Leo Ketil Bøe åpern Spania-kontoret igjen og leder tre ruter på grad 8c+ inn mot jul og nyttår

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Leo Ketil Bøe (@leo.boe)

Leo Ketil Bøe har gjort tre raske bestigninger i Oliana av grad 8c+, en 8c og onsight opp til 8a+  på de første ukene av vinterens Spania-tur.  Han gikk den kjente Joe Bleu uka før jul, fulgte kjapt opp med La Morenita på sin 24-årsdag (se instagramprosten) og gikk La Blanquita rett over jul. 

Med tanke på Leos utrolig sterke runde med 9a-ruter det siste året, hvor han med syv ruter på graden vel er en av de i verden som har gått flest harde ruter på 9a eller oppover det siste året, så er det spennende å se om dette svært høye nivået de første ukene er å regne som en oppvarming til hva som skjer senere i vinter. 

Med disse tre bestigningene har han logget 12 ruter på grad 8c+ i tillegg til de syv på 9a på 8a.nu. Det er vel bare Magnus Midtbø og vel kanskje Sindre Sæther som kan matche en slik bestigningsliste av norske sportsklatrere. 

Til slut kom boka om den siste eventyrer - Odd Eliassen

Stein P. Aasheim har skrevet biografien om Odd Eliassen, og det føles godt og riktig at dette eventyrlige livet for klatring og annet friluftsliv er fanget opp i en egen bok. 

For selv om 79 år gamle Odd Eliassen var med på å utvikle moderne norsk alpin- og ekspedisjonsklatring, og spesielt gjennom flere de viktigste turene i norsk klatrehistorie fra Trollveggen i 1965 til første norske bestigning av Everest 20 år senere, så har han aldri skrevet om det og han har i begrenset grad blitt skrevet om. Han har på ingen måte vært oversett eller glemt, for han har blitt nevnt og rost og beskrevet, men alltid som tredjeperson i historien. Nå er han for første gang hovedpersonen i fortellingen. 

Derfor er det både følelsen av at denne boka utgitt av Fri Flyt kommer på overtid, for Odd blir 80 år neste år, og et spørsmål om hvorfor ikke Odds historier har kommet før. 

En viktig årsak er selvsagt at det ikke er noen tradisjon i Norge for å skrive biografier eller selvbiografier om fjellklatrere, i motsetning til andre land hvor både klatresporten og selvhevdelsen står noe større. Det er strengt tatt ikke skrevet så mange andre biografier om de viktige klatrerne som formet moderne norske klatring på 60-80 tallet heller. I den grad dette har blitt beskrevet har det vært i ekspedisjonsbøker, tindeklubbens jubileumsbøker, artiklene til Stein P Aasheim i VI Menn, og etter hvert med Norklatt og Norsk klatring og de siste 15 årene Norsk Tindeklub sitt årlige tidsskrift. I mange av i disse turbeskrivelsene fra 60 til 90-tallet så er Odd både en av de fremste skikkelsene, men alltid i tredjeperson og en som vel aldri har ført ord og gitt sine egne beskrivelser. Så all ære til Stein P og Odd for å ha satt seg ned og samlet denne viktige livshistorien som har vært en viktig for å utvikle deler av norsk klatrehistorie og ekspedisjonsliv. 

Endel av historien har vært godt omtalt tidligere spesielt de store turene som førstebestigningen av Trollveggen og første norske Everest-bestigning, den litt kjendis-tunge bestigningen av 5 fjell, og har man som meg fulgt litt med på klatring de siste 40 årene så har man kanskje fått med seg noen av de andre eventyrlige turene her og der i enkeltartikler og bøker. Men for første det er det fint å få det samlet for helheten og oversiktens skyld. Og for det andre så har Stein P dokumentert perioder som jeg syns er viktig å få fram for å forstå både det enorme drivet til Odd fra tidlig alder og utvikling av norsk klatring, og ikke minst vinterklatring, på 60-tallet. Mens det har vært endel fokus på utviklingen av klatring sett fra Tindegruppa i Trondheim, så har det i mindre grad vært en så samlet framstilling av det parallelle men kanskje mer spredte alpinist-miljøet i Oslo. Så historiene om ganske røffe vinterturer i ung alder og med lite utstyr og erfaring er ganske imponerende, og det er ikke så mange ganger i norsk alpinhistorie at vi ser unge klatrere med tilsvarende vilje til å gå på og teste grensene. Så det var spennende 

I forlengelsen av dette var det det interessant å lese hvor unge og uerfarne de var da de klatret Norskeruta på Trollveggen, helt avhengige av utstyret og erfaringen til rundt ti år eldre besøkende norsk-amerikaneren Leif-Normann Patterson. Selve bestigningen er jo omtalt opp og ned i mente, men for meg var det interessant å se hvor unge både det norske og det brittiske klatrelaget var. 

