Sikrere klatring med ”Sikker klatring”

-->

Geir Evensen har med "Sikker klatring" skrevet en nyttig og god bok om sikkerhet og klatring. Den gir mange god råd for å unngå ulykker og dødsfall, og bør være obligatorisk lesing for det store flertallet av klatrere.

Boka kom sent i høst, men av personlige årsaker har jeg ikke fått ferdig denne omtalen før nå. Evensen og boka har fått bra med omtale, og det er fortjent fordi den strengt tatt er den første rene boka som gir råd for å unngå klatreulykker i mange former. Men det hører også med til historien at klatreren og NRK-journalisten selv ble utsatt for en klassisk klatreulykke mens han arbeidet med boka. Som så altfor mange brakk han foten mens han ledet en sportsklatrerute, og har vært gjennom det smertefulle året som så mange av oss har hatt etter en slik skade. Og det gjør jo ikke boka og forfatteren mindre interessant.

Boka er viktig fordi det dessverre skjer dødsfall og ulykker i klatring, og fordi klatring er blitt mer og mer populært de siste 20 årene og nå nærmer seg folkesport-stadiet. Annet bratt friluftsliv er også blitt populært, med både skikjøring opp og ned topper samt et langt større fokus på toppturer nå enn tidligere. Derfor er det også mange flere som potensielt utsetter seg for mer risiko enn tidligere.

Boka henter eksempler og bygger også på det svært viktige og gode sikkerhetsarbeidet med ulykkesrapportering i flere tiår fra Norges Klatreforbund. Det er veldig bra at disse viktige erfaringene blir samlet et bokformat.

Sikrere eller sikker klatring?

Boka heter ”Sikker klatring”, og det gir grunnlag for både diskusjon og refleksjon om det er mulig å klatre uten risiko og om det er mulig å fjerne risiko ved hjelp av slike konkrete råd og regler som boka bygger på. Slik sett hadde det vært ærligere om boka het ”Sikrere klatring”, siden all verdens gode klatreråd i beste fall bidrar til å redusere risiko.

Det er store spenn i klatringen, og det gjelder også risikoen. Enkelte grener, som sportsklatring inne og ute, kan i stor grad redusere risiko ved hjelp av rutiner og riktig bruk av utstyr. Det er andre deler av klatringen hvor risikoen i beste fall kan begrenses, og hvor det ikke er riktig bruk av utstyr og skriftlig lærdom som er avgjørende men de erfaringene man gjør på turer og kurs i et fellesskap med andre klatrere.

Så til selv boka:

Boka er i all hovedsak solid og god, med et stort fokus på nytteverdi for leserne med kortfattede punktlister. Den er best på det generelle knyttet til analyse av ulykker, og det som handler sportsklatring og klatring innendørs. Det er viktig fordi det er der det store flertallet av klatrere befinner seg, og her har Evensen og medhjelperne han takker størst erfaring. På disse viktige områdene er boka gjennomgående solid, selv om den kanskje ikke helt fanger opp den kraftige veksten i fallskader ved buldring innendørs vi har sett det siste året.

Boka tar også for seg sikkerhet og ulykker knyttet fjellklatring, alpinisme sommer og vinter og isklatring, hvor risikoen for utøverne helt klart er størst. Her har Evensen gjort mye god research, men forfatteren er ærlig på at han har mindre førstehånds erfaring fra disse områdene. Det må ha vært et dilemma å velge mellom å dekke de områdene som man kjenner best, og hvor det også er lettest å redusere risiko, eller å dekke alle deler ved klatringen.

Evensen har valgt å dekke de fleste områdene, og boka klarer å gi god helhetlig oversikt. De beste kapitlene er analysen av ulykker og gjennomgangen av menneskelige feil, og understrekingen av faktorer som bidrar til å svekke oppmerksomheten, og øke faren for feil.  

Noen av disse poengene om de menneskelige feilene gjentas i hvert kapitel om de ulike typene klatring. Men i hvert av disse kapitlene om blant annet fjellklatring, isklatring osv., så er det en tydelig prioritering i riktig bruk av utstyr og de mer klatretekniske elementene som sikringskjede og taubruk og sikringsutstyr. Det er viktige områder, og fint å få samlet i en bok på denne måten. Den er solid, men litt tynn på viktige områder hvor det dessverre har skjedd altfor mange ulykker knyttet til hvordan man beveger seg i halvbratt alpinterreng, på bre, snøfelt, ved returer osv.

Vektleggingen av utstyrsbruk og sikkerhetsteknikk får samlet sett mer oppmerksomhet i boka enn de mer menneskelige faktorene. Det er forståelig, for det er kunnskap som lettere kan formidles skriftlig. Men dess mer risikabel klatringen potensielt sett blir, dess viktigere er fokuset på å skaffe seg erfaring, velge tur etter evne, velge riktige klatrepartnere, lære av turene, og få kompetanse om fjell, navigasjon, bevege seg riktig, kle seg riktig, spise og drikke riktig  og de andre faktorene som gjør at marginene ikke reduseres og konsekvensene av feil forsterkes.

Jeg vet ikke om det er bevist at fjellvettreglene ikke finnes i denne boka, men de er relevante også for klatrere. Fjellvettreglene oppfordrer til refleksjoner som minst like viktig på en alpin klatretur som en vanlig fjelltur: Å velge tur etter evne, snu i tide, ikke legge ut på tur uten trening, være forberedt på uvær og kulde, kunne bruke kart og kompass osv.

  

Evensen er nøye med å understreke at boka ikke dekker alle områder, og skriver for eksempel helt korrekt etter noen sider om skredfare at det finnes gode skredbøker.

