Som forventet økte ledigheten kraftig i januar. Den største utfordringen for Drammensregionen er økningen i ledigheten for de unge fra 18 til 24 år. Den doblet seg på et år, langt mer enn ledigheten ellers har utviklet seg.
Dette skjer til tross for at et godt samarbeid i Drammen har gitt gode resultater med å få unge ut av ledighetskøen og vekk fra sosialhjelp. Selv om innsatsen har oppnådd gode resultater, så øker antall unge voksne på vei ut av arbeidslivet kraftig. Oppsummeringen av dette arbeidet, som kom fra kommunen i går, levner ingen tvil om at dette vil bli et enda større problem i tiden fremover. Selv om det er færre tenåringer som får sosialstøtte nå etter å ha vært gjennom prosjektet i Drammen, så er det ifølge Nav Buskerud en «dramatisk» vekst i ledigheten for 20-åringene.
Den kraftige økningen vi ser nå av unge ledige skyldes selvsagt finanskrisen, i tillegg til de utfordringene som ligger hos den gruppen i Drammen som sliter med språk, rus eller psykiske problemer og ikke har fullført videregående. Unge uten studier og arbeidserfaring er blant de første som ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Siden så mange er ufaglærte og mangler ansiennitet, så forsvinner de også raskest fra både offentlige og private stillinger. For Drammen er dette en spesiell utfordring, som har flest unge på sosialhjelp av de største byene. Men det rammer også andre kommuner i området.
Det store ledighetstrollet er det vanskelig å gjøre noe med ut over de avbøtende tiltakene som kom i krisepakken tidligere i uken. Selv om dette er trist for hver enkelt som opplever det, så er ledigheten foreløpig innenfor et nivå som vi må regne med å takle. Det viktigste nå er å unngå at mange unge ledige står uten et tilbud. Den viktigste og mest realistiske veien er å hjelpe til med få utdanning, og så eventuell opplæring i bedrifter. Det bør også være hovedtemaet når utdanningsminister Bård Vegar Solhjell kommer til Drammen på tirsdag for å se på innsatsen som gjøres her i byen på dette området.
Leder i Drammens Tidende, fredag 29. januar
lørdag 31. januar 2009
Ventelister i lengste laget
Økningen i ventelistene er dramatisk for Sykehuset i Buskerud det siste året. Selv om det er ventet at ventelisten blir lengre, så er veksten for de med lengst ventetid sannsynligvis på norsktoppen.
Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.
Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.
Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.
Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009
Flere forhold øker ventelistene: Befolkningen blir eldre, har mer behov for sykehusbehandling, og stadig flere lidelser blir behandlet sent i livet. Behovene vil bare øke i årene fremover. Samtidig øker ventelisten fordi sykehusene får trangere rammer, og ikke lenger får den samme belønning for å behandle pasienter. Selv om sykehusene stadig får mer penger, så har fokuset de siste årene vært på kutt og effektiviseringer.
Det er vanskeligere å godta at Buskerud ser ut til å ligge godt over landstrenden. Det kan være naturlige forklaringer som ombygginger og innsatsen med å fjerne korridorpasienter. Men det er også et faresignal om at sykehuset har fått for trange rammer. Sykehuset er et av landets mest effektive. Like fullt må sykehuset ta like store innsparinger som resten, og det ser ut til å gå ut over pasienttilbudet.
Det viktigste er at lengre ventelister ikke får konsekvenser for dem som har behov for rask behandling. Signalene i dagens artikkel er at det ikke skjer foreløpig. Det foregår i dag en aktiv prioritering på ventelistene, og det er varslet enda klarere retningslinjer på dette området. Men det all grunn til å være bekymret for køene, særlig innen rus og psykiatri hvor det er lovet mye. Det er heller ingen grunn til å undervurdere problemene til pasientene som er blitt prioritert ned på ventelistene.
Det er gått et dusin år siden politikerne tok tak i de lange ventelistene. Siden har sykehusene vært gjennom diverse reformer som har skapt en salig blanding av ulike virkemidler og styringssett Diagnosen er dessverre identisk i dag: Lange ventelister, og store regionale forskjeller. Det er ingen grunn til å slå seg til ro med dagens løsning og ventelister. Ikke minst ford samfunnet i samme periode langt på vei har fjernet andre køer, som enerom på sykehjem og barnehagekøene.
Leder i Drammens Tidende, søndag 1. februar 2009
torsdag 29. januar 2009
Psykiatriske kriser uten kontortid
Vi har fått et bedre tilbud for mennesker i en livskrise med det omreisende kriseteamet som både har en lav terskel og som har fått en bredere åpningstid. Litt i etterkant er det all grunn til å ønske velkommen dette utvidede psykiatritilbudet i Drammen til Sykehuset i Buskerud.