Jeg syns også det var interessant å lese om den videre utviklingen av skarpklatring i Romsdalen i årene etter Trollveggen, med flere tøffe turer. Den etter hvert storslåtte og konfliktfylte internasjonale ekspedisjonen til Everest er også interessant og ikke altfor godt dokumentert før nå. Det samme gjelder den eventyrlige ekspedisjonen med bil fra Norge til Afghanistan for å bestige landets høyeste fjell Noshaq. Afrika-turene til både Marokko og rundt Sahara er spennende fordi turmålene er mer preget av eventyrlyst enn av prestisje, og det er nok en viktig side ved Eliassen. 

Innimellom gir boka innsikt i familielivet til Odd, og ekteskapet med den omtrent like eventyrlystne østerrikske kona Rotraut og hvordan familieliv og ekspedisjoner og tømmerjobben som både har bidratt mye til å bygge hytter for DNT og for å bygge hytter oppover Kilimanjaro som gjør det mulig å utvikle turisme og inntekter på Afrikas høyeste fjell. 

Boka er i all hovedsak en ganske lineær og rett fram skrevet beskrivelse av turene og innsatsen til Odd, ispedd litt andre beskrivelser av oppvekst, familieliv i og utenfor turene. Det er noe refleksjon underveis og litt mot slutten som gir innsikt i verdiene til en mann som har brukt store deler av livet til noen av de eventyrligste turene på bratte fjell og islagte vidder verden over. Dette skulle man kanskje gjerne ønske seg mer av, men det er ikke sikkert at det behøver å være mer utfyllende og komplisert enn slik Odd setter ord på det å være ute i naturen og oppleve eventyr. 

Så kanskje kjennetegnet ved det ekte og ukompliserte norske friluftslivet er at det også kan uttrykkes enkelt og uten de mest kompliserte ordene, og at det i bunn og grunn er møtet med naturen og eventyret og prestasjonen. 

Vi er alle glade i filosofen Arne Næss, som har beskriver naturens verdi med ganske mange og litt mer komplekse ord. Men de fleste av oss kjenner oss kanskje enda mer igjen i tømmermesteren Odd Eliassens litt mer tilgjengelige beskrivelser av å være i naturen, på tur og gjerne utfordre seg selv og ha mål – selv om det er få med like store mål som Odd gjennom et langt liv med klatring og ekspedisjoner.

Her er video av Pete Whittakers førstebestigning av Crown Royal (9a) i Profilveggen

 

Hans førstebestigning av den store linjen på Profilveggen tidligere i høst er en av de store klatrebegivenhetene internasjonalt i år. Med 9a som grad er den omlag 100 meter lange pumpfesten (ifølge Pete selv) både hans hardeste førstebestigning og kandidat til å være verdens hardeste tradrute. Det er vel et par til med samme grad, men uten at graden er bekreftet eller konsolidert i særlig grad for tradruter på dette skyhøye nivået. 

Tina Johnsen Hafsaas leder 8c+ i Red River Gorge

 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tina Johnsen Hafsaas (@tinajhafsaas)

Tina ledet Pure Imagination (grad 8c+) i Red River Gorge for et par dager siden, melder hun på instagram. Dette er pers for Tina, som har gått to 8c ruter tidligere, da hun gikk Nordic Plumber og Nordic Flower i Flatanger i 2020. 

Hun er også tredje norske kvinne som har gått graden etter at Hannah Midtbøe gikk graden for 11 år siden i Santa Linya og Andrine Skilbrei i våres.

Det er også utrolig imponerende at hun perser på en ny grad etter å ha vært gjennom en alvorlig skade da hamstring mer eller mindre røk under VM i Moskva, som har gjort det vanskelig å komme tilbake på toppnivå i innendørs konkurranseklatring. Det siste året har hun gradvis kunne klatre hardere, med grad 8b ifjor høst, og grad 8b+ i Arco i våres. I høst gikk hun Vestlandsfanden (grad 9) på Damtjern som første kvinne, en notorisk krimpete rute med lange flytt som ikke favoriserer Tina i noen som helst grad. Så formen var uten tvil god før en høsttur til den flotte sandsteinen sørøst i USA. 

