Sindre Sæthers stil på Arch Wall vekker oppsikt

Det ledende klatrebladet Climb i UK er imponert over Sindre Sæthers fribestigning av Arch Wall i Trollveggen, slik det naturlig er. "Dette er en av de modigste og mest imponerende bestigningene i moderne Europeisk storveggsklatrehistorie, skriver bladet. Og avslutter med at sønn&far bestigningen "den mest imponerende fribestigningen på en europeisk storvegg på mer enn et tiår.

Artikkelen legger vekt på at Sindre er en totalt ukjent klatrer, som vel tyder på at de ikke har fått med seg for eksempel fjorårets fribestigning av Franskeruta. Hadde Sindre klatret i England, så hadde han nok ikke vært ukjent for sine andre bestigninger heller.

Bladet konkluderer med at vanskelighetene, den bratte og løse veggen, gjorde at Sindre må ha klatret mange taulengder gradert E6 og E7 på den britiske seriøsitetsskalaen.

Bladet er like overrasket over at Sindre takker nei til all oppmerksomhet, og skriver at dette er svært uvanlig og forfriskende i et klatrelandskap med tungt sponsete klatrere som søker omtale i tide og utide. Det har vært få så spektakulære bestigninger fulgt av en så anarkistisk disinteresse i publisitet i moderne tid, avslutter artikkelen.

Sindres holdning til omtale gjør at jeg som hobby-blogger på klatring må stille meg selv spørsmålet om betignignen i det hele tatt burde vært omtalt, og om det blir for mye fokus på prestasjoner og omtale. Ikke minst fordi jeg var en av de første som ble så oppglødd over hans bestigning at jeg skrev om den her på bloggen, og dermed påførte ham mer omtale enn ønskelig. Det får jeg ta til meg, selv om det ville vært synd om ingen hadde hørt om en så spennende tur også. I utgangspunktet er det ikke så mange som leser denne bloggen, men så ble også i denne bloggen en en kilde for mange andres omtale. Det vet jeg jo som redaktør i hverdagen at det er slik det fungerer på andre områder, men jeg var ikke helt klar over både hvordan denne bestigningen ville vekke gjenklang og på Sindres skepsis til omtale.

Magnus Midtbø fikk femteplass i Klatre-EM

Oppdatert etter finalen;
Magnus Midtbø tok en solid femteplass i finalen i Klatre-EM i Imst i Østerrike. Det var en forbedring fra syvendeplassen i semifinalen. Vinneren ble Julian Puigblanque, foran Adam Ondra.

Dette er Midtbøs beste mesterskapsresultat siden han ble juniorverdensmester i 2007. Heller ikke i world-cup har han fått en så god plassering.

Det er også den beste norske herreplasseringen i ett mesterskap.

Midtbø toppet ut begge kvalikrutene, som en av syv. Det er omtrent de samme som nå er i finalen. Det var bare noen få tak som skilte de som gikk til finalen. Den finner sted i kveld.

Eirik Birkelund Olsen gikk ikke videre fra kvalifiseringen.

Magnus Midtbø skal i morgen også klatre semifinale i buldrekonkurransen, etter en 13. plass i kvaliken.

Hannah Midtbø kom på en 23. plass i kvalifiseringen i buldreklassen, det var her hun overrasket mange med en brillefin 3. plass i fjor. Svenske Anja Hodann ligger på 17. plass

En norsk finalist i junior-VM, Maria Davies Sandbu ble nr. 8

Maria Davies Sandbu var den eneste norske som kom seg til finalen i Ungdoms-VM i Edinburgh, etter at det for første gang var tre som kom til semifinalen. Sandbu ble nummer åtte i finalen.

Hun kom forøvrig to plasser bak svenskenes store håp Mathilda Söderlund.

Trønderjenta er forøvrig den andre norske som har kommet så langt i ett Ungdoms-VM, etter at Magnus MIdtbø vant for noen år siden. Derimot har Hannah Midtbø gjort det bra i den europeiske ungdomscupen, med andre plass sammenlagt i fjor og seier i en av konkurransene.

Tre norske til semifinalen i ungdoms-VM

Starten på verdensmesterskapet for unge klatrere har vært bra for de norske deltakerne. Maria Davies Sandbu, Tina Johnsen Hafsaas og Jakob Heber Norum har alle gått videre til semifinalen i helgen i Edinburgh.

Maria Davies Sandbu ligger på en fin åttendeplass, mens det svenske juniorhåpet Mathilda Söderlund ligger på en imponerende fjerdeplass.
Tina ligger på 12. plass så langt.
Og unge Jakob Heber Norum ligger på 16. plass.
Tarjei Hamre kom på 37. plass i sin klasse.

