Det er ikke spesielt heldig at tre av de fire kvinnene som kunne representert Buskerud på Stortinget neste år, kan bli skubbet ut eller ned etter benkeforslag.
Den første forsvant etter Høyres nominasjonsmøte sist helg. Nå er det også klart at partienes forslag om kvinnelige kandidater på kamplass i både KrF og Frp vil bli utfordret av mannlige politikere. Hvis Aps Lise Christoffersen blir eneste stortingskvinne fra Buskeruds etter valget, er det pinlig og uheldig for regionen.
Det er ingen grunn til å ikke respektere de valgene som gjøres på nominasjonsmøtene. Hver for seg er det ikke noe ønske om å kneble kvinner som ligger bak disse mennenes jakt på topposisjoner. Men i sum kan det bli et problem.
Hvis de kvinnelige toppkandidater forsvinner i de tre ikke-sosialistiske partiene, vil resultatet bli en veldig ensartet stortingsbenk fra Buskerud preget av middelaldrende menn. Dette er uheldig for likestilling og kan svekke tiltroen til dagens system for utvelgelse av kandidater. Men det kan også slå uheldig ut for Buskerud.
Buskerud Høyre sitt valg sist helg viser dette. Anders Werp ble valgt på bekostning av den foreslåtte Kristin Ørmen Johnsen fordi Buskerud Høyre ønsket en dyktig ordfører og en bredere geografisk fordeling enn forslaget om to kandidater fra Drammen på nytt. Det er et legitimt valg. Men dette kan gå ut over Buskerud sin innflytelse fordi Werp som mannlig ordfører vil risikere å bli sett på som dusinvare på Stortinget. Det vil være mer krevende for ham å bli synlig enn for en kjent og markant kvinne som Ørmen Johnsen med en sterk utdanningsfaglig bakgrunn. Det samme kan, men i noe mindre grad, skje hvis de andre utsatte kvinneplassene byttes ut med menn.
Så ligger ikke løsningen i en lovregulert sentralisme, slik likestillingsombudet foreslår i dagen avis. Lokaldemokratiet er for verdifullt til å svekkes av for mange sentrale krav. Det er langt å foretrekke at partiene tenker mer helhetlig når kandidatene velges ut. Det er tross alt det politikken grunnleggende sett handler om.
søndag 23. november 2008
tirsdag 11. november 2008
Drammens Tidende legger om for å få bedre flermedialt innhold
Drammens Tidende har lagt om digitalsatsingen slik at vi skal levere digitalt innhold mer tilpasset mediets muligheter på dt.no. Målet er å verdiøke det gode innholdet vårt, vinne nyhetskampen og få bedre dialog med lokalsamfunnet.
Dette er fase to av omleggingen i Drammens Tidendes digitalutvikling. Første skritt har vært å samle oss til et samkjørt mediehus. Nå går vi inn i fase to hvor vi må videreutvikle innholdet på nett, levende bilder, lokalradio og etterhvert mobil.
Dette gjør vi med å legge om fra en digitalredaksjon til en rendyrket digitaldesk.
Digitaldesken har flere oppgaver:
- Utvikle og redigere eget innhold så det egner seg best for nett. Det inkluderer utvikling av video og billedserier i sakene, blant annet bedre kapasitet for å redigere og legge ut videoer fra fotografer og journalister.
- Linke aktivt til egne saker og eksterne saker og kilder. Mål: Fem lenker per sak.
- Vise fram og dyrke leserskapt innhold fra debattkommentarer og fra lesernes avis deldet.no.
- Overvåke alle nyhetskilder og linke raskt til relevant innhold som angår Drammensregionen. Daglig hentes det opp saker fra de ultralokale avisene i samme selskap som holder til i nedslagsfeltet, det gir bedre innhold på vår førsteside og krysspromoterer ultralokale nettsider.
- Overvåke og aggregere digitalt innhold i regionen, blant annet fra bloggere, You tube osv.
- Drive lokalradio med to faste programledere og levering av nyhetsinnslag og intervjuavtaler fra digitaldesken.
Dette vil også gi en mer aktiv redigering av førstesiden over en større del av døgnet. Forsideredigeren har nøkkelrollen med å planlegge og videreutvikle innhold mot de ulike kanalene, med unntak av papiravisen som lages fra avisdesken (to meter unna).
