K2 og mediene – lett å trå feil

Rolf Bae er død og alt annet er uvesentlig. Men jeg har lyst til å gå gjennom noen sider ved mediedekningen av ulykken, som av naturlige grunner har vært omfattende.

I hovedsak har rapporteringen vært presis og relevant, og i alt det triste er det gitt gode og relevante uttalelser fra Rolfs nærmeste venner og klatrekolleger, av Jon Gangdal, Stein Tronstad, Stein P, Mørdre osv. Og ikke minst av Rolfs far, som midt i tragedien har tatt seg tid til å dele tankene til foreldre som har mistet sitt eneste barn.

Men siden slike saker lett skaper sine egne myter eller forsterker de mytene som allerede finnes, så har jeg tatt for meg noen av de mindre feilstegene fra mine mediekolleger som jeg har fått med meg.

* Det startet vel egentlig litt feil ved at Aftenbladet.no meldte at Rolf Bae og Cecilie Skog hadde nådd toppen. Aftenbladet tok forbehold i linken til K2net, som oppgav feil navn side Rolf snudde før toppen.
Men når saken ble laget, og i hvert fall oppdatert, hadde allerede de første meldingene kommet om problemene, blant annet i Alpinist.com . Men bortsett fra den starten, har Aftenbladet.no gjort en veldig nøktern og god dekning av ulykken, og laget en minneprotokoll som forteller hva Rolf betydde for mange.

* Ikke alle tidligere kvinnelige bestigere er døde
VG skriver i en innsidekommentar i papiravisen søndag at alle de fem kvinnene som har besteget K2 før Cecilie har omkommet på vei ned fra fjellet, eller på senere ekspedisjoner. Dagbladet skriver tirsdag at Skog er den andre kvinner som har vært på toppen og er i live.
Begge deler er feil. Fram til 2004 var VGs framstilling riktig, blant annet har noen av de fremste Himalayaklatrerne, Wanda Rutkiewicz, Chantal Maudit og Alison Hargreaves, omkommet på vei ned eller på senere klatreekspedisjoner. Dagbladets påstand er det vanskelig å forstå. Siden 50 årsjubileet i 2004 har fjellet fått en tredel flere bestigninger før denne sesongen, blant annet av fire kvinner som alle har overlevd bestigningen, ifølge Adventurestats.com/Explorersweb.com

* K2 er ikke farligst (men det er ikke langt unna)
K2 blir omtalt som verdens farligste fjell, og med god grunn med 66 dødsfall på fjellet og 284 bestigninger før denne sesongen. Det gir en dødsrate per bestigning på 24 prosent.
Men strengt tatt er Annapurna det farligste fjellet av 8000 meterne, med 41 prosent omkomne i forhold til antall bestigninger. Dette tiltross for at det er nesten 500 meter lavere viser en ulykkesstatistikk – som riktignok er noen år gammel – men siden den gang har det skjedd prosentvis færre ulykker på K2.
I en artikkel omtales også fjellet som det tredje farligste, men der mangler kildehenvisningen.
Nanga Parbat ligger uansett omtrent på den samme dødsraten.
Men som ulykken fredag så brutalt viste, så er K2 det farligste fjellet å gå ned fra hvis man først har vært på toppen. Spørsmålet er også om det er helt riktig lenger, for siden den statistikken ble laget, så har det vært nesten hundre bestigninger av toppen og to dødsfall på vei ned – før altså den forferdelige ulykken sist uke.

* Noen sleivskudd
Dagbladet.no melder at Den 37 år gamle italieneren er nå eneste overlevende av de 21 klatrerne som prøvde seg på den 8611 meter høye toppen i forrige uke
Siden det var 11 som omkom totalt får det vel mest stå som en arbeidsulykke som lett skjer. Det samme gjelder kanskje neste setning:
”11 klatrere ble tatt av skred og omkom fredag i den verste ulykken i den pakistanske delen av Himalaya noen gang.
For det første omkom ikke 11 i skredet, men før under og etter skredet på ulikt vis. Det er uansett en drøy påstand med tanke på at anslagsvis 4000 soldater har omkommet i krigen mellom de to atommaktene India og Pakistan i kampene på og rundt Siachen-breen bare noen artelleriskudd unna

* En svensk øvelse – kritikk av de døde og medklatrere
Svenske Fredrik Sträng har holdt den klart høyeste medieprofilen av dem som var tilstede på fjellet, med relativt tidlige påstander om antall døde. I tirsdagens VG og Aftonbladet kommer han med ganske krass kritikk av de som klatret mot toppen og mener de skulle snudd tidligere. Det er vanskelig å vite om han har rett, men spørsmålet er hvor relevant det er å stille den diagnosen mens de overlevende knapt har kommet seg ned i sikkerhet og vi egentlig ikke helt vet hva som gjorde at ulykken endte så tragisk for så mange.
Sträng får på sin side kraftig kritikk fra en annen svenske for sine utsagn om antall døde
og for sitt forsøk på å fire ned den serbiske klatreren som døde tidligere på dagen - en operasjon som førte til at en pakistansk høydebærer omkom.
Kritikken kommer fra Tina Sjøgren, redaktør av nettstedet ExplorerWeb og den første kvinnen før Cecilie Skog som gikk uten assistanse til nordpolen, og den eneste før Cecilie Skog som gikk til begge polene og klatret Mount Everest.
Oppdatert 6/8: Sträng får massiv kritikk av ExplorerWeb i en usignert artikkel, en fortsettelse av kritikken dagen før. Her får han også på pukkelen for sin innsats på fjellet og for sin omtale av tidligere bestigninger

Denne særsvenske kritikk-øvelsen skal også ha funnet sted etter at Daniel Bidner omkom på vei ned fra toppen i 1993,. Men her har jeg bare muntlige overleveringer å støtte meg på. Så spørsmålet om det er et mønster her får ligge.

Etter disse punktene er det likevel greit å minne meg selv om at i hovedsak har dekningen av denne tragedien stort sett vært rimelig nøktern og korrekt. Og at det uansett ikke betyr noe i forhold til at Rolf Bae er død.