Kristin Harila har klatret Mount Everest og nabotoppen Lhotse på under ett døgn. Det er andre gang en norsk klatrer klatrer disse to nabotoppene i et støt, Ingvild Marie Settemsdal gjorde det i 2017. Vibeke Sefland har også klatret begge toppene i en sesong, med litt mellomrom siden hun blant annet deltok på en redningsaksjon på Mount Everest før hun kunne fortsette med Lhotse.
Her er omtalen av dobbeltbestigningen.
Verdens høyeste og fjerde høyeste fjell er forbundet med South Col, så rent logistikk-messig er det ikke den mest krevende reisen mellom de to toppene, men det er svært få som har klart disse to toppene i sammenheng. Denne turen var i likhet med Settemsdals sin tur i forbindelse med kommersielle ekspedisjoner, med relativt stor grad av tilrettelegging inkludert oksygen. Men slik har det blitt med nesten alle Himalaya-ekspedisjoner de siste årene. Og mens det vel er flere hundre som har vært eller vil toppe Everest i år, så er Kristin og de tre klatrerne som var med på turen Ang Phurba Sherpa, Pasdawa Sherpa og Kami Rita Sherpa så vidt jeg kan se de første som har gjort denne dobbelt-bestigningen i år.
Omtrent samtidig skjedde enda et dødsfall på Everest, det fjerde for sesongen, så dette fjellet fortsetter å kreve liv.
Årets ekspedisjoner har også vært preget av covid-19 situasjonen i Nepal, som er like katastrofal som i India og hvor klatreekspedisjoners bruk av oksygentanker har skapt debatt siden det er mangel på det på sykehusene i Kathmandu. Det har også vært smitte i basecamp til Everest, hvor en norsk deltaker på en ekspedisjon var den første som ble smittet. Jeg kjenner ikke forholdene godt nok til å komme med noen klar oppfatning av hvor smart det er å bestige topper i år, samtidig som denne form for turisme er en viktig inntektskilde både for et av verdens fattigste land og kanskje enda mer i denne regionen
Harila har bakgrunn som konkurranseskiløper på høyt juniornivå, men har de siste årene vært eventyrer på høye topper rundt om i verden. Ment dobbetbestigningen av de to toppene er helt åpenbart i en helt annen høyde og mer krevende enn de andre turene.
Hun oppgir bestigningslista på nettsiden sin slik:
- Kilimanjaro, 5895 moh, November 2015.
- Lobuche East, 6119 moh, September 2019.
- Putha Hiuchuli, 7246 moh, Oktober 2019.
- Aconcagua, 6963 moh, Januar 2020.
- Co Adolfo Calle, 4270 moh, Februar 2020.
- Pico Vallecitos, 5370 moh, Februar 2020.
- Finnmark på ski alene, 500 km fra Alta, via Kautokeino til Vadsø
Mens jeg har sluttet å blogge om rene Everest-bestigninger fra normalveien siden kommersielle turer der ikke har så mye med fjellklatring å gjøre, men mer er å regne som ekstremt krevende og risikable fysiske turer, og heller ikke lenger er spesielt oppsiktsvekkende. Men det har også vært et interessant forsøk fra Vibeke Sefland på å bestige Dhaulagiri, regnet som en av de mer krevende og ganske lite besøkte 8000 meter toppene. Men snøfall stoppet forsøket på toppen som jeg tror bare har vært besteget av ett norsk følge i 2011. Men Sefland driver også humanitært arbeid i Nepal, så hun har sikkert andre viktige formål med turen enn bare toppen.