter, selv om lite kom gratis. Dette var et skikkelig jobbeprosjekt fra start til slutt. Vi brukte blant annet en uke på å bære utstyr opp brefallet til veggen... Toppen er på rundt 5800 meter, og veggen kanskje 800-900 meter høy. Utrolig flott vegg med masse linjer, men mange er ikke så aktuelle pga vannsig etc... Nå er vi endelig hjemme igjen mange kilo lettere...:)"
Det er en av de mer erfarne storveggsgjengene som har vært på tur i høst.
Odd-Roar Wiik har utallige førstebestigninger og repetisjoner fra Lofoten, Romsdal, Grønland Baffin Island, Patagonia Torres del Paine. Ole Lied har blant annet gått ny rute på Baffin Island med blant annet Sigurd Felde og en spennende variant på det kjente fjellet Cerro Torre i Patagonia.
Norske klatrere har tidligere førstebesteget storvegger i Himalaya: Dette er skrevet ut fra husken, så jeg skal oppdatere når jeg får bedre arbeidsforhold, og jeg tar gjerne imot innspill hvis jeg husker feil eller har glemt noe.
Her er Odd-Roars fine blogginnlegg som kom i dag lørdag.
De klatret i 20 dager i veggen på over 20 taulengder med krevende klatring.
I hovedsak tror jeg hele denne gjengen jobber med tilkomstteknikk i Nordsjøen med base i Romsdal.
Her er en beskrivelse sendt til deres sponsor VPG i Oppdal som ble lagt ut på Facebook i går kveld: "Vi klatret vestveggen på Nafees Cap i Characusa, Pakistan. 20 dager i portaledge i mye drittvær, vi toppet veggen midt under flommen i Pakistan... Totalt 22 taulengder med klatring med alt fra himmel til helvete. Det meste teknisk av middels vanskelighetsgrad, rundt A2-A2+. Det merkelige med denne ruta var at alt var sånn halvvanskelig, ingenting lett nesten og veldig lite som var vanskelig. En veldig flott tur på mange måter, selv om lite kom gratis. Dette var et skikkelig jobbeprosjekt fra start til slutt. Vi brukte blant annet en uke på å bære utstyr opp brefallet til veggen... Toppen er på rundt 5800 meter, og veggen kanskje 800-900 meter høy. Utrolig flott vegg med masse linjer, men mange er ikke så aktuelle pga vannsig etc... Nå er vi endelig hjemme igjen mange kilo lettere...:)"
Det er en av de mer erfarne storveggsgjengene som har vært på tur i høst.
Odd-Roar Wiik har utallige førstebestigninger og repetisjoner fra Lofoten, Romsdal, Grønland Baffin Island, Patagonia Torres del Paine. Ole Lied har blant annet gått ny rute på Baffin Island med blant annet Sigurd Felde og en spennende variant på det kjente fjellet Cerro Torre i Patagonia.
Norske klatrere har tidligere førstebesteget storvegger i Himalaya: Dette er skrevet ut fra husken, så jeg skal oppdatere når jeg får bedre arbeidsforhold, og jeg tar gjerne imot innspill hvis jeg husker feil eller har glemt noe.
- Thelay Sagar i India i 1983
- Norskepilaren på Trango i 1984, da Hans Christian Dose og Finn Dæhlie omkom på returen. Den ble repetert for tre år siden.
- Trango Pulpit i 1999.
- Biacherahi i Pakistan i 1999. Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal førstebesteg en vegg, selv om de måtte snu rett under selve toppen.
- Av andre større norske førstebestigninger er det primært mer polare storvegger som peker seg ut, med et par runder med imponerende ruter på Baffin Island og tre runder i Dronning Mauds land på Antarktis, samt flere førstebestigninger av vegger i Grønland fra flere ekspedisjoner. .
onsdag 28. september 2011
Andy Kirkpatrick snudde i Trollveggen etter å ha hørt barnas stemmer
Andy Kirkpatrick gjorte en imponerende innsats, men snudde litt før toppen på soloforsøket av ruten Suser gjennom Harryland, som går i kortversjonen av Trollveggen. Han trodde han var på toppen, men oppdaget at det var minst en vanskelig taulengde til. Og så hørte han plutselig stemmene til barna sine, og så kan du lese resten i det velskrevne blogginnlegget hans som viser at han har fått en ny spennende tur å fortelle om på foredragene sine.
Her er blogginnlegget jeg skrev da han var halvveis.
Og her er den første omtalen da han begynte ti dager før han sluttet.
Her er blogginnlegget jeg skrev da han var halvveis.
Og her er den første omtalen da han begynte ti dager før han sluttet.
tirsdag 27. september 2011
Boltekutting i Bohuslän fordømmen av Bohuslän klätterklubb
Fjerningen av boltene på ruten Electric avenye (som du selvsagt kunne lese først her) har fått endel negative reaksjoner og noen støttemeldinger. Den lokal klubben er naturlig nok imot at enkeltpersoner på egenhånd går til et slikt skritt uten at det er klarert med førstebestigeren.