På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.
Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.
Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.
Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.
På slutten av fjoråret ble dette viktige tilbudet utvidet til kveldstid og i helger, slik det står i dagens avis. Det er bra fordi livskriser ikke kjenner åpningstider. Like bra er det at dette er et akutteam som reiser rundt. Det gjør det mye lettere å nå fram til mennesker med et godt tilbud. Det kan være avgjørende for å nå mennesker som ikke alltid er i stand til å gjøre sitt eget beste, eller i stand til å oppsøke psykiatrien på egen hånd. Ikke alle er villige til å få den behandlingen de trenger fordi de rett og slett kan være for syke. Terskelen for å la seg innlegge er mye lavere i møte med flinke fagfolk i sitt eget miljø. Alternativet kan være tvangsinnleggelser, som er en mye mer dramatisk prosess.
Dette er et verdifullt tilskudd mellom de faste psykiatriske tilbudene, og den verdifulle frivillige innsatsen som Kirkens SOS i Mjøndalen og andre kan by på. Det har også store likhetstrekk med en lignende ordning ved Legevakten i Oslo som fikk «Det Nytter-prisen» i 2007.
Akutteamet viser at det psykiatriske tilbudet på noen områder er blitt bedre, selv om det var et krav om at slike ambulerende team skulle være på plass i 2006. Det skulle da også bare mangle etter milliardsatsingen på en opptrappingsplan for psykiatrien som pågikk ut 2008. Dessverre er det mye som gjenstår. Tilbudet er mangelfullt, og det er for store forskjeller i Norge, konkluderte Riksrevisjonen i slutten av november i en usedvanlig kritisk rapport.
Det er derfor nødvendig at helseministeren oppfyller løftet sitt om å prioritere dette høyere enn resten av helsevesenet fremover. På samme vis må ikke kommunene svikte sine oppgaver på dette feltet i de litt trange økonomiske tidene vi nå er inne i.
lørdag 24. januar 2009
Desperat PR-stunt
Et av de enkleste lovlige PR-triksene i Norge er å stille liste til valg. Noen hundre underskrifter og en liste kandidater er en sikker oppskrift på oppmerksomhet for marginale grupper som ellers helt mangler forankring til samfunnslivet.
Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.
Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.
Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.
Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009
Vigrid viste dette med å få masse omtale da NRK Østafjells i går meldte at gruppen vil stille til stortingsvalg i Buskerud. Listen er et rop om oppmerksomhet fra en sekterisk forsamling som i likhet med andre høyreekstremister i Norge blir mer og mer marginale, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste. Valglisten inneholder tre personer fra vårt område og den tidligere lederen som har bodd i området.
Dette er det siste stuntet fra en uoversiktlig gruppering som ellers har vært knyttet til alt fra dyrking av det norrøne, hedenske seremonier til jødehat og annen rasisme. Svært mange fra miljøet har vært vurdert som voldelige, vært involvert i lovbrudd og blant annet innrømmet våpentyveri. Den tidligere lederen skal opp i en ny rettsrunde for rasisme. Politiets sikkerhetstjeneste har vært bekymret for at dette miljøet kan forlede unge mennesker til å ty til vold, og det har vært politiaksjoner for å få unge til å bryte med de eldre lederne.
Dette er derfor en gruppering som det er umulig å ta seriøst som noe annet enn et potensielt trusselproblem. At de nå får stille til valg er bare en bekreftelse på hvor sterkt demokratiet vårt er.
Drammensregionen har hatt sin andel av rasistiske utskudd i organisasjonslivet. Bootboys gjorde sitt beste for å dra Øvre Eiker ned i søla for et par tiår siden, før gode krefter ryddet opp. Det er forståelig at ordføreren frykter at kommunen blir stemplet igjen etter meldingen om at Vigrid har samlet inn underskrifter i Øvre Eiker. Det er ikke grunnlag for å sette noe spesielt fokus på Øvre Eiker eller andre kommuner i regionen. Bortsett fra noen enkeltpersoner, tyder ingenting på at Vigrid har mer enn marginalt fotfeste i vår region – eller andre steder.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 24. januar 2009
lørdag 17. januar 2009
Et viktig alternativ for elever
Det har kommet en viktig og spennende skoledebatt etter at lærerne på Vestfossen ungdomsskole tok opp problemene med urolige og voldelige elever. Debatten må løsrives fra Vestfossen, for dette er et gjennomgående problem i norsk skole. Forslaget fra Aps Torgeir Micaelsen om å gi flere av de urolige elevene et alternativt tilbud utenfor fellesskolen, bryter med norsk skolepolitikks klare mål om en enhetsskole som fremmer likeverd og integrering. Derfor skaper det også debatt.
Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.
Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.
Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.
Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.
Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008
Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.
Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.
Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.
Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.
Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008
søndag 11. januar 2009
Et positivt engasjement
Kontrasten er enorm mellom gårsdagens arrangementer i Drammen og Oslo. Det er et imponerende engasjement når oppimot 2500 drammensere, små og store, møtes langs elvebredden for å lage det som kanskje er verdens største juletrevandring. Marsjen rundt Ypsilon og bybrua er en samlende markering og hyggelig avslutning på julefeiringen.
At så mange møter opp i sentrum en kald januarlørdag er fint i en by som tidligere ikke har vært kjent for å ha det aller største engasjementet på ulike områder. Men når så mange samlet seg i går, så følger det opp andre arrangementer som viser et økende engasjement i byen over flere år takket være mange ulike bidrag.
Avstanden kunne knapt vært større mellom den uskyldige og helt upolitiske elvejulevandringen i Drammen, og de gateslagene som samtidig finner sted i Oslo i kjølvannet av krigsdemonstrasjonene mot Israel. Tirsdag er det varslet støttemarkering for befolkningen i Gaza også her i Drammen. Noe annet ville vært merkelig med tanke på all lidelsen i denne krigen, som opprører og engasjerer på alle sider.
Arrangørene forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at den lokale markeringen går fredelig for seg. Det bør være viktig for den samlede venstresiden her i byen som står bak demonstrasjonen. Volden i Oslo avsporet debatten i en konflikt som allerede er mer enn nok voldelig. Det er ingen grunn til å frykte tilsvarende hendelser her i byen. Konfliktnivået er et helt annet, og det er ingen særmiljøer her i distriktet som ønsker tilsvarende konfrontasjoner.
Det skader heller ikke at Drammen Frp har bestemt seg for å holde en mye lavere profil enn partiformannen hadde i Oslo, uten at hun skal lastes for det som skjedde. Begrensninger i ytringsfriheten er aldri bra, men det skader heller ikke å tenke fornuftig i en så opphetet konflikt.
Så lenge engasjementet er fredelig og konstruktivt, er det bra for området at flest mulig engasjerer seg og deltar på ulike vis. Det gjelder fra de helt uskyldige bymarkeringene til konfliktfylte saker i både nærmiljøet og i den storeverden.
Leder i Drammens Tidende, søndag 11. januar
At så mange møter opp i sentrum en kald januarlørdag er fint i en by som tidligere ikke har vært kjent for å ha det aller største engasjementet på ulike områder. Men når så mange samlet seg i går, så følger det opp andre arrangementer som viser et økende engasjement i byen over flere år takket være mange ulike bidrag.
Avstanden kunne knapt vært større mellom den uskyldige og helt upolitiske elvejulevandringen i Drammen, og de gateslagene som samtidig finner sted i Oslo i kjølvannet av krigsdemonstrasjonene mot Israel. Tirsdag er det varslet støttemarkering for befolkningen i Gaza også her i Drammen. Noe annet ville vært merkelig med tanke på all lidelsen i denne krigen, som opprører og engasjerer på alle sider.
Arrangørene forsikrer at de vil gjøre alt de kan for at den lokale markeringen går fredelig for seg. Det bør være viktig for den samlede venstresiden her i byen som står bak demonstrasjonen. Volden i Oslo avsporet debatten i en konflikt som allerede er mer enn nok voldelig. Det er ingen grunn til å frykte tilsvarende hendelser her i byen. Konfliktnivået er et helt annet, og det er ingen særmiljøer her i distriktet som ønsker tilsvarende konfrontasjoner.
Det skader heller ikke at Drammen Frp har bestemt seg for å holde en mye lavere profil enn partiformannen hadde i Oslo, uten at hun skal lastes for det som skjedde. Begrensninger i ytringsfriheten er aldri bra, men det skader heller ikke å tenke fornuftig i en så opphetet konflikt.
Så lenge engasjementet er fredelig og konstruktivt, er det bra for området at flest mulig engasjerer seg og deltar på ulike vis. Det gjelder fra de helt uskyldige bymarkeringene til konfliktfylte saker i både nærmiljøet og i den storeverden.
