Lasse Steinmoen har lagt ut en video av mange fine buldre i Rocklands.
Videoen er (regner jeg med) fra en tur til Rocklands på sensommeren, hvor det ble klatret endel fint slik det også er beskrevet på bloggen Apefaktor som han er med på. .
Bloggen tar i utgangspunktet for seg buldring i Rogaland.
mandag 31. oktober 2011
lørdag 29. oktober 2011
Hard buldring og video fra Snillfjord
Her er noen fine førstebestigninger og videoer fra Snillfjord i Sør Trøndelag. Robin Mjelle har førstebesteget to en ikke navngitt bulder, en gradert 8A og en gradert 7C+ (og ført dem opp på sin 8a-konto).
Flere av bulderne er videofilmet.
Her er en video av Torstein Eide som buldrer Storsteinen (grad 7C+) i Snillfjord.
Robin har også lagt ut en video fra bestigningen av en arete som også er gradert 7C+. Det er en søt liten detalj i den siste videoen nede i høyre hjørne som viser hvor fint buldring passer til et moderne familieliv. Audun Lysbakken ville vært stolt.
Og her en video til fra Mjelles førstebestigning som Torstein Eide har lagt ut.
Her er en billedserie av buldringen i Snillfjord fra Orkla fjellsportklubb.
Og her er en video lagt ut ifjor hvor Lars Audun Nornes buldrer
Snillfjord er et av trondheimsklatrernes reisemål, og som vanlig må de kjøre et lite stykke. Det ligger på veien mellom Trondheim/Orkanger og Hitra. Det er både sportsklatring og buldring, men som denne bloggposten bærer preg av så har jeg ikke veldig utfyllende info. Så hvis noen vil utdype, så er det bare å legge seg på i kommentarfeltet
Flere av bulderne er videofilmet.
Her er en video av Torstein Eide som buldrer Storsteinen (grad 7C+) i Snillfjord.
Robin har også lagt ut en video fra bestigningen av en arete som også er gradert 7C+. Det er en søt liten detalj i den siste videoen nede i høyre hjørne som viser hvor fint buldring passer til et moderne familieliv. Audun Lysbakken ville vært stolt.
Og her en video til fra Mjelles førstebestigning som Torstein Eide har lagt ut.
Her er en billedserie av buldringen i Snillfjord fra Orkla fjellsportklubb.
Og her er en video lagt ut ifjor hvor Lars Audun Nornes buldrer
Snillfjord er et av trondheimsklatrernes reisemål, og som vanlig må de kjøre et lite stykke. Det ligger på veien mellom Trondheim/Orkanger og Hitra. Det er både sportsklatring og buldring, men som denne bloggposten bærer preg av så har jeg ikke veldig utfyllende info. Så hvis noen vil utdype, så er det bare å legge seg på i kommentarfeltet
Syk Magnus Midtbø røk ut av helgens World Cup
Resultatlisten bekrefter det Magnus Midtbø skriver i bloggen om at sykdom slo han ut i fredagens kvalifisering til verdenscupstevnet i Valence i Frankrike.
Dermed ble det ingen oppfølger av de imponerende plasseringene i det som er Magnus Midtbøs og norsk konkurranseklatrings mest imponerede år noensinne med en 3. plass, en 4. plass i VM og en 5. plass så langt i år.
Og med Tina Johnsen Hafsaas fremdeles skadet, så er det ingen andre norske med når konkurransen fortsetter i dag. Men svenske Mathilda Söderlund ligger på 15. plass, så det er jo bra.
Dermed ble det ingen oppfølger av de imponerende plasseringene i det som er Magnus Midtbøs og norsk konkurranseklatrings mest imponerede år noensinne med en 3. plass, en 4. plass i VM og en 5. plass så langt i år.
Og med Tina Johnsen Hafsaas fremdeles skadet, så er det ingen andre norske med når konkurransen fortsetter i dag. Men svenske Mathilda Söderlund ligger på 15. plass, så det er jo bra.
søndag 23. oktober 2011
Her er juniorene som vant NM, og hvor det gror best
Jakob Heber Norum fra Oslo vant som ventet klassen for yngre juniorer.
Det gjorde også Martine Limstrand for jentene, og hun var den eneste som toppet noen av finalerutene.
I eldre juniorer var det Tarjei Hamre som vant et halvt tak foran Endre Sandø Evensen.
Og i eldre juniorer kvinner ble det superfinale som Emilie Kvamme Fjeldstad fra Bergen vant foran Bibiane Dahle Næss fra Lillehammer.
Felles for de to eldste juniorklassene er at det ikke kom noen til finalen fra landets klart største klatreby. (Og siden Tina Johnsen Hafsaas var skadet).
I yngre juniorer kom i tillegg til Jakob også Thilo Schröter fra Oslo på tredjeplass, og det var jo bra med tanke på at han brakk skulderen under en isklatreulykke på Rjukan i vinter. Hos de yngste jentene var det heller ingen fra Oslo.
Med tanke på at to av Europas beste juniorklatrere ,kommer fra Oslo, så skal man ikke generalisere for mye. Men det er jo litt pussig at det er så få som kommer til finalene fra det klart største klatremiljøet i Norge, som jo Oslo er.
Her er en oversikt over klubbene med flest juniorfinalister:
Trondeim 7
Bergen 7 (men dette kan nok også skyldes litt høy deltakelse på hjemmebane)
Gjøvik 3
Kolsås 2
Jeg vet ikke om dette skyldes mangel på juniorklatrere i Oslo, eller om klubbene og sentrene ikke klarer å få så mange til å satse eller til å bli interessert i konkurranser. Og det er en ærlig sak. Men det ser ut til at de klubbene som samler miljøet mer, og kanskje brenner mer for dette, lykkes bedre med å få med seg flere unge klatrere inn i konkurransehelvete.
Trøsten for Oslo-miljøet får være at tre av de fire første plassene i herrer senuior bor i byen.
Super-Therese buldrer hardt igjen
Therese Johansen har gått den knallharde bulderen Pura Vida (grad 8A+) i buldreområdet Magic Woods i Sveits. Det er ikke noen ukjent grad for henne, men så er hun også en av kvinnene som har gått flest buldre av denne graden med seks stykker inkludert denne (hvis jeg har fått med meg alle). Her skriver hun om den på sin fine blogg om turen til Magic Woods. Tidligere i høst har hun klatret mye i Fontainebleau og blogget om det.
Therese fortsetter dermed den ekstremt bra trenden med å være en av verdens beste kvinnelige buldrere. Det siste året tror jeg ikke det er noen andre kvinner som har gått så mange så harde buldre.
Hun ble mest kjent da hun repeterte en bulder gradert 8B, som bare et par-tre andre kvinner har klart. Selv nedgraderte hun den. Både denne bulderen på Vingsand og Therese deltar på klatrefilmen Northern Beats, som kom i høst.