Klubben vil nå vurdere om ruten skal boltes opp på nytt.
Her er meldingen som ble lagt ut i ettermiddag:
Bultarna på Electric Avenue bortplockade
"Någon har plockat bort bultarna från Electric Avenue på Skälefjäll. Bohusläns klätterklubb anser att detta är helt oacceptabelt då varken klubben eller förstabestigaren har blivit kontaktad. Att enskilda klättrare handlar i egen sak försvårar klubbens arbete med demokrati, access, underhåll och utveckling av klättring i Bohuslän! Klubben kommer nu att diskutera händelsen och besluta om Electric Avenue ska bultas igen. "
I dokumentet beskriver klubben sin siste utgave av boltepolicyen, som ble laget etter at også andre som klatrer i området ble invitert til å si sin mening.
Policyen er i utgangspunktet beregnet på å unngå at linjer som kan klatres uten borebolter ikke blir boltet opp, og at det bør vurderes å fjerne boltene. Slik sett er fjerningen av boltene her noe som ikke direkte omfattes av policyen.
Selv om det er mange ruter og klipper hvor det kan diskuteres om det er nødvendig med bolter eller ikke, så er det ikke tilfeldig at det er i Bohuslän og på Electric Avenye at denne diskusjonen kommer sterkest. Ruta er virkelig en av de aller fineste i Norden, og har blitt en liten symbolrute på dette området fordi den nettopp viser hvordan holdningene har endret seg i disse årene. I dag hadde den ikke blitt boltet, slik jeg forstår førstebestiger Henrik Bolander. I 1995 var situasjonen en annen, hvor borebolter ikke var like kontroversielt som i dag. Slik sett har det vært en gledelig utvikling på etikk-området, ihvertfall blant de mest bevisste og dyktige klatrerne.
Klubben vil nå vurdere om ruten skal boltes opp på nytt.
Her er meldingen som ble lagt ut i ettermiddag:
Bultarna på Electric Avenue bortplockade
"Någon har plockat bort bultarna från Electric Avenue på Skälefjäll. Bohusläns klätterklubb anser att detta är helt oacceptabelt då varken klubben eller förstabestigaren har blivit kontaktad. Att enskilda klättrare handlar i egen sak försvårar klubbens arbete med demokrati, access, underhåll och utveckling av klättring i Bohuslän! Klubben kommer nu att diskutera händelsen och besluta om Electric Avenue ska bultas igen. "
I dokumentet beskriver klubben sin siste utgave av boltepolicyen, som ble laget etter at også andre som klatrer i området ble invitert til å si sin mening.
Policyen er i utgangspunktet beregnet på å unngå at linjer som kan klatres uten borebolter ikke blir boltet opp, og at det bør vurderes å fjerne boltene. Slik sett er fjerningen av boltene her noe som ikke direkte omfattes av policyen.
Selv om det er mange ruter og klipper hvor det kan diskuteres om det er nødvendig med bolter eller ikke, så er det ikke tilfeldig at det er i Bohuslän og på Electric Avenye at denne diskusjonen kommer sterkest. Ruta er virkelig en av de aller fineste i Norden, og har blitt en liten symbolrute på dette området fordi den nettopp viser hvordan holdningene har endret seg i disse årene. I dag hadde den ikke blitt boltet, slik jeg forstår førstebestiger Henrik Bolander. I 1995 var situasjonen en annen, hvor borebolter ikke var like kontroversielt som i dag. Slik sett har det vært en gledelig utvikling på etikk-området, ihvertfall blant de mest bevisste og dyktige klatrerne.
søndag 25. september 2011
Boltene fjernet på Electric Avenue (9-)
Hvis jeg har forstått det rett, så er boltene fjernet på Electric avenue (grad 9-), Bohuslens mest kjente og flotteste sportsklatrerute.
Jeg har ikke sett det selv, siden været ikke akkurat har åpnet for den aller beste høsten i Bohuslän, men har fått det referert fra flere hold.
Det står også et innlegg om det på Bohusläns Klätterklubbs forum.
Jeg tror dette er første gang at bolter i Norden er blitt fjernet fra en etablert bolterute av andre enn førstebestigeren.
Ruten ble boltet og klatret av Henrik Bolander midt på 90-tallet, og har siden fått et titalls bestigninger. Det siste året er den klatret minst to ganger uten bolter, av Andreas Klarström ifjor og av Martin Skaar Olslund i sommer. Jeg får også opplyst i kommentarfeltet at Erik Heyman har gjort det.
Ruta er mulig å gå uten bolter, selv om det er partier som er litt sparsomt sikret så er den mye bedre sikret enn mange ruter. Det er også en fysisk svært krevende rute med tynne hviler opp den nesten 30 meter høye veggen. Selv om de siste 20 meterne følger et riss, så er det et tynt riss hvor det bare er få lommer å sikre i og å få seg hvile.