Leder i Drammens Tidende, søndag 11. januar
lørdag 10. januar 2009
Belastningen for Dalheim - tilliten til Kosmo
Pensjonsskandalen på Stortinget har nesten bare tapere, men det er to lokale unntak. Erik Dalheim er den ene av de to som er frikjent for anklagene. Granskningsrapporten konkluderte med at han oppførte seg i tråd med pensjonsregelverket, slik han hele tiden har sagt. Den andre er Thorbjørn Jagland, som har håndtert saken ryddig etter avsløringen.
Men granskningsrapporten som kom torsdag, ga nye tapere. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, har dessverre tapt tillit. Riksrevisjonen ble kraftig kritisert av Jagland for sin håndtering. Dalheims skuffelse er også naturlig. Da Dalheim prøvde å forsvare seg, gikk Kosmo ut og konkluderte med at reglene ikke er til å misforstå, og at det er en alvorlig sak. Denne kategoriske dommen gjorde det vanskeligere for Dalheim. Selvsagt skylder han Dalheim en unnskyldning, slik han også lovte i går. Problemet til Kosmo er at denne saken rokker til tilliten til ham. Det er få stillinger i samfunnet som er mer avhengig av at man opptrer korrekt i vanskelige saker enn vervet som leder for Riksrevisjonen.
All medieomtalen av denne saken har selvsagt gjort disse fire månedene tyngre for Dalheim. Det er nesten vanskelig å unngå omtale i en så oppsiktvekkende sak, men problemet er det samlede trykket fra alle mediene. Den anonymiteten som mistenkte vanligvis tildeles i straffesaker, gjelder ikke for så høytstående personer som det her har vært snakk om. Problemet er at medieomtalen ofte ender i forhåndsdømming. I denne saken har Drammens Tidende vært nøye på å la Dalheim presentere sin versjon. Det er ikke alltid vi klarer det.
Men granskningen avdekket også at de fleste av juksepåstandene var riktige. Som varslet gjenstår det å rydde opp i den elendige kontrollen til Stortinget. Dette arbeidet må også endre på pensjonene. Muligheten til å tjene relativt gode penger ved siden av full stortingspensjon er en ordning som virker urimelig på andre som mottar pensjon.
I tillegg gjenstår det et arbeid for Riksrevisjonens leder å se på hvordan han og etaten har håndtert denne saken.
Leder i Drammens Tidende, fredag 9. januar 2009
Men granskningsrapporten som kom torsdag, ga nye tapere. Riksrevisjonens leder, Jørgen Kosmo, har dessverre tapt tillit. Riksrevisjonen ble kraftig kritisert av Jagland for sin håndtering. Dalheims skuffelse er også naturlig. Da Dalheim prøvde å forsvare seg, gikk Kosmo ut og konkluderte med at reglene ikke er til å misforstå, og at det er en alvorlig sak. Denne kategoriske dommen gjorde det vanskeligere for Dalheim. Selvsagt skylder han Dalheim en unnskyldning, slik han også lovte i går. Problemet til Kosmo er at denne saken rokker til tilliten til ham. Det er få stillinger i samfunnet som er mer avhengig av at man opptrer korrekt i vanskelige saker enn vervet som leder for Riksrevisjonen.
All medieomtalen av denne saken har selvsagt gjort disse fire månedene tyngre for Dalheim. Det er nesten vanskelig å unngå omtale i en så oppsiktvekkende sak, men problemet er det samlede trykket fra alle mediene. Den anonymiteten som mistenkte vanligvis tildeles i straffesaker, gjelder ikke for så høytstående personer som det her har vært snakk om. Problemet er at medieomtalen ofte ender i forhåndsdømming. I denne saken har Drammens Tidende vært nøye på å la Dalheim presentere sin versjon. Det er ikke alltid vi klarer det.
Men granskningen avdekket også at de fleste av juksepåstandene var riktige. Som varslet gjenstår det å rydde opp i den elendige kontrollen til Stortinget. Dette arbeidet må også endre på pensjonene. Muligheten til å tjene relativt gode penger ved siden av full stortingspensjon er en ordning som virker urimelig på andre som mottar pensjon.
I tillegg gjenstår det et arbeid for Riksrevisjonens leder å se på hvordan han og etaten har håndtert denne saken.
Leder i Drammens Tidende, fredag 9. januar 2009
tirsdag 6. januar 2009
Finanskrisen skrur seg til
To saker i dagens avis viser at finanskrisen får større og større lokal betydning. Sparebanken Øst registrerer et tap på til sammen 300 millioner kroner i høst. Banken må føre opp et tap på utlån til Island og for sin tunge satsing på obligasjoner – gjeldsbrev – som har gått dårlig i høst.