Det samme gjelder førstehjelpskapitelet, som prioriterer litt feil og ikke dekker det grunnleggende for klatreulykker godt nok.

Jeg savner også at boka er enda tydeligere på verdien av god veiledning som kurs eller turer med kvalifiserte instruktører i alt fra førstehjelp til alpinklatring, og på hvor viktig det er å finne gode turmiljøer for å få turfølge og erfaring som reduserer risiko på tur. Det er fint med bøker osv, men lite slår den praktiske erfaringen på kurs eller på tur med drevne og sikre klatrere.

Som kommunikasjonssjef i Røde Kors er jeg også litt overrasket over at kapitelet om redningstjenesten ikke nevner andre frivillige aktører enn de alpine redningsgruppene (NARG). NARG gjør en flott frivillig innsats av og for klatrere, men inngår i et samvirke med Røde Kors sine hjelpekorpsene, og spesielt skredgruppene, Norske redningshunder og Norsk Folkehjelp når klatrere og toppskikjørere skal finnes, graves fram eller fraktes ut.

Rent produksjonsmessig er det en veldig solid laget bok. Ryddig og fint presentert, og mange fine bilder og med forklarende billedtekster. Her har Fri Flyt som forlag blitt en viktig aktører i norsk friluftsliv som leverandør av gode og sentrale bøker som både øker turgleden og reduserer risikoen ved bratt friluftsliv. En liten detalj som kunne vært bedre, er lesbarheten av de praktiske og viktige eksemplene fra ulykkesrapportene, som er skrevet i tynn kursiv med rød farge, og ditto billedtekster lagt i bilder, som dessverre reduserer lesbarheten merkbart i noen av de viktigste tekstene.

Så all ære til Geir Evensen og forlaget for å ha laget en bok som vil være nyttig for det store flertallet av klatrere for å redusere risiko og gjøre klatringen sikrere. Hvis det kan bidra til å gjøre oss alle mer bevisste og reflekterte i klatringen, så kan det forhindre skader og død. Og det er vel knapt noe mer prisverdig grunn til å gi ut en bok.

Festdag i Spania: Første 8c for Leo Ketil Bøe. Første 9a for Henning Wang

Fersk norgesmester Leo Ketil Bøe gikk sin første rute gradert 8c med La Planta de Shiva part 1 på den sørspanske klippen Vilnueva de Rosario.
Leo har tidligere i høst klatra lange beist av ruter opp til grad 8b+ i Loddefjord, men har ikke prøvd på 8c før han ifølge klatrevennen Torbjørn Wiik i Bergen på Instagram gikk han denne ruta på bare fire forsøk.
Samme dag går Henning Wang sin første rute gradert 9a, med Chilam Malenum. Den går på samme klippe, og er en rute med noe felles klatring som monsterruta Chilam Balam som Sindre Sæther gikk sist uke. Sindre gikk 9a-ruta Malenum for et par år siden.
Henning går dermed inn i en svært eksklusiv klipp hvor det vel bare er en håndfull norske klatrere: Magnus Midtbø, Sindre Sæther, Thilo Schröter, Martin Mobråten og nå Henning Wang

For alle som elska 80-tallet: Thilo Schröter klatrer Le Minimum (8c)

Se dette innlegget på Instagram

Le Minimum • 8c After the heavy rain on Sunday the forecast promised us sun in Buoux so we decided to go back for another two day round. On our last trip I quickly checked out the beginning of this route as a warmup before giving a flash attempt to Chouka that merges higher up, so I was psyched to get back on it. As we approached the valley we got hit by a wall of fog, and the wall was mostly soaked when we hiked up to it around noon. I initially didn’t think that I would get to climb at all that day given that only La Rose was dry, but just before dark the crimpy crux section on Le Minimum had dried up enough, and I was able to run some good laps on the hardest moves. Today the sun did it’s magic and dried the rest of the wall, and after waiting for cooler temps the entire day I took it down right away! The crux went really smooth, but the upper part was shaky as fuck! Check out the full send on my IGTV. First 8c🍦

Et innlegg delt av THILO SCHRÖTER (@thiloschroeter) Des. 3, 2019 kl. 12:03 PST

Thilo Schröter kom rett fra pallplass i NM til å gå noen av verdens første harde sportsklatreruter i Buoux i Provence. Han gikk i dag Le Minimum, som var en av verdens to hardeste ruter i 1986 da Marc Le Menestrel gikk den harde ruta som har vært gradert 8b+ og 8c (tror noen tak har blitt revet av siden den først ble gått.
Dette var selve symbolet på den hardeste klatringen i verden på denne tiden, og Thilo har også valset over de andre superharde og berømte naborutene  Chouca (8a+) og Le Rose et Vampire (8b).

Her er en fin mimreartikkel fra Climbing om disse rutene og Bouox. 

Sindre Sæther går 9b som andre norske klatrer - og kanskje verdens beste allround-klatrer

Sindre Sæther går den myteomspunnede ruta Chilam Balam på klippen Vilnueva de Rosario sør i Spania. Sindre er den andre norske klatreren på denne graden etter Magnus Midtbø.
Dette ble i sin tid gradert som den hardeste ruta i verden, og hadde lenge en mytisk status før den ble repetert av en håndfull klatrere, inkludert Adam Ondra, har etterhvert havnet på 9b graden.

Henning Wang, som har jobba på ruta parallelt i flere år med Sindre, skriver på instagram at totalt er det brukt 85 dager på å gå ruta, inkludert ulike varianter som er besteget underveis, men det tror jeg er veldig mange våte dager. Den første del av ruta er 8c+ i seg selv, Ulike varianter av ruta opp til grad 9a har tatt noen dager hver i dette regnestykket.