Konsekvensen av dette er at vi tar litt ned egenproduksjon av nettnyheter fordi vi tror leserne får et bedre produkt ved at vi tilrettelegger vårt eget innhold bedre og linker aktivt til eksterne kilder for stoff produsert andre steder.
Hensikten med dette er todelt:
- Bedre oppdatering og utvikling av løpende nyheter som går på nett først, så radio, og eventuelt tas videre med video og inn mot avis dagen etter.
- Bedre flermedial utvikling av de egensakene som får mest slagkraft av å lanseres i avisen - og som tas videre på nett, levende bilder og lokalradio.
Litt bakgrunn:
I løpet av året har det skjedd store endringer for å omdanne DT til et konvergent mediehus, blant annet omtalt i Mediehusrapporten for 2008 til BI og IJ.
Blant annet har den tidligere digitalredaksjonen, som var veldig samkjørt på nett, tv og radio, blitt samkjørt med den tidligere avisredaksjonen for å skape flermediale avdelinger. Det har til nå ført til en flermedial beredskapsgruppe for krim/ulykker og en flermedial sportsavdeling. Fotoavdelingen blir mer flermedial gjennom opplæring og mål for levering av video.
Til nå har vi hatt en stor nyhetsavdeling og en mindre digitalredaksjon som også har laget selvstendige saker, men begge har levert løpende nyhetssaker. Dette rydder vi nå opp i ved å omdanne til en digital desk, og overlate all løpende nyhetsdekning der det hører hjemme: nyhetsavdelingen. Digitaldesken skal være med hele veien for å være med å utvikle bedre flermedialitet. .
Det var vel det viktigste, tror jeg.
Dette er fase to av omleggingen i Drammens Tidendes digitalutvikling. Første skritt har vært å samle oss til et samkjørt mediehus. Nå går vi inn i fase to hvor vi må videreutvikle innholdet på nett, levende bilder, lokalradio og etterhvert mobil.
Dette gjør vi med å legge om fra en digitalredaksjon til en rendyrket digitaldesk.
Digitaldesken har flere oppgaver:
- Utvikle og redigere eget innhold så det egner seg best for nett. Det inkluderer utvikling av video og billedserier i sakene, blant annet bedre kapasitet for å redigere og legge ut videoer fra fotografer og journalister.
- Linke aktivt til egne saker og eksterne saker og kilder. Mål: Fem lenker per sak.
- Vise fram og dyrke leserskapt innhold fra debattkommentarer og fra lesernes avis deldet.no.
- Overvåke alle nyhetskilder og linke raskt til relevant innhold som angår Drammensregionen. Daglig hentes det opp saker fra de ultralokale avisene i samme selskap som holder til i nedslagsfeltet, det gir bedre innhold på vår førsteside og krysspromoterer ultralokale nettsider.
- Overvåke og aggregere digitalt innhold i regionen, blant annet fra bloggere, You tube osv.
- Drive lokalradio med to faste programledere og levering av nyhetsinnslag og intervjuavtaler fra digitaldesken.
Dette vil også gi en mer aktiv redigering av førstesiden over en større del av døgnet. Forsideredigeren har nøkkelrollen med å planlegge og videreutvikle innhold mot de ulike kanalene, med unntak av papiravisen som lages fra avisdesken (to meter unna).
Konsekvensen av dette er at vi tar litt ned egenproduksjon av nettnyheter fordi vi tror leserne får et bedre produkt ved at vi tilrettelegger vårt eget innhold bedre og linker aktivt til eksterne kilder for stoff produsert andre steder.
Hensikten med dette er todelt:
- Bedre oppdatering og utvikling av løpende nyheter som går på nett først, så radio, og eventuelt tas videre med video og inn mot avis dagen etter.
- Bedre flermedial utvikling av de egensakene som får mest slagkraft av å lanseres i avisen - og som tas videre på nett, levende bilder og lokalradio.
Litt bakgrunn:
I løpet av året har det skjedd store endringer for å omdanne DT til et konvergent mediehus, blant annet omtalt i Mediehusrapporten for 2008 til BI og IJ.
Blant annet har den tidligere digitalredaksjonen, som var veldig samkjørt på nett, tv og radio, blitt samkjørt med den tidligere avisredaksjonen for å skape flermediale avdelinger. Det har til nå ført til en flermedial beredskapsgruppe for krim/ulykker og en flermedial sportsavdeling. Fotoavdelingen blir mer flermedial gjennom opplæring og mål for levering av video.