Til nå har ikke norske banker meldt om særlig store tap i forbindelse med finanskrisen, i motsetning til hva vi har sett hos alle de utenlandske banker som har gått over ende. Vi vet ennå ikke om den drammensbaserte banken bare er tidlig i rekken med varsler om store tap, eller er blant de mer uheldige i sin satsing. Vi tar banksjef Tostrup på ordet om at dette ikke vil rokke ved bankens soliditet, selv om banken nå går ut for å hente inn penger. Børsen reagerte i hvert fall ikke noe særlig, der er slike tap forlengst kalkulert inn i prisen. Men det er et signal om at store tap kan komme i tiden fremover, og at store utfordringer venter.
Nesten samtidig i går kom NHO i Buskerud med sine lett pessimistiske prognoser. Seks av ti bedriftsledere i Buskerud regner med en forverring, og svært mange regner med å måtte nedbemanne de neste månedene. Får de rett, vil ledigheten dobles og stige over 4000 helt ledige.
Dette er den mer langsiktige effekten av finanskrisen. Selvsagt er det hyggelig for alle med store lån at rentene har gått ned. Men det er en dyster årsak til denne rentenedgangen, og det er nettopp frykten for at mange bedrifter vil få store problemer. Det kan enten skyldes lavere omsetning, eller vanskeligheter med å få nye lån.
Hvis frykten for over 4000 ledigere slår til i Buskerud, så kan det vurderes ulikt. For det første er det mange som får en mer usikker hverdag, spesielt fordi ledigheten slår ut veldig ulikt. Enkelte samfunn og yrkesgrupper vil bli hardere rammet. På den andre siden er det ikke flere ledige enn i 2004, som ikke er arkivert som noe kriseår. Sammenlignet med den ledigheten vi ser i mange andre land, er det heller ikke så ille.
Utfordringen nå er at ingen vet om det vi ser nå av banktap og oppsigelser, er bunnen eller bare en stasjon på vei ned i en tyngre økonomisk spiral.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 6. januar 2009
Til nå har ikke norske banker meldt om særlig store tap i forbindelse med finanskrisen, i motsetning til hva vi har sett hos alle de utenlandske banker som har gått over ende. Vi vet ennå ikke om den drammensbaserte banken bare er tidlig i rekken med varsler om store tap, eller er blant de mer uheldige i sin satsing. Vi tar banksjef Tostrup på ordet om at dette ikke vil rokke ved bankens soliditet, selv om banken nå går ut for å hente inn penger. Børsen reagerte i hvert fall ikke noe særlig, der er slike tap forlengst kalkulert inn i prisen. Men det er et signal om at store tap kan komme i tiden fremover, og at store utfordringer venter.
Nesten samtidig i går kom NHO i Buskerud med sine lett pessimistiske prognoser. Seks av ti bedriftsledere i Buskerud regner med en forverring, og svært mange regner med å måtte nedbemanne de neste månedene. Får de rett, vil ledigheten dobles og stige over 4000 helt ledige.
Dette er den mer langsiktige effekten av finanskrisen. Selvsagt er det hyggelig for alle med store lån at rentene har gått ned. Men det er en dyster årsak til denne rentenedgangen, og det er nettopp frykten for at mange bedrifter vil få store problemer. Det kan enten skyldes lavere omsetning, eller vanskeligheter med å få nye lån.
Hvis frykten for over 4000 ledigere slår til i Buskerud, så kan det vurderes ulikt. For det første er det mange som får en mer usikker hverdag, spesielt fordi ledigheten slår ut veldig ulikt. Enkelte samfunn og yrkesgrupper vil bli hardere rammet. På den andre siden er det ikke flere ledige enn i 2004, som ikke er arkivert som noe kriseår. Sammenlignet med den ledigheten vi ser i mange andre land, er det heller ikke så ille.
Utfordringen nå er at ingen vet om det vi ser nå av banktap og oppsigelser, er bunnen eller bare en stasjon på vei ned i en tyngre økonomisk spiral.
Leder i Drammens Tidende, tirsdag 6. januar 2009
Stevnemøte i den blå timen: Frp og Høyre
Hvis Norge hadde vært som Drammen eller Nedre Eiker, så hadde det blitt en bred, borgerlig regjering til høsten. Men ni måneder før valget er det liten interesse for å besvangre et reelt alternativ til dagens regjering – selv om det virker riktig så hyggelig når Høyres Trond Helleland og Frps Jørund Rytman møtes i dagens avis.
Problemet for de to lokale stortingsrepresentantene er at det virker veldig langt fram til et slikt regjeringsalternativ. Tonen er rett og slett ikke like god mellom Høyres leder og Frps formann.