Les Paula Voldners oppsummering av bestigningen i Norsk Klatring.
Sindre har vært i området i flere vintre sammen med Henning Wang, men det virker som om dårlig vintervær også har bidratt til at det har tatt litt tid å gå ruta.
Han har tidligere klatret ruter opp til grad 9a eller 9a+, med La Novena Enmienda i Santa Linya som den hardeste. Dette har skjedd i stillhet, og han er kanskje verdens beste klatrer som ikke markedsfører bestigningene sine.

Bestigningen bekrefter at Sindre er en verdens beste allround-klatrer når det gjelder sport, storvegg og vinter/is. Det er vel ingen andre som har gått 9b, klatret diverse storveggsruter i fri opp til grad 9-/9 med Tsunami på Kjerag og flere harde fribestigninger i løse Trollveggen, samt gått noen av de lange og hardeste islinjene i Romsdalen. Og mye mer.

Hør Robert Caspersen fortelle om klatrelivet sitt i DNT podcasten Utestemmer

Klatrelegende og guide Robert Caspersen blir intervjuet av Eivind Eidslott i DNTs podcast Utestemmer.

De fleste som har klatret litt kjenner til Roberts mange prestasjoner fra tre NM i sportsklatring på 90-tallet til førstebestigninger på de vanskeligste storveggene i Antarktis sammen med Ivar Tollefsen og på Trango Pulpit i Pakistan. Nå er han en av de få som jobber som alpinguide på heltid. Dette året har han og familien flytta til Frankrike for å jobbe og være på tur nærmere alpene og kalksteinsklippene.
Gjennom 90 minutter kan du høre Roberts spennende og viktige historier, både ukjente og mer kjente. Det er også et sterkt møte med de mørkere sidene ved klatringen som Robert har opplevd svært nært, spesielt med storebrorens død i en klatreulykke i 2000.

Eivind Eidslott har det siste året drevet podcasten for Den Norske Turistforening. Han har intervjulet flere klarere, blant annet Ture Bjørgen fra Rogaland Alpine Redningsgruppe, Stein P. Aasheim og Cecilie Skog.
Eidslott har spesielt markert seg i norsk friluftsliv med å starte bladet Fri Flyt for omlag 20 år siden, og har skrevet flere bøker om friluftsliv og skikjøring.

Jeg får heller komme med en podcast-guide til klatring litt senere.

Hvis du lurte på om Magnus Midtbø også kunna onsighte NM-finaleruta?

Her ser du Magnus Midtbø cruise finaleruta i NM noen før NM-finalen som Leo Ketil Bøe fra Bergen vant overlegent med den eneste flashen av herrefinalen på Oslo klatresenter.
Magnus Midtbø stilte ikke i NM etter at han la opp som konkurranseklatrer for noen år siden, og var på vei til USA da NM ble arrangert. Han han er nøye med å understreke at det er forskjell på en finale og å prøve uten press senere. Men han tror også at ruta klokker inn som en litt snill 8b. Etterpå ble en hvil i ruta bytta ut med et dårligere tak, uten at det er gitt hvordan det preger grader, men det forsterker jo bare Leos prestasjon under NM.
Og så er det jo fint å se at tidenes norske sports- og konkurranseklatrer fremdeles holder koken.

 I den første versjonen av denne bloggen hadde jeg misforstått og trodd at Magnus gikk ruta etter NM, men litt vennlig korrigering gjør at det forhåpentligvis er rett nå. Jeg skrev også flasha, men jeg mener vel strengt tatt onsight. Leo gikk den ihvertfall onsight, altså uten å ha sett andre klatre den, og jeg antar Magnus også gjorde det slik

Per Ravlo-Caspersen tar sølv i franske buldrecupen for juniorer

Per Ravlo-Caspersen flasher ett av bulderne i finalen i den franske buldrecupen i Chamonix i helgen. Skjermbilde fra Youtubestreamen.


Fersk norgesmester Per Ravlo Caspersen ble nummer to i helgens franske buldrecup i Chamonix. 14-åringen tok sølv i "minimes"-klassen i konkurranse med de beste franske buldrerne i denne klassen.
Per klatrer for Kolsås klatreklubb og har de siste par årene markert seg som en av de to beste klatrerne i yngre junior i Norge sammen med Theodor Kirkebø. I NM forrige helg vant han såvidt taukonkurransen, og formen har tydeligvis også vært bra i denne helgens buldrekonkurranse i klatringens hjemby Chamonix.
Per bor dette året i Grenoble i Frankrike, en av de mer aktive klatrebyene. Før NM plasserte han seg også på pallen i en større regional buldrekonkurranse.

Håvard Helgesen har gjort  buldreruta Bonderomantikk, som ligger nær Sogndal. Ruta er gradert som et bulder, men med alle flyttene på undersiden av en stein er den også gitt en rutegrad 8c+. Ruta ble gått for over fem år siden av Jarle Kalland. Siden er den repetert av Magnus Midtbø og Martin Mobråten. Steinen ligger ved Bondeviki, kjent fra norsk politikk med KrF-politikeren Kjell Bondevik som var statsråd og nestleder i KrF på 60-tallet.

Håvard har klatra hardt i Sogndal opp til grad 8c, i russetiden, og etter ett år på Lofoten folkehøgskole overrasket han mange med å nå pallen i fjorårets NM i Sogndal. I høst har han gått flere harde ruter i Loddefjord såvidt jeg kan se.

