Magnus Midtbø gjør sin beste internasjonale konkurranse bare uka før VM i Arco med solid klatring i verdenscupstevnet i Chamonix. Det er hans beste verdenscup-plassering, og første gang på pallen i et så stort stevne som har samlet de beste konkurranseklatrerne.
Mens han har vært i flere finaler før, så har femteplassen i EM i Innsbruck ifjor vært den beste internasjonale plasseringen i tillegg til gullet i junior-VM i 2007.
Den eneste som har kommet på pallen i en stor internasjonal seniorkonkurranse før er søsteren Hannah som fikk tredjeplass i Buldre-EMfor snart år siden.
Tina Johnsen Hafsaas ble nummer 22, seks-syv tak unna en plass blant de ti beste. Det holdt til semifinale takket være en svært gtod kvalifiseringsrute. Det er også bare et par-tre på hennes egen unge alder som har plassert seg bedre i stevnet.
OPPDATERT: Magnus sin blogg fra konkurransen
Tina sin blogg fra konkurransen
Og her er noe så sjeldent som en reportasje fra NRK på verdenscup i klatring, hyggelig at de fanger opp et slikt resultat når det er grunn til det.
onsdag 13. juli 2011
Lofotens første nier signert Robin Mjelle
På Eggum har Robin Mjelle gått en ny rute, Bråtebrann, som er gradert 9. Det er vel kanskje Lofotens hardeste sportsrute, og går i den imponerende brattveggen på Eggum på "utsiden" av Lofoten. Mjelle skriver på sitt scorecard på 8a at det er et gammelt prosjekt fra Lofotens egen klatrer Odd-Roar Wiik.
Med ruta har den unge Bodø-klatreren Mjelle vist at han ikke bare buldrer grad 8B, men også går ruter av samme grad. Nå er denne buldregraden langt mer krevende og eksklusiv enn rutegraden, men det er spennende med klatrere som behersker både bulderne og rutene. Mjelle har blant annet repetert den flotte 8B-bulderen Diamanten på Vingsand, og to i Cresciano i Sveits.
Bestigningen viser at det er i Nord- Norge det mest spennende skjer på klatrefronten om dagen. Det viser også en annen bestigning som rapporteres på Tromsø Klatreklubb sine nettsider. Der rapporteres det om en mulig nier. Bulderen Venuspassasjen i Ersfjord har fått en avslutning oppover som gjør at den kanskje kvalifiserer til rute. Forlengelsen ble gått av 8c-klatreren Erik Grandelius, som for noen dager siden gjorde den imponerende repetisjonen av storveggsruten Arctandria (grad 9-/9) i Blåmannen.
OPPDATERT: Erik Grandelius bekrefter grad og bestigning på sitt scorecard på 8a.nu. Bulder/rute-varianten har fått navnet Venusberget silverhair. Der oppgir han også førstebestigning av en 8A-bulder i Ersfjord: Arctic insomnia.
Her er forøvrig en You tube-video av Venuspassasjen.
Med ruta har den unge Bodø-klatreren Mjelle vist at han ikke bare buldrer grad 8B, men også går ruter av samme grad. Nå er denne buldregraden langt mer krevende og eksklusiv enn rutegraden, men det er spennende med klatrere som behersker både bulderne og rutene. Mjelle har blant annet repetert den flotte 8B-bulderen Diamanten på Vingsand, og to i Cresciano i Sveits.
Bestigningen viser at det er i Nord- Norge det mest spennende skjer på klatrefronten om dagen. Det viser også en annen bestigning som rapporteres på Tromsø Klatreklubb sine nettsider. Der rapporteres det om en mulig nier. Bulderen Venuspassasjen i Ersfjord har fått en avslutning oppover som gjør at den kanskje kvalifiserer til rute. Forlengelsen ble gått av 8c-klatreren Erik Grandelius, som for noen dager siden gjorde den imponerende repetisjonen av storveggsruten Arctandria (grad 9-/9) i Blåmannen.