Tina har vært Norges klart mest meritterte konkurranseklatrer det siste tiåret, med 4. plass i verdenscupen som beste prestasjon tross alvorlige skader over flere år. 

Nivået i Norden har blitt høyt de siste årene. Dette er de jeg kommer på i forbifarten. 

- Matilda Søderlune har gått 9a

- Anna Liina Laitinen har gått 9a

- Hannah Midtbøe, Andrine Skilbrei og Tina Johnsen Hafsaas har gått 8c+. 

- Maria Davies Sandbu har også gått tre ruter grad 8c. Mari Augusta Salvesen ledet 8c på trad i ørkenen i Utah i slutten av november, et horisontalt riss ut en stor hule/tunnel. 

 

Mari Augusta Salvesen går Black Mamba, 8c trad rute og hardeste norske riss-bestigning

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Mary Catherine Eden (@tradprincess)

Mari Salvesen har ledet den kraftig overhengende tradruta Black Mamba i Utah, som er gradert 5.14 b eller 8c, og bekrefter det på litt kryptisk vis med å dele et bilde som Mary Eden AKA @Tradprincess har lagt ut på på instagram. Eden skriver at Mari har repetert Black Mamba i ørkenklippene i Utah. Ruta ble gått for litt over fire år siden Pete Whittaker og Tom Randall. 

Ut fra graden ruta har fått er dette den hardeste tradruta gått av en norsk klatrer, og selv om flere kvinner har gått hakket hardere ruter på egne sikringer så er det ikke så mange. 

Mari har gått flere harde bestigninger på denne høstturen til sandsteinsklippene i ørkenen i Utah, men litt uklart foreløpig siden hun ikke er den hissigste på grøten til å skryte av bestigningene sine. 

Her er en omtale av førstebestigningen i 2019.

Mari har tidligere gått grad 8b/9 på egne sikringer, i Profilveggen i Jøssingfjord og førstebesteget Tazlov på Sotra utenfor Bergen. 

Oppdatert 9.12: 

Her omtaler de flinka folka i Gripped også bestigningen . 

Nordisk mesterskap med norsk dominans: Fem gull i led, tre gull i para

Her kan du se alle finalene i led. Det var ikke stream fra para-finalene. 

Norge dominerte nordisk mesterskap i led-klatring med fem av åtte seire, og dominerte fullstendig i de tre para-klassene. Unntaket var seniorklassen i led for herrer, hvor det for første gang i historien ikke var en eneste norsk deltaker. 

Ingrid Kindlihagen tok som forventet førsteplassen i kvinner senior, med god margin og uten stor konkurranse eller andre norske deltakere. 

Norge tok begge gullene i juniorklassen. Trym Landmark vant foran Per Ravlo Caspersen, og kom like langt som den svenske vinneren i seniorklassen - begge falt av topptaket etter en lang catch. 

Sunniva Øvre-Eide vant juniorklassen klart, i sitt siste år som junior. med Marte Myrland på 3. plass og fem andre norske i finalen. 

Emmelie Conders vant Youth A, og var også den eneste vinneren som toppet finaleruta. Anna Vivelid kom på 4. plass. I Youth A for menn ble Alfred Kirkebø beste norske med 4. plass. 

I den yngste klassen Youth B vant Ola Vekve med Finn M. Flemming på 3. plass for mennene mens Elrunn Grammeltvedt kom på 2. plass i kvinneklassen. 

Norge vant dermed fem gull, mens Sverige vant tre gull. 

I de tre paraklassene vant de norske stjernene med god erfaring fra VM og verdenscup Isak Ripmann vant gull i klassen for de med begrensinger i øvre del av kroppen, mens Sebastian Menze vant klassen for begrensninger i nedre del av kroppen, foran Fredrik Bjerkan og Dina Eivik. I klassen for synsbegrensninger vant Casper Rønning. 

Her er alle resultatene

Mari Augusta Salvesen tausoloerer storveggen Mount Watkins i Yosemite

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Mari Augusta Salvesen (@mariaugustahs)

 Mari Augusta Salvesen har tausoloert teknisk den solide storveggen Mount Watkins i Yosemite, som med 19 taulengder og grad C2+  er en av de store veggene som er like lang og krevende som den mer kjente El Capitan i Yosemite i California. 

Mari har jo omfattende erfaring fra storveggsklatring, og jobber med tilkomstteknikk, så er dermed svært godt rustet for et slikt eventyr. 