Henning Wang klatrer 8c+ i Spania - for andre gang i år

Henning Wang har ledet El Engano i Villanueva de Rosaria sør i Spania, en 55 meter lang og svært overhengende rute gradert 8c+. Dette er den andre ruta på graden han har ledet i dette området, i våres gikk han første halvdel av Chilam Balam, en rute som til topps er gradert som en av de hardere rutene i verden. Han har klatra to andre ruter på graden siden 2015.
Jeg tror det er ni norske klatrere som har klatret 8c+ eller hardere: Magnus Midtbø, Sindre Sæther, Henning Wang, Hannah Midtbø, Thilo Schröter, John Henry Nilssen, Martin Mobråten, Lars Ole Gudevang og Jarle Kalland. Av disse er det vel bare en håndfull som har gått mer enn en rute på graden.
Henning skriver på 8a-scorecardet sitt:
A really cool 55m monster line climbing around in the Chilam Balam roof starting with the direct 8a to the first anchor of Chilam, joining that at the third boulder and finishing by topping out the wall in the Malenum project.
Been trying this on and off the last two seasons but have never gotten close. Super psyched to return stronger this year and finish it off!
Still a long way to go to make the Chilam Malenum link tho, but finally it somehow seems possible :)

"Gullet hem til Bergen" med kong Leo. Tina overlegen gullvinner

Leo Ketil Bøe tok en overlegen seier i NM herrer, like overlegen som Tina Johnsen Hafsaas var i kvinneklassen. Begge toppet finalerutene på Oslo klatresenter, som de eneste i alle NM-klassene og som siste deltakere. Mange tak foran sølvvinnerne.

Dermed er herregullet igjen i hendene på en bergenser, tre år etter at Magnus Midtbø la opp som konkurranseklatrer med å vinne sitt 12 NM etter like mange år som stjerne i verdenscupen. Vi har vel snaut 30 NM i herreklassen siden en uoffisell start rundt 1990, og bergensere har tatt over halvparten av dem med Leo, Magnus og Frank Sæthre med et par NM-gull tidlig 90-tall.

Med to topp i seniorklassene stemte alt i tidenes største NM, og med et felles NM i sportsklatring og Para-klatring med over et dusin deltakere i de ulike klassene. Her er lenke til Para-NM, hvor jeg ikke har sett en resultatliste ennå.

19 år gamle Leo beviste klart at han for tiden er den eneste i NM av herrene med svært god pump da han så ut til å cruise gjennom finaleruta på grad 9-/9. Så kan vi lure på om ikke Magnus fremdeles greit hadde klatra ruta, og det vil være spennende å se Tina på den samme finaleruta. Leo er i sitt første senior NM etter ett år med skade, og mange NM og Nordisk i juniorklassen, og har også gått lange ruter opp til grad 8b+ i Loddefjord i Bergen. Han vant over Thilo Schröter fra Kolsås KK, som igjen vant over Stian Christophersen fra Oslo KK på bedre tid siden de også kom likt i kvalifiseringen.

Tina matcher NM-rekorden
Tina var så overlegen som man kunne vente i kvinneklassen, særlig på en pumprute av dette slaget. Dette er så vidt jeg kan se hennes syvende NM i sportsklatring, og dermed har hun like mange NM-gull i denne grenen som Gry Hansen tok på 90-tallet og Linn Karin Stendal tok på 2000-tallet. Ett år til, så er hun tidenes norske konkurranseklatrer både på resultater og antall NM-gull. Skader og internasjonale konkurranser har hindret henne i å ta et par NM-titler til.

På andreplass kom Camille Pettersen fra Sarpsborg Klatreklubb. Litt ukjent for de fleste, siden hun nå bor i Frankrike hvor hun også har markert seg i regionale klatrekonkurranser så vidt jeg kan se. Hun var også med i nordisk mesterskap i buldring, hvor hun gjorde det bra. Hun kom ett flytt lengre enn Lisa-Maria Kvandahl fra Kolsås KK, som igjen slo Sunniva Haave fra Oslo KK på bedre kvalikk-resultat.

Her er resultatlistene fra de seks NM-klassene
Her er klatrefotograf Torbjørn Wiiks fine samling bilder fra NM, som han vel ennå legger ut nye i.

I juniorklassene ble det som ventet flere stilige dueller mellom de gode klatrerne, hvor jeg tror omtrent alle de beste stilte.

Eldre jenter junior
Ingrid Kindlihagen fra Haugaland Klatrelag tok gullet et par flytt foran Emma Støver Wollebæk, de to er den andre skarpe og stilige duellen i juniorklassen. Oda Lauridsen fra Lillehammer klatreklubb tok bronsje. Ingrid ville tatt sølv i seniorklassen, de klatret på samme rute, som både viser hennes høye nivå og også nivåforskjellen mellom seniorvinner Tina og de andre kvinnene som deltok i senior.

Yngre jenter junior
Sunniva Øvre-Eide fra Grenland KK slo Edel Lemvik, fra BRV og de ble bare skilt på tid etter at begge toppet de to kvalikkrutene og kom like langt i finalen noen noen få harde flytt fra toppen. Disse følger hverandre så tett så tett at det lover godt for norsk konkurranseklatring. Inge Aarhus fra Bergen KK kom på tredjeplass.