Og uansett har ikke de to flertall nasjonalt, i motsetning til hva Frp og Høyre har i Drammen. KrF og Venstre må også være med. Det gir et veldig stabilt flertall på meningsmålingene, til tross for den rødgrønne fremgangen i høst.
Men de to sentrumspartiene stritter imot et slikt alternativ. De vil bare samarbeide med Høyre. Siv Jensen er like klar på at alle alternativer som ikke omfatter Frp vil bli torpedert.For sentrumspartiene er avstanden til Frp for stor på sentrale områder.
Men dette kan endre seg. Økt oljepengebruk skaper ikke konflikter i dagens nedgangstid. På miljø kan ikke sentrum leve med at Frp til tider er mer skeptisk til klimaendringene enn avtroppende president Bush. Så gjenstår det å se hva som vil skje i praksis. Drammen Venstre skryter i sin blogg av miljøprofilen på neste års kommunebudsjett, vedtatt med Frp.
Men slike lokale erfaringer avfeies med at rikspolitikken er mye mer prinsipiell og konfliktfylt. For Frp er det en utfordring at de ikke vil frasi seg meningene sine før det er forhandlinger, og det blir det ikke på grunn av de samme standpunktene. Den andre utfordringen er at Frp er så stort nå at sentrum, og til dels Høyre, er redde for at de vil bli for små i forhold. Men blir partiet mindre, vil de igjen satse på å skvise Frp.
Summen av dette er at så lenge det ikke er partiene selv som inviterer til møter som i dagens avis, så vil ikke et borgerlig flertall klare å stå fram som et realistisk regjeringsalternativ fram mot valget. I dagens urolige tider er nok det en klar ulempe i møtet med velgerne senere i år.
Leder i Drammens Tidende, søndag 4. januar 2009
Problemet for de to lokale stortingsrepresentantene er at det virker veldig langt fram til et slikt regjeringsalternativ. Tonen er rett og slett ikke like god mellom Høyres leder og Frps formann.
Og uansett har ikke de to flertall nasjonalt, i motsetning til hva Frp og Høyre har i Drammen. KrF og Venstre må også være med. Det gir et veldig stabilt flertall på meningsmålingene, til tross for den rødgrønne fremgangen i høst.
Men de to sentrumspartiene stritter imot et slikt alternativ. De vil bare samarbeide med Høyre. Siv Jensen er like klar på at alle alternativer som ikke omfatter Frp vil bli torpedert.For sentrumspartiene er avstanden til Frp for stor på sentrale områder.
Men dette kan endre seg. Økt oljepengebruk skaper ikke konflikter i dagens nedgangstid. På miljø kan ikke sentrum leve med at Frp til tider er mer skeptisk til klimaendringene enn avtroppende president Bush. Så gjenstår det å se hva som vil skje i praksis. Drammen Venstre skryter i sin blogg av miljøprofilen på neste års kommunebudsjett, vedtatt med Frp.
Men slike lokale erfaringer avfeies med at rikspolitikken er mye mer prinsipiell og konfliktfylt. For Frp er det en utfordring at de ikke vil frasi seg meningene sine før det er forhandlinger, og det blir det ikke på grunn av de samme standpunktene. Den andre utfordringen er at Frp er så stort nå at sentrum, og til dels Høyre, er redde for at de vil bli for små i forhold. Men blir partiet mindre, vil de igjen satse på å skvise Frp.
Summen av dette er at så lenge det ikke er partiene selv som inviterer til møter som i dagens avis, så vil ikke et borgerlig flertall klare å stå fram som et realistisk regjeringsalternativ fram mot valget. I dagens urolige tider er nok det en klar ulempe i møtet med velgerne senere i år.
Leder i Drammens Tidende, søndag 4. januar 2009
Leteaksjon med mening
Det har vært en imponerende, frivillig innsats for å lete etter Kjetil Myrbråten, som forsvant fra Drammen på nyttårsaften. Hva som har skjedd med Myrbråten vet vi ennå ikke. Vi kan håpe på det beste, men må være forberedt på det verste.
Den massive innsatsen i helgen har først skjedd i regi av politiet og det organiserte frivillige hjelpearbeidet, slik det vanligvis gjøres. Deretter har det blitt vist et stort engasjement fra venner og andre som har ønsket å hjelpe til med å lete. Med de om lag fire hundre som deltok i går, tror Røde Kors at dette kan være den største private leteaksjonen i Norge.
