mandag 2. august 2010

Det er bare å bøye seg i støvet for Sindre Sæther - Arch Wall i fri.

Sindre Sæther har fribesteget Arch Wall i Trollveggen sammen med sin far Ole Johan Sæther. Uten at han skriver så mye om hvor vanskelig det var, så er dette kanskje den mest imponerende bestigningen sommerstid i norske fjell.

Arch Wall går opp noe av det blankeste og høyeste partiet i Trollveggen, og ble regnet som verdens vanskeligste storveggsrute da brødrene Drummond gikk den i en episk bestigning i 1972 som varte i ukesvis med veldig mye dårlig vær og taulengder opp til A4+. Det var, og er nesten fremdeles, helt øverst på den tekniske vanskelighetsskalaen hvor man bruker tekniske hjelpemidler festet til fjellet for å klatre oppover. Det sier også mye om at sikringsmulighetene er svært dårlige, og desto mer imponerende er prestasjonen til Sindre. Selv om det er klatret mye hardt i fri på storvegger, også av dyktige utenlandske klatrere i Norge, så er det noe annet med rene granittlinjer enn det fjellet Trollveggen har å by på. Det gjør hele klatringen langt mer seriøs, med utklatringer på 15 meter bare sikret med "birdbeaks", en tynn krok kjørt inn i et millimeter tynn sprekk.

Arch Wall i fri er blitt sett på som et nesten utopisk friprosjekt med en svært høy og løs vegg som nesten alltid er våt, men til gjengjeld med dårlige sikringer og lite tak. Den har bare fått et par repetisjoner tror jeg. Tom Cosgriff og Aslak Aastorp gikk den på 90-tallet, og den ble gått imponerende raskt av russiske klatrere vinterstid også.

Hvis det var noen som skulle tenke på å gå den i fri, så er det Sindre Sæther. Kombinasjonen av ekstrem klatrestyrke og storveggspsyke må være i verdenstoppen. Han gikk Franskeruta i fri på åttertallet i fjor, gikk Norskeruta i fri før det og en masse andre harde ruter i dalen, er som romsdaling lommekjent og har muligheten til å klatre når det er "forhold", og har klatret ruter gradert 8c+ i utlandet og onsightet opp til grad 8b (selv om han selv har har stilt spørsmålstegn ved graderingen). Det er bare Magnus Midtbø som har klatret hardere av nordmenn på sportsklatring.

Vel, det var bare noen hastige linjer ut fra de første opplysningene mens jeg egentlig skulle jobbet.

7 kommentarer:

  1. Sterkt. Vet du om det bare er de som er venner med Sæther som kan se bildene? Skulle gjerne ha likt å sett dem, men p.t. er de ikke tilgjenglig for meg.

    SvarSlett
  2. Det er hver enkelt bruker på Face som bestemmer om det er venner eller alle som skal se egne fotoalbum. Men jeg tenker at et oppegående norsk klatring kjenner sin besøkelsestid.

    SvarSlett
  3. A propos storveggsnytt, kan vi jo nevne at Hansjörg Auer har vært i Tromsø og gått en ny rute på Blåmannen.
    Det er nok ikke på nivå med Arch Wall, men likevel verdt å nevne. Auer er jo en mann som i vinter har fått kjeft av internasjonale klatreblader for å ha gjort så farlige ting at det "ødelegger" for klatresporten...

    SvarSlett
  4. Når 8a-Jens snakker om at svenskene er i verdenstoppen på tradklatring, bør han kanskje roe seg litt.

    De gode tradklatrerne i Sør-Europa for tida (Auer, Lama, Huber osv) klatrer jo minst 9a på bolter. Og dette er ikke folk med dårlig psyke heller. Hvis man da klarer en 8+ med litt få kiler i Bohus, trenger man ikke tro at det er cutting edge. Men; linjene i Bohus har definitivt verdensklasse!

    SvarSlett
  5. Jens är inte talesman för svensk klättring. Han gillar att snacka och tycka. Åsikter som inte bör lämna feriehyttan.

    ArchWall i fri! Wohoo!

    SvarSlett
  6. Har glemt å svare på tipset om Auers rute på Blåmannen. Takk. Har blogget om den nå, siden jeg ikke ser andre enn NTK har meldt den. Imponerende.

    Når det gjelder svenskenes solide støting med egne sikringer, så skal jeg skrive litt om det - men ikke nå i arbeidstiden. Svaret er vel både ja og nei.

    SvarSlett