Yngre junior gutter
Per Ravlo Caspersen fra Kolsås vant på tid etter at han også likt med Theodor Kirkebø, ett flytt lengre enn de to jevngamle vinnerne i juniorklassen. Per rotet lenge rundt for å få klipt øverst slynge, så det hadde vært spennende å se om han kunne toppet med en litt bedre løsning. Per bor et år i Frankrike, og gjør det også bra i regionale konkurranser der. Kristoffer Raa Danielsen fra BRV tok bronsje, ikke helt uventet, bare et halvt flytt under de to første.  Finalens lille overraskelse var vel 14 år gamle Daniel Midttun fra Drammen klatreklubb, som toppet de to kvalikkrundene som en av fem bare noen uker etter at han startet å lede. Han klatret finalen med en brist eller alvorlig overtråkk fra oppvarmingen, såpass alvorlig at det måtte gipses på legevakta. Så det var vel finalisten med den høyeste smerteterskelen. (Jeg er trener for DKK-juniorene, derfor denne lille episoden).

Eldre junior gutter
Albert Suthurst fra Kolsås KK vant finalen ganske klart, og ville tatt 7. plass i seniorklassen som klatret på samme rute (og videre gjennom det siste overhenget). Han slo Tobias Reidel fra Oslo KK, som vant over Arne Farestveit fra Sogndal KK med bedre kvalikk-resultat.

Kolsås klart beste klubb
Kolsås ble den overlegne vinneren av klubbene med tre gull, to sølv og en bronsje.
Bergen KK: Ett gull, en bronsje
Grenland: Ett gull
Haugland Kl: Ett gull
BRV: To sølv, en bronsje
Oslo: Ett sølv, en bronsje
Trondheim KK: Ett sølv
Sarpsborg KK: Ett sølv
Sogndal KK: En bronsje
Lillehammer KK: En bronsje

Fantastisk NM
Samle sett må dette ha vært det beste NM noensinne i sportsklatring, inkludert et like imponerende NM i paraklatring.
Et flott arrangement på alle måter  fra Oslo klatresenter og de to Oslo-klubbene. Ruteskruerne Adam Pustelnik og Joakim Louis Sæther traff perfekt, spesielt i seniorklassene. Og alt det andre fra avvikling til bra stream med video og kommentering gikk bra, og ikke minst med rekordmange deltakere. Spesielt bra rekruttert i kvinner senior hvor det for første gang på lenge var et bra antall deltakere og bra samla nivå på finalistene.
Alt i alt en fest. Og ut fra instagram ble det også en bra fest etterpå
(selv måtte jeg baile etter første rute på sykdom og krype under dyna hjemme og bare følge finalen på den gode streamen) 

Dette blir tidenes NM - her er favorittene

NM blir en fest - enkelt og greit. Årets NM i tau på lørdag på Oslo klatresenter blir tidenes NM så vidt jeg kan se. Aldri har flere gode seniorklatrere vært med. En håndfull klatrere som har gått 8c+ eller hardere er med i herreklassen, og  alle minus en som har gått 8b+ eller hardere er med i kvinneklassen.

Her er deltakerlista

Juniorklassen har som vanlig med seg alle favorittene, og flere til. Så etter noen norgescuper hittil i år hvor seniorklassene dessverre har lignet mer på et utvidet klubbmesterskap, så er det nå duket til storfest på Oslo klatresenter hvor nesten alle som kan klatre hardt - med noen unntak - stiller opp.

I senior herrer blir det et bikkjerace uten noen åpenbar favoritt. Thilo Schröder vant nordisk mesterskap sist helg, og har kanskje et ørlite favorittstempel. Men han møter Erik Grandelius, det svenske fenomenet bosatt i Norge som kanskje er en av de bedre all-round klatrerne i verden. Han møter også superskarpe Martin Mobråten og Stian Christophersen, og den nyinnflyttet Lucas Marques som vel har klatra 9a eller deromkring.
Thilo utfordres kanskje vel så mye av youngguns Leo Ketil Bøe fra Bergen, som er tilbake fra et år med skade eller noe slikt og skal nå etablere seg i seniorklassen etter å ha herja i juniorklassen i årevis. Han viste i Bodø at han sighter 8a, og det er kanskje nok til å vinne en jevnt pumpende rute. Kristoffer Klev kan også bli spennende å følge inn i en finale. Endre Sandø Evensen er også finalekandidat, med et par sterke bestigninger i Loddefjord i høst.

Ved siden av Magnus Midtbø, som jo har lagt opp etter ti strake år med NM, savnes John Henry Nilssen og et par andre 8c+ eller mer klatrere som har fulgt trekkfuglene sørover til Spania.

Tina Johnsen Hafsaas er en av de klareste favorittene i hele NM, slik hun har vært i flere år på rad.
Det er et sjeldent sterkt felt hvor minst tre av deltakerne har klatra 8b+ og hardere. Det tror jeg ikke har skjedd før. Men det ser ikke ut til at noen kan utfordre EM-finalisten Tina selv om hun gikk på en liten smell i Nordisk mesterskap sist helg med en tredjeplass. Sølvfavoritten er Lisa Marie Kvandahl som er i sitt første år som senior foran konkurransebuldrer Sunniva Haave med ferske norgescupseire på tau i høst. Det blir også spennende å følge nybakt mamma Elise Nesheim og nybakt lege Maria Davies Sandbu.

Alle de sterke juniorene stiller opp, som vanlig.
For mange av juniorene som har konkurrert internasjonal,t er dette helt på tampen av en lang konkurransesesong som helt åpenbart må tære på kreftene til selv de beste av dem.

Yngre junior jenter:
Sunniva Øvre-Eide og Edel Lemvik er kanskje de to største håpene i norsk konkurranseklatring, og de to femtenåringene kjemper stilige dueller i hver konkurranse i både buldring og tau. BRVs Edel har vunnet flertallet av slagene i år, men Sunniva fra Grenland vant Nordisk. Tredjeplassen bør det enda yngre håpet Elise Frantzen Olsen kunne kapre.