Dette er jo litt tidlig, men det viser nå litt bredde at de fleste i den norske delegasjonen gikk videre.

Ny storveggsrute på Blåmannen

Odd-Roar Wiik og Ole Ivar Lied har klatret en ny teknisk rute på Blåmannens nordvegg. Ruten ligger i høyrekant av veggen ifølge Norsk tindeklubs utmerkede rutedatabase. Ruta er på ni taulengder, ble gått på tre dager og har klatring opp til A3.

Dermed har det ihvertfall blitt gått en helt ny storveggsrute i Norge i år, selv om det ble gått en ny frilinje på Blåmannen som kombinerte et par tidligere linjer og litt ny klatring tidligere i sommer.

Odd-Roar er en av de virkelig drevne storveggsklatrerne i Norge, med vanskelige ruter opp til A5 i Yosemite, førstebestigning av ruter på Kjerag, Mongejura, Blåmannen, vinterbestigning av Storpillaren på Vågekallen, for å nevne noe.
Ole Lied har markert seg de siste årene som en av de aktive norske alpinistene med en rekke spennende bestigninger, fra førstebestigninger av storvegger på Baffin til lange fosser i Norge, viktige bestigninger i Patagonia og repetisjoner av Moonflower buttress i Alaska.
Et solid taulag med andre ord.

I serien voksne fedre klatrer vanskelige ruter: Klaus Øiseth går ny hard rute på Lier

For oss som har fulgt Klaus Øiseths kamp rimelig tett på noen besøk på Lier for å få gå Direkterekyl, er det veldig hyggelig at han gikk ruta lørdag. Det var vel første dag etter sommeren med nær optimale forhold.

Den er forøvrig godt presentert på Steepstone, Norges første digitale nyhets- og klatreforum.

Direkterekyl er en ny linje som går toppen på Rekyl, gått av Robert Caspersen i midten av 2000-tallet, og starten er direkteversjon av Pil og Bue, som Klaus har gått før. Selv om det høres forvrirrende, så er det en flott linje (selv om et chippet tak i starten, fra gamle dager pre-Klaus tid, skjemmer linja.) Den kan gås uten.

Starten alene er 8a+. Toppen ble først gradert 8a, men som det står Steepstone er det felles enighet fra alle som har kommet etter at den er minst 8a+. Spørsmålet er hva summen er. Det er ihvertfall 8b+, og jeg tror i likhet med Steepstone-Pål at det sannsynligvis er en 8c - basert på hvor mye lengre tid Klaus brukte på denne linja sammenlignet med andre.

Klaus kalles ikke Super-Klaus uten grunn. Med to barn og full jobb er det imponerende å klatre så solid over mange år. Når han i tillegg er en supersolid langrennsløper høyt opp på mange turrenn, så er det ikke vanskelig å være imponert.

I serien sterke ungdommer: Maria Davies Sandbu buldrer 8A

Det har blitt en fin liten serie å skrive følgetongen "ungdommen er sterkere enn noensinne. I dette kapitelet har vi kommet til den 18 år gamlebyen trønderjenta Maria Davies Sandbu gjør bulderen Odin bue på Fosen nordvest for Trondheim, viser loggboken hennes på 8a.nu.. Den er gradert 8A, og jeg lurer på om den ikke hadde et knepp mer tidligere. Uansett veldig hardt, og vel den eneste som har klart denne graden ved siden av Therese Johansen og Hannah Midtbø i Norge. I Norden er det vel bade Anja Hodann som i tillegg har klatret dette, så sant jeg ikke har misset noen.

Her ligger det en video av bestigningen, lagt åpent ut på facebook

Sandbu er en gjenganger i denne ungdomsserien etter at hun tidligere år fikk grad 9-/9 på Hell utenfor Trondheim og flere harde ruter i Spania. Morsomt og imponerende.

Se video av Nalle, verdens sterkeste bjørn (buldrer) klatre i Norge

Nalle Hukkataival Rough Gem (8B) FA from ZeroSkillz on Vimeo.

Nalle Hukktaival har satt sammen en liten trailer fra en film han lager fra sommerns buldretur i Norge, skriver han på bloggen sin. På turen gikk den finske superbuldreren to flotte nye buldre helt øverst der opp i grad og klassikerstatus. Han førstebesteg blant annet Diamanten på Vingsand i Sør Trøndelag og Rough Gem i Lofoten, som begge fikk buldregraden 8B. Det er den sistnevnte som er avbildet i filmen, tatt midt på natten. Kan polarklatring bli bedre? Ja er vel svaret, for værforholdene var ikke de beste på turen.