Slike private leteaksjoner er et relativt sjeldent fenomen, fordi det aller meste av den frivillige innsatsen skjer i regi av organisasjoner som Røde Kors hjelpekors og Norsk Folkehjelp. Disse gruppene, og andre grupper med spesialkompetanse, utgjør grunnstammen i redningsarbeidet i Norge. Som diskusjonen om kapasiteten til Politiet og Forsvaret i høst så tydelig har vist, vil det være umulig å ha en stående offentlig beredskap som kan ha den samme bredde og kompetanse som den frivillige redningstjenesten besitter.
I denne saken har det kommet en ekstra frivillig innsats, mobilisert gjennom venner, på Facebook og andre kanaler. Denne aksjonen er i tråd med den utviklingen vi ser ellers i samfunnet, hvor det ikke er noen mangel på frivillig innsats i enkeltsaker som oppleves som konkrete, viktige og nære. Til sammenligning sliter hjelpekorpsene litt med å opprettholde sin kapasitet til å hjelpe over hele landet.
En slik frivillig ekstrainnsats kan dekke langt større områder, og over lengre tidsrom, enn det organiserte hjelpearbeidet. Politi og hjelpekorps har måttet prioritere innsatsen i de områder hvor det er mest sannsynlig at det kan ha skjedd noe. Derfor har denne frivillige ekstrainnsatsen stor verdi. Alle som har deltatt i leteaksjoner vet også at det oppleves som en mer meningsfull innsats å være med å lete, ennå bare å leve i uvissheten og frykte det verste.
Leder i Drammens Tidende, mandag 5. januar 2009
Den massive innsatsen i helgen har først skjedd i regi av politiet og det organiserte frivillige hjelpearbeidet, slik det vanligvis gjøres. Deretter har det blitt vist et stort engasjement fra venner og andre som har ønsket å hjelpe til med å lete. Med de om lag fire hundre som deltok i går, tror Røde Kors at dette kan være den største private leteaksjonen i Norge.
Slike private leteaksjoner er et relativt sjeldent fenomen, fordi det aller meste av den frivillige innsatsen skjer i regi av organisasjoner som Røde Kors hjelpekors og Norsk Folkehjelp. Disse gruppene, og andre grupper med spesialkompetanse, utgjør grunnstammen i redningsarbeidet i Norge. Som diskusjonen om kapasiteten til Politiet og Forsvaret i høst så tydelig har vist, vil det være umulig å ha en stående offentlig beredskap som kan ha den samme bredde og kompetanse som den frivillige redningstjenesten besitter.
I denne saken har det kommet en ekstra frivillig innsats, mobilisert gjennom venner, på Facebook og andre kanaler. Denne aksjonen er i tråd med den utviklingen vi ser ellers i samfunnet, hvor det ikke er noen mangel på frivillig innsats i enkeltsaker som oppleves som konkrete, viktige og nære. Til sammenligning sliter hjelpekorpsene litt med å opprettholde sin kapasitet til å hjelpe over hele landet.
En slik frivillig ekstrainnsats kan dekke langt større områder, og over lengre tidsrom, enn det organiserte hjelpearbeidet. Politi og hjelpekorps har måttet prioritere innsatsen i de områder hvor det er mest sannsynlig at det kan ha skjedd noe. Derfor har denne frivillige ekstrainnsatsen stor verdi. Alle som har deltatt i leteaksjoner vet også at det oppleves som en mer meningsfull innsats å være med å lete, ennå bare å leve i uvissheten og frykte det verste.
Leder i Drammens Tidende, mandag 5. januar 2009
lørdag 3. januar 2009
Ros til Sæland og Lieds bestigning fra Patagonia-veteran
Trym Sæland og Ole Lied sin nye rute/variant på Cerro Torre, omtalt her på bloggen tidligere, får solid omtale av en av Patagonia-klatringens mest erfarne klatrere. Den italienske veteranen Ermanno Salvaterra, som har vært en av de viktigste førstebestigerne i området, gir den masse ros i sin gjennomgang av alle fribestigningene av Cerro Torre uten bruk av den skammelige boreboltstigen. Med de to sin rute, og klatring på nordpilaren på Fitzroy, og ikke minst Bjørn-Eivind Årtuns svært aktive sesong, har det aldri skjedd før at norske alpinister har satt så tydelige spor i en sesong i et av verdens sentrale alpinområder.
Finanskrisen avlyste duellen mellom Ap og Frp i Buskerud
Har skrevet en valganalyse for Buskerud i dagens avis, som viser hvordan Frp har tapt terreng siden meningsmålingen for Buskerud i august som Drammens Tidende fikk laget.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Essensen er at hvis velgerne i Buskerud oppfører som i resten av landet, så har Ap overtatt et mandat fra Frp siden sist. Ap har det mest utsatte mandatet, og utfordres av SV.