Eldre junior jenter
Emma Støver Wollebæk og Ingrid Kindlihagen er den andre sterke duellen hos jentene. Emma fra Trondheim KK ligger kanskje sterkest an, men Ingrid fra Haugland KK kan utfordre henne på en god dag. Tredjeplassen er mer åpen, men Regine Storå fra Bodø - og fersk nordisk mester i buldring - kan kapre den foran Amanda Buer fra Oslo KK og et par andre finalekandidater.


Yngre junior gutter
Teodor Kirkebø fra Kolsås KK har vunnet det mest i Norge og Norden i både buldring og led, men i høst har han ikke konkurrert mot Per Ravlo Caspersen som bor et år i Frankrike. Hvis pumpen til Per sitter, så kan han på en god dag utfordre Teodor. BRV-juniorene kan også utfordre pallplassene, men litt yngre Trym Skuggen Landmark har nok også lyst på den.

Eldre junior gutter
Arne Farestveit fra Sogndal KK er nok favoritten med en sterk onsight opp til grad 9- helt opp til topptaket, hvor han sklei av i jubelen, i sist norgescup, og med flere sterke uteruter i beltet. Albert Suthurst er en bokstavelig talt sterk utfordrer, med Leo Chiba fra Tromsø og Tobias Reidel fra Oslo KK som kandidater til den siste pallplassen.

To dobbeltseire til de yngste juniorene i Nordisk mesterskap i ledklatring

Se dette innlegget på Instagram

@trym_climbing toe-hooking his way up one of the qualification routes in Malmö💪 ~ Aaaand with that, the first round of pictures is out!😍 Remember to tag @twiikclimbs if you use the pictures here on IG. Otherwise credit "Torbjørn Wiik"😊 Pictures can be downloaded through the link in bio! More will be added the next days. The pics from finals will be added tomorrow. Message me if you want pictures of your self (or others:)) ~ 📸@twiikclimbs #competition #comp #climbing

Et innlegg delt av Torbjørn Wiik (@twiikclimbs) Nov. 10, 2019 kl. 12:28 PST

Foto av Theodor Kirkebø, vinner av yngre junior. Instagramfoto: Torbjørn Wiik, som har tatt fine bilder fra de siste norgescupene og nå fra Nordisk. Takk for det. 

De yngste juniorene gjorde rent bord i Nordisk mesterskap i Malmø søndag. Sunniva Øvre-Eide tok en liten revansj på Edel Lemvik etter noen konkurranser med sølv, men de to var overlegent best. På samme vis ble det dobbeltseier hos herrene hvor det bare var tid som gjorde at Theodor Kirkebø slo Kristoffer Raa Danielsen.

Thilo Schröder vant herreklassen så klart som det er mulig på den korte og ikke så veldig bratte veggen for herrene. Han var eneste senior-deltaker fra Norge. Tina Johnsen Hafsaas fikk en litt overraskende 3. plass, et hakk ned fra kvalikken.

I mellomklassen for juniorene ble det to sølv, etter at Arne Farestveit og Emma Wollebæk ledet etter kvalikk. Arne falt et hakk ned mens Ingrid Kindliahagen kapret sølv foran Emma i finalen.

Regine Storå ledet juniorklassen etter kvalikk, men endte på tredje i finalen. Albert Suthurst fikk fjerdeplass. Også her var det den litt rare regelen om at juniorene klatret med senior, og ikke fikk sin egen finale.

Her er resultatlista

Norge var beste nasjon med tre gull og totalt ti medaljer.
Sverige fikk to gull og åtte medaljer.
Danmark fikk to gull og fire medaljer.
Finland fikk ett gull og to medaljer.

For oss som fulgte konkurransen på streamen, så er det rart at det Svenske klatreforbundet velger å legge konkurransen til en såpass kort og lite bratt vegg som i Malmø, det så litt tidlig 90-talls ut selv om rutene og takene så moderne skrudd ut. På streamen så var kvalifiseringen umulig å følge, det var som et overvåkingskamera, men det er vel ikke så mange som overfører kvalikk så det var til å leve med. Finalene var langt bedre, selv om det heller ikke var veldig proft produsert sammenlignet med det vi har sett i lignende konkurranser og endel vanlige norgescuper. Det er ikke det viktigste rent sportslig selvsagt, men viktig for å øke interessen for konkurransen.


Sunniva Øvre-Eide med en frekk nohands rett før uttopping, som eneste deltaker i alle finalene i den korte og buldrede konkurranseveggen. Foto fra Instagram: Torbjørn Wiik. 

Se dette innlegget på Instagram

Qualifications here in Malmö is a wrap😁 Really interesting routes and strong climbers made the comp good so far! Looking forward to what tomorrow and finals will bring😊 ~ @sunniva.ovre doing a no-hands rest before topping out💪 ~ I'm going to, as I did in Bodø, prioritize fixing pictures for people who send me a message. (I got pics of all norwegian competitors) ~ 📸@twiikclimbs #competition #comp #climbing #fun #photographing @team_norway_climbing

Et innlegg delt av Torbjørn Wiik (@twiikclimbs) Nov. 9, 2019 kl. 1:34 PST

Leo Ketil Bøe alene på toppen i norgescupen i Bodø

Leo Ketil Bøe vinner herreklassen, med eneste topp av finaleruta og her på den ene kvalikkruta. Takk til ruteskruer Henning Wang for foto


Leo Ketil Bøe fra Bergen vant seniorklassen helt overlegent, og var den eneste finalisten i alle klasser som toppet ruta.