Hun klatret også like knallhardt i sommer da hun var i Rocklands. Da gikk hun en annen bulder gradert 8A+ (som også tidligere stod i 8B)
Therese fortsetter dermed den ekstremt bra trenden med å være en av verdens beste kvinnelige buldrere. Det siste året tror jeg ikke det er noen andre kvinner som har gått så mange så harde buldre.
Hun ble mest kjent da hun repeterte en bulder gradert 8B, som bare et par-tre andre kvinner har klart. Selv nedgraderte hun den. Både denne bulderen på Vingsand og Therese deltar på klatrefilmen Northern Beats, som kom i høst.
Hun klatret også like knallhardt i sommer da hun var i Rocklands. Da gikk hun en annen bulder gradert 8A+ (som også tidligere stod i 8B)
lørdag 22. oktober 2011
Magnus Midtbø og Maria Davies Sandbu vant NM
Som forventet ble det Magnus og Maria som vant NM i senior i Bergen.
Her er resultatlisten fra Bergen klatreklubb, som både streamet finalen og var raskt ute med resultatene.
Landslagstrener Stian Christophersen tok sølv i herreklassen foran Johan Henry Nilssen, og Jakob Heber Norum fikk den samme plassen som i Junior-VM: 4. Det ser ut til at avstanden mellom andre og fjerdeplass var liten, mens det var et godt stykke ned til de neste.
I kvinneklassen gikk sølvet til Anine Eriksen fra Oslo/Follo. Hun har ikke vært så aktiv i konkurranser det siste året, men har klatret hardt ute med blant annet grad 9- med Gammel jomfru på Hauktjern i august en lignende rute ifjor, samt kileklatring på grad 8-. Sunniva Hammerås, tok tredjeplassen. Hun tok sølv da hun deltok i en norgescup i våres, og har også markert seg som uteklatrer med en sterk bestigning av Materialtretthet (grad 9/9-) i mai og enda en rute grad 9- i sommer.
Ut fra resultatlisten var disse tre i en egen klasse.
Jeg lagde en forhåndsgjennomgang av konkurransen og endel av deltakerne i går kveld (mens jeg lot som jeg så på Idol med barna). Foreløpig stemmer den på vinnerne, og som sagt var det ganske åpent på de neste plassene i både kvinne- og herreklassen. Men morsomt at landslagstreneren banka de fleste.
Her er resultatlisten fra Bergen klatreklubb, som både streamet finalen og var raskt ute med resultatene.
Landslagstrener Stian Christophersen tok sølv i herreklassen foran Johan Henry Nilssen, og Jakob Heber Norum fikk den samme plassen som i Junior-VM: 4. Det ser ut til at avstanden mellom andre og fjerdeplass var liten, mens det var et godt stykke ned til de neste.
I kvinneklassen gikk sølvet til Anine Eriksen fra Oslo/Follo. Hun har ikke vært så aktiv i konkurranser det siste året, men har klatret hardt ute med blant annet grad 9- med Gammel jomfru på Hauktjern i august en lignende rute ifjor, samt kileklatring på grad 8-. Sunniva Hammerås, tok tredjeplassen. Hun tok sølv da hun deltok i en norgescup i våres, og har også markert seg som uteklatrer med en sterk bestigning av Materialtretthet (grad 9/9-) i mai og enda en rute grad 9- i sommer.
Ut fra resultatlisten var disse tre i en egen klasse.
Jeg lagde en forhåndsgjennomgang av konkurransen og endel av deltakerne i går kveld (mens jeg lot som jeg så på Idol med barna). Foreløpig stemmer den på vinnerne, og som sagt var det ganske åpent på de neste plassene i både kvinne- og herreklassen. Men morsomt at landslagstreneren banka de fleste.
fredag 21. oktober 2011
Og slik går det i NM i Bergen i helgen (kanskje)
Lørdag er det NM for senior og søndag for junior i Bergen. 82 påmeldte høres bra ut, Bergen er en bra konkurranseby og det er hele 25 påmeldte i herreklassen. Det er ny rekord i nyere tid, skriver John Henry Nilssen på bloggen sin, han kan ikke huske sist det var så mange med. Og han har vel vært med i noen år nå. Vi overlappet vel hverandre med ett år i NM-deltakelse, og jeg tror også det er lenge siden såpass mange deltok.
Han er forøvrig en medaljekandidat, sammen med Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø, som blant mange sterke prestasjoner repeterte norges første 8c-rute i år. Det er også disse to som ligger først i Norges-cupen i år. Men siden Magnus Midtbø også står på startlisten, så må han tåle ett åpenbart favorittstempel etter tidenes konkurransesesong med 4. plass i VM og 3. og 5 plass i verdenscup.
Men det spørs om ikke 15-åringen Jakob Heber Norum kan slå de etablerte seniorene om andreplassen, særlig med tanke på at han var en av Junior-VMs overraskelser da det bare var vinneren som kom lengre i finalen i sin klasse. Han fikk sølv i den siste buldrekonkurransen i den europeiske ungdomscupen for en måned siden.Han må nok tåle favorittstempelet i yngre juniorer også.
Flere andre sterke klatrere deltar i et usedvanlig sterkt felt: Landslagstrener Stian Christophersen gikk en av landets få 8c-ruter ifjor. En annen 8c-klatrer som deltar er landslagets sportssjef Lars Ole Gudevang, som nettopp har gått 9-/9 i første forsøk på Kalymynos. En solid duo som har hånd om landslaget med andre ord. En annen sterking er Robin Mjelle, som jeg ikke tror har vært så mye med i tauklatrekonkurranser, men som har gått noen av landets hardeste buldre.
Her er deltakerlista
Kvinneklassen er svekket etter atTina Johnsen Hafsaas fikk albuen ut av ledd under oppvarming til en verdenscup i Munchen for en måned siden. Hun fikk som kjent 3. plass i Junior-VMs yngre klasse. Men Maria Davies Sandbu er en åpenbar favoritt. 19-åringen har kommet til finalen i Junior-VM, fjerdeplass i den siste buldrekonkurransen i den europeiske ungdomscupen, klatret grad 9, buldret grad 8A og imponert stort på en rekke måter. Bak disse to er det et kanskje langt stykke til neste kvinne hittil i år ihvertfall (så lenge Hannah Midtbø ikke konkurrerer lengre).
Juniorklassen for eldste gutter har Endre Sandø Evensen fra Bergen som en favoritt etter tre strake seire i Norgescupen, og har også klatret grad 9 i år. Men Anders Kvåle Farestveit fra Sogndal har også klatret grad 9 i år, og det kan bli en morsom duell selv om han til nå ikke har vært like solid i konkurransene som utendørs.
Juniorklassen for kvinner er sterkt svekket når Tina er skadet, og jeg kjenner ikke de andre deltakerne så godt. Men Emilie Kvamme Fjeldstad fra Bergen har tre strake seire i norgescupen i år og bør derfor ligge sterkt an. Hun kan sikkert gjøre det bra i seniorklassen også.