Det er ikke mange eksempler på tausoloering av storvegger for norske klatrere. Av kvinner er det vel Anne Grete Nebell sin tausolo opp Rimmon ruta på Trollveggen på 90-tallet, og av menn er det vel naturlig å hente fram Per Ludvig Skjervens tausolo opp A4 ruta Zenyatta Mondata på El Capitan midt på 90-tallet. Det er sikkert andre eksempler, men jeg kommer ikke på noen i forbifarten. 

Jeg lurer også på om dette er første norske bestigning av veggen, som er den minst klatrede av de tre store veggene i Yosemite sammen med El Capitan og Half Dome. 

Men her er jeg takknemlig for å bli korrigert om nødvendig.

Henning Eidsheim og Jonas Østrem "onsighter" The Nose på 17 timer

Henning Eidsheim og Jonas Østrem klatret The Nose på El Capitan på 17 timer første gang de prøvde seg på ruta og veggen for litt siden. Jeg har ikke oversikt over andre nordmenn som har klatret denne superklassikeren på en dag, men det er uansett en rask bestigning i første forsøk. 

Martin Olslund og Erik Grandelius gikk den på 8 timer i 2018. I 2012 gikk Steinar Grynning den også på en dag sammen med en dansk klatrer. 

Slike raske bestigninger foregår med en blanding av fri og teknisk klatring. Og selv om den er gått på kjappe to timer, så er det med ekstremt mye innøvning, med ganske store sjanser pga få sikringer underveis og med klatrere i verdensklasse. Ruta er omlag 900 meter høy og med klatring absolutt hele veien. 

Her er storiene på instagram fra The Nose på Hennings instakonto.

Uka før det The Nose gikk de også Freerider, men presiserer at de ikke gikk alt i fri (grad 8/8+ på glatt granitt er krevende, og bare en norsk bestigning har vært i fri) 

Henning har markert seg med flere kule storveggsturer i norske fjell spesielt det siste året med både Blåmannen i fri og Luft, Vind ingenting direkteversjon, begge med Tuva Stavø. 

Jonas Østrem har også solid klatreerfaring fra norske fjell, alpene og Patagonia blant annet, og er tindeguide-aspirant og driver selskapet Vertikale Eventyr.

Ola Vekve førstebestiger 8b+-rute i Julsundet, klart yngste førstebestiger

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Ola Vekve (@o.vekve___)

Ola Vekve har førstebesteget "New kids on the block", og gitt den graden 8b+ (norsk 9+) på Julsundet vest for Molde. Dermed har han tilført Julsundet enda en hard rute, ved siden av 8c-ruta Kunne vært verre somnhan repeterte i august som den yngste bestger på denne graden i Norge, samt 8b/+ ruta Cafe Kraft som han også gikk i høst, og 8b+ ruta Tortur han gikk ifjor og Blodig alvor (grad 8b) som han også gikk i fjor. 

Ola går siste år på ungdomsskolen, og er den klart yngste førstebestigeren på denne graden i Norge.

Leo Ketil Bøe går Draumkvedet (8c) på to kalde dager

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Leo Ketil Bøe (@leo.boe)

Leo Ketil Bøe markerer styrke med å gå den tekniske, krimpete ruta Draumkvedet (grad 8c/9+) på to kalde dager i helga og over fire forsøk eller lignende. Det er utrolig mye raskere enn jeg har hørt andre har gjort. 24 år gamle Leo fra Bergen er landets beste uteklatrer de siste årene med seks 9a-bestigninger og noe så sjeldent som en 8c-flash i fjor. Det er også i internasjonal toppklasse hvis vi ser på antall harde bestigninger det siste året. Han har også diverse innendørstitler med gull i NM og Nordisk i flere år, og og en sølv i årets NM i led, men virker som om han har mer fokus på klippeklatring nå. 

Leo skriver at han fikk beta av Thilo Schröter, som gikk ruta lørdag (se egen blogpost)

Utrolig. Jarle Risa (44) og Tore Årthun (41) førstebestiger enda et hardt bulder, 8B denne gang.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Jarle Risa (@jarlerisa)

 Jarle Risa og Tore Årthun har førstebesteget en ny 8B-bulder, Muspelheim i Gloppedalen i Rogaland. Dermed har radarparet gått enda en hard førstebestigning, og det i en voksen alder. 