Han er dermed sterkt tilbake etter å ha vært skadet i stort sett hele sitt første år som senior, etter at han stort sett gjorde rent bord i juniorklassen i Norge og Norden i flere år. Førsteårssenior Hauk Lem fra Kolsås KK tok andreplass, foran Christer Raugland, som for anledningen representerer Bodø Klatreklubb.

I juniorklassen var vinneren Arne Farestveit fra Sogndal så og si på toppen på den samme finaleruta, men ramlet av det grandiose topptaket etter det som kanskje var en litt for tidlig feiring før han fikk klippet. Uansett sterkt klatra. Tobias Reidel fra Oslo klatreklubb var også nært toppen, og disse to klatret bedre enn alle andre enn vinneren i seniorklassen. Leo Chiba fra Tromsø KK tok tredjeplassen i juniorklassen.

Juniorkvinnene sterkest
Hos kvinnene var det de eldre juniorene som klatret best sammenlignet med seniorklassen som klatret på samme rute - en rute på omlag grad 8+ som ingen var i nærheten av å toppe. Emma Støver Wollebæk fra Trondheim KK vant, men like bak kom Amanda Buer fra Oslo klatreklubb i det som kanskje var hennes beste prestasjon som konkurranseklatrer. På tredjeplass kom Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelag.

I kvinneklassen ble det en stilig duell mellom Martine Limstrand fra Lofoten klatreklubb og Sunniva Haave fra Oslo KK. Martine er dronninga av klatring i Nord-Norge med bakgrunn fra Bodø, Lofoten og nå student i Tromsø. For noen år siden var hun  den beste juniorkonkurranseklatreren og vant blant annet junior nordisk, men de siste årene virker hun mer fokusert på tradklatring og fjellklatring. Så stilig at hun slenger seg med, og gir konkurranse til siste tak til vinneren Sunniva Haave, som vinner sin andre norgescup på rad etter at hun utvidet reportoaret fra buldring til led, og bare en uke etter at hun ble nordisk mester i ledklatring.

Seniorklassene var som i Tromsø en blanding av sterke vinnere og et litt utvidet klubbmesterskap, så nivået var for å si det forsiktig litt ujevnt. Heldigvis har det sterke lokale oppmøtet sørget for at resultatlisten ikke ble for kort. Men det forklarer også hvorfor juniorklassene strengt tatt gjør det bedre, for der deltok vel mer eller mindre alle de gode klatrerne.

Det ble også spennende dueller i yngre juniorklasse, både mellom de beste av hvert kjønn og hvem som som lengst på den samme finaleruta som nok var 9- til topps.


Edel vinner av duellen 
Edel Lemvik vant den duellen både internt i kvinneklassen og rett over herrevinner Theodor Kirkebø, og ganske nært toppen. Edle fra Bratte Rogalands Venner vant også denne gang duellen mellom henne og Sunniva Øvre-Eide fra Grenland klatreklubb, mens Elise Franzen Olsen fra Lillehammer KK befestet at det unge talentet også vil henge med i toppduellen i yngre junior.

Theodor fra Kolsås Klatreklubb vant som vanlig og foran klubbkollega Trym Skuggen Landmark, med Andreas Kaada fra BRV rett bak.

Dermed ble gullene fordelt broderlig og søsterlig til hver sin klubb over hele Sør-Norge, med Trondheim KK, Sogndal KK, Bergen KK, Bratte Rogalands Venner og hver sin klubb i Oslo. Selv sølvmedaljene ble likt fordelt mellom de to Oslo-klubbene, med to til Kolsås og to til Oslo kk.

Som i Tromsø for to uker siden så virker konkurransen bra arrangert på et nytt klatresenter som så bra ut og med ruter som fungerte bra til å splitte feltet. Selve finalene gikk også raskt og effektivt unna. For alle andre enn publikum i Bodø var det nødvendig å kjøpe seg et kort abonnement på lokalavisa AN.no for å se streamen, men flott at klubben fikk til en videostream. Da er det ikke så viktig at alle fakta sitter rett når det skal kommenteres på direkten. Imponerende at Bodø KK følger opp Tromsø KK og arrangerer en proff norgescup i en tid hvor det virker krevende å få arrangørklubber og klatresentre til å stille opp.

Her er resultatlista

Edel Lemvik kommer et par tak under toppen og vinner sin ande norgescup på rad yngre junior, den største klassen og kanskje den mest spennende duellen med andrekvinne Sunniva Øvre-Eide. Foto: Henning Wang.

Sunniva Øvre-Eidre (15) klatrer Stive Dempere (8+) i mørket med lykt

Sunniva Øvre-Eide (15 år) fra Grenland fortsetter å markere seg som en av de beste unge og en av de beste kvinnelige sportsklatrerne.  Sent torsdag på den siste dagen i oktober går hun Stive Dempere, en stram 8+ som var den første i landet på graden og som også regnes for stiv for graden. Dette er en av de yngste bestigningene, uten at jeg i farten helt husker hvem som har gått den i yngre alder, og også en av de få kvinnelige bestigningene.

Siden det var mørkt så ble den gått med en lykt hengt opp i treet som står ved naboruta.

I sommer gikk hun blant annet en rute grad 8a+, eller 9-/9 i norsk gradering.