For yngre juniorer er som sagt Jakob Heber Norum en opplagt favoritt i gutteklassen. Men han har ikke deltatt i noen av norgescupene, så der leder de to trønderne Martinus Hals Skar og Jon Pål Hamre foran Brage Birkelund Olsen
For jentene i yngre juniorer sin del har jeg ikke så mye å melde, men Martine Limstrand fra Bodø vant begge norgescupene hun har deltatt i. Men Siri Hesland Engen fra Mandal Klatreklubb kan allikevel vinne norgescupen hvis hun blir nummer to, Så det er vel de to som har markert seg klarest i år.
Her er det mulig å følge konkurransen direkte lørdag og søndag
Her er Norsk klatring sin utmerkede forhåndssak
Han er forøvrig en medaljekandidat, sammen med Eirik Birkelund Olsen fra Tromsø, som blant mange sterke prestasjoner repeterte norges første 8c-rute i år. Det er også disse to som ligger først i Norges-cupen i år. Men siden Magnus Midtbø også står på startlisten, så må han tåle ett åpenbart favorittstempel etter tidenes konkurransesesong med 4. plass i VM og 3. og 5 plass i verdenscup.
Men det spørs om ikke 15-åringen Jakob Heber Norum kan slå de etablerte seniorene om andreplassen, særlig med tanke på at han var en av Junior-VMs overraskelser da det bare var vinneren som kom lengre i finalen i sin klasse. Han fikk sølv i den siste buldrekonkurransen i den europeiske ungdomscupen for en måned siden.Han må nok tåle favorittstempelet i yngre juniorer også.
Flere andre sterke klatrere deltar i et usedvanlig sterkt felt: Landslagstrener Stian Christophersen gikk en av landets få 8c-ruter ifjor. En annen 8c-klatrer som deltar er landslagets sportssjef Lars Ole Gudevang, som nettopp har gått 9-/9 i første forsøk på Kalymynos. En solid duo som har hånd om landslaget med andre ord. En annen sterking er Robin Mjelle, som jeg ikke tror har vært så mye med i tauklatrekonkurranser, men som har gått noen av landets hardeste buldre.
Her er deltakerlista
Kvinneklassen er svekket etter atTina Johnsen Hafsaas fikk albuen ut av ledd under oppvarming til en verdenscup i Munchen for en måned siden. Hun fikk som kjent 3. plass i Junior-VMs yngre klasse. Men Maria Davies Sandbu er en åpenbar favoritt. 19-åringen har kommet til finalen i Junior-VM, fjerdeplass i den siste buldrekonkurransen i den europeiske ungdomscupen, klatret grad 9, buldret grad 8A og imponert stort på en rekke måter. Bak disse to er det et kanskje langt stykke til neste kvinne hittil i år ihvertfall (så lenge Hannah Midtbø ikke konkurrerer lengre).
Juniorklassen for eldste gutter har Endre Sandø Evensen fra Bergen som en favoritt etter tre strake seire i Norgescupen, og har også klatret grad 9 i år. Men Anders Kvåle Farestveit fra Sogndal har også klatret grad 9 i år, og det kan bli en morsom duell selv om han til nå ikke har vært like solid i konkurransene som utendørs.
Juniorklassen for kvinner er sterkt svekket når Tina er skadet, og jeg kjenner ikke de andre deltakerne så godt. Men Emilie Kvamme Fjeldstad fra Bergen har tre strake seire i norgescupen i år og bør derfor ligge sterkt an. Hun kan sikkert gjøre det bra i seniorklassen også.
For yngre juniorer er som sagt Jakob Heber Norum en opplagt favoritt i gutteklassen. Men han har ikke deltatt i noen av norgescupene, så der leder de to trønderne Martinus Hals Skar og Jon Pål Hamre foran Brage Birkelund Olsen
For jentene i yngre juniorer sin del har jeg ikke så mye å melde, men Martine Limstrand fra Bodø vant begge norgescupene hun har deltatt i. Men Siri Hesland Engen fra Mandal Klatreklubb kan allikevel vinne norgescupen hvis hun blir nummer to, Så det er vel de to som har markert seg klarest i år.
Her er det mulig å følge konkurransen direkte lørdag og søndag
Her er Norsk klatring sin utmerkede forhåndssak
Skadet seg på Rjukan, førstebesteg i Himalaya
Ett halvt år før han førstebesteg en topp i Himalaya så skadet den spanske klatreren Jonas Cruces seg under isklatring i Rjukan. Han kom til hektene igjen og førstebesteg Junai Kangri (6017 m) i en lite besøkt del av indisk Himalaya, rapporterer The Alpinist.
Kanskje ikke verdens største klatreprestasjon, og litt søkt norsk vinkling, men noe må man da blogge om en fredagskveld i mens jeg sitter i turnhallen i Drammen med et av barna.
Kanskje ikke verdens største klatreprestasjon, og litt søkt norsk vinkling, men noe må man da blogge om en fredagskveld i mens jeg sitter i turnhallen i Drammen med et av barna.
onsdag 19. oktober 2011
Ingen tillatelse til steinuttak ved Skëlefjell i Bohuslän
Det er ikke gitt at en av Sveriges flotteste klipper, Skëlefjell, blir nabo til et stort granittsteinbrudd. Her kommer en viktig presisering i forhold til den første rapporten om at det var gitt tillatelse til et steinbrudd og en "steinblokk avenue" rett nedenfor Electric Avenue (ordspill, got it, på Sveriges kanskje mest kjente rute og flotteste linje).
For i følge denne eposten fra redaktøren av det svenske klatreforbundets blad Bergsport, så er det ikke gitt noen tillatelse ennå og det er heller ikke levert inn noen søknad.
Han skriver:
Jag har varit i direktkontakt med berörda myndigheter, och det finns ingen ansökan och då självfallet heller inget tillstånd. Däremot finns det en informationsmaterial som gått ut till de som bor i området, så kallat "samråd". Där framgår att ett företag vill bryta granitblock på stenhällarna rakt norr om bergets norra spets. 400 000 ton under 20 år. De kommer att vara som närmast 70 m från bergväggen. Stenen skall sågas fram.
Först när bolaget haft samråd med de boende och andra inblandade kommer de att lämna in en ansökan till Länsstyrelsen, eftersom detta är miljöfarlig verksamhet. Då kan klättrare komma med synpunkter. Skulle det bli ett beslut så kan det också överklagas.
Ville bara ge dig denna info så att det blir rätt.
Med vänlig hälsning,
John Liungman, Redaktör
Tidningen BERGSPORT
Og det er jo en ikke ubetydelig forskjell. Takk for informasjonen. Sove litt bedre i natt (det som er igjen av den).
For i følge denne eposten fra redaktøren av det svenske klatreforbundets blad Bergsport, så er det ikke gitt noen tillatelse ennå og det er heller ikke levert inn noen søknad.