OPPDATERT: Erik Grandelius bekrefter grad og bestigning på sitt scorecard på 8a.nu. Bulder/rute-varianten har fått navnet Venusberget silverhair. Der oppgir han også førstebestigning av en 8A-bulder i Ersfjord: Arctic insomnia.
Her er forøvrig en You tube-video av Venuspassasjen.
mandag 11. juli 2011
Malin Holmberg klatrer de harde trad-rutene i Lofoten
Svenskenes superklatrer Malin Holmberg har de siste dagene gått de to av de hardeste naturlig sikrede rutene i Lofoten. Hun gikk Minnerisset (gradert 9-), som ikke ligger så langt unna Presten. Det ble gått av Robert Caspersen i 2002, og er et fantastisk skråttoverhengende riss. Navnet henviser til hans bror, Pål E. Caspersen, som omkom i 2000 under klatring på Vestpilaren på Presten.
Her er Rockfax-omtalen, som også er tydelig på hva slags kvalitetsrute dette er. Ruta er også repetert av den amerikanske storklatreren Tommy Caldwell under et besøk i Lofoten i 2005, en tur som fikk solid omtale i Rock&Ice etterpå. Ut over det kjenner jeg ikke til andre repetisjoner, men det kan selvsagt ha skjedd. På sitt scorecard skriver Malin at ruten gir "makeløst kul klatring".
Malin gikk også Butterarm, som har fått graden 8+. Det ble gått i fri av Håkon Hansen på 90-tallet engang, og var vel da kanskje Norges hardeste naturlig sikrede rute. Ruta ligger i Kalle, og har noen repetisjoner de siste årene.
Det har skjedd mye stilig klatring i Lofoten de siste årene, så jeg vet ikke om dette er de vanskeligste naturlig sikrede rutene. Men det er de vanskeligste jeg har hørt om. Jeg lurer på om det ikke også er to av de vanskeligste i Norge, noe som sier ekstremt mye om hvor boltegærne de fleste norske klatrere dessverre har blitt.
Malin er forøvrig i en kvinneklasse for seg når det gjelder vanskelig klatring på naturlige sikringer av. Hun er den eneste som har klatret opp til grad 9-, hvor hun har gått de to flotte Bohus-rutene Crackoholic og My even horizon. Hun har også gått 8+ rutene Rett lätt og Kristi Brud (i motsetning til meg som falt på cruxet på den i dag). Hun har også gått en haug med bolteruter av grad 9.
Her er Rockfax-omtalen, som også er tydelig på hva slags kvalitetsrute dette er. Ruta er også repetert av den amerikanske storklatreren Tommy Caldwell under et besøk i Lofoten i 2005, en tur som fikk solid omtale i Rock&Ice etterpå. Ut over det kjenner jeg ikke til andre repetisjoner, men det kan selvsagt ha skjedd. På sitt scorecard skriver Malin at ruten gir "makeløst kul klatring".
Malin gikk også Butterarm, som har fått graden 8+. Det ble gått i fri av Håkon Hansen på 90-tallet engang, og var vel da kanskje Norges hardeste naturlig sikrede rute. Ruta ligger i Kalle, og har noen repetisjoner de siste årene.
Det har skjedd mye stilig klatring i Lofoten de siste årene, så jeg vet ikke om dette er de vanskeligste naturlig sikrede rutene. Men det er de vanskeligste jeg har hørt om. Jeg lurer på om det ikke også er to av de vanskeligste i Norge, noe som sier ekstremt mye om hvor boltegærne de fleste norske klatrere dessverre har blitt.