Til nå har vi hatt en stor nyhetsavdeling og en mindre digitalredaksjon som også har laget selvstendige saker, men begge har levert løpende nyhetssaker. Dette rydder vi nå opp i ved å omdanne til en digital desk, og overlate all løpende nyhetsdekning der det hører hjemme: nyhetsavdelingen. Digitaldesken skal være med hele veien for å være med å utvikle bedre flermedialitet. .
Det var vel det viktigste, tror jeg.
Drammens Tidende kutter to redaktørtitler og øker behovet for ledelse
Drammens Tidende har nå redusert antall ledere/redaktører fra ni til syv. Det er både for å rydde opp i avisens organisering, og fordi det er et bidrag til nedbemanningen som avisen nå skal gjennomføre.
Dette reduserer nesten avisens redaktører med en firedel. I tillegg er to av redaktørene blitt mer operative gjennom at samfunnsredaktøren selv lager tre debattsider i mal syv dager i uka, en jobb som før malstyringens tid opptok en reporter som nå er blitt skrivende. Dessuten går nyhetsredaktøren nå inn og reportasjeleder omlag halvparten av tiden.
Et slik reduksjon av lederkapasiteten blir utfordrende fordi vi samtidig blir stilt overfor nye krav.
- I forbindelse med at vi legger om til en mye mer planlagt produksjon for å få en mer effektiv desk og innføring av malstyrt sideproduksjon.
- Samtidig stilles det større krav til flermedial tenkning i alle ledd, med krav til økt kompetanse og planlegging og løpende publisering.
- Mer av personalansvaret ligger også på avdelingsledere, og ikke som før i støttefunksjoner. Dette gir mer ryddige linjer, men gjør det samtidig mer krevende å være leder.
Samtidig ser vi at behovet for ledelse ikke blir mindre, slik jeg har omtalt tidligere i denne bloggen. Det synet deles av google, så da er det vel slik. Nedrelid.com følger også denne debatten, selv om jeg syns noe av denne debatten ikke helt tar høyde for hvor mye lederressurser som må til forgod personalledelse.
I tillegg må mediene få en raskere utviklingstakt for å utvikle innhold og distribusjon i tråd med lesernes nye vaner. Det er selvsagt mer enn en lederoppgave, fordi det bør gjennomføres i gjennom prosjekter som favner på tvers av kanaler og det klassiske skillet redaksjon/marked.
Men det er en annen debatt.
I den grad det ligger noen løsning på hvordan redaksjonene skal redusere antall ledere i tråd med nedbemanningene, så ligger nok det i større grad av prosjektarbeid og mer eller mindre selvledede team. Men det er også en annen og passe stor debatt.
Dette reduserer nesten avisens redaktører med en firedel. I tillegg er to av redaktørene blitt mer operative gjennom at samfunnsredaktøren selv lager tre debattsider i mal syv dager i uka, en jobb som før malstyringens tid opptok en reporter som nå er blitt skrivende. Dessuten går nyhetsredaktøren nå inn og reportasjeleder omlag halvparten av tiden.
- Det har tidligere vært to nyhetsledere som før hadde ulikt ansvar. Det er redusert til en, etter at Herborg Bergaplass sluttet for å bli redaktør av Sunnmøringen i august, hvor hun forøvrig har gjort seg godt bemerket med kritisk lokalavisjournalistikk av beste merke.
- Det har inntil mandag 10. november vært en digitalredaktør og en nyhetsleder for digitalredaksjonen. Nå får digitalredaktøren personalansvar i tillegg til ansvaret med å utvikle nett, levende bilder og radio i mediehuset. Nyhetsleder inngår nå istedet i en turnus som en av tre forsideredigere med ansvar for å fordele og utvikle det redaksjonelle innholdet slik at det er best egnet for hver kanal.
Et slik reduksjon av lederkapasiteten blir utfordrende fordi vi samtidig blir stilt overfor nye krav.
- I forbindelse med at vi legger om til en mye mer planlagt produksjon for å få en mer effektiv desk og innføring av malstyrt sideproduksjon.