Han skriver:
Jag har varit i direktkontakt med berörda myndigheter, och det finns ingen ansökan och då självfallet heller inget tillstånd. Däremot finns det en informationsmaterial som gått ut till de som bor i området, så kallat "samråd". Där framgår att ett företag vill bryta granitblock på stenhällarna rakt norr om bergets norra spets. 400 000 ton under 20 år. De kommer att vara som närmast 70 m från bergväggen. Stenen skall sågas fram.
Först när bolaget haft samråd med de boende och andra inblandade kommer de att lämna in en ansökan till Länsstyrelsen, eftersom detta är miljöfarlig verksamhet. Då kan klättrare komma med synpunkter. Skulle det bli ett beslut så kan det också överklagas.
Ville bara ge dig denna info så att det blir rätt.
Med vänlig hälsning,
John Liungman, Redaktör
Tidningen BERGSPORT
Og det er jo en ikke ubetydelig forskjell. Takk for informasjonen. Sove litt bedre i natt (det som er igjen av den).
tirsdag 18. oktober 2011
Magnus får massiv medieoppmerksomhet
TV-programmet om Magnus Midtbø har skapt en oppmerksomhet rundt sportsklatring og en norsk klatrer som vi sjelden har sett før.
Bare de rene fysiske faktaene om seks enfingerpullups osv ser ut til å ha gjort mange oppmerksomme på vår supermann.
Her svarer Magnus på spørsmål fra seerne på nettsiden til NRK.no
I tillegg til en halvtime i beste sendetid på tv har også Aftenposten en helside på Magnus, og VG har en større nettsak med video.
Tidligere i år lagde også Dagens Næringsliv en større sak på Magnus til sine treningssider og med en video på nettsidene.
Og for dere som har sett videoen og lurt på hvorfor han har et svart bånd på armen. Vel, VM-finalen gikkto dager dagen etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet.
Og for de som lurer på om søsteren Hannah, som ble intervjuet i programmet, er noe særlig god til å klatre: Hun har bronsje i Buldre-VM, vunnet en konkurranse i den europeiske ungdomscupen, og er den som har gått flest harde ruter av norske kvinner. Født sånn eller blitt sånn?
Bare de rene fysiske faktaene om seks enfingerpullups osv ser ut til å ha gjort mange oppmerksomme på vår supermann.
Her svarer Magnus på spørsmål fra seerne på nettsiden til NRK.no
I tillegg til en halvtime i beste sendetid på tv har også Aftenposten en helside på Magnus, og VG har en større nettsak med video.
Tidligere i år lagde også Dagens Næringsliv en større sak på Magnus til sine treningssider og med en video på nettsidene.
Og for dere som har sett videoen og lurt på hvorfor han har et svart bånd på armen. Vel, VM-finalen gikk
Og for de som lurer på om søsteren Hannah, som ble intervjuet i programmet, er noe særlig god til å klatre: Hun har bronsje i Buldre-VM, vunnet en konkurranse i den europeiske ungdomscupen, og er den som har gått flest harde ruter av norske kvinner. Født sånn eller blitt sånn?
Skälefjell i fare for steinbrudd
8a.nu bringer en melding fra en bekymret Alvaro Susena, som er en svensk klatrer og journalist med hytte ikke langt unna den flotte klippen Skälefjell i hjertet av Bohuslen:
Alvaro Susena rapporterar, "Som bergsfadder för Skälefjäll har jag haft väldigt bra kontakt med grannarna. Tyvärr ringde en av dem idag och var väldigt bekymrad. Saken är att ett företag har fått tillstånd att spränga sten på marken strax bortanför Electric Avenue. Stora granitblock på upp till 20 ton kommer att fraktas via grusvägen som vi idag använder för att gå till klippan.
Det behövs inte särskilt mycket fantasi för att föreställa sig hur det kommer att se ut när de anpassar vägen för att köra maskiner och lastbilar. Dessutom är risken överhängande att exploatering av granit sprider sig åt för oss oönskat håll. Jag kommer att få mer information under helgen om hela projekteringen. Grannarna lämnar överklagande till Länsstyrelsen redan under denna vecka. När jag fått mer kött på benen får vi överväga hur vi bör agera i frågan, då menar jag alla, BKK, SKF och även alla icke-anslutna som besöker Bohuslän för att klättra. Är det någon annan som sitter med mer info gör gärna ett inlägg så snart som möjligt."
Skälefjell er en av de flotteste klippene i Bohus, med Electric avenue som signaturrute. Men det er også mange andre ruter fra grad 5 til 9, både med naturlige sikringer og borebolter.
Alvaro Susena rapporterar, "Som bergsfadder för Skälefjäll har jag haft väldigt bra kontakt med grannarna. Tyvärr ringde en av dem idag och var väldigt bekymrad. Saken är att ett företag har fått tillstånd att spränga sten på marken strax bortanför Electric Avenue. Stora granitblock på upp till 20 ton kommer att fraktas via grusvägen som vi idag använder för att gå till klippan.
Det behövs inte särskilt mycket fantasi för att föreställa sig hur det kommer att se ut när de anpassar vägen för att köra maskiner och lastbilar. Dessutom är risken överhängande att exploatering av granit sprider sig åt för oss oönskat håll. Jag kommer att få mer information under helgen om hela projekteringen. Grannarna lämnar överklagande till Länsstyrelsen redan under denna vecka. När jag fått mer kött på benen får vi överväga hur vi bör agera i frågan, då menar jag alla, BKK, SKF och även alla icke-anslutna som besöker Bohuslän för att klättra. Är det någon annan som sitter med mer info gör gärna ett inlägg så snart som möjligt."
Skälefjell er en av de flotteste klippene i Bohus, med Electric avenue som signaturrute. Men det er også mange andre ruter fra grad 5 til 9, både med naturlige sikringer og borebolter.
mandag 17. oktober 2011
Daniel Andrada gikk ny 8b+ i Hunnedalen
Den spanske superklatreren besøkte Stavanger for å holde et foredrag, og fikk gått et av prosjektene i Hunnedalen. Det ble gradert 8b+ og har fått navnet Pure Dynamita. Jeg tror den går på noen av de store steinene i dalen. Det er en lang dal, og med flere kjente klatrefelt høyt opp på fjellet som Planet Ø (med fryktelig i tvil), Foten og Auto 2000-veggen for de som er halvkjent med området.
Dette skjedde for en uke siden, men takket væ're BRVs fine facebookoppdatering og henvisning til bloggen til Andrada, så kan det nå deles med omverdenen. Han skriver at ruten er kort og buldrede. Han gikk den ikke første dag, men var sliten etter å ha gått ruter i Monsterveggen, og buldret litt hardt i Gloppedalen dagen før. Men da han kom tilbake etter noen dager med foredragn fikk han gått den.