Malin er forøvrig i en kvinneklasse for seg når det gjelder vanskelig klatring på naturlige sikringer av. Hun er den eneste som har klatret opp til grad 9-, hvor hun har gått de to flotte Bohus-rutene Crackoholic og My even horizon. Hun har også gått 8+ rutene Rett lätt og Kristi Brud (i motsetning til meg som falt på cruxet på den i dag). Hun har også gått en haug med bolteruter av grad 9.
søndag 10. juli 2011
Sindre Sæther og Jarle Kalland med tre friruter på Blåmannen
Dette er virkelig Blåmann-sommeren. Ifølge en kommentar på forrige blogginnlegg fra Andreas Klaström, så har Sindre Sæther og Jarle Kalland gått tre ruter i fri, hvorav en første fribestigning, på Blåmannen den siste uka:
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.
Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.
Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.
fredag 8. juli 2011
Nye ruter og fribestigninger på Blåmannen
Det er ikke bare fredagens fribestigning av Arctandria på Blåmannen. Tromsø klatreklubb sine utmerkede hjemmesider skriver om en ny rute på veggen, og om flere fribestigninger.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Svensk-norsk fribestigning av Arctandria på Blåmannen
Fikk nettopp melding om at Arctandria (grad 9-/9) har fått sin tredje fribestigning. Erik Grandelius, Andreas Klarstrøm og Martin Skaar Olslund gikk ruten torsdag og fredag. Den 450 meter høye ruten på Kvaløya utenfor Tromsø er tidligere fribesteget to ganger i 2005 og 2007 av noen av de beste fristorveggsklatrerne i Europa på naturlige sikringer, og har nå fått sin første bestigning av tre unge klatrere. De brukte vel knapt et døgn på bestigningen, litt lengre enn andrebestigningen på ni timer. Uansett imponerende.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
torsdag 7. juli 2011
Electric avenue på naturlige sikringer for Martin Skaar Olslund
18-åringen Martin er helt klart den fremste til å klatre naturlige sikrede ruter i Norge for øyeblikket, ihvertfall som jeg vet om, og denne uka repeterte han Electric Avenye (hard 9-) på naturlige sikringer. Ruten er en av nordens fineste linjer, på Skëlefjell i Bohuslän, og ble først gått på bolter av Henrik Bolander på midten av 90-tallet. Ifjor gikk Andreas Klarström den på naturlige sikringer. Martin hadde vel det som jeg tror er den andre eller tredje norske bestigningen tidligere i våres, etter at Lars Ole Gudevang gikk den på et kort besøk i fjor sommer. Men han repeterte det altså for et par dager siden på det han selv kaller bombeplasseringer ved hver bolt. Andreas mente også den var like grei å gå naturlig som på bolter, men begge disse har jo et litt annet klatrehode enn de fleste av oss.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
tirsdag 5. juli 2011
Bohuslän på coveret av Climb
Juli-nummeret av det britiske bladet Climb har hele forsiden og en stor artikkel inni viet til klatringen i Bohuslän, eller "Stone Kingdom of Dreams" som det så tittelpoetisk heter på fronten.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
søndag 3. juli 2011
Martin Olslund gikk Minaret + noen andre nyheter
Martin Olsund har gått den fryktede og ganske harde ruten Minaret på Häller. Han er dermed den første nordmannen, tror jeg, som har gått den psykende ruten som har blitt symbolet på utsatt klatring i Bohuslän. Ruten har et hardt 8+ crux opp fra en god hvil, men det kommer på toppen av en helt usikret 7+/8- start opp fra en hylle. Ruten har preget mange bildet fra Bohuslän, og har hatt flere svenske og engelske bestigninger siden Rikard Ekehed gikk den på 90-tallet. Ruten har fått en engelsk e-grad for utsatthet på E8.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
fredag 1. juli 2011
Fristøting på Lofotens fineste storvegg
En av de fineste storveggslinjene, Storpilaren på Vågekallen i Lofoten, har fått en ren kvinnefribestigning. På bloggen sin skriver Hanna Mellin om den fine turen med Hilde Bjørgaas.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)