- Samtidig stilles det større krav til flermedial tenkning i alle ledd, med krav til økt kompetanse og planlegging og løpende publisering.
- Mer av personalansvaret ligger også på avdelingsledere, og ikke som før i støttefunksjoner. Dette gir mer ryddige linjer, men gjør det samtidig mer krevende å være leder.
Samtidig ser vi at behovet for ledelse ikke blir mindre, slik jeg har omtalt tidligere i denne bloggen. Det synet deles av google, så da er det vel slik. Nedrelid.com følger også denne debatten, selv om jeg syns noe av denne debatten ikke helt tar høyde for hvor mye lederressurser som må til forgod personalledelse.
I tillegg må mediene få en raskere utviklingstakt for å utvikle innhold og distribusjon i tråd med lesernes nye vaner. Det er selvsagt mer enn en lederoppgave, fordi det bør gjennomføres i gjennom prosjekter som favner på tvers av kanaler og det klassiske skillet redaksjon/marked.
Men det er en annen debatt.
I den grad det ligger noen løsning på hvordan redaksjonene skal redusere antall ledere i tråd med nedbemanningene, så ligger nok det i større grad av prosjektarbeid og mer eller mindre selvledede team. Men det er også en annen og passe stor debatt.
lørdag 8. november 2008
Branntragedien må skape debatt
Brannen på Gulskogen er sannsynligvis den største tragedien som berører utenlandske arbeidere i Norge, og en av de mest alvorlige brannene i Norge på lang tid. Foreløpig er det umulig å vite hvordan brannen kunne få så store konsekvenser.
Vi skal først sørge med familiene i hjemlandet, og så fortjener brannen en seriøs debatt om boforholdene til gjestearbeidere. Det ser ut til å være farligere for dem å bo enn å jobbe i Norge. Brannen er den siste av flere branner som har rammet polakker i Norge. En polsk håndverker omkom sist uke da campingvognen tok fyr i Nedre Eiker. For halvannet år siden omkom to polske håndverkere i Oslo da huset brant. Også her var huset leid av et bemanningsselskap.
Med så mange polske arbeidere i Norge vil noen alltid bli rammet. Men både i arbeidslivet og i forhold til branner ser det ut som en overrepresentasjon av utenlandske arbeidere fra Øst-Europa.
Norge er et attraktivt land for utenlandske håndverkere på grunn av høye lønninger og stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Men de høye boutgiftene som følger med gjør det fristende å finne billigst mulige løsninger, både for dem som organiserer arbeidskraften og for håndverkerne som må betale for det. Faren er til stede for at det kan gå på sikkerheten løs.
Nå vet vi ikke alt om hvordan boforholdene har vært i boligen som brant, og om det har noe som helst innvirkning på at brannen kunne få så store konsekvenser. Derfor er det også riktig og viktig at Direktoratet for samfunnsssikkerhet og beredskap (DSB) har varslet undersøkelser. Disse undersøkelsene vil berøre eieren i Drammen, bemanningsselskapet Proffjobb som leier huset med tre godkjente leiligheter, og eventuelt andre som organiserer de mer enn 20 enkeltmannsforetakene som er registrert på adressen. Det vil ikke hjelpe familiene til de omkomne, men er viktig for å kunne unngå nye branner.
Lønns- og arbeidsmiljøet for utenlandske arbeidere har skapt stor debatt i Norge. Brannen på Gulskogen kan gi grunnlag for en like viktig debatt om boforholdene.
Vi skal først sørge med familiene i hjemlandet, og så fortjener brannen en seriøs debatt om boforholdene til gjestearbeidere. Det ser ut til å være farligere for dem å bo enn å jobbe i Norge. Brannen er den siste av flere branner som har rammet polakker i Norge. En polsk håndverker omkom sist uke da campingvognen tok fyr i Nedre Eiker. For halvannet år siden omkom to polske håndverkere i Oslo da huset brant. Også her var huset leid av et bemanningsselskap.
Med så mange polske arbeidere i Norge vil noen alltid bli rammet. Men både i arbeidslivet og i forhold til branner ser det ut som en overrepresentasjon av utenlandske arbeidere fra Øst-Europa.
Norge er et attraktivt land for utenlandske håndverkere på grunn av høye lønninger og stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Men de høye boutgiftene som følger med gjør det fristende å finne billigst mulige løsninger, både for dem som organiserer arbeidskraften og for håndverkerne som må betale for det. Faren er til stede for at det kan gå på sikkerheten løs.