Da hadde han i mellomtiden blant annet vært i Flatanger med Magnus Midtbø og Runar Carlsen, og hvis jeg forstår ham rett boltet opp en 8c som han skal gå når den blir tørr. For han varsler at han kommer tiltbake til Norge, når det er sommer.
Dette skjedde for en uke siden, men takket væ're BRVs fine facebookoppdatering og henvisning til bloggen til Andrada, så kan det nå deles med omverdenen. Han skriver at ruten er kort og buldrede. Han gikk den ikke første dag, men var sliten etter å ha gått ruter i Monsterveggen, og buldret litt hardt i Gloppedalen dagen før. Men da han kom tilbake etter noen dager med foredragn fikk han gått den.
Da hadde han i mellomtiden blant annet vært i Flatanger med Magnus Midtbø og Runar Carlsen, og hvis jeg forstår ham rett boltet opp en 8c som han skal gå når den blir tørr. For han varsler at han kommer tiltbake til Norge, når det er sommer.
søndag 16. oktober 2011
Grastveit går ny nier på Sirekrok
Der kom det enda en ny nier i helgen. Stein Gunnar Grastveit har gått ruten Dolly Dimples (grad 9) i Sirekrok. Ruta er rapport på scorecardet hans på 8a.nu
Førstebestigningen er den første harde på flere år på feltet som var den store trendklippen i siste halvdel av 90-tallet. Det finnes allerede en 9 og 9/9+ på feltet, som ligger høyt opp i Sirdal i Vest-Agder omtrent på tregrensa. Jeg har opplevd snøvær på denne tiden her har året, og tidligere (i forbindelse med sauesanking av alle ting).
Grastveit er en av de sterke rogalendingene som ikke skryter altfor høyt av klatringen, men han har blant annet klatret grad 8c i vinter i Spania og en til før det. I tillegg har han gått en 9/9+ og en håndfull niere i år i Spania og Frankrike.
Dermed ser det ut til å ha kommet to nye niere på det som nok for de fleste ser ut til å være på tampen av sesongen, med tanke på regnet meldt neste helg på Østlandet ihvertfall.
Ny nier (og Telemarks hardeste?) på Reskjem
Kong Cool (grad 9) heter førstebestigningen til Joakim Lois Sæther på sportsklippen Reskjem. Reskjem ligger mellom Notodden og Bø, og dette er den hardeste ruten både der og jeg tror også i Telemark.
Sæther er egentlig fra Fredrikstad, og debuterer vel egentlig på graden med en førstebestigning. Det er såpass sjelden at det gås nye niere, så det gjør det verd å nevne selv om graden i seg selv ikke er heite nyheter ennå.
Reskjem, inkludert dette prosjektet som er gått nå, ble utviklet for fire år siden med Runar Carlsen som primus motor (med bensinaggregat og greier, så det var et ordspill). Med støtte fra klatreforbundet ble det satt opp 18 ruter.
Føreren finnes i boken Klatreperler som Carlsen/Norges Boltefond ga ut for litt siden. Og for de som tenker seg til området, så er det mye fin klatring like ved i Bø også.
Sæther er egentlig fra Fredrikstad, og debuterer vel egentlig på graden med en førstebestigning. Det er såpass sjelden at det gås nye niere, så det gjør det verd å nevne selv om graden i seg selv ikke er heite nyheter ennå.
Reskjem, inkludert dette prosjektet som er gått nå, ble utviklet for fire år siden med Runar Carlsen som primus motor (med bensinaggregat og greier, så det var et ordspill). Med støtte fra klatreforbundet ble det satt opp 18 ruter.
Føreren finnes i boken Klatreperler som Carlsen/Norges Boltefond ga ut for litt siden. Og for de som tenker seg til området, så er det mye fin klatring like ved i Bø også.
Svensker opp El Cap
Hanna Mellin og Hanna-Kajsa Fernström har klatret The Nose teknisk, og om det ikke er en verdensbegivenhet så skriver Mellin alltid fint om slike turer på bloggen sin. Hanna M har forsåvidt gjort nesa før på en endagsbestigning med Petter Restorp.
Petter og Stefan Wulfser ut til å være på vei opp har prøvd friruten El Corazon, og det er noen bilder av dem på fotobloggen El Cap-report. De er noe spesielt som skjer når en slik fototjeneste gjør det mulig å følge en spennende friklatretur med mer eller mindre daglige bilder. Før kunne man snu og feile i all stillhet, nå løftes alle forsøk fram på den bloggen og deretter videreformidles på denne bloggen. Det er mest det fenomenet som gjør at jeg skriver om det. For på en så vanskelig rute som El Corazon er det ikke gitt at man lykkes, enten det er vanskelighetene, varme temperaturer eller regn som griper inn i klatringen. Lykke til ihvertfall.
El Corazon er en av Huber-brødrene fribestigninger på El Cap, og ble gått i 2000 med graden 9-. Den er en kombinasjon av flere ruter som starter med den kjente Salathé.
Oppdatert: Her er bloggen til Petter om forsøket.
Petter og Stefan Wulf
El Corazon er en av Huber-brødrene fribestigninger på El Cap, og ble gått i 2000 med graden 9-. Den er en kombinasjon av flere ruter som starter med den kjente Salathé.
Oppdatert: Her er bloggen til Petter om forsøket.
lørdag 15. oktober 2011
Se Magnus vise styrke på NRK
Tirsdag 20.15 presenteres tidenes beste norske sports- og konkurranseklatrer på NRK. Her er en smakebit fra You Tube
torsdag 13. oktober 2011
Magnus Midtbø repeterer Nordic Flowers, Flatangers 9a-rute
"Den vakreste ruta jeg har gjort" skriver Magnus Midtbø på bloggen sin etter å ha repetert ruten Nordic Flowers, som hans gode klatrevenn Jorg Verhoeven gikk tidligere i høst. Da var det nordens hardeste rute, og den første virkelig harde ruta i Hanshelleren i Flatanger.
Med Magnus sin bestigning er dette den vanskeligste ruta gått av en nordmann i Norge, i den grad det er et jubileum.
Magnus gikk ruten rimelig raskt, og skriver at han er litt usikker på 9a-graden, men at det er ubetydelig på en så fin linje. Han jobber selv på en rute hvor han går alle flyttene, men hvor han mener han er milevis unnå å gå hele ruta.
Sammen med Said Belhais linje i Granittgrottan, som antas å være 8c+, så er dette de vanskeligste rutene i Norden. Enn så lenge.
Med Magnus sin bestigning er dette den vanskeligste ruta gått av en nordmann i Norge, i den grad det er et jubileum.
Magnus gikk ruten rimelig raskt, og skriver at han er litt usikker på 9a-graden, men at det er ubetydelig på en så fin linje. Han jobber selv på en rute hvor han går alle flyttene, men hvor han mener han er milevis unnå å gå hele ruta.