Opp- og nedtur for regionen
Drammensregionen ble kåret til Norges beste region rett før jul. Det er spennende og verdifullt, fordi det både kan gi hele regionen et ekstra fortrinn i forhold til å tiltrekke seg bedrifter og innbyggere. Det er bra i den trange tiden vi er i starten av.
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
Det er også spennende om statusen gjør det mer attraktivt å tenke og samhandle som en region, og ikke bare som enkeltaktører slik det altfor ofte blir i dag. En sterkere samling for regionen vil hjelpe alle, men mest kommuner som i dag sliter med å stå fram som attraktive på grunn av manglende utvikling eller dårlig kommuneøkonomi. Det går ikke like bra overalt, mens for eksempel Drammen for tiden står i fare for å bli bortskjemt av alt skrytet – senest i gårsdagens A-magasin.
Førsteplassen til regionen skjuler store forskjeller internt. Den samme kåringen som kåret Lier til den fjerde beste næringskommunen, plasserte Røyken nær bunnen. Nedre Eiker lå nær toppen i nyetableringer, mens Sigdal lå fjerde sist. For å nevne noen kontraster.
Forskjellene er også store internt i en kommune. Det viser dagens artikkel om mulighetene for Tofte og Hurum kommune. Den gir et annet bilde enn reportasjen som ble trykket før jul som var veldig preget av nedleggelsen av papirfabrikken og de ferske tallene som viste at Hurum var eneste kommune i vår region med fraflytting i årets ni første måneder.
Reportasjen fikk kritikk for at den ga et for negativt bilde av hvordan det var på Tofte, spesielt på forsiden. Vi er lydhøre for lesernes tilbakemeldinger, og fant ut at det var riktig med dagens artikkel som viser at Tofte har mange muligheter.
Men mulighetene skaper seg ikke selv, det må jobbes aktivt for å få dem til. Og vi skal heller ikke kimse av noen solide utfordringer. Vi har hatt noen år nå hvor mye har gått ganske lett for mange. Selv om statsministeren holdt en friksjonsfri og klisjéfylt tale første nyttårsdag, så har han i hvert fall rett i at det nå lønner seg å gå sammen for å skape noe bedre. Det gjelder både for regionen og for hvert enkelt lokalsamfunn.
Leder i Drammens Tidende lørdag 3. januar
torsdag 1. januar 2009
Kongemål for Drammen
Kong Harald holdt en aktuell nyttårstale for Drammen. Det gjaldt på flere områder, som rus og faren for at høye krav fører til sykdom. Men spesielt for Drammen var hans bekymring for hvordan vi følger opp menneskerettighetene i praksis: “Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge”, sa kongen og tok opp hvordan dette er aktuelt på noen av de mest sentrale områdene i livet.
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
Kong Haralds utfordring treffer Drammen spesielt, siden vi etter Oslo er den byen som har det største mangfold når det gjelder innbyggere fra ulike nasjoner og religioner. Nå er det ikke den åpenbare forskjellsbehandlingen som er den største utfordringen, og vi har et bra utgangspunkt med få konflikter i det daglige. Men forskjellene fins i Drammen, både i forhold til levekår, om man har jobb og hva slags jobb man får, og andre forhold som avgjør hvor tett hver enkelt er i samfunnet. Både i barnevernet og på sosialstøtten merkes det at utfordringene som noen har med å få innpass i samfunnet kan føres videre til en ny generasjon.
Vi må håpe på at noen av tiltakene som er underveis vil virke bra. Satsingen på skolen gjør det lettere å gi alle det samme utgangspunktet. Opprustningen av Fjell vil være et bidrag i forhold til å skape et bedre bomiljø i et av de områdene som har det dårligste utgangspunktet nå. Kanskje kan det nye dialogforumet også bidra, selv om det er en utfordring å få slike organ til å fungere i hverdagen. I hverdagen ligger det også et ansvar på hver enkelt i å gjøre byen mindre todelt. Derfor er kongens oppfordring aktuell for oss alle.
Kong Harald har et godt poeng i at det “heldigvis gjøres mye viktig arbeid for å bygge ned skillene”. Det ser vi her, og i praksis er det mye som endrer seg i den yngre generasjonen. Mange eldre kan godt følge kongens oppfordring om “å lære av de yngre” her. På dette området er kongen en person å regne med fordi han offisielt sett er å regne som en annengenerasjons innvandrer. Den offisielle definisjonen er en person med en utenlandsfødt foreldre.
Leder i Drammens Tidende, 2. januar 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)