Det ble også en diskusjon om bolter eller naturlige sikringer ifjor på boltet linje som Magnus Midtbø kjapt klatret for et par år siden i Granittgrottan. Men der står boltene fremdeles.
Jeg har ikke sett det selv, siden været ikke akkurat har åpnet for den aller beste høsten i Bohuslän, men har fått det referert fra flere hold.
Det står også et innlegg om det på Bohusläns Klätterklubbs forum.
Jeg tror dette er første gang at bolter i Norden er blitt fjernet fra en etablert bolterute av andre enn førstebestigeren.
Ruten ble boltet og klatret av Henrik Bolander midt på 90-tallet, og har siden fått et titalls bestigninger. Det siste året er den klatret minst to ganger uten bolter, av Andreas Klarström ifjor og av Martin Skaar Olslund i sommer. Jeg får også opplyst i kommentarfeltet at Erik Heyman har gjort det.
Ruta er mulig å gå uten bolter, selv om det er partier som er litt sparsomt sikret så er den mye bedre sikret enn mange ruter. Det er også en fysisk svært krevende rute med tynne hviler opp den nesten 30 meter høye veggen. Selv om de siste 20 meterne følger et riss, så er det et tynt riss hvor det bare er få lommer å sikre i og å få seg hvile.
Det ble også en diskusjon om bolter eller naturlige sikringer ifjor på boltet linje som Magnus Midtbø kjapt klatret for et par år siden i Granittgrottan. Men der står boltene fremdeles.
lørdag 24. september 2011
Jakob Heber Norum (15) går Pump Fiction (8b+)
Jakob Heber Norum har gått Pump Fiction på klippen ved Fetsund, oppgir han på sitt scorecard på 8a.nu.
Dermed kan han være den første 15 åringen i Skandinavia som går en rute gradert 8b+ eller 9/9+. Ruta var en av de to første som etablerte graden i Norge, sammen med Tro på mirakler på Hell, da den ble gått av Martin Reimers i 1995.
Jakob gikk tidligere i år Fuego (grad 9) i Italia, og kom på fjerdeplass i Junior-VM i yngste klasse, tok nettopp andreplass i et stevne i den europeiske ungdomscupen i buldring, mens han i våres fikk tredjeplass i en tilsvarende rutekonkurranse. Tidligere, i år og før, har 15-åringer gått niergraden i sogndal og i Bergen
Det er en liten diskusjon om graden på Pump, bare for å ha nevnt det og ikke for å nedvurdere prestasjonen. Noen av de som har gått den de siste årene har stilt spørsmålstegn ved graden. Jeg syns den er hardere en mange ruter på grad 9, men har ikke gått så mange 9/9+ at jeg kan garantere noe i forhold til graden. Men så lenge den er gradert i 9/9+ er Jakob den yngste som har klatret den graden, og dermed har han markert seg kraftig på enda et område i høst.
Dermed kan han være den første 15 åringen i Skandinavia som går en rute gradert 8b+ eller 9/9+. Ruta var en av de to første som etablerte graden i Norge, sammen med Tro på mirakler på Hell, da den ble gått av Martin Reimers i 1995.
Jakob gikk tidligere i år Fuego (grad 9) i Italia, og kom på fjerdeplass i Junior-VM i yngste klasse, tok nettopp andreplass i et stevne i den europeiske ungdomscupen i buldring, mens han i våres fikk tredjeplass i en tilsvarende rutekonkurranse. Tidligere, i år og før, har 15-åringer gått niergraden i sogndal og i Bergen
Det er en liten diskusjon om graden på Pump, bare for å ha nevnt det og ikke for å nedvurdere prestasjonen. Noen av de som har gått den de siste årene har stilt spørsmålstegn ved graden. Jeg syns den er hardere en mange ruter på grad 9, men har ikke gått så mange 9/9+ at jeg kan garantere noe i forhold til graden. Men så lenge den er gradert i 9/9+ er Jakob den yngste som har klatret den graden, og dermed har han markert seg kraftig på enda et område i høst.
Andy Kirkpatrick halvveis opp Trollveggen-rute
Andy Kirkpatrick er nå halvveis opp i sitt soloforsøk på den 500 meter lange ruta Suser gjennom Harryland. Ruta går i kortversjonen av Trollveggen til venstre for den etablerte delen av veggen, og er en krevende teknisk rute med både løs stein og svært tynt sikret klatring i perioder. Jeg har tidligere denne måneden blogget om forsøket hans, og om alle de andre avbrutte og til dels skadeutsatte engelske soloforsøkene. Men som varslet, så er Kirkpatrick kjent for å være et stabeis også, og tiltross for mye klaging på både det ene og det andre på bloggen så er han nå som sagt godt på vei mot toppen av ruta, som ender halvveis opp Trollryggen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)