Sammen med Said Belhais linje i Granittgrottan, som antas å være 8c+, så er dette de vanskeligste rutene i Norden. Enn så lenge.
onsdag 12. oktober 2011
Magnus Midtbø med ny videoklipp fra Hanshelleren i Flatanger
Det er mest borring på den siste videoen på You Tube av Magnus Midtbø fra Flatanger, laget av sponsor Mammutm, men det speiler sikkert også innsatsen så langt.
Her er også en sak på bloggen til Magnus som viser til en Mammut-artikkel om utviklingen.
Hvis jeg har forstått det rett så er både Magnus og den spanske superklatreren Daniel Andrada i området for å utvikle feltet hvor det er varslet at noen av Europas vanskeligere klipperuter kan bli gått. Det som gjør stedet unikt er jo værbeskyttelsen, samt at det er mulig å klatre hardt i sommerhalvåret da man skal være bra tøff for å orke det lengre sør i Europa.
Her er også en sak på bloggen til Magnus som viser til en Mammut-artikkel om utviklingen.
Hvis jeg har forstått det rett så er både Magnus og den spanske superklatreren Daniel Andrada i området for å utvikle feltet hvor det er varslet at noen av Europas vanskeligere klipperuter kan bli gått. Det som gjør stedet unikt er jo værbeskyttelsen, samt at det er mulig å klatre hardt i sommerhalvåret da man skal være bra tøff for å orke det lengre sør i Europa.
mandag 10. oktober 2011
Svensk førstebestigning av ..... verdens rareste fjellnavn
Den svenske alpinisten Hannes Granberg har sammen med noen engelske klatrere gått nye ruter og førstebesteget topper i Kirgisistan, skriver The Alpinist.
Det er i seg selv imponerende, og en av rutene ble grader E1, som vitner om at det var litt krevende klatring og ikke bare snøvassing.
Men det som først og fremst påkaller oppmerksomheten er det utrolig tøffe navnet på den mest markante toppen de var først på: Eggmendueluek.
Kirgisistan virker som et fantastisk fjellområde med mange flotte topper og vegger, men det har vært få nordiske klatrere der opp gjennom årene.
Det er i seg selv imponerende, og en av rutene ble grader E1, som vitner om at det var litt krevende klatring og ikke bare snøvassing.
Men det som først og fremst påkaller oppmerksomheten er det utrolig tøffe navnet på den mest markante toppen de var først på: Eggmendueluek.
Kirgisistan virker som et fantastisk fjellområde med mange flotte topper og vegger, men det har vært få nordiske klatrere der opp gjennom årene.
søndag 9. oktober 2011
Petter Restorp om å forsøke Zodiak i fri med Stefan Wulf
Her er bloggen til Petter Restorp om de første dagene på den knallharde storveggsruten Zodiak som han prøver å klatre i fri sammen med Stefan Wulf i en svært varme oktoberdager i Yosemite. Det ser ut til at de har klatret et par av de vanskelige taulengdene opp til 9-, men ikke cruxtaulengden på 9 blank.
Her er min forrige blogg på forsøket fra de to supersvenskene og litt om ruta.
Og er er bloggen El Cap-report med et bilde (litt nede i bloggen) av det han bare omtaler som to "well dresset swedish women", siden han som fotograf nede i dalen vil ha tydelige klær.
Og her er Petters siste innlegg, hvor det ser ut til at varmen og vanskelighetene gjorde sitt. Imponerende støtet, som vanlig av de to svenskene.
Her er min forrige blogg på forsøket fra de to supersvenskene og litt om ruta.
Og er er bloggen El Cap-report med et bilde (litt nede i bloggen) av det han bare omtaler som to "well dresset swedish women", siden han som fotograf nede i dalen vil ha tydelige klær.
Og her er Petters siste innlegg, hvor det ser ut til at varmen og vanskelighetene gjorde sitt. Imponerende støtet, som vanlig av de to svenskene.
torsdag 6. oktober 2011
En av verdens beste klatrere repeterer noen av Norges hardeste buldre
Denne kommer litt sent etter et innspill fra en leser, men Ethan Pringle har hatt noe som ser ut som et fint besøk på de stadig mer berømte bulderne i Sør-Trøndelag. Han har gjort tredje bestigning av Diamanten (buldregrad 8B), Fokus (8A+) på Harbak, og en håndfull andre buldre rundt grad 7C/7C+. Kilde: 8a.nu.
Han gikk også noen niere på Hell under sitt Trøndelagsbesøk.
Ethan er en av de kjente amerikanske klatrerne, med bestigninger opp til 9a+, og føyer seg inn i rekken av profilerte klatrere som har blitt skap-trøndere det siste året.
Han gikk også noen niere på Hell under sitt Trøndelagsbesøk.
Ethan er en av de kjente amerikanske klatrerne, med bestigninger opp til 9a+, og føyer seg inn i rekken av profilerte klatrere som har blitt skap-trøndere det siste året.
onsdag 5. oktober 2011
Martin Skaar Olslund forklarer hvorfor han fjernet boltene på Electric Avenue
I dette innlegget som ligger på hjemmesiden til Bohuslän klatreklubb.
Her er den første omtalen av boltefjerningen av den fineste linja i Sverige.
Her er reaksjonene til Bohusklubben i den første runden.
Her er en tråd på 8a.nu (hvis lenken er korrekt, det er litt trøblete med 8a.nu) hvor førstebestiger Henrik Bolander kommenterer saken, og det er en lengre diskusjon om fjerningen og om ruta bør være boltet eller naturlig sikret
Her er den første omtalen av boltefjerningen av den fineste linja i Sverige.
Her er reaksjonene til Bohusklubben i den første runden.
Her er en tråd på 8a.nu (hvis lenken er korrekt, det er litt trøblete med 8a.nu) hvor førstebestiger Henrik Bolander kommenterer saken, og det er en lengre diskusjon om fjerningen og om ruta bør være boltet eller naturlig sikret
Kult bilde av Petter Restorp og Stefan Wulf som friklatrer på Zodiak i Yosemite
De to svenske fristøterne Petter Restorp og Stefan Wulf er her avbildet mens de forsøker å friklatre Zodiak på El Capitan. Dette er en original blogg fra en fotograf som tar bilder fra bakken av klatrere på den 900 meter høye veggen El Cap med en hestestor telelinse. Foreløpig tyder beskrivelsen på bloggen til Hanna Mellin på at det er et krevende prosjekt, selv for to av de beste i Skandinavia på dette området.
Zodiak er en av de vanskeligste frirutene på El Cap, og ble gått i fri på grad 9 av de tyske superklatrebrødrene Thomas og Alexander Huber i 2003. (De var en av Huber-brødrene som mente at han kunne kompensere for manglende rissteknikk med å være en av verdens beste friklatrere på 90-tallet (I got power to waste").