Dette er Tores 8. førstebestigning av en 8B bulder og hans utrolige nok 116 førstebestigning av grad 8A eller hardere. For Jarle er dette 2. førstebestigning av 8B, og hans 90 førstebestigning grad 8A eller hardere. 

Bare den siste måneden har de førstebesteget to 8A-buldre til i dette området. 

Jeg har tidligere blogga om hvordan disse to er hovedårsaken til at Rogaland er blitt et buldreområde i verdensklasse, og de fortsetter bare å utvikle og gå nye buldre. Imponerende. Og infoen om førstebestigningene i høst har jeg fått fra buldreinfo.com, den imponerende digitalføreren for Rogaland og andre områder. 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tore (@grabandpull)

Endelig er klatreføreren Drammensgranitt ute med 1400 ruter og 40 felt. Prøv lanseringsquizzen

 

Forsidebildet av den nye føreren er tatt av Tormod Granheim, og viser Kristen Reagan på sin rute Hygge (grad 8/8+) på Mellomveggen i Hyggen. Kristen er en av flere ivrige lokale førstebestigere som har sørget for flere hundre nye ruter i dette mekkaet for klippeklatring langs Drammensfjorden. 

Sist lørdag lansere Drammen Klatreklubb den nye føreren for all klippeklatringen rundt Drammen, fra Hurumlandet i Asker via alle feltene rundt Hyggen, de klassiske flotte feltene i Lier, inn i Drammen og det som finnes av etablerte og nye felt rundt Kongsberg. Totalt er det omlag 1400 ruter fordelt på 40 felt i stort og smått. Den forrige føreren kom for 14 år siden, og antall ruter er nesten doblet siden den gang. 

Paula Voldner har laga en fin omtale i Norsk klatring. 

Siden jeg har vært ansvarlig for føreren, så er det litt kleint å skrive alt for mye om den selv, men litt må man jo gjøre. 

Føreren er laget i samarbeid med Røyken og Hurum klatreklubb og Kongsberg Klatreklubb. Overskuddet går til å utvikle og vedlikeholde klatrefelt i området inn i framtiden, det er særlig bolter og rebolting som koster penger. Mens klatringen i dette området har pågått i vekselvirkning mellom Oslo-miljøet og lokalmiljøet, så er det nesten utelukkende lokale klatrere som har utviklet rutene de siste 10 årene. Føreren skulle etter planen vært ferdig for halvannet år siden, men tiden gikk. Heldigvis ble det gått veldig mange nye ruter det siste året, så føreren ble endel bedre av utsettelsen.

Den selges fra DKKs nettbutikk på dkk.no, på Klatreverket i Drammen og Klatreverkets anlegg i Oslo, på Vulkan hvor medlemmer av KKK også før den for medlemspris (takk til KKK for den hyggelige gesten til medlemmene), på Oslo klatresenter, Piteraq, Brattsport.no og VPG.no. Andre forhandlere må bare ta kontakt.

Til lanseringsfesten i Drammen lagde vi en quizz om klatring i føreren, som du kan sjekke deg selv på. Det beste laget som deltok som i Quizzen klarte 12 poeng

Quizz Drammensgranitt 

 1. Hvilken klatrerute er den vanskeligste i Drammensgranitt og hvem er førstebestiger? 

 a) Fuglesang, Erik Grandelius b) Vai Mandar, Louis Sæther c) Draumkvedet, Leif Henning Broch Johnsen 