Nå vet vi ikke alt om hvordan boforholdene har vært i boligen som brant, og om det har noe som helst innvirkning på at brannen kunne få så store konsekvenser. Derfor er det også riktig og viktig at Direktoratet for samfunnsssikkerhet og beredskap (DSB) har varslet undersøkelser. Disse undersøkelsene vil berøre eieren i Drammen, bemanningsselskapet Proffjobb som leier huset med tre godkjente leiligheter, og eventuelt andre som organiserer de mer enn 20 enkeltmannsforetakene som er registrert på adressen. Det vil ikke hjelpe familiene til de omkomne, men er viktig for å kunne unngå nye branner.
Lønns- og arbeidsmiljøet for utenlandske arbeidere har skapt stor debatt i Norge. Brannen på Gulskogen kan gi grunnlag for en like viktig debatt om boforholdene.
søndag 2. november 2008
Caspersen og Skog vant prisen for tiårets bratte utøver på Fri flyts 10-årsfest
Nå betyr neppe prise all verden for Cecilie Skog i en høst hvor hun mistet mannen sin på K2, tapet av Rolf Bae er uansett en altfor høy pris å betale mot alt annet.
Men både for Cecilie Skog og Robert Caspersen er det en anerkjennelse av det de har bidratt med det siste tiåret.
Skog: Selv om alt blekner i forhold til ulykken, så har Skog gjennomført polar- og toppturer som ingen kan matche i sum.
Jeg håper at hun tross ulykken i sommer godtar en liten oppfriskning av prestasjonene: Hun var den første norske kvinnen på toppen av en 8000-meter. Hun har klatret Everest, og de største toppene på de fleste kontinenter. Hun har gått for egen maskin til syd-og nordpolen. Det er en annen kvinne som har vært på "de tre polene", svenske Tina Sjögren. Men når i hun i sommer var på toppen av K2, så gjør det henne til en av verdens fremste utforskere - for å bruke et begrep som favner polar- og høyfjellfarere. Bare et dusin kvinner har vært på K2, mange av dem er dessverre døde nå. Noen av dem har vært på Everest også, men ingen har også vært på polene.
Caspersen: Robert er et godt valg av tirårsprisen fordi han har flyttet norsk klatring på de vesentligste områdene. Han førte sportsklatringen opp på et nytt nivå med den første ruten gradert 8c, Fryktelig i tvil på Planet Ø i Sirdal, og med mange harde onsights (klatret i første forsøk). Samtidig har han ført storveggsklatringen videre med de tre krevende tekniske ruter i Antarktis og den ekstremt krevende storveggsruten på Trango Pulpit. Legg på norges vanskelige kilerute og en haug med førstebestigninger osv så har man et ferdighetsnivå og en giring på et så høyt og bredt spekter at det er få i verden som har vært like gode og allsidige.
Magnus Midtbø var også nominert, både i tiårsklassen og i publikumsavstemningen om årets bratte utøver. Juryen skal ha ros for å se at han i det året han fyller 20 allerede har en solid karriere ingen andre kan måle seg mot. Hans prestasjoner på sportsruter og konkurranser er i en verdensklasse vi ikke har sett før i Norge. Men det er på et litt smalere spekter, og jeg har en følelse av at det i litt brede friluftslivsmiljøer ikke helt forstår hvilket idrettslig nivå den mest krevende sportsklatringen representerer. Jeg syns Magnus klart hadde fortjent prisen årets bratte utøver, og er en soleklar kandidat neste gang tiårets utover skal deles ut.
Nå er det vanskelig med en slik kåring, som Fri Flyt har opprettet for å favne om alt det bratte som ikke er ski- og brettkjøring. Så de to ble også veiet og målt opp mot alt fra elvepadlere til surfere og kitere og nedoverbakkesyklister. Jeg kan ikke uttale meg om de andre utøverne, men det virket som en riktig vurdering. Og så hopper jeg glatt over den litt mer krevende øvelsen å filosofere over om det er riktig å rangere og lage priser for slike friluftsopplevelser. Det er en annen diskusjon.
Ellers var både Sindre Sæther og Hannah Midtbø nominert som årets bratte utøver, og Trango-ekspedisjonen nominert som årets prestasjon.