Stefan og Petter er forøvrig de eneste skandinavene som har klatret El Capitan i fri, som jeg vet om. De har gått Golden Gate (9-) og Freerider (8/8+). Og de har gått noen av de hardeste (Petter) eller minst sikrede (Stefan) naturlig sikrede rutene i Bohuslen. Petter gjorde også en av de hardeste bestigningene i første forsøk av en naturlig sikret rute på grad 9-/9 i Indian Creek i vinter.
Zodiak er en av de vanskeligste frirutene på El Cap, og ble gått i fri på grad 9 av de tyske superklatrebrødrene Thomas og Alexander Huber i 2003. (De var en av Huber-brødrene som mente at han kunne kompensere for manglende rissteknikk med å være en av verdens beste friklatrere på 90-tallet (I got power to waste").
Stefan og Petter er forøvrig de eneste skandinavene som har klatret El Capitan i fri, som jeg vet om. De har gått Golden Gate (9-) og Freerider (8/8+). Og de har gått noen av de hardeste (Petter) eller minst sikrede (Stefan) naturlig sikrede rutene i Bohuslen. Petter gjorde også en av de hardeste bestigningene i første forsøk av en naturlig sikret rute på grad 9-/9 i Indian Creek i vinter.
tirsdag 4. oktober 2011
Svensk førstebestigning i Pakistan (av tromsøværing)
Magnus Eriksson, bosatt i Tromsø, har gått en ny rute i Pakistan sammen med den svenske klatreren Martin Jakobsson. Martin har blogget om turen, og jeg må innrømme at jeg er ikke så stø på geografien til at jeg helt klarer å single ut hvilket fjell det var snakk om. Men ut fra bildene: Kul tur. Flott med klatrere som tar slike turer og prøver seg på de utallige ubestegne veggene og tildels toppene i Pakistand utenom de høyeste og mest prestisjetunge fjellene.
Magnus har en dreven klatrer som har flyttet til Tromsø for å få klatret mer, hvilket blant annet har ført til nyturer på Blåmannen i sommer. Sammen med Tromsø-kollega Thomas Meling gjorde han en flott tur på Fitzroy i vinter.
Magnus har en dreven klatrer som har flyttet til Tromsø for å få klatret mer, hvilket blant annet har ført til nyturer på Blåmannen i sommer. Sammen med Tromsø-kollega Thomas Meling gjorde han en flott tur på Fitzroy i vinter.
Andy Kirkpatricks fine video av soloforsøket ved Trollveggen
Denne bloggen har fulgt den engelske eventyrsklatreren Andy Kirkpatricks soloforsøk opp Suser gjennom Harryland. Forsøket endte en taulengde eller lignende under der ruten slutter halvveis opp Trollryggen, med en av de mer originale begrunnelsene for å snu (hørte barnas stemmer).
Han har laget en fin videobeskrivelse på bloggen sin, som også kan sees her:
Troll Wall from Andy Kirkpatrick on Vimeo.
Han har laget en fin videobeskrivelse på bloggen sin, som også kan sees her:
Troll Wall from Andy Kirkpatrick on Vimeo.
søndag 2. oktober 2011
Jøss, 2000 besøk på bloggen sist uke
Takk for interessen hos alle dere som leser bloggen. Denne uka var det rekord med hele 2000 besøk fra søndag til lørdag, ikke minst fordi endel svenske klatrere havnet her med nyheten om at boltene på Electric avenue var tatt bort. Det bidro også til at det for første gang kom nesten 7000 besøk i september. Siden de fleste er innom flere ganger, så var det samlede antall personer over 2000 i hele måneden.
Det er jo nesten mange til å være en liten hobbyblogg på et lite nisjeområde. Men man skal være ydmyk for alle lesere, så hvis det er noen som har noen ønsker til litt mer generelle saker så kan jeg se hva jeg finner. Det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet. Av erfaring er det vel en litt mer tørkepreget sesong vi går inn i snart, når været ikke helt åpner for de største prestasjonene her hjemme ihvertfall. Men bare ta hensyn til at jeg er en overarbeidet mann med tre litt hypre barn, så altfor mye morro kan jeg ikke love.
Det er jo nesten mange til å være en liten hobbyblogg på et lite nisjeområde. Men man skal være ydmyk for alle lesere, så hvis det er noen som har noen ønsker til litt mer generelle saker så kan jeg se hva jeg finner. Det er bare å komme med innspill i kommentarfeltet. Av erfaring er det vel en litt mer tørkepreget sesong vi går inn i snart, når været ikke helt åpner for de største prestasjonene her hjemme ihvertfall. Men bare ta hensyn til at jeg er en overarbeidet mann med tre litt hypre barn, så altfor mye morro kan jeg ikke love.
Rettelse: To norske bestigninger av storvegg i Pakistan
Sånn er det med litt beskjedne vestlendinger. Ikke før jeg har rapportert om en norsk førstebestigning av storveggen Nafees Cap i Pakistan, så får jeg beskjed om at det er gått en linje til på den samme store veggen.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.
Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.
Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.
De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.
Jarle Kalland og Sindre Sæther førstebesteg en rute 50-100m til høyre for den som Wiik, Lied, Flatlandsmo og Felde gikk.
De to svært dyktige klatrerne klatret opp de 20 taulengdene med grad teknisk A2 og fri 7+. "Vart ein del "fransk-fri" opp til ca A2 og friklatring rundt 7+. På denne linja var formasjonane jevnt over større, altså mykje slitsom kaminklatring..og dermed ganske slitsom heising, skriver Jarle i en melding. De to brukte seks dager fra leiren og opp og ned, og den ble gått uten bruk av borebolter.
Nafees Cap ble mest kjent for klatrere da to av verdens bedre storveggsklatrere åpnet en ny og vanskelig rute på det som Alpinist omtaler som "massive wall". To år senere klatret et team fra Australia og New Zeeland en variant på veggen.
Fjellet ligger like ved K7 i Characusa-dalen i Hushe-regionen i Pakistan, som de siste årene har blitt kjent for mange fine mellomlange og mellomhøye topper og storvegger som har tiltrukket seg flinke alpinister fra hele verden. De norske klatrerne fikk også klatret endel fine turer under akklimatiseringen, men planene om flere og litt raskere bestigninger ble stoppet av dårlig vær.
De to klatrerne må være blant de sterkeste friklatreteamene vi har i Norge på storvegger. Sindre ble jo mer enn kjent også internasjonalt for sine imponerende fribestigninger i Trollveggen av Arch wall og franskeruta, samt diverse andre vanskelige ruter i fri på både sportsklatring og storvegger. Jarle gikk ifjor en av de vanskeligste naturlige sikrede rutene i Norge, og sammen har de blant annet klatret Blåmannen i fri i sommer.
Klatrefilmen Crackoholics fra Bohuslän skal konkurrere på filmfestival
Den svenske klatrefilmen Crackoholics som kom i fjor, har blitt antatt på Banff Mountain Film Festival i november. Det skriver Jonas Paulson, en av de to som lagde den, på sin facebookside. Jeg stoler på at han har rett, selv om det ennå ikke står på nettsiden til den store filmfestivalen, som jeg tror er den største innen friluftslivsfilmer.
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles
Her er min lovprising av filmen, som selvsagt er dypt inhabil med tanke på at jeg får lov å være med i noen sekunder og filmen ble tatt opp i mitt favorittklatreområde.
Her er traileren.
Og her kan den bestilles
lørdag 1. oktober 2011
Magnus Midtbø får 5. plass i World Cup i Puurs
Nok en gang gjør Magnus Midtbø en god konkurranse.
I helgens verdenscup i Puurs i Belgia klatret han sterkt i finalen, og endte på 5. plass bare tre tak unna en 3. plass
Dermed går Magnus Midtbø mot sin klart beste sesong i verdenscupen, etter at han fikk sin første pallplass i Chamonix i sommer før han ble nummer fire i VM i Arco. Han stod over konkurransen i Kina tidligere i høst.
Vår andre mest meritterte konkurranseklatrer, Tina Johnsen Hafsaas, ble dessverre skadet under oppvarmingen i en juniorkonkurranse for et par uker siden, her er hennes bloggrapport fra i går om hvordan det går med albuen som kom ut av ledd.
I helgens verdenscup i Puurs i Belgia klatret han sterkt i finalen, og endte på 5. plass bare tre tak unna en 3. plass
Dermed går Magnus Midtbø mot sin klart beste sesong i verdenscupen, etter at han fikk sin første pallplass i Chamonix i sommer før han ble nummer fire i VM i Arco. Han stod over konkurransen i Kina tidligere i høst.
Vår andre mest meritterte konkurranseklatrer, Tina Johnsen Hafsaas, ble dessverre skadet under oppvarmingen i en juniorkonkurranse for et par uker siden, her er hennes bloggrapport fra i går om hvordan det går med albuen som kom ut av ledd.
Norske klatrere går ny storveggsrute i Himalaya
Helt på slutten av sesongen kommer det endelig en større bestigning fra norske klatrere. Et sterkt lag fra Romsdal har klatret en ny storvegg med 22 taulengder med vanskelig teknisk klatring opp i Pakistan. Ruta ble gått av de svært erfarne klatrerne som Odd-Roar Wiik, Ole Lied, Henki Flatlandsmo og Sigurd Felde.
Her er Odd-Roars fine blogginnlegg som kom i dag lørdag.
De klatret i 20 dager i veggen på over 20 taulengder med krevende klatring.
I hovedsak tror jeg hele denne gjengen jobber med tilkomstteknikk i Nordsjøen med base i Romsdal.
Her er en beskrivelse sendt til deres sponsor VPG i Oppdal som ble lagt ut på Facebook i går kveld: "Vi klatret vestveggen på Nafees Cap i Characusa, Pakistan. 20 dager i portaledge i mye drittvær, vi toppet veggen midt under flommen i Pakistan... Totalt 22 taulengder med klatring med alt fra himmel til helvete. Det meste teknisk av middels vanskelighetsgrad, rundt A2-A2+. Det merkelige med denne ruta var at alt var sånn halvvanskelig, ingenting lett nesten og veldig lite som var vanskelig. En veldig flott tur på mange måter, selv om lite kom gratis. Dette var et skikkelig jobbeprosjekt fra start til slutt. Vi brukte blant annet en uke på å bære utstyr opp brefallet til veggen... Toppen er på rundt 5800 meter, og veggen kanskje 800-900 meter høy. Utrolig flott vegg med masse linjer, men mange er ikke så aktuelle pga vannsig etc... Nå er vi endelig hjemme igjen mange kilo lettere...:)"
Det er en av de mer erfarne storveggsgjengene som har vært på tur i høst.
Odd-Roar Wiik har utallige førstebestigninger og repetisjoner fra Lofoten, Romsdal, Grønland Baffin Island, Patagonia Torres del Paine. Ole Lied har blant annet gått ny rute på Baffin Island med blant annet Sigurd Felde og en spennende variant på det kjente fjellet Cerro Torre i Patagonia.
Norske klatrere har tidligere førstebesteget storvegger i Himalaya: Dette er skrevet ut fra husken, så jeg skal oppdatere når jeg får bedre arbeidsforhold, og jeg tar gjerne imot innspill hvis jeg husker feil eller har glemt noe.
Her er Odd-Roars fine blogginnlegg som kom i dag lørdag.
De klatret i 20 dager i veggen på over 20 taulengder med krevende klatring.
I hovedsak tror jeg hele denne gjengen jobber med tilkomstteknikk i Nordsjøen med base i Romsdal.
Her er en beskrivelse sendt til deres sponsor VPG i Oppdal som ble lagt ut på Facebook i går kveld: "Vi klatret vestveggen på Nafees Cap i Characusa, Pakistan. 20 dager i portaledge i mye drittvær, vi toppet veggen midt under flommen i Pakistan... Totalt 22 taulengder med klatring med alt fra himmel til helvete. Det meste teknisk av middels vanskelighetsgrad, rundt A2-A2+. Det merkelige med denne ruta var at alt var sånn halvvanskelig, ingenting lett nesten og veldig lite som var vanskelig. En veldig flott tur på mange måter, selv om lite kom gratis. Dette var et skikkelig jobbeprosjekt fra start til slutt. Vi brukte blant annet en uke på å bære utstyr opp brefallet til veggen... Toppen er på rundt 5800 meter, og veggen kanskje 800-900 meter høy. Utrolig flott vegg med masse linjer, men mange er ikke så aktuelle pga vannsig etc... Nå er vi endelig hjemme igjen mange kilo lettere...:)"
Det er en av de mer erfarne storveggsgjengene som har vært på tur i høst.
Odd-Roar Wiik har utallige førstebestigninger og repetisjoner fra Lofoten, Romsdal, Grønland Baffin Island, Patagonia Torres del Paine. Ole Lied har blant annet gått ny rute på Baffin Island med blant annet Sigurd Felde og en spennende variant på det kjente fjellet Cerro Torre i Patagonia.
Norske klatrere har tidligere førstebesteget storvegger i Himalaya: Dette er skrevet ut fra husken, så jeg skal oppdatere når jeg får bedre arbeidsforhold, og jeg tar gjerne imot innspill hvis jeg husker feil eller har glemt noe.
- Thelay Sagar i India i 1983
- Norskepilaren på Trango i 1984, da Hans Christian Dose og Finn Dæhlie omkom på returen. Den ble repetert for tre år siden.
- Trango Pulpit i 1999.
- Biacherahi i Pakistan i 1999. Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal førstebesteg en vegg, selv om de måtte snu rett under selve toppen.
- Av andre større norske førstebestigninger er det primært mer polare storvegger som peker seg ut, med et par runder med imponerende ruter på Baffin Island og tre runder i Dronning Mauds land på Antarktis, samt flere førstebestigninger av vegger i Grønland fra flere ekspedisjoner. .
Abonner på:
Innlegg (Atom)