 2. Hvem har førstebesteget flest ruter i den nye klatreførere 

a. Anders Johansen b. Lars Wegge c. Harald Bakken 

3. Hvilken kvinne har flest førstebestigninger i føreren? 

 a. Ingrid Skøien Karlsen b. Maria Algers Bakken c. Marianne Bordevik 

4. Hvilket felt har flest klatreruter? 

a. Bera b. Hyggen Vest c. Mellomveggen 

5. Hvilken rute er den første som ble besteget i Drammensgranitt-føreren? 

a. Bræchs gate, b. Via Dolerosa, Vardåsen c. Øysteinsfallet, Glassåsen

 6. Hvilken rute i landet er den første på grad 8+, og hvem er førstebestiger? 

 7. Hvem som er omtalt med navn har første nedkjøring med ski ned nordveggen fra Mount Everest? 

 8. Hvem har førstebestigning på Trango og i Drammensgranitt? 

 9. Hvor mange klatrere som ikke bor i området for føreren er på listen over de ti med flest ruter? 

10. Hvor mange lokale klatrere har førstebesteget noen av de 12 hardeste rutene i føreren, fra grad 9 og opp? 

 11. Hvilket år ble det gått flest førstebestigninger? a. 2013 b. 2019 c. 2021 

 12. Hvilken grad er det mest av i føreren? 

 a. Grad 5+ b. Grad 6 c. Grad 6+ 

 13. Et av feltene som er beskrevet har rutenavn hovedsakelig fra en norsk humor-TV-serie. Hvilken serie, hvilket felt? 

 14. Et av feltene har rutenavn hovedsakelig hentet fra låtene til et verdenskjent rockeband. Hvilket band, hvilket felt? 

15. Under avstemningen for de 50 mest populære rutene var det en rute som i særklasse - uten sammenligning - fikk flest stemmer. Hvilken? 

Svar: 

1. Fuglesang, Grandelius 

2. Harald Bakken, fulgt av Anders Johansen og Lars Wegge 

3. Maria Algers Bakken

4. Bera, 118, to mer enn Hyggen Vest

5. Vi vet ikke nøyaktig. Bræchs gate på Glassåsen eller Øysteinsfallet, begge ble gått i 1963. 

6. Stive Dempere, gått av Marius Morstad. 

7. Tormod Granheim

8. Finn Dæhli og Robert Caspersen

9. Ingen, bare lokale. 

10. En, Latvia på Damtjern. 

11. 2021

12. Grad 6+

13. Hamre, rutene er oppkalt etter humorserien Borettslaget (ikke spør meg hvorfor) 

14. Pink Floyd, Kinnartangrenna

15. Lumbago på Muserud

Thilo Schröter rydder opp på Damtjern og går Marathon og Draumkvedet (grad 8c)

 Thilo har brukt de fine og kalde oktoberdagene til å få gått noen av de klassiske harde rutene på Demperhylla på Damtjern, og gikk i dag Draumkvedet (grad 8c). Ruta er en av de første på graden i Norge da den ble gått av Leif Henning Broch Johnsen, og har fått et titalls bestigninger særlig de siste årene. Og nå har også Norges beste buldrer gjennom tidene fått gått den. For litt siden gikk han også superklassikeren Marathon. 

Tina Johnsen Hafsaas går Vestlandsfanden (grad 8b)

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tina Johnsen Hafsaas (@tinajhafsaas)

 

Tina Johnsen Hafsaas ledet Vestlandsfanden (grad 8b/9) på Damtjern i Lier, og dermed har denne klassikeren fått sin første kvinnelige bestigning tror jeg. Det er ingen stor grad for henne med flere 8c og mange 8b+ ruter, senest i sommer i Italia. Men det er en av de harde rutene hun har klatret etter den svært alvorlige hamstring-skaden for et par år siden, og det er en rute som nok er gradert og enklest for de med lang rekkevidde på de tynne krimpene med lang avstand og mye slappe fottak. Så verd en liten bloggpost. 

Sunniva Øvre-Eide går 8b i Hanshelleren i Flatanger

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Sunniva Øvre-Eide (@sunniva.ovre)

19 år gamle Sunniva Øvre-Eide har gått The Doorkeeper (grad 8b/9) i Hanshelleren i Flatanger, etter å ha vært ute med skade en stund og ikke klatret harde ruter. Hun gikk ruta for noen uker siden (det er bare jeg som har vært litt bakpå med blogging). Hun har tidligere klatret opp til grad 8b+, som den yngste kvinnen. Tidligere i høst gjorde hun også et solid comeback i konkurranser med en solid 10. plass i Europacupen for senior, og veldig nær en EM-finale for juniorer. 

Jon Pål Hamre førstebestiger 8B+ bulder på Tokerud i Oslo, den sjette på graden i Norge

 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Jon Pål Hamre (@jonpalhamre)

Jon Pål har førstebesteget bulderen Mild abuse of terminology (grad 8B+) på Tokerud ved Vestli i Groruddalen i Oslo. Dette er en av vel seks buldre på graden i Norge og en av de to hardeste bulderne i Oslo, sammen med Thilo Schröters Motorsykkelveggen ved Hvervenbukta sør i Oslo. 

De tre andre som jeg kommer på i forbifarten er Shantaram på Osen i Fosen, Wolverine i Vingsand og Blood redemption på Matre utenfor Bergen. Og takket være en kommentator til bloggen tar vi også med Hand-Jive fra Adam Ondra i Gjerdalen i Nordland som han gikk i 2013 og som jeg helt ærlig ikke kjente til. My mistake Takk til våkne blogglesere.