Og Norrøna delte ut en egen pris til De alpine redningsgruppene i Norge. Det var en hyggelig anerkjennelse til viktige miljøer som gjør en solid frivillig innsats på et svært nødvendig felt som krever en helt annen kompetanse enn det Røde Kors og andre solide aktører kan bidra med
Og Fri flyt skal ha ros for alt de har bidratt med gjennom ti år i forhold til å skape gode holdninger til friluftsliv sammenlignet med alt det kommersielle søppelet som finnes i denne bransjen, og for å skape et felles miljø for en rekke former for bratt friluftsliv. Fin fest var det også.
Men både for Cecilie Skog og Robert Caspersen er det en anerkjennelse av det de har bidratt med det siste tiåret.
Skog: Selv om alt blekner i forhold til ulykken, så har Skog gjennomført polar- og toppturer som ingen kan matche i sum.
Jeg håper at hun tross ulykken i sommer godtar en liten oppfriskning av prestasjonene: Hun var den første norske kvinnen på toppen av en 8000-meter. Hun har klatret Everest, og de største toppene på de fleste kontinenter. Hun har gått for egen maskin til syd-og nordpolen. Det er en annen kvinne som har vært på "de tre polene", svenske Tina Sjögren. Men når i hun i sommer var på toppen av K2, så gjør det henne til en av verdens fremste utforskere - for å bruke et begrep som favner polar- og høyfjellfarere. Bare et dusin kvinner har vært på K2, mange av dem er dessverre døde nå. Noen av dem har vært på Everest også, men ingen har også vært på polene.
Caspersen: Robert er et godt valg av tirårsprisen fordi han har flyttet norsk klatring på de vesentligste områdene. Han førte sportsklatringen opp på et nytt nivå med den første ruten gradert 8c, Fryktelig i tvil på Planet Ø i Sirdal, og med mange harde onsights (klatret i første forsøk). Samtidig har han ført storveggsklatringen videre med de tre krevende tekniske ruter i Antarktis og den ekstremt krevende storveggsruten på Trango Pulpit. Legg på norges vanskelige kilerute og en haug med førstebestigninger osv så har man et ferdighetsnivå og en giring på et så høyt og bredt spekter at det er få i verden som har vært like gode og allsidige.
Magnus Midtbø var også nominert, både i tiårsklassen og i publikumsavstemningen om årets bratte utøver. Juryen skal ha ros for å se at han i det året han fyller 20 allerede har en solid karriere ingen andre kan måle seg mot. Hans prestasjoner på sportsruter og konkurranser er i en verdensklasse vi ikke har sett før i Norge. Men det er på et litt smalere spekter, og jeg har en følelse av at det i litt brede friluftslivsmiljøer ikke helt forstår hvilket idrettslig nivå den mest krevende sportsklatringen representerer. Jeg syns Magnus klart hadde fortjent prisen årets bratte utøver, og er en soleklar kandidat neste gang tiårets utover skal deles ut.
Nå er det vanskelig med en slik kåring, som Fri Flyt har opprettet for å favne om alt det bratte som ikke er ski- og brettkjøring. Så de to ble også veiet og målt opp mot alt fra elvepadlere til surfere og kitere og nedoverbakkesyklister. Jeg kan ikke uttale meg om de andre utøverne, men det virket som en riktig vurdering. Og så hopper jeg glatt over den litt mer krevende øvelsen å filosofere over om det er riktig å rangere og lage priser for slike friluftsopplevelser. Det er en annen diskusjon.
Ellers var både Sindre Sæther og Hannah Midtbø nominert som årets bratte utøver, og Trango-ekspedisjonen nominert som årets prestasjon.
Og Norrøna delte ut en egen pris til De alpine redningsgruppene i Norge. Det var en hyggelig anerkjennelse til viktige miljøer som gjør en solid frivillig innsats på et svært nødvendig felt som krever en helt annen kompetanse enn det Røde Kors og andre solide aktører kan bidra med
Og Fri flyt skal ha ros for alt de har bidratt med gjennom ti år i forhold til å skape gode holdninger til friluftsliv sammenlignet med alt det kommersielle søppelet som finnes i denne bransjen, og for å skape et felles miljø for en rekke former for bratt friluftsliv. Fin fest var det også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)