Sunniva Eik Haave nordisk mester et halvt år etter alvorlig ankelskade

Se dette innlegget på Instagram

Nordic Champion!😱😍🏆 What a year! In february I was sitting with a cast on my foot, wondering if I would ever dare to be bouldering again... The doctors told me it would be at least a year before I could even try! It’s excactly 8 months since my injury, and yesterday I became the Nordic Champion 2019!😭😍 I admit I cried a few tears of joy❤️ My training payed of, it was worth all the hangboard sessions and weighted pull ups.. jumping around on crutches to get the weights with me! And I proved the doctors wrong!! I AM SO HAPPY!!😍 Thank you to all the lovely, strong and great women I was lucky to climb along side in the final! You are awesome!! @miekast @lilluffe @katrinesalling @roosahuhtikorpi and @johanna.sorbom And thanks to the route setters for great boulders in the final!💪🏼 And to all of those cheering for me, both during the competitions, but also on my way back to bouldering and competitions❤️❤️ 📸: @tuva_eik #injury #rehab #champion #bouldering #climbing #happyweekend

Et innlegg delt av Sunniva (@sunniva_h) Okt. 28, 2019 kl. 8:49 PDT

Norge fikk fire nordiske mestere i klatring, men det var ikke tvil om at den mest imponerende vinneren var Sunniva Eik Haave. Hun toppet pallen i seniorklassen åtte måneder etter den alvorlige ankelskaden som kunne ødelagt klatrekarrieren.

For Sunniva var det lite som tydet på at hun skulle vinne sitt første seniormesterskap i nordisk i buldring etter at hun, i likhet med to andre kvinnelige konkurransebuldrere, ødela seg på buldring på et av Oslos buldreanlegg det siste året. Men siste helgen i oktober var comebacket komplett, da hun som eneste finalist gikk tre av de fire bulderne. Hun slo svenske Linda Sjødin, som nettopp har gjort et av de hardeste buldrebestigningene av kvinner med med New Base line (grad 8B+) i Sveits. Mie Kastet fra Bergen tok en fin fjerdeplass.

Thilo Schröter tok tredjeplass i herreklassen bak Andy Gullsten fra Finland, de to har kjempet om seieren de siste årene. Den unge sterke svensken Ymer Alber kom rett foran Thilo. Markus Bulow Berntsen var neste nordmann på lista, rett utenfor finaleheatet.

Norge to seirene i de to yngste juniorklassene. Theodor Kirkebø vant yngre junior gutter og tok sitt første nordiske mesterskap, og var den eneste gikk to buldre i finalen. Edel Lemvik på nytt imponerende av kvinnene med Sunniva Øvre-Eide på en like sterk andreplass i yngre kvinner junior.

Regine Storå vant eldre juniorklasse i en litt merkelig konkurranse hvor junior og senior konkurrerte sammen og juniorvinneren ble kåret etter kvalifiseringskonkurransen. Pussig løsning, men sterkt klatret av Regine.
For herrene i eldre junior ble Leo Chiba beste norske med en fjerdeplass.

I den mellomste klassen ble det tre pallplasser. Truls Mikaelsen tok sølv og Tobias Reidel bronsje, mens Ørjan Rødland Vaage tok fjerdeplass. I kvinneklassen tok Ingrid Kindlihagen bronsje, mens Emma Støver Wollebæk tok fjerdeplassen og Anna Ackre femteplass.

Her er resultatlista

Tina Johnsen Hafsaas klatrer for finale i verdenscupen

Nat til søndag 27. oktober klatrer Tina Johnsen Hafsaas semifinale i verdenscupen i Japan. Hun ligger på 22. plass etter de to kvalifiseringsrutene. Semifinalen og finalen streames på IFSC sin Youtube-kanal.

Dermed klarer Tina nok en semifinale etter en svært sterk 6. plass i EM i Edinburgh tidligere i høst, mens den forrige verdenscupen for en uke siden i Kina gikk sånn der med en 30. plass.

Albert Suthurst 12.plass i Junior-EM

Se dette innlegget på Instagram

The last European youth competition of 2019 is over, and it was a good competition for me. It was the European youth championships in lead and speed, where I ended at 12th place in lead. It was really fun getting to climb a semifinal route, and I feel that with just a little better endurance it would be possible to do a lot better. Gonna train on that till next year💪🏻But I’m still really happy with a 12th place. Speed on the other hand didn’t go that well. I ended up with a poor time on my first go, and then I fell during my second go😅 But it’s still a good experience. ⁣ ⁣ On my way to Helsinki now, for the Nordic Championship in bouldering✈️⁣ 📸: @nv_tsarev ⁣ ⁣ @scarpanorge @kolsaskk @mushroompads @outdoor_as ⁣ ⁣ @team_norway_climbing @petzl_official ⁣ #climbing #europeanchampionships #voronezh #helsinki #nordicchampionships

Et innlegg delt av Albert Suthurst (@albert_suthurst) Okt. 25, 2019 kl. 4:21 PDT

Albert Suthurst fra Kolsås KK ble nummer 12 i EM for juniorer i tauklatring. Totalt var det med i 19 i eldre junior, som ble arrangert i Voronezh i Russland.
Reiseveien kan kanskje forklare hvorfor ikke flere deltok, blant annet var det bare danskene som deltok ved siden av tre norske deltakere. 
Han ble 6 av 7 som deltok i kombinert, det som tilsvarer OL-øvelsen hvor buldring, speed og tau legges sammen. 
Ørjan Rødland Vaage fra Haugaland klatrelag ble nummer 25 av 26 i Youth klasse A (16-17-åringene). Han ble seks av seks som deltok i kombinert.
Ingrid Kindlihagen fra Haugland klatrelag ble nummer 25 av 26 i kvinneklassen Youth A, en liten kontrast til verdenscupen uka før hvor hun ble nymmer 28 i senior kvinner. Hun ble nummer syv av åtte i kombinert.
Det deltok ikke norske klatrere i de andre klassene.