I dag skifter Drammens Tidende skriftspråk. Blant annet innfører avisen nå hunkjønn som artikkel, og blir språklig likestilt. Vi skifter språknorm i dag av tre grunner:
– For å få færre skrivefeil.
– For å få et skriftspråk som står nærmere nesten alle leserne og journalistene.
– For å samarbeide med store medieinstitusjoner for å følge opp språkbruken vår.
Til nå har Drammens Tidendes språknorm vært en riksmålsvariant bare brukt i denne avisen. Fra i dag byttes dette med et moderat bokmål som brukes av nesten alle aviser, og som det nasjonale nyhetsbyrået NTB jobber systematisk med å vedlikeholde. Vi kobler oss også på NTBs arbeid med å utvikle korrekturprogrammet Tansa. Til nå har avisen brukt sin egen versjon av Tansa, og den har det ikke vært lett å vedlikeholde så godt som vi ønsker. Det blir bedre nå.
Bedre språk krever mange tiltak, og må jobbes med hele tiden. Språknorm og bedre ordrettingsprogram er bare to av tiltakene. Det er færre feil i dag enn for noen år tilbake, viser våre målinger. Men vi er ikke fornøyd, og kommer til å følge dette tettere med opplæring og oppfølging. Språkfeil svekker troverdigheten vår, og den er noe av det mest verdifulle vi har. Dårlig språk svekker leselysten, og det er også viktig for framtiden vår.
Apropos framtiden. Dette er første dag avisen ikke bare skal skrive fremtiden. Nå blir det mulig å bruke fram- og fremtiden, så sant vi ikke omtaler vår tidligere aviskonkurrent Fremtiden.
Bokmål har mange sidestilte former. Det gjelder spesielt endelser på -a og -en. NTB har en del færre valgmuligheter, men har også beholdt en del valg. Årsaken er at folk skriver forskjellig, og saker kan egne seg best i ulike språkdrakter. Den variasjonen skal vi leve med, selv om det både er ansatte og kanskje også lesere som sliter litt med å svelge pølsa – skriveformen altså. Blir valgfrie former litt problematisk, så får vi heller vurdere å stramme inn bruken noe.
Det høres spesielt ut, men med dette innføres også hunkjønnsartikkelen i spaltene. Til nå har det bare “en” og “et” som gjelder, nå kommer også “ei”. En del gamle skrivemåter forsvinner også, og enkelte ord blir mer oppdelt enn før.
Selv om språknormen endres fra i dag, så kan det hende noen gamle skrivemåter klorer seg fast. Vi vil også sitte igjen med feil som ikke henger på språknormen, som feil bruk av komma, slurvefeil og annet. Det ønsker vi selvsagt også å ta tak i.
Ser du noe som irriterer deg, så er du velkommen til å si fra til synderne – selv om ansvaret for å skrive riktig selvsagt ligger hos oss.
Innsidekommentar i Drammens Tidende, 17. februar
Dette blir en pølse det blir tungt å svelge. Velger avisen å benytte en språkform med mange valgmuligheter, for på den måten å unngå at åpenbare feil i den hittil brukte språkformen blir feil i den nye språkformen? Det er åpenbart at moderat bokmål har et utall alternative skrivemåter, og jeg mener at nettopp dette er med på å bryte ned språket. Nynorsk lider også under alle disse "gode hensikter" med å tillate alle mulige sideformer. Med færre valgmuligheter blir det enklere for blant andre skole-elever å lære seg norsk, så avisens valg er i min verden nedslående.
SvarSlettEller "ei pølse", om man vil.
SvarSlettTil Voll:
SvarSlettDu har rett i at antall valgmuligheter er en utfordring for NTB-normen. Det er svakheter også ved den. Men det er bedre enn å beholde den gamle språknormen som var veldig vanskelig å vedlikeholde og er fremmed for det store, store flertallet av leserne. I forhold til skoleelever, så kunne ikke DT brukes i undervisning fordi språknormen skilte seg såpass fra et som elevene skal lære. Så jeg mener dette er en forbedring, selv om jeg skulle ønsket meg noen færre valgmuligheter.
*Geir Arne Bore*: So du meiner at skuleelever kan brukast i undervisning? Den aller største feilen avisene gjer, er å bruka «i forhold til» heilt feil. :-)
SvarSlettMen tyder dette at de hev fjerna eit redaksjonelt nynorskforbod? Det er i so fall veldig gode nyhende.