Dave MacLeod fribestiger Bongo Bar på Blåmannen

Den kjente skotske klatreren har fribesteget en av de tekniske rutene på Blåmannen, og gitt den friklatringsgraden 9- (8a). På bloggen sin omtaler han ruta og vanskelighetene han møtte på de 400 metrene med klatring. Graden for taulengdene oppgitt av MacLeod: 7b+, 7b+, 8a, 7c, 7b, 6c, 7a, 6b

Bongo Bar ble forsøkt fribesteget ifjor, men etter to taulengder ble forsøket oppgitt, og istedet ble frivarianten Tingeling etablert som gikk et par nye taulengder oppover til den møtte Atlantis. Denne varianten ble dratt til topps av Thomas Meling og Andreas Klarström i sommer med et nytt navn og noe nedjustert grad på det som nå er en fullverdig rute. Men MacLeod, som har gått et par av klodens vanskeligste naturlig sikrede ruter, kom seg opp den neste taulengden på Bongo Bar i fri, gradert 9- og fikk ført ruta til topps.

Dermed har Blåmannen fått enda en krevende rute i et fantastisk år for klatring på denne veggen og for vanskelig norsk storveggsklatring generelt. Dette er den nest vanskeligste ruta på veggen, etter Arctandria.

Han har besøkt Kvaløya sammen med endel britiske klatrere de siste par ukene som et markedsføringsstunt fra Gore-Tex. I tillegg til fribestigningen fikk han gått en ny rute i Ersfjorden, som tangerer graden til den vanskeligeste i Nord-Norge.

3. plass til Tina i Junior-VM. 4. plass til Jakob. 7. plass til Maria

Tina Johnsen Hafsaas var tredje best etter semifinalen for den midterste juniorklassen. Hun klatret lett forbi et vanskelig punkt i det store overhenget som stoppet flere andre finalister. Men hun måtte gi opp et par flytt før det bratteste overhenget var over. Dit kom det tre andre klatrere, men den ene østerrikske klatreren ble stoppet fordi hun hadde oversteget tidsgrensen og ble plassert to flytt under Tina. Dermed ble det bronsje og et av tidenes beste norske mesterskapsresultater innen klatring for Tina.

4. plass
Bare vinneren kom høyere enn Jakob Heber Norum på finaleruta i Junior-VMs yngste klasse. Men en litt dårlig kvalifisering gjorder at Heber fikk fjerdeplass etter at tre av finalistene kom på det samme taket i finalen. Det er et av de beste internasjonale mesterskapsresultatene for en norsk konkurranseklatrer. Bare søsknene Midtbø har kommet på pallen i et mesterskap tidligere. Tina har tidligere kapret andreplass i europeiske ungdomskonkurranser, men det er noe annet med VM.

7. plass
Maria Davies Sandbu lå på tredjeplass etter semifinalen i juniorklassen, men klatret ikke like bra i finalen og havnet på syvende. Imponerende uansett. Svenske Matilda Söderlund havnet på femteplass. Selv tidligere seniorverdensmester Johanna Ernst klarte ikke å kapre gullet, i tilfelle noen lurte på om det var hard konkurranse.

Både plasseringsmessig og antall deltakere i finalene viser at Norge i juniorklassene nå er blant verdens ti beste klatrenasjoner av de yngste i konkurranser. Foran land som Spania, Italia, UK, Sveits og andre nasjoner hvor klatring er langt større idretter enn i Norge.

Tre norske til finale i Junior-VM

Jakob Heber Norum var en av seks som toppet semifinaleruta i sin klasse. Maria Davies Sandbu og Tina Johnsen Hafsaas ligger begge på tredjeplass i hver sin klasse junior og Youth.
Dermed er utgangspunktet det aller beste før finalen nå i kveld. Aldri tidligere har så mange vært klar for finalen. Tidligere har Magnus Midtbø vunnet sin klasse. Maria var vel også i finalen ifjor, hvis jeg ikke husker helt feil.
Her vises finalene direkte på web-tv fra klokka 18 lørdag, med finaler i kveld.


Endre Sandø Evensen og Tarjei Hamre går ikke videre fra kvalikken.

Klatrehistorien skrevet om: Norges første og andre 9- ble gått på Dale - den glemte kongeklippen

Bratte Rogalands Venner feirer med god grunn nyutgivelsen av klatreføreren for Rogaland. Jeg skal komme tilbake til den når jeg får sett ordentlig på føreren. Men føreren reskriver også klatrehistorien i forhold til hvem og hvor den første ruten av den "magiske" graden 8a (norsk 9-) ble gått.

Føreren er klar på at Kvantespranget til Alv Borge, gått i 1987, klart skal graderes 9-. Den ble først satt i 8+ av en beskjeden og ung førstebestiger, men knapt noen har klart å repetere den og de som etterhvert har gjort det mellom den forrige og den nye utgaven av føreren er ikke i tvil om graden. Den ble gått noen uker før Håkon Hansen gikk Stimulator, som også utstyres med graden 9- Nå har det lenge vært sagt at Stimulator var 9- eller 9-/9, men dengang fikk ikke graden helt fotfeste i mange miljøer og den fikk ikke helt den statusen som den fortjente. Istedet er det blitt mer eller mindre etablert som en sannhet at Per Hustads bestigning av Maraton på Damtjern i 1988 ikke bare var den første nierruten (grad 8b), men også den første på niertallet (det vil si 8a eller hardere). Dette er selvsagt rent kuriosa og ikke noe banebrytende historisk dokument, men la nå rett være rett og la den nye føreren for Dale avklare denne lille klatrenerdegreia.

I tillegg må det nevnes at Kvantespranget er en fantastisk linje opp en 49 meter loddrett glatt vegg, så det er ikke noen kort tullelinje det er snakk om.

Regraderingen viser at det lille, men svært dyktige klatremiljøet, i Stavanger dengang hadde de to hardeste rutene og kanskje de to beste klatrerne når det gjaldt grisekrimping på mer eller mindre vertikale ruter. Det var nok ikke helt opplagt for et voksende og sterkt klatremiljø i Oslo, hvor det også var litt kniving om å gå de hardeste rutene. Nå har jo Håkon fått sin velfortjente plass i norsk sportsklatrehistorie med mange av de hardeste bestigningene i tiåret som fulgte. Alv er vel heller ikke direkte underkjent, men dette er kanskje med på å løfte ham opp som en av de store sportsklatrerne i den tiden da vanskelighetsgradene tok et "kvantesprang". Siden Alv er fysiker av rang, så er nok ikke navnet helt tilfeldig for de som vet hva et kvantesprang innebærer.

Ellers bekrefter bare føreren at Dale må være en av de aller beste sportsklippene i Norge, og jeg har aldri forstått hvorfor det ikke får flere besøk. For oss som vokste opp som klatrere i Stavanger og på Dale på midten av 80-tallet så var det selvsagt superbra. Besøk fra de beste Oslo-klatrerne som Marius Morstad og Leif Henriksen tidlig på 80-tallet var også med på å sette en standard å strekke seg etter (ihvertfall for Håkon og Alv som var gode nok til det, vi andre fikk nøye oss med syverne).

Men selv i dag så står Dale fram som en glemt kongeklippe, og det er også plasseringen med utsikt over den gamle asylinstitusjonen og Gandsfjorden og Stavangerhalvøya. Det er nesten 130 133 ruter der, og de aller fleste av dem er flotte linjer. For å sitere Neil Grisham og Leo Houlding fra et besøk på slutten av 90-tallet da vi viste dem klippen: "Almost every line is a world classic".

Riktignok er det ikke veldig bratt, og det kan bli litt krimpete på åttertallet. Men det gjelder også Damtjern, og det er fine riss og mange av de beste linjene er ikke boltet istykker (slik det dessverre er på mange andre rissklipper på Sør- og Vestlandet).

Den store gåten for meg på 90-tallet, da mange valfartet til Sirikrok og andre moteklipper som stort sett var for vanskelige for mange av dem uansett, var hvorfor ikke flere reiste til Dale og Bergsagel og klatret på to av de flotteste klippene når det gjelder fin klatring på sekser- og syvertallet (og altså hardere enn det også for de som er sterke nok til det).

Dale er nesten klatrebart året rundt, og kombinert med flotte Stavanger, jærstrendene og alt det andre fine (jada, jeg er ikke spesielt nøytral eller upatriotisk fra oppveksten), så er dette en bra klatregrunn til å legge turen hit. Og så skal jeg heller komme tilbake til mye annet fint fra Rogalandsføreren etterhvert. Noe tok jeg også i denne bloggposten om i gratisføreren for flertaulengdersrutene i Rogaland som BRV la ut digitalt før i år.

En liten tilføyelse på virkelig pirkenivå i forhold til en beskrivelse i boken. Rutenavnet Likfunn blir tilskrevet en død person fra Dale psykiatriske som hadde ramlet utfor veggen. Det er ikke helt riktig. Den døde kvinnen ble funnet på den andre siden av klippen da vi var tre personer som så etter buldre, og hun hadde ikke fallt men bare lagt seg ned for å sove og sannsynligvis omkommet en frostnatt etter å ha rømt og gått opp den bratte skråningen. Det skjedde året før vi oppdaget henne, og ifølge mine kolleger dengang i hjelpekorpset ble det bare lett et par dager etter henne. Jeg tenkte dengang, at det ville blitt lett mer hvis en frisk person hadde forsvunnet fra området, siden det var bare 500 meter i luftlinje fra institusjonen til der vi fant den omkomne over ett år etterpå. Men det er nå en helt annen historie.

Maria Davies Sandbu toppet første kvalikk i Junior-VM

Maria ligger etter første dag på en delt førsteplass med endel andre etter å ha toppet første kvalikkrute, inkludert favoritten Sasha DiGulian som var en av de beste i VM. Svenskenes beste konkurranseklatrer Matilda Söderlund toppet også første rute.
Tina Johnsen Hafsaas ramlet noen flytt før toppen i sin klasse for Yngre A og ligger på syvendeplass.
Jakob Heber Norum var litt uheldig på sin ene kvalifiseringsrute, og ble nummer 14 på den andre. Det betyr 24 plass.
Tarjei Hamre ser ut til å ha ramlet et stykke ned på listen.
Ingen av de andre nordiske klatrerne var blant de beste.

Ny hard rute på Blåmannen fra Olslund og Klarström

Blåmannen har fått sin nest hardeste rute denne uka. Martin Skaar Olslund og Andreas Klarström har gått Febris, som har to harde taulengder av grad 8/8+. Den ligger til høyre for den første friruten på veggen, Atlantis.
Føreren, som ligger på facebook, viser at ruta har mye hard klatring, med to taulengder til på åttertallet.

Bestigningen føyer seg inn i rekken av alle de imponerende prestasjonene på Blåmannen i sommer, hvor det har vært den største friklatreaktiviteten av hard klatring jeg tror vi samlet sett har sett i Norge noen gang.
Mest imponerende i grader var repetisjonen av Arctandria, som Martin og Andreas gjorde med svenske Erik Grandelius.
Sindre Sæther og Jarle Kalland gikk Pistachio i fri (grad 8-/8), i tillegg til raske bestigninger av et par andre friruter.
Thomas Meling og Andreas Klarström gikk den halveferdige ruten Tingeling til topps i fri, og ga linjen navnet Peter Pan (grad 8)

Magnus Eriksson og Daniel Hallgren gikk en ny rute som starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Navnet er vel ikke helt offisielt, og nå har Magnus reist til Pakistan. Men jeg lurer på om det ble nattskiftet.

Og som sagt, mange repetisjoner av de eksterende frirutene Atlantis og Ultima Thule.
En bra sommer. Og så får vi som den høyprofilerte Dave MacLeod også får opp en ny rute på sin promotur med Gore Tex. (Se forrige bloggpost)

Dave MacLeod med en av Nord-Norges hardeste ruter i Ersfjord

Den kjente skotske klatreren som er med en gruppe klatrere på Kvaløya i regi av Gore-Tex har førstebesteget en ny rute han har jobbet med de siste dagene. Han skriver på bloggen at ruten Centre court holder grad 8b/b+. Den ligger rett vide siden av Piercing, som har den samme graden og ble gått av Eirik Birkelund Olsen for to år siden.

To trailere til buldrefilm fra Vingsand med toppklatrere

Her er en forfilm til Northern beats, en buldrefilm med noen svært solide klatrere i Vingsand og andre klatresteiner i området. Blant annet deltar vår egen Therese Johansen og den kjente Bernt Zangerl og Torstein Eide. Det var Zangerl som blant annet klatret den harde bulderen Propaganda ifjor, som Therese repeterte til internasjonal oppmerksomhet i år.
Og sannelig er det dukket opp enda en trailer til et helt identisk konsept, men med tittelen "Arctic ambitions" som er signert Redbull. Jeg får sortere ut av dette etterhvert.

Video fra Gullknausen og Kvaløya fra Gore-Tex

Her er en fin video av en britisk klatrer som prøver seg på en fin rute på den flotte klippen Gullknausen på Kvaløya. Videoen er endel av Gore-Tex sin promotur på øya i disse uker i regi av den skotske toppklatreren Dave MacLeod, et opplegg jeg skrev om for noen måneder siden.
Foreløpig har ikke turen endt opp med de helt store bestigningene, men MacLeod jobber med en linje på Blåmannen som han håper skal gå. Foreløpig har han rapportert om to taulengder på grad E66b, som vel betyr noe på åttergraden et sted.
I en annen blogg fra en av deltagerne står det også at han jobber med en 9/9+ eller mer forlengelse av den flotte ruta Fidel på Gullknausen (grad 9-).

Deres beskrivelse av Gullknausen er forøvrig helt korrekt lyrisk. Klippen helt ytterst og høyt over Norskehavet må ha en av de mer spektakulære utsiktene for en sportsklatreklippe. Her er fører.

Enda en kvinne går 9-: Anine Eriksen

Da har Anine Eriksen også havnet på lister over kvinner som har gått grad 9-, 8a. Hun har rapportert inn Gammel jomfru på Hauktjern på sitt scorecard på 8a.nu. Den regnes som en solid rute på graden, og ligger på gråveggen mellom Vri Åtter og Normalveien.
Selv om det er 15 år siden Gry Hansen var den første som gikk 9- av kvinnene, og det begynner å bli endel bestigninger, så er det fremdeles relativt få som går etablerte ruter på denne graden.
Som 20-åring tilhører Anine Eriksen en del av den yngre bølgen av klatrere som de siste årene har etablert en helt ny bredde på vanskelige ruter i Norge.

Fint bilde av vestveggen på Storen

Her er på bloggen til svenske Anders Späng, som ellers har mange fine blogginnlegg om sitt liv i Bohuslän, fant jeg et fint bilde av Store Skagastølstind fineste stykke stein, og kanskje den fineste i hele Jotunheimen. Litt memory lane fra tidlig 90-tall for min del. Flott liten storvegg som gir masse fin og krevende klatring. Husker jeg ikke helt feil, så er det bare to ruter på veggen: Vestveggen, som gir klatring opp til 6+, og Luft, Vind, Ingenting fra Leif Magnussen og Anders Wollan med 7+ og kanskje noe teknisk. Buirde da være rom for mer, bortsett fra at det er blitt noe vanskeligere å komme opp til veggen fordi breen har trukket seg tilbake.
Har noen mer utfyllende info, så tar jeg gjerne med det.

Tina med 2. plass i europeiske ungdomscupen.

Tina fikk sin andre sølvmedalje i den europeiske ungdomscupen. Det lover godt foran junior-vm om kort tid i samme by. Hun tapte også denne gang for Magdalena Röck, som fikk tredjeplass i Senior-VM for noen uker siden.
Jakob Heber Norum fikk sjetteplass. Han fortsetter dermed de samme gode resultatene som før sommeren, hvor han fikk tredjeplass på konkurransen i mai.
Maria Davies Sandbu fra Trondheim fikk også sjetteplass i juniorklassen. Der fikk svenske Matilda Søderlund tredjeplass. Konkurransen er ikke dårlig der heller, for vinneren er Sasha DiGulian, som gjorde det svært bra i alle VM-konkurransene for noen uker siden og som gikk 8c i første forsøk tidligere i år.

Her er en liten omtale etter kvalikken i går kveld.

Hannah og Magnus Midtbø vant "Norwegian rockmaster" dypvannssolo i Arendal

Søsknene Midtbø vant hver sin klasse i den kanskje mest originale og spektakulære klatrekonkurransene i Norge. Norwegian rockmaster foregår på en klatrevegg som stikker ut over havnebassenget i Arendal, og hvor det klatres uten annen sikring enn å falle i vannet når kreftene tar slutt.

Mens Magnus klatret sist, toppet ut, og vant på bedre kvalifiseringsresultat enn Marcus Jung, i et ellers sterkt internasjonalt felt, så vant Hannah superfinalen mot Berta Martin, alt ifølge svenske http://www.8a.nu/ - som er det eneste stedet hvor jeg har sett noen resultater så langt etter finalen sent lørdag kveld.

Det ligger noen bilder og opplysninger på arrangementets facebookside

Oppdatert mandag 15. august:
Der ligger det nå også resultatliste på de tre første. Dermed er det også oppdatert hvem som ble juniorvinner:
Juniors:

1.Endre Sandø Evensen (nor)
2.Thilo Schröter (nor)
3.Martin Skaar Olslund (nor)

-----
Mens Magnus har hatt tidenes beste konkurransesesong med 4. plass i VM og 3. i world-cup, så er vel dette Hannah sin første på en stund etter de svært gode resultatene i Buldre-EM og hvor hun vant en av konkurransene i den europeiske ungdomscupen. Det siste året har hun istedet markert seg med å klatre og buldre hardt ute.

Familien Midtbø vant premiepenger på 4000 euro, som også helt klart gjør dette til den mest lønnsomme konkurransen i Norge og det er vel ikke så mange andre steder som kan måle seg med slike premier heller.

Konkurransen er arrangert av Grimstad og Arendal klatreklubb, Børre Bergshavens selskap Børrebolten, . I år har konkurransen også såkalt promotial status fra det internasjonale sportsklatreforbundet ISCF.
Det er tredje gang den arrangeres, de to siste årene har den vært holdt på klatreparken Skarvann utenfor Risør.

Tre norske til finalene i europeiske ungdomscupen

Tina Johnsen Hafsaas ligger på tredjeplass før finalen i sin klasse i den europeiske ungdpomscupen i Imst lørdag etter de to kvalifiseringsrutene.

Maria Davies Sandbu ligger på åttendeplass i juniorklassen. Her ligger svenske Matilda Söderlund på en femteplass.

Jakob Heber Norum ligger på delt syvendeplass sammen med en håndfull andre. Hvis jeg har regnet riktig, så betyr det at alle tre skal klatre finalene. Det tror jeg er en bredde vi ikke har sett før, selv om alle tre har gjort det bra før. Tina fikk til og med andreplass, etter superfinale, for to uker siden. Da tapte hun mot bronsjevinneren fra Senior-VM tidligere i sommer. Jakob fikk tredjeplass i en konkurranse i den samme cupen i mai i Edinburgh. Sandbu har vel en åttendeplass som sin bestenotering, noe hun fikk både i junior-vm og en ungdomscup i fjor.

Jon Pål Hamre deltok i den yngste klassen, jeg tror for første gang, og kom et stykke ned på listen. Slik det ofte er den første gangen, og så går det ofte bedre.

Tarjei Hamre også på niergraden

Antall tenåringer som klatrer grad 9 har fått en ny tilvekst. Neppe noen stor overraskelse av Tarjei Hamre nå har gått grad 9 på "nærfletet" Hell. 17-åringen gikk "Hodet over vannet" i går. Foreløpig er 5.10 Norge sin facebook-side den eneste kilden, men siden dette er en uskyldig liten klatrenyhet så kan de strengeste kildekravene som hverdagslivet mitt ellers setter legges litt til side.
Som sagt er det ingen stor overraskelse med tanke på de harde bulderne han har gått, senest med mange harde i Rocklands i Sør Afrika, eller på Vingsand eller harde ruter rett under denne graden. Han har også pallplasseringen i junior-mesterskap.

Nilssen flashet Butterarms (8+) på naturlige sikringer

Butterarms (grad 8+) i Paradis i Lofoten ble gått i første forsøk av John Henry Nilssen. Dermed har en av de få harde naturlige sikrede rutene i Norge for første gang blitt flashet, såvidt jeg vet. og kanskje er det den hardeste ruten på egne sikringer gått i første forsøk av en nordmann. På det siste punktet skal jeg ikke være særlig påståelig.

Han skriver på scorecardet sitt på 8a.nu at ruten er veldig kul, men lurer på om den er litt snilt gradert.
Den relativt korte ruten på klippeområdet som kalles Paradiset ved fjæresteinene nedenfor Vågekallen ble nylig repetert av Malin Holmberg, og var sannsynligvis den hardeste kilesikrede ruten i Norge da den i sin tid ble gått av Håkon Hansen i 1998 med en litt høyere gradering.

Mens Nilssen er en av de som har gått flest harde ruter på borebolter, og som regel er på pallen i NM og norgescup, så er dette det hardeste han har gått på naturlige sikringer.

"Tingeling" ble til "Peter Pan" da friruten toppet Blåmannen

Her er mer oppdatert info fra Andreas Klarström på fribestigningen av Tingeling videreført til topps på Blåmann fra han og Thomas Meling, som jeg skrev om tidligere i kveld.  De to har blitt enige om å kalle den komplette ruten for Peter Pan, siden dette er den første bestigningen av ruten sammenhengende og til topps via flere vanskelige taulengder opp Atlantis. Tingeling-bestigningen går omtrent halveis opp veggen til det ser ut som den stopper omtrent der den møter den etablerte ruten fri Atlantis. På grunn av mye dårlig vær ble videre klatring avbrutt ifjor av de to østerrikske klatrerne som ellers ofte opererer i øvre deler av graderingsskalaen.

Meling og Klarström klatret et par-tre taulengder opp først, så ble det clogget litt av Meling, før alt ble ledet noen dager senere fra bakken uten fall av Meling mens Klarström fulgte uten fall.
De reduserte også graden på den vanskeligste taulengden fra 8+ til 8.
Klatröm skriver om ruta:
"Vi hadde selvfölgelig ikke kommet på tanken å klatre Peter pan uten österrikernes visjon. Rutevalget var overaskende logisk. Traversen var kun 15m til venster og opp i et diedersystem. Borrebolten var også logisk men det er bare grad 7-7+ der den sitter og det hadde gått bra uten den også. Tre meter til venster av bolten er det en bomberplassering."

"Klatringen er veldig fin og eksponert, nesten like fin som Ultima thule i den samme veggen."

Her er oversikt over taulengdene:
Ny variant på blåmann:
Peter Pan, 7b+, 350m, 10 taulengder:
1. 8- 50m
2. 8 40m
3. 8- 30m
4. 6+ 30m Her fant vi det siste snufestet fra forrige år.
5. 6+ 40m Går sammen med Atlantis.
6. 6 20m
7. 8- 30m
8. 6+ 30m
9. 7- 50m
10.6+ 30m

Ekstra info:
"De förste to taulengdene er psykende med mange dårlige faste sikringer (copperheads og bankebolter). Det er sportsklatring på tvilsomme sikringer! Det mest skumle partiet er starten på cruxtaulengden. Standplassen er tre bankebolter og cruxet kommer 4 meter over stand.

Bildet er fra cruxtaulengden, hvor Thomas Meling leder og Andreas sikrer/fotograferer.

Tingeling klatret til topps på Blåmannen

Den litt kontroversielle ruten Tingeling på Blåmannen ble for første gang besteget fra veggens start til slutt. Andreas Klarström og Thomas Meling gikk ruten forrige uke.

Tingeling ble gått ifjor av de to østerrikske klatrere Hansjörg Auer og Mye Mayr, og de to graderte klatringen til 8+. Den starter i den tekniske ruten Bongo Bar, har to selvstendige taulengder i fri før den møter friruten Atlantis. Der snudde de to på grunn av mye dårlig vær hele perioden. Det ble litt kontrovers da den ble gitt tredjeplass i Norsk Tindeklubs alpinpris (til orientering, jeg satt i juryen), både fordi den avsluttet før toppen og fordi det ble klart at førstebestigerne satte en borebolt. Andreas Klarström reagerte på dette, og utfordret juryen på prisgivingen. Nå har han selv tatt ansvar for å føre ruten i fri til toppen av veggen.

Foreløpig er bestigningen  bare publisert på Tromsø Klatreklubbs hjemmeside sin meldingsside, og det er ikke noen bekreftelse på gradering. Det er også et spørsmål om dette er den reelle førstebestigningen siden den går helt til topps. . Det får de to Tromsø-bosatte klatrerne sikkert gitt sine syn på etterhvert.

Klarström var tidligere i sommer med på å gå den svært vanskelige Arctandria i fri som tredjebestigning, mens Auer og Mayr har andrebestigningen av den samme vanskelige ruta på Blamannen (grad 9-/9). Meling og Klarström repeterte også Ultima Thule i fri tidligere i sommer, og Thomas gikk også Atlantis i fri.
Dette er bare enda en bekreftelse på at i sommer er dette denne veggen og de mer eller mindre lokale klatrerne som har gått diverse ruter i fri som har utviklet klatringen mest i Norge så langt.

Malin Holmberg går ny 9- på kiler i Lofoten i stor vegg

Queen of the lake, heter ruten som hun gikk for en liten tid tilbake i Lofoten under sitt lange sommeropphold der. Den ligger på toppen av den seks taulengder store førstebestigningen Lady of the lake, (grad 8-). Jeg er ikke kjent nok til å vite hvor ruten ligger, beskrivelsene ligger på 8a.

Førstebestigningen gjør Homberg, som fyller 30 i år, bare enda mer unik som klatrer.
Hun har gått flest harde ruter av kvinnene i Norden, med mer enn en håndfull niere. Hun er i en egen klasse når det gjelder ruter på naturlige sikringer av kvinnene, og jeg vet ikke om mange andre europeiske klatrere som jevnlig går så harde ruter naturlig.

Hun gikk tidligere i sommer Minnerisset (9-) og Butter arms (8+) i Lofoten. Kanskje er hun nå den klatrreren som har gått flest harde ruter på naturlige sikringer i Norge.

Nå er ikke utvalget veldig stort (takket være mange år med aggresiv bolting av potensielle linjer?)
I tillegg til Petit Vojage på Kvam (grad 9-/9), Bjørn-Eivind Årtuns Vandrefalken på Askfjell (9-), Daddas dødsangst på Rolfsøy i Østfold (9-, minst), Arctandria på Blåmannen (9-/9) og en like hard spansk rute på Kjerag, så kjenner ikke jeg til så veldig mange andre naturlig sikret 9- eller hardere. Det er ikke så mange flere på grad 8+ heller, tror jeg. Kvinner og barn på Bergflødt i Lier er vel det eneste i tillegg i Stor-Oslo. Det er sikkert flere som jeg ikke kjenner eller kommer på, men uansett så har hun da gått minst to av dem. Og som rent klatrekuriosa, så tror jeg ingen andre har gjort det heller.

Se Jens Stoltenberg klatre på Romsdalshorn før terroren rammet

Det er en forferdelig kontrast mellom de begravelser Jens Stoltenberg og mange av oss andre deltar i om dagen etter terroraksjonen, og dette bildet fra alpinguide Nils Nielsen med statsministeren på toppen av Romsdalshorn på bloggen hans. Bildet viser statsministeren på den flate toppen med Trollveggen i bakgrunnen, bare dager før den forferdelige terroraksjonen som har preget alt og alle siden.
- It was a beautiful day, clouds down low and perfect blue sky up high. The Prime Minister was impressively fit and climbed well for being such a busy man, skriver Nils på bloggen sin.
Det har vel vært omtale av turen allerede, men jeg hadde ikke fått den med meg før nå.
For de som ikke kjenner Nielsen, så er han vel selv blant de sprekeste alpinistene vi har hatt med mange og raske bestigninger i Alpene, Patagonia og også en lang og snøfylt tur til Alaska i våres.

Og mens jeg skriver dette, så har akkurat nyhetskanalen vist bildene av Jens som holder en av de mange minnetalene, idag for Monica Elisabeth Bøsei, og sier de mange ordene som har økt nasjonens respekt. Og det er nesten litt godt å tenke på at han fikk seg en fin tur før helvetesterroren satte inn.

Tina på andreplass i den europeiske ungdomscupen i Bulgaria

Tina tapte superfinalen mot Magdalena Röck, som tok bronsje i VM for to uker siden. De lå likt etter kvalikk og første finale. Uansett et av de mest imponerende internasjonale resultatene for noen norsk klatrer, og ny pers for Tina i en slik sammenheng.
Den førset meldingen fra både klatreforbundet og norsk klatring, og dermed også her, var at det ble delt førsteplass. Men det ble superfinale.
Her er resultatlista.
Tidligere har Magnus Midtbø og Hannah Midtbø vunnet konkurranser i den europeiske ungdomscupen, som samler de beste i de ulike juniorgenerasjonene. Tina konkurrerer i det som heter Youth A, som er mellomnivået i alder mellom de eldste juniorene og de yngste i Youth B.

Klatrekjendiser på Norges-besøk

Steve McClure har vært på Kjerag, og møtt litt standard vestlandsvær. Men det ble en tur opp Hoka hey (7+) i litt halvvåt tilstand for en av verdens beste klatrere.

Beth Rodden og Randy Puro har vært på Vingsand i det som kanskje er sommerens best omtalte klatretur til Norge. For der var New York Times for å lage en sak om buldring, noe som Norsk klatring fanget opp.
Her er en litt mer utfyllende beskrivelse av turen fra Roddens blogg. Hun har vel en av de mer imponerende klatre-CV med den kanskje hardeste kileruta i verden, El Cap i fri i fri og utallige harde konkurranser og ruter.
Bloggen er mer opptatt av å prise Norge og nordmenn, alltid hyggelig, enn av å omtale klatreprestasjoner.

Tina Johnsen Hafsaas delt førsteplass før finale i Europeiske ungdomscupen

Etter to svært gode plasseringen i VM med nesten semifinale i både buldring og leding, så har Tina Johnsen Hafsaas vist gode takter i dagens kvalifisering i ungdomscupen i Bulgaria. Hun er blant de fire deltakerne som kom like langt på de to kvalifiseringsrutene før finalen. Blant annet sammen med den østerriske toppklatreren med det passende navnet Magdalena Röck.
Denne perioden er den mest aktive konkurransesesongen, med VM, flere verdenscupkonkurranser og flere ungdomscup-konkurranser på en måned.

Bjørn-Eivind Årtun på vei mot nye mål i Himalaya

Bloggen til Norrøna skriver at Bjørn Eivind Årtun er på vei mot Hunza-toppen i Pakistan. Det betyr at planene om Ogre er lagt på is, noe som også går fram av denne lille saken på Black Diamond sine hjemmesider i forbindelse med at de viser fram et oppdatert intervjuet med Colin Haley i Climbing. Det er et spennende område med flotte topper. Jeg har tilbrakt en sommer selv i området i 1993, da vi var fire som forsøkte på den nesten 7400 meter toppen Ultar som ligger like ved siden av. Hunza-toppen er på drøyt 6000 meter og var besteget av et brittisk og et svensk lag da vi var der. Blant annet den kjente Mick Fowler
Spennende område.
Siden jeg kjenner Bjørn-Eivind godt, så nøyer jeg meg med å referere fra det som står på andre publiserte kilder.

Alvorlig klatreulykke i Bohuslän

Tirsdag 26. juli skjedde det en svært alvorlig ulykke18 år gammel norsk klatrer fra Østlandet falt fra toppen av Brappersberget, også kjent som klippen ved Lyse kirke.
Siden det er mest ryddig at Klatreforbundet tar seg av rapporteringen av klatreulykker, så henviser jeg til det som kom på deres nettsider nå.

Her er omtalen fra lokalavisen Bohuslenningen.
Her er omtalen i Gøteborgsavisen GT

Jeg tror dette er en av de mest alvorlige klatreulykkene i Bohuslän, som jeg kjenner til.

Brappersberget er et populært felt for de som enten er nye i Bohuslän eller klatrer litt lettere ruter enn det som ellers er vanlig i Bohus.

Her er en omtale av berget fra Sverigeføreren på nettet.

Klatrebegivenheter i Arco mens alt har handlet om terroren

Magnus Midtbø stod for det som kanskje var tidenes største norske klatreprestasjon da han fikk fjerdeplass i VM i Arco lørdag 23. juli. En imponerende prestasjon.
Her er en film av prestasjonen på Magnus sin egen blogg.Magnus klatrer med sørgebind.
Her er Norsk klatring sin omtale av prestasjonen.
Her er resultatlista.

Tina Johnsen Hafsaas klatret ikke bare til ny pers med en nier, som fjerde norske kvinne. Hun gikk også en 8a onsight i Arco etter å ha akkurat ikke kommet til to seminfinaler i VM.konkurransene. Her er oversikten over de som har rapportert den på 8a.nu. Ingen andre enn henne selv har gjort noe lignende av norske kvinner, siden hun flashet en 7c+ i Ceuse for to år siden.

Terrorpause på denne bloggen

Siden fredag 22. juli har denne bloggen hatt terrorpause. Jeg har bare vært opptatt av terroraksjonen, og latt ubetydelig klatring hvile litt.  Mye av det jeg har skrevet og samlet om terroraksjonen kan leses på redaktørbloggen min i Drammens Tidende. Blant annet en stor oversikt over alle kommentarer og mange relevante blogginnlegg:


Men jeg satser på å komme rimelig raskt med en oppdatering